Sjå kjelda til Gan

{{Infoboks språk
|name=Gan ua
|imagecaption= Gan ua (''Gan'') written in [[Chinese character]]s
|bilete=Ganyu.png
|bilettekst=«Gan» skrive med kinesisk skrift
|heimnamn={{lang|zh|贛語/赣语}}, ''gan/gon ua'')
|kina=[[Kina]]
|distrikt=Sentrale og nordlege [[Jiangxi]], austlege [[Hunan]], delar av [[Fujian]], [[Anhui]] og [[Hubei]]
|brukarnamn=[[Ganfolk]] (hankinesarar)
|talarar = 20 millionar (1984)<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=gan Chinese, Gan] ved ethnologue.com</ref>
|familycolor=sino-tibetansk
|slekt=[[Sino-tibetanske språk|sino-tibetansk]]
|slekt2=[[Sinittiske språk|sinititsk]]
|slekt3=[[kinesisk]]
|slekt4=gan–hakka
|iso3=gan
}}
'''Gan''' er ei gruppe [[kinesisk]]e [[dialekt]]ar tala i større delar av nordre og sørvestre Kina. Måla er særleg typiske for [[Jiangxi]]-provinsen, og blir også kalla Jiangxi-dialekt. Ein finn også talarar nordvest i [[Fujian]] og i nokre delar av [[Anhui]] og [[Hubei]].

[[Fil:Idioma gan.png|mini|venstre|Utbreiingsområdet til gan i Kina.]]
[[Fil:Map of sinitic languages-en.svg|mini|venstre|Kart over utbreiinga av [[sinittiske språk]] der gan er avmerkt i gult.]]
== Klassifisering ==
Som mange andre [[språk i Kina]] har gan vore rekna som ein dialekt av kinesisk av forskarar og styresmakter der. Det har same [[kinesisk skrift|skriftspråk]] som [[mandarinkinesisk|mandarin]], men talarar av dei to måla vil ikkje forstå kvarandre. Språkforskarar klassifiserer gjerne gan som eit eige språk, eller eit språk i lag med [[hakka]], «gan-hakka».

[[Fil:Toneofgan.jpg|mini|Tonane i gan.]]

== Skildring ==
Gan er eit [[tonespråk]] som har fem tonar, i tillegg til to tonar som er like to andre men som endar med konsonantlyden /t/ eller /k/.

== Døme ==
{| class="wikitable"
! norsk !! gan<ref>[http://en.wiktionary.org/wiki/Appendix:Gan_Swadesh_list Etter Gan Swadesh list] ved Wikitionary. Uttalen byggjer på [[Nanchang]]-uttale.</ref>
![[IPA]] !! mandarin (pinyin, IPA)<ref>[http://en.wiktionary.org/wiki/Appendix:Mandarin_Swadesh_list Etter Mandarin Swadesh list] ved Wikitionary.</ref>
|-
| eg || 我	|| {{IPA|ŋo}} || wǒ, {{IPA|uɔ˨˩˦}}
|-
| du || 汝	|| {{IPA|n̩}} || nǐ	{{IPA|ni˨˩˦}}
|-
| me || 我俚 || {{IPA|ŋo li}} || wǒmen,	{{IPA|uɔ˨˩mən}}
|-
| de ||汝俚 || {{IPA|n̩ li}} || nǐmen, {{IPA|ni˨˩mən}} (uformelt)<br />nínmen {{IPA|nɪn˧˥mən}} (formelt)
|-
| ein || 一	|| {{IPA|it}} || yī,	{{IPA|ji˥˥ }}
|-
| to || 二 || {{IPA|o}} || 	èr,	aɻ˥˩ <br />liǎng	{{IPA|liaŋ˨˩˦}}
|-
| tre || 三 || {{IPA|san}} || sān,	{{IPA|san˥˥}}
|-
|fire|| 四||{{IPA|sɿ}} || sì,	{{IPA|sɨ˥˩}}
|-
|fem||五|| {{IPA|ŋ̍}} || wǔ,	{{IPA|wu˨˩˦}}
|-
|dyr|| 頭牲	||{{IPA|tʰɛu saŋ}} || dòngwù,	{{IPA|tʊŋ˥˩wu˥˩}}
|-
|fisk||魚||{{IPA|ɳiɛ}} || yú,	{{IPA|y˧˥}}
|-
|fugl||雀子||{{IPA|ʨʰiok ʦɿ}} || niǎo,	{{IPA|niau˨˩˦}}
|-
| tre || 樹||{{IPA|su}} || shù,	 {{IPA|ʂu˥˩}}
|-
| blome||	花||{{IPA|fa}} || huā,	{{IPA|xua˥˥}}
|-
|vatn||水||{{IPA|sui}} || shuǐ,	{{IPA|ʂuei˨˩˦}}
|-
|å gå||行, 走||{{IPA|haŋ, ʦɛu}} || zǒu,	{{IPA|tsou˨˩˦}}
|-
|å symja||頑水||{{IPA|uan sui}} || yóuyǒng,	{{IPA|iou˧˥yʊŋ˨˩˦}}
|-
|å eta||喫||{{IPA|ʨʰiak}} || chī,	{{IPA|tʂʰɚ˥˥}}
|}

== Bakgrunnsstoff ==
{{Interwiki|kode=gan|språk=gan}}
* [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=KNN Ethnologue sin rapport om Gan]

== Kjelder ==
{{refstart}}
{{refslutt}}

{{spire|språk|Kina}}

[[Kategori:Kinesisk språk]]
[[Kategori:Einskildspråk]]
[[Kategori:Språk i Kina]]