Allmänna konst- och industriutställningen
 | Der arbejdes på denne tekst i øjeblikket! Vent venligst med at redigere den, eller kontakt den bruger som satte denne skabelon på siden. Med venlig hilsen Nico (diskussion) 2. feb 2013, 11:33 (CET) |
Stockholmsutstillingen 1897 (Allmänna konst- och industriutställningen) på Djurgården i 1897 var en storslået udstilling som skulle vise hvad svensk og norsk industri kunne byde på.
Udstillingen varede fra 15. maj til 3. oktober og kom i stand på initiativ af daværende kronprins Gustaf, senere Gustaf 5. i anledning af Oscar 2.s 25-årsjubilæum som regent.
Udstillingen var den fjerde i en serie af skandinaviske kunst- og industriudstillinger som tidligere var blevet holdt i Stockholm i 1866 og i København i 1872 og 1888.[1]
Ved indvielsen 15. maj deltog Oscar 2. og kongens ankomst til udstillingen blev indspillet på film. Også kongens indvielsestale blev foreviget indlæsning på fonograf, imidlertid ikke af ham selv men af en skuespiller som havde en stemme der lignede.
Arkitektur
Læg mærke til at det svenske flag fik forkert farve.
Over hundrede spektakulære bygninger og pavilloner blev opført og i løbet af sommermånederne blev de fyldt med udstillingsgenstande fra 3.722 udstillere. Ansvarlig arkitekt var Ferdinand Boberg. Ved denne udstilling blev også de første filmbilleder i Sverige vist frem; filmen viste Oscar 2.s ankomst til udstillingen.
Ferdinand Boberg og Fredrik Lilljekvist havde tegnet den store udstillingshal med kuppel og fire minareter. Bygningen som var forbundet med brygger til «kronen» var et provisorisk byggeri og blev nedrevet kort efter udstillingen. I de to forreste minareter var der elevatorer som tog de besøgende op til en udsigtsplatform. Bygningen var næsten 100 meter høj og opført i træ.
Åbningsdagen var den 15. maj og efter ca. 4 måneder, søndag den 3. oktober lukkede den og de fleste bygninger blev demonteret.
Beskrivelse av området
Utstillingsområdet omfattet den vestre delen av Djurgården (Lejonslätten). Man ankom lettest via Djurgårdsbron som var nyrenovert for anledningen, eller via den enklere provisoriske trebroen ved siden av.
På åpningsdagen kostet en billett 10 kroner, men senere senket man prisen til mellom 1,50 og 2 kroner. Straks man kom inn på området lå Stockholm bys paviljong på venstre side, bygget i en slags nybarokk. Det var den paviljongen kritikerne satte mest pris på ettersom den viste Stockholms utvikling gjennom de seneste årene på en pedagogisk måte. Ved hjelp av statistiske hjelpemidler som diagram og tredimensjonale stereogram viste man byens økende befolkning, minskede sykdom samt kriminalitet.
Blant mange attraksjoner fantes visninger av «lefvande bilder». Det foregikk i et eget lokale som lå inne i miniatyrbyen Gamla Stockholm og kan sees som byens første kino. Spesielt interessant var et aktuelt programinnslag fra utstillingens innvielse med Oscar II; hendelsen ble vist på Stockholms slott samme dag. Oscar II «uppskattade högeligen att se sig själv på den vita duken».
Langs vannet fantes en fiskeripaviljong, en eventyrgrotte og ikke minst en kulissby som forestilte «Gamla Stockholm» i skalaen 1:2 (halv størrelse). Den forestilte en forenklet miniatyrkopi av 1500-tallets Stockholm i tre og gips. Å ha historiske miljøer var et populært innslag på verdensutstillinger og hadde forekommet både i Paris og Berlin.
Det var i «Gamla Stockholm» man viste frem de nye visuelle sensasjonene; kinematografen og røntgenstrålene. Begge var populære medier som hadde stor attraksjon hos publikum.
Midt på området sto Ferdinand Bobergs store industrihall. Innvendig bød det industrialiserte samfunnet ut sine varer med en overdådig markedsføring.
Boberg var også ansvarlig for kunsthallen som ble oppført og hvor et stort utvalg av svenske og internasjonale kunstnere stilte ut. Leder for kunstseksjonen var prins Eugen.
I tillegg til disse store attraksjonene fantes en maskinhall, en rundmalingsbygning, Liljeholmens paviljong i form av et kjempestort stearinlys og mye mer.
Ljungbergshallen
Ljungbergshallen, også kalt Bobergshallen, var en av de mest spektakulære bygningene på utstillingsområdet og var ca. 10 000 kvadratmeter stor. Forbildene var Eiffeltårnet og det engelske The Crystal Palace. Stålskjelettet var utført i jugendstil og veggene besto av et kanvaslignende materiale. Det slapp inn lys og man kunne ane hva som skjedde innenfor de malte veggene; rosa utenpå og blå inni.
Bygningen var tegnet av Fredrik Boberg og konstruert av Fritz Söderberg. Stålet kom fra Domnarvets Jernverk og ble solgt til messen gjennom disponent Erik Johan Ljungberg for 250 000 kroner, men Ljungberg kjøpte senere tilbake hallen for 61 000 kroner. Hallen ble demontert, fraktet med tog til Borlänge og satt opp ved de første papirmaskinene ved Kvarnsvedens papirfabrikk.
Spor etter utstillingen
Av alle paviljongene finnes et fåtall igjen. En del skal ha blitt solgt til velstående stockholmere med sommerhus. En utstillingskiosk tegnet av Ferdinand Boberg havnet for eksempel som kolonihytte i Eriksdalslunden. Tilbake på Djurgården finnes Skånska gruvan av arkitekt Gustaf Wickman, Biologiska museet, Villa Lusthusporten, kaféen Ekorren, Jägarhyddan og Nordiska museet som ikke var helt ferdig til utstillingen.
Bobergs utstillingshall ble demontert da utstillingen stengte og ble kjøpt av Stora Kopparberg i Borlänge. Deretter ble den gjenoppbygd på Kvarnsvedens industriområde.
Utgravinger
Sommeren 2008 ble det foretatt arkeologiske utgravinger på den lille kunstige holmen som ble anlagt i forbindelse med utstillingen i 1897. Her fantes en rekonstruksjon av Helgeandsholmen i Stockholm på 1500-tallet. Rekonstruksjonen var utført i skalaen 1:2. Utgravingene ble utført av Historiska museet.
Litteratur
- Abrahamsson, Åke: Stockholm: en utopisk historia, Bokförlaget Prisma, Stockholm 2004. ISBN 91-518-4264-5
- Fogelström, Per Anders: Barn av sin stad (1962)
- Ekström, Anders: Den utställda världen: Stockholmsutställningen 1897 och 1800-talets världsutställningar (Nordiska museets förlag, Stockholm 2004)
- 1897 – mediehistorier kring Stockholmsutställningen, Anders Ekström, Solveig Jülich & Pelle Snickars (red.) (Statens ljud och bildarkiv, Stockholm 2006).
- Hasselgren, Andreas, Utställningen i Stockholm 1897 : beskrifning i ord och bild öfver Allmänna Konst- och industriutställningen i Stockholm 1897 (Fröléen, Stockholm 1897)
- Eriksson, Eva: Den moderna stadens födelse: svensk arkitektur 1890-1920, Ordfront, Stockholm 1990. ISBN 91-7324-322-1
