Vis kilden til Bruker:Torfilm/Sandkasse8

== Barndom og oppvekst ==
Mary Louise Streep ble født 22. juni 1949 i [[Summit]] i [[New Jersey]] av Mary Wolf Wilkinson (1915–2001), en reklamekunstner og kunstredaktør, og Harry William Streep jr. (1910–2003), en administrerende [[farmasøyt]].{{Sfn|Magill|1995|p=1697}}<ref name="filmr">{{cite web |title=Meryl Streep Biography (1949–)|url=http://www.filmreference.com/film/65/Meryl-Streep.html |publisher=Film Reference.com |accessdate=7. januar 2017}}</ref> Hun har to lillebrødre, Dana David og Harry William III.{{Sfn|Probst|2012|p=7}} Streeps far var av tysk og sveitsisk bakgrunn. Farssiden går tilbake til Loffenau i Tyskland, hvor hennes tippoldefar, Gottfried Streeb, immigrerte til USA og hvor en av hennes forfedre var ordfører (etternavnet ble senere endret til «Streep»).{{Sfn|Louis Gates jr.|p=40}} En annen slektslinje på farssiden var fra Giswil i Sveits. Streeps mor var av engelsk, tysk og irsk opprinnelse.{{Sfn|Louis Gates jr.|p=40}} Noen av Streeps forfedre på morssiden bodde i [[Pennsylvania]] og [[Rhode Island]] og var etterkommere av innvandrerne fra England fra 1700-årene.<ref name=tlgpr>{{cite news| url=http://www.telegraph.co.uk/culture/film/baftas/9080244/Baftas-Meryl-Streeps-British-ancestor-helped-start-war-with-Native-Americans.html | location=London | work=The Daily Telegraph | first=Nick | last=Britten | title=Baftas: Meryl Streep's British ancestor 'helped start war with Native Americans' | date=14. februar 2012}}</ref><ref name="ref02101">{{cite news|title=Meryl Streep|publisher=Faces of America|year=2010|url=http://www.pbs.org/wnet/facesofamerica/profiles/meryl-streep/70/|accessdate=7. januar 2017}}</ref>

== Karrière ==
=== 1970-årene: Gjennombrudd og teaterarbeid ===
[[Fil:Meryl_Streep_by_Jack_Mitchell.jpg|thumb|Streep i 1979.{{byline|Jack Mitchell}}]]

Etter skolegangen på Yale fikk hun en jobb hos Eugene O'Neill Theater Center, hvor hun spilte i fem skuespill i en periode på seks uker. Streep flyttet til [[New York]] i 1975 og fikk en rolle i Joseph Papps oppsetning av komedien ''Trelawny of the Wells'' ved Public Theater. I stykket spilte hun mot blant andre [[Mandy Patinkin]] og [[John Lithgow]].{{sfn|Longworth|2013|p=10}} Hun deltok også i New York Shakespeare Festival, og spilte blant annet i [[William Shakespeare|Shakespeare]]-stykkene ''[[Kong Henrik V]]'' og ''[[Like for like]]''.<ref name=AFI/> På dette tidspunktet ble hun sammen med skuespiller [[John Cazale]], og de bodde sammen i tre år før Cazale døde.{{sfn|Longworth|2013|p=10}} Hun spilte hovedrollen i [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]]-musikalen ''Happy End'' og vant en [[Obie Award]] for rollen i skuespillet ''Alice at the Palace''.<ref name=AFI>{{cite web|author1=Levy, Rochelle L.|title=2004 Meryl Streep tribute|url=http://www.afi.com/laa/laa04.aspx|publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]]|accessdate=2017-1-13}}</ref> Streep ble også nominert til en [[Tony Award]] for arbeidet i [[Tennessee Williams]]' skuespill ''27 Wagons Full of Cotton''.<ref name=AFI/>

Streep bestemte seg for å satse på en filmkarrière etter å ha sett [[Robert De Niro]]s rolleskildring i ''[[Taxi Driver]]'' (1976).{{sfn|Longworth|2013|p=10}} Hun begynte å prøvespille for filmroller, blant annet for hovedrollen i [[Dino De Laurentiis]]' eventyrfilm ''[[King Kong (1976)|King Kong]]''. Streep fikk ikke rollen fordi Laurentiis mente hun var for stygg.{{sfn|Longworth|2013|p=7-8}} I 1977 spilte hun mot [[Jane Fonda]] i sin filmdebut ''[[Julia (film)|Julia]]''. Streep hadde en liten rolle i et tilbakeblikk, og de fleste av scenene hennes ble klippet vekk. Arbeidet med Fonda betydde likevel mye for henne.<ref name="VF">{{cite web|url=
http://www.vanityfair.com/hollywood/2015/06/meryl-streep-confidence|title=Here's Where Meryl Streep Found the Confidence to Become an Actress|work=[[Vanity Fair]]|date=2015-6-19|accessdate=2017-1-13}}</ref>

De Niro anbefalte Streep til en av rollene i krigsfilmen ''[[Hjortejegeren]]'' (1978), om tre hjortejegere som må delta i [[Vietnamkrigen]].{{sfn|Longworth|2013|p=21}} Streep spilte kjæresten til De Niros rollefigur. Forfatter Karina Longworth skrev i biografien ''Meryl Streep: Anatomy of an Actor'' at Streep argumenterte for «kvinnelig myndiggjøring ved å spille en kvinne som var ukjent med det begrepet – en normal dame fra en gjennomsnittlig amerikansk småby som kun kjente til ydmykhet».{{sfn|Longworth|2013|p=19}} Streep ble nominert til sin første [[Oscar]] for rollen.<ref>{{cite web|title=The 51st Academy Awards (1979) Nominees and Winners|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1979|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)|accessdate=2017-1-13}}</ref> I 1978 hadde hun også en av hovedrollene i miniserien ''[[Holocaust (TV-serie)|Holocaust]]''. Hun spilte en tysk kvinne som er gift med en jødisk kunstner i [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]]. Streep vant en [[Primetime Emmy Award]] for rollen.<ref name="emmy">{{cite web|url=http://www.emmys.com/bios/meryl-streep |title=Meryl Streep Emmy Award Winner |publisher=[[Emmy-prisen]] |accessdate=2017-1-13}}</ref> Det året spilte hun også Katherina i Papps oppsetning av Shakespeare-stykket ''[[Troll kan temmes]]'' i [[Central Park]].<ref name=AFI/><ref>{{cite web|title=The Taming of the Shrew Joseph Papp Public Theater/New York Shakespeare Festival|url=http://www.lortel.org/LLA_archive/index.cfm?search_by=show&id=2748|publisher=[[Lortel Archives]]. Lucille Lortel Foundation|accessdate=2017-1-13|deadurl=yes|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150518094744/http://www.lortel.org/LLA_archive/index.cfm?search_by=show&id=2748|archivedate=15. mai 2015|df=mdy-all}}</ref> 

Streeps neste filmroller var i dramafilmen ''[[Mann med ambisjoner]]'' og [[Woody Allen]]s komedie ''[[Manhattan (film)|Manhattan]]'', begge i 1979. Hun spilte mot [[Dustin Hoffman]] i rettsdramafilmen ''[[Kramer mot Kramer]]'', som vant [[Oscar for beste film]]. Streep spilte Joanna Kramer, en avgangselev ved Smith College som er en hjemmeværende mor for sønnen Billy. Joanna føler seg fanget i husmorrollen og avvist av mannen (Hoffman). Hun bryter derfor ekteskapet for å «finne seg selv». Regissør [[Robert Benton]] tillot Streep å skrive sin egen dialog i to av nøkkelscenene.{{Sfn|Hollinger|2006|p=77}} Hun fikk god kritikk for rollen, og filmkritiker Stephen Farber skrev at Streep er en av «få skuespillere som kan gi de mest hverdagslige øyeblikk et snev av mystikk».{{sfn|Longworth|2013|p=46}} Streep vant [[Oscar for beste kvinnelige birolle]] for arbeidet.<ref>{{cite web|title=The 52nd Academy Awards (1980) Nominees and Winners |url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1980|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]]|accessdate=2017-1-13}}</ref>

=== 1980-årene: ''Sofies valg'' og flere hovedroller ===
[[Fil:Meryl Streep (2071470089) (cropped 2).jpg|mini|Streep på Governor's Ball etter [[Den 61. Oscar-utdelingen|Oscar-utdelingen i 1989]]. Hun var nominert for rollen i ''[[Et skrik i mørket]]''.{{Byline|Alan Light}}]]

I 1979 begynte Streep arbeidet på ''Alice in Concert'', en musikalversjon av barneboken ''[[Alice i Eventyrland]]''. Stykket hadde premiere i New York i desember 1980, og Frank Rich fra ''[[The New York Times]]'' kalte Streep oppsetningens «ene under».{{sfn|Longworth|2013|p=44}} I 1980 havnet hun på forsiden av ''[[Newsweek]]'', og filmkritiker Jack Kroll skrev at «det er mystikk i [Streeps] skuespill; det er ikke bare imitasjon. Hun skildrer en farefølelse, en primær uro som ligger rett under overflaten av normal oppførsel.»{{sfn|Longworth|2013|p=49}} I 1981 hadde hun to roller i dramafilmen ''[[Den franske løytnantens kvinne (film)|Den franske løytnantens kvinne]]''. Hun spilte Sarah, en ung kvinne som forelsker seg i en løytnant under [[Viktoriatiden]], og Anna, en skuespiller som forelsker seg i en kjekk motspiller under en filminnspilling. Streep fikk god kritikk og vant en [[British Academy Film Awards|BAFTA-pris]] for arbeidet.<ref>{{cite web|url=http://awards.bafta.org/award/1982/film/actress|title=Film Actress in 1982|publisher=[[British Academy of Film and Television Arts]]|accessdate=2018-1-19}}</ref>

Meryl Streep hadde to filmroller i 1982. Hun spilte den mistenkte i en mordgåte i thrilleren ''[[I ly av mørket (film)|I ly av mørket]]''. Vincent Canby fra ''The New York Times'' roste Streeps rolleskildring, men skrev at hun og [[Roy Scheider]] manglet kjemi.<ref>{{cite news |last=Canby |first=Vincent |title='Still of the Night', in Hitchcock Manner |work= [[The New York Times]]|date=1985-9-20 |url=https://www.nytimes.com/movie/review?res=9C02E2D8123BF93AA25752C1A964948260 |accessdate=2018-1-20}}</ref> I dramafilmen ''[[Sofies valg (film)|Sofies valg]]'' spilte hun den polske immigranten Sophie, som bor i et pensjonat med sin temperamentsfulle kjæreste og en ung forfatterspire. Sophie minnes tiden i [[Auschwitz]], da hun ble tvunget av en [[Schutzstaffel|SS]]-offiser til å velge mellom å sende sin sønn eller datter til gasskammeret. Streep fikk god kritikk og vant [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for arbeidet.<ref>{{cite web|url=http://aaspeechesdb.oscars.org/link/055-3/|title=Meryl Streep Academy Awards Acceptance Speech|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]]|accessdate=2018-1-20}}</ref> Arne T. Bye fra ''[[Aftenposten]]'' var fornøyd: «Meryl Streep fremstiller denne kvinnen med en ekthet og en spontanitet som vi neppe har sett maken til siden [[Katharine Hepburn]] i ''Lang dags ferd mot natt'' eller [[Bette Davis]] i ''En kvinnes slave''. Sophie er en heltinne, men en tragisk sådan. [...] Streeps mysteriøse talent gir seg også utslag i en merkverdig evne til å kunne skifte «farge» og stemninger som en [[kameleon]].»<ref>{{kilde avis|fornavn=Arne T.|etternavn=Bye|tittel=Fantastiske Meryl Streep|verk=[[Aftenposten]]|dato=16. april 1983|side=10}}</ref>

I 1983 spilte hun fagforeningsaktivisten [[Karen Silkwood]] i dramafilmen ''[[Silkwood]]''. Silkwood var en [[varsler]] som gjorde opprør mot manglende sikkerhet ved [[plutonium]]fabrikken Kerr-McGee i Oklahoma i 1970-årene. Filmkritiker [[Roger Ebert]] roste Streep og hennes motspillere for å skape overbevisende figurer.<ref>{{kilde www|etternavn=Ebert|fornavn=Roger|forfatterlenke=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/silkwood-1983 |tittel=Silkwood |utgiver=''[[Chicago Sun-Times]]'' |dato=1983-12-14 |besøksdato=2018-1-20}}</ref> Streep ble nominert til en [[Oscar]] for rollen.<ref name="Oscars56">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1984|title=The 56th Academy Awards (1984) Nominees and Winners|accessdate=2018-1-20|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> Karen Silkwood i Streeps skikkelse ble kåret til [[AFI's 100 Years…100 Heroes & Villains#Helter|filmhistoriens 47. beste heltefigur]] av [[det amerikanske filminstituttet]].<ref>{{Cite web|url=http://www.afi.com/100Years/handv.aspx |title= AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS |publisher=[[Det amerikanske filminstituttet]] |accessdate=2016-05-14}}</ref> Streep spilte mot [[Robert de Niro]] i dramafilmen ''[[Falling in Love]]'' (1984) og hadde rollen som en [[Den franske motstandsbevegelsen|fransk motstandskjemper]] i dramafilmen ''[[Plenty]]'' (1985). Ebert roste Streeps «svært subtile rolleskildring» i ''Plenty'',<ref>{{kilde www|etternavn=Ebert|fornavn=Roger|forfatterlenke=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/plenty-1985 |tittel=Plenty |utgiver=''[[Chicago Sun-Times]]'' |dato=1985-9-20 |besøksdato=2018-1-20}}</ref> mens [[Per Haddal]] skrev at hun manglet «sin vanlige nyanserikdom». «For anmelderen fortoner hun seg som ganske blank.»<ref>{{kilde avis|fornavn=Per|etternavn=Haddal|forfatterlenke=Per Haddal|tittel=«Plenty» er ikke nok|verk=[[Aftenposten]]|dato=27. desember 1985|side=25}}</ref>

Streeps neste prosjekt var [[Sydney Pollack]]s dramafilm ''[[Mitt Afrika]]'' (1985). Hun spilte den danske dikteren [[Karen Blixen]], som dro til [[Kenya]] på begynnelsen av 1900-tallet for å drive en kaffeplantasje. Streep fikk god kritikk og ble nominert til en ny Oscar for rollen.<ref name="Oscars58">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1986|title=The 58th Academy Awards (1986) Nominees and Winners|accessdate=2018-1-21|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> Hun spilte mot [[Jack Nicholson]] i dramafilmene ''[[Heartburn – I gode og onde dager]]'' (1986) og ''[[Jerngress]]'' (1987). Ebert skrev at Streep virket «gammeldags og gretten» i ''Heartburn'' og at kjærlighetsforholdet med Nicholsons figur ikke virket ekte.<ref>{{kilde www|etternavn=Ebert|fornavn=Roger|forfatterlenke=Roger Ebert|url=https://www.rogerebert.com/reviews/heartburn-1986 |tittel=Heartburn |utgiver=''[[Chicago Sun-Times]]'' |dato=1986-7-25 |besøksdato=2018-1-21}}</ref> Hun fikk bedre omtale for ''Jerngress'', og flere anmeldere roste Streeps tolkning av låten «He's Me Pal».<ref>{{cite news |last=Maslin |first=Janet |title=Film: 'Ironweed,' From Hector Babenco |work= [[The New York Times]]|date=1988-12-18 |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9B0DE5DB163BF93BA25751C1A961948260, |accessdate=2018-1-21}}</ref> Mot slutten av 1980-årene spilte Streep inn lydbøkene ''The Velveteen Rabbit'' (1985), ''The Tailor of Gloucester'' (1988) og ''The Tale of Peter Rabbit'' (1988). Hun ble nominert til [[Grammy Awards]] for samtlige innspillinger.<ref name="grammy">{{cite web|url=https://www.grammy.com/grammys/artists/meryl-streep|title=Meryl Streep|publisher=[[Grammy Awards]]|accessdate=2018-1-27}}</ref>

I 1988 hadde hun hovedrollen i dramafilmen ''[[Et skrik i mørket]]''. Filmen er basert på en sann historie om Lindy Chamberlain (Streep), som ble anklaget for å ha myrdet sin egen datter etter at hun forsvant sporløst da familien var på campingferie i Australia. Chamberlain hevdet selv at babyen ble tatt av en [[dingo]]. Streep fikk god kritikk og ble nominert til en ny Oscar for rollen.<ref name="Oscars61">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1989|title=The 61st Academy Awards (1989) Nominees and Winners|accessdate=2018-1-21|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> I 1989 spilte hun en glamorøs forfatter i ''[[Hunn-djevelen]]'', en satire som parodierte Hollywoods skjønnhetskultur. Richard Corliss fra ''[[Time (magasin)|Time]]'' skrev at filmen markerte et brudd med de dramatiske rollene Streep hadde spilt tidligere.<ref>{{cite news |last=Corliss |first=Richard |title=Warty Worm, "She-Devil" review |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,959340,00.html |work=[[Time (magasin)|Time]] |date=1989-12-11 |accessdate=2018-1-21}}</ref> Hun ble nominert til en [[Golden Globe]] for arbeidet.<ref name="gg">{{cite web|url=http://www.goldenglobes.com/meryl-streep|title=Meryl Streep Golden Globes Awards|publisher=[[Golden Globes]]|accessdate=2018-1-21}}</ref>

=== 1990-årene: ''Broene i Madison County'' og komedieroller ===
[[Fil:Meryl in 1990.jpg|mini|Streep under [[Grammy Awards]]-utdelingen i 1990.{{byline|Alan Light}}]]

Biograf Karen Hollinger skrev et kapittel om Streep i boken ''The Actress: Hollywood Acting and the Female Star''. Hun mente at Streep ble mindre populær i begynnelsen av 1990-årene og at dette delvis skyldtes færre muligheter for en kvinne i 40-årene.{{Sfn|Hollinger|2006|p=78}} Streep uttalte seg om dette på en konferanse i fagforeningen [[Screen Actors Guild]] i 1990.<ref name="SAG timeline">{{cite web |title=SAG History - SAG Timeline |url=http://www.sag.org/content/womens-committee |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120125115603/http://www.sag.org/content/womens-committee |archivedate=25. januar 2012 |accessdate=2018-1-27}}</ref> Hun kritiserte filmindustrien for å bagatellisere viktigheten av kvinner både foran og bak kamera.{{sfn|Eberwein|2010|p=221}} I 1990 hadde Streep hovedrollen i [[Mike Nichols]]' dramakomedie ''[[Hilsen fra Hollywood]]'', som er basert på en bok av [[Carrie Fisher]]. Streep spilte skuespilleren Suzanne Vale, som prøver å få orden på livet etter en overdose. Canby fra ''The New York Times'' skrev at «Streep viser oss sin substans med den samme magiske komedieglansen hun viste frem i ''Hunn-djevelen''».<ref>{{cite web |last=Canby |first=Vincent |title=Review/Film; Down and Out at the Top in Hollywood |work= [[The New York Times]]|date=1990-9-12 |url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9C0CEFD8173FF931A2575AC0A966958260 |accessdate=2018-1-27}}</ref>

Streep spilte en dame som blir stilt for retten i livet etter døden i fantasykomedien ''[[Defending Your Life]]'' (1991). Hun ble nominert til en [[Saturn Award]] for rollen. I ''[[Døden kler henne]]'' (1992) spilte hun Madeline Ashton, en forfengelig skuespiller som er redd for å bli gammel. Hun gjør et desperat forsøk på å bli yngre ved å drikke en magisk ungdomseliksir, men den gir ubehagelige bieffekter. Michael Sragow fra ''[[The New Yorker]]'' skrev at Streep var den beste grunnen til å se filmen. Han kalte Streeps skikkelse en «showbiz-[[Narsissisme|narsissist]]» og mente at skuespilleren virket svært trygg i rollen.<ref>{{cite web |last=Sragow |first=Michael |title=Death Becomes Her |work= [[The New Yorker]] |url=https://www.newyorker.com/goings-on-about-town/movies/death-becomes-her |accessdate=2018-1-28}}</ref> I 1993 hadde hun en av hovedrollene i dramafilmen ''[[Åndenes hus (film)|Åndenes hus]]''.

I thrilleren ''[[The River Wild]]'' (1994) spilte Streep en tidligere villmarksguide som under en raftingferie må hamle opp med to bevæpnede ranere på flukt fra politiet. Streep takket ja fordi hun ønsket seg «en fysisk utfordrende rolle».<ref>{{kilde avis|fornavn=Lars Ditlev|etternavn=Hansen|tittel=Streep i action - for døtrenes skyld|verk=[[Aftenposten]]|dato=26. januar 1995|side=61}}</ref> Det året hadde hun også en gjesterolle som [[Bart Simpson]]s kjæreste i animasjonsserien ''[[Simpsons]]''. I 1995 spilte hun mot [[Clint Eastwood]] i dramafilmen ''[[Broene i Madison County]]''. Streep spilte en italiensk bondegårdsfrue som har en kortvarig affære med en naturfotograf i 1965. [[Per Haddal]] fra ''Aftenposten'' skrev at det var Streeps beste rolle på lenge,<ref>{{kilde avis|fornavn=Per|etternavn=Haddal|forfatterlenke=Per Haddal|tittel=Den ømme Eastwood|verk=[[Aftenposten]]|dato=29. september 1995|side=22}}</ref> mens ''[[CINERAMA]]'' skrev i 1999 at «Streep føyer et dypere lag til Eastwoods rolle enn det som muligens ville ha kommet fram mot en ''lettere'' motspiller. [...] Streep mestrer en svak italiensk aksent, og hun briljerer i sinnsforandringer.»<ref>{{cite web |author=AKLB |title=Genial rollekjemi i Eastwoods film om skjebner og valg |work= [[CINERAMA]]|date=1999-1-3 |url=http://cinerama.no/anmeldelse/76597448/bridges-of-madison-county-the |accessdate=2018-2-2}}</ref> <!--Streep ble nominert til en [[Oscar]] for rollen.<ref name="Oscars68">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/1996|title=The 68th Academy Awards (1996) Nominees and Winners|accessdate=2018-2-2|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref>-->

Streeps neste filmrolle var i dramafilmen ''[[Marvins døtre]]'' (1996). Hun spilte en tobarnsmor som vender tilbake til hjemstedet sitt for å hjelpe sin kreftsyke søster i jakten på en ryggmargsdonor. Haddal roste Streeps rolletolkning og skrev at «så teknisk fullkomne skuespillere som Meryl Streep skal man lete lenge etter, filmen er verdt å se for hennes skyld».<ref>{{kilde avis|fornavn=Per|etternavn=Haddal|forfatterlenke=Per Haddal|tittel=Uten gråtetokter|verk=[[Aftenposten]]|dato=13. juni 1997|side=26}}</ref> I 1996 spilte hun også mot [[Liam Neeson]] i krimfilmen ''[[Før og etter]]'', og i 1997 spilte hun en bekymret mor i TV-filmen ''[[Robbie]]''. Streep fikk også god kritikk for arbeidet i dramafilmen ''[[Sensommerdansen]]'' (1998). Janet Maslin fra ''The New York Times'' roste rolleskildringen og Streeps uttrykksfulle ansiktsuttrykk.<ref>{{cite news|author=Maslin, Janet|url=https://www.nytimes.com/movie/review?res=9B04E3DA1431F930A25752C1A96E958260|title=Dancing at Lughnasa (1998)|work=[[The New York Times]]|date=1998-11-13|accessdate=2018-2-9|deadurl=no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150704073438/http://www.nytimes.com/movie/review?res=9B04E3DA1431F930A25752C1A96E958260|archivedate=4. juli 2015|df=mdy-all}}</ref>

Streep ble nominert til [[Oscar]]-priser for rollene sine i ''[[One True Thing]]'' (1998) og ''[[Musikk fra hjertet]]'' (1999). ''One True Thing'' handler om en karrierekvinne som får et nytt perspektiv på familien når hun må ta vare på sin kreftsyke mor. Moira Macdonald fra ''[[The Seattle Times]]'' var fornøyd og skrev at Streep stabiliserte en ellers «ujevn» dramafilm.<ref>{{cite news|author=Macdonald, Moira|url=http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?slug=2772697&date=19980918|title=Truth In The Telling -- `One True Thing' Is A Touching Ode To Love Between Dying Mother, Daughter|work=[[The Seattle Times]]|date=1998-9-18|accessdate=2018-2-9}}</ref> I ''Musikk fra hjertet'' spilte hun en ivrig musiker som ønsker å starte opp et fiolinprogram på en skole i East Harlem.<!-- Maslin fra ''The New York Times'' kalte Streeps rolleskildring «sterk og overbevisende, og filmen gir henne en usedvanlig god rolle. [...] Historien får substans og naturlighet takket være Streeps jordnære væremåte.»<ref>{{cite news|author=Maslin, Janet|url=http://www.nytimes.com/movie/review?res=9505E6D91138F93AA15753C1A96F958260|title=FILM REVIEW; A Director Trades in the Hatchets for Violins|work=[[The New York Times]]|date=1999-10-29|accessdate=2018-2-10}}</ref>--> Liv Jørgensen fra ''[[Dagbladet]]'' kalte filmen «uttværet og repeterende», men skrev at «Streep er alltid umiddelbart troverdig, helt på innsiden av sine forskjellige kvinnetyper, med et bredt register å øse av. Så også som Roberta Guaspari.»<ref>{{kilde avis|fornavn=Liv|etternavn=Jørgensen|tittel=Musikk fra hjertet|verk=[[Dagbladet]]|dato=24. juni 2000|side=55}}</ref>

=== 2000-årene: ''Mamma Mia!'' og flere komedier ===
[[Fil:Alec Baldwin, Meryl Streep 15th Annual Screen Actors Guild Awards.jpg|mini|Streep med [[Alec Baldwin]] på [[Screen Actors Guild|SAG]]-utdelingen i januar 2009.]]

I 2001 hadde Streep en liten gjesterolle i [[Steven Spielberg]]s science fiction-film ''[[A.I.: kunstig intelligens]]'', og hun var vertskap for [[Nobels fredspriskonsert]] sammen med [[Liam Neeson]].<ref>{{cite web|title=Previous Concerts (2001) |url=http://nobelpeaceprize.org/concert/history/2001.php |publisher=Nobelpeaceprize.org |accessdate=2018-2-17 |deadurl=yes |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130725022742/http://nobelpeaceprize.org/concert/history/2001.php |archivedate=25. juli 2013 }}</ref> Hun vendte også tilbake til scenen for en rolle i [[Anton Tsjekhov]]s skuespill ''[[Måken]]'' på Delacorte Theater i [[Central Park]]. Oppsetningen ble regissert av [[Mike Nichols]] og hadde [[Kevin Kline]], [[Natalie Portman]] og [[Philip Seymour Hoffman]] i andre roller.<ref name="Måken">{{Cite news|first=Ben|last=Brantley|url=https://www.nytimes.com/2001/08/13/theater/theater-review-streep-meets-chekhov-up-in-central-park.html|title=Theater Review: Streep Meets Chekhov, Up in Central Park|work=[[The New York Times]]|date=2001-8-31|accessdate=2018-2-17|deadurl=no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110212011246/http://www.nytimes.com/2001/08/13/theater/theater-review-streep-meets-chekhov-up-in-central-park.html|archivedate=12. februar 2011|df=mdy-all}}</ref> Ben Brantley fra ''The New York Times'' roste Streeps komiske talent og mente hun i tillegg evnet å vise rollefigurens angst.<ref name="Måken"/> Streep hadde to filmroller i 2002. Hun spilte Clarissa Vaughan i dramafilmen ''[[The Hours (film)|The Hours]]'', om tre kvinner i ulike tidsepoker som alle blir påvirket av [[Virginia Woolf]]s roman ''[[Fru Dalloway]]''. Hun vant [[Sølvbjørnen]] sammen med [[Nicole Kidman]] og [[Julianne Moore]] for arbeidet.<ref>{{cite news|title=The Hours (2002) Details|url=https://www.nytimes.com/movies/movie/272631/The-Hours/details|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131026034705/http://www.nytimes.com/movies/movie/272631/The-Hours/details|dead-url=yes|archivedate=26. oktober 2013|work=[[The New York Times]]|accessdate=2018-2-17}}</ref> Streep ble også nominert til en ny [[Oscar]] for rollen som journalisten Susan Orlean i dramakomedien ''[[Adaptation]]''.<ref name="Oscars75">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/2003|title=The 75th Academy Awards (2003) Nominees and Winners|accessdate=2018-4-22|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> Moira Macdonald fra ''The Seattle Times'' var fornøyd og roste Streeps «lekne» rolleskildring.<ref>{{cite news|author=Macdonald, Moira|url=http://community.seattletimes.nwsource.com/archive/?slug=adaptation20&date=20021220|title='Adaptation' gives 'Orchid Thief' intoxicating twist|work=[[The Seattle Times]]|date=2002-12-20|accessdate=2018-2-18}}</ref>

I 2003 spilte Streep mot [[Al Pacino]] og [[Emma Thompson]] i miniserien ''[[Angels in America (miniserie)|Angels in America]]'', som er basert på Tony Kushners skuespill. Serien utspiller seg i New York i 1980-årene og handler om seks ulike mennesker som lever i skyggen av [[Ronald Reagan]]s [[nykonservatisme]] og frykten for [[aids]].<ref>{{kilde avis|fornavn=Eirik|etternavn=Alver|tittel=Angels in America|verk=[[Dagbladet]]|dato=3. mars 2005|url=https://www.dagbladet.no/kultur/angels-in-america/66050278|besøksdato=2018-4-18}}</ref> Streep hadde fire ulike roller i serien, og hun vant en [[Primetime Emmy Award]] og en [[Golden Globe]] for arbeidet.<ref name="emmy"/><ref name="gg"/> Det året hadde hun også en gjesterolle i komedien ''[[Hekta på deg]]''. I 2004 spilte hun en paranoid tante i eventyrfilmen ''[[En serie uheldige hendelser]]'' og en manipulerende senatormor i thrillerfilmen ''[[The Manchurian Candidate (2004)|The Manchurian Candidate]]''. Streep fikk god kritikk og ble nominert til ulike filmpriser for rollen i ''The Manchurian Candidate''. Noen kritikere mente at rolleskildringen grenset mot det parodiske, og ''[[Dagsavisen]]'' mente at Streep overspilte.<ref>{{kilde avis|tittel=Paranoid politisk thriller|dato=4. november 2004|utgiver=''[[Klassekampen]]''|sitat=...Streep nærmer seg parodi i sitt portrett...|fornavn=L. Audun|etternavn=Bråten}}</ref><ref>{{kilde avis|tittel=Politisk paranoia for pengene|dato=4. november 2004|utgiver=''[[Dagsavisen]]''|sitat=...Meryl Streeps entusiastiske overspill, som i sitt desperate Oscar-frieri tidvis grenser mot det parodiske.|fornavn=Espen Svenningsen|etternavn=Rambøl}}</ref>

Hun spilte en terapeut i dramakomedien ''[[Nære og kjære]]'' i 2005, og [[Tove Myhre]] fra ''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]'' skrev at «Streep byr på dempet, men fremragende spill fra terapistolen».<ref>{{kilde avis|tittel=Nært nok|dato=10. mars 2006|utgiver=''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]''|fornavn=Tove|etternavn=Myhre|forfatterlenke=Tove Myhre}}</ref> Streep hadde tre filmroller i 2006. Hun spilte en countryartist i komedien ''[[A Prairie Home Companion (film)|A Prairie Home Companion]]'' og ga stemmen til dronningmauren i animasjonsfilmen ''[[Maurbølla]]''. Streep ble nominert til [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]] for rollen som den kyniske moteredaktøren Miranda Priestly i dramakomedien ''[[The Devil Wears Prada]]''.<ref name="Oscars79">{{Cite news|url=http://www.oscars.org/oscars/ceremonies/2007|title=The 79th Academy Awards (2007) Nominees and Winners|accessdate=2018-4-22|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> Espen A. Eik fra ''[[Aftenposten]]'' skrev at Streep overbeviste i rollen og at hun «løfter en middelmådig film til severdige høyder».<ref>{{kilde avis|tittel=Streep i storform|dato=25. mai 2008|utgiver=''[[Aftenposten]]''|fornavn=Espen A.|etternavn=Eik|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/JbgG7/Streep-i-storform|besøksdato=2018-4-22}}</ref> I august og september 2006 spilte hun også hovedrollen i [[Bertolt Brecht]]s skuespill ''[[Mor Courage og barna hennes]]'' på Delacorte Theatre i Central Park.<ref>{{cite news |url=http://theater2.nytimes.com/2006/08/22/theater/reviews/22moth.html |title=Mother Courage and Her Children |work=[[The New York Times]] |date=2006-8-22 |accessdate=2018-6-6 |author=Brantley, Ben |deadurl=no |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090213130533/http://theater2.nytimes.com/2006/08/22/theater/reviews/22moth.html |archivedate=13. februar 2009 |df=mdy-all }}</ref>

I 2007 deltok Streep i fire ulike dramafilmer: ''[[Dark Matter]]'', ''[[Antatt skyldig]]'', ''[[Evening]]'' og ''[[Løver for lam]]''. Hun spilte en politisk journalist i [[Robert Redford]]s ''Løver for lam'', som handler om USAs deltakelse i [[Krigen i Afghanistan (2001–)|krigen i Afghanistan]]. [[Ingunn Økland]] fra ''Aftenposten'' skrev at Streep spilte «med en klar undertone av skamfølelse. [Hun] gir den tvilrådige journalisten et preg av fysisk ubehag.»<ref>{{kilde avis|tittel=Sørgmodig selvkritikk|dato=8. november 2007|utgiver=''[[Aftenposten]]''|fornavn=Ingunn|etternavn=Økland}}</ref> I 2008 spilte hun alenemoren Donna Sheridan i musikalkomedien ''[[Mamma Mia! (film)|Mamma Mia!]]'', som var basert på scenemusikalen ''[[Mamma Mia! (musikal)|Mamma Mia!]]''. Hun spilte inn flere [[ABBA]]-låter for filmen, blant annet «[[Mamma Mia (sang)|Mamma Mia]]» og «[[Waterloo (sang)|Waterloo]]», og hun ble nominert til en [[Grammy Award]] for sangarbeidet.<ref name="grammy"/> Filmen fikk blandet mottakelse, men Streep fikk god kritikk for sin rolletolkning. Flere kritikere roste også Streeps sangarbeid i filmen, spesielt fremføringen av balladen «The Winner Takes It All».<ref>{{kilde avis|tittel=Solfylt og sjarmerende|dato=7. august 2008|utgiver=''[[Aftenposten]]''|fornavn=Marie|etternavn=Aubert|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/7KV93/Solfylt-og-sjarmerende|besøksdato=29. september 2018}}</ref><ref>{{kilde www|tittel=Mamma Mia!|dato=9. juli 2008|utgiver=''[[Filmpolitiet]]''|fornavn=Birger|etternavn=Vestmo|forfatterlenke=Birger Vestmo|url=https://p3.no/filmpolitiet/2008/07/mamma-mia/|besøksdato=29. september 2018}}</ref>

I 2008 spilte hun også mot [[Philip Seymour Hoffman]] i dramafilmen ''[[Doubt]]''. Streep hadde rollen som søster Aloysius, den konservative rektoren på en katolsk skole i [[The Bronx|Bronx]]. Aloysius mistenker at den ene læreren utnytter en altergutt, og hun forsøker å få ham sparket. Terje Eidsvåg fra ''[[Adresseavisen]]'' roste samspillet med Hoffman og skrev at «noen av scenene mellom [Streep og Hoffmans figurer] dirrer av en intensitet som innenfor denne type film bare skapes av store skuespillere i møte med godt materiale».<ref>{{kilde www|tittel=Mesterlig skuespilleri|dato=15. januar 2009|utgiver=''[[Adresseavisen]]''|fornavn=Terje|etternavn=Eidsvåg|url=https://www.adressa.no/kultur/film/filmanmeldelser/article1227721.ece|besøksdato=29. september 2018}}</ref> I 2009 spilte Streep kokken [[Julia Child]] i dramakomedien ''[[Julie & Julia]]'', regissert av [[Nora Ephron]]. Handlingen er todelt, hvor den ene delen handler om Childs liv i Frankrike etter [[andre verdenskrig]]. [[Vegard Larsen]] fra ''[[Dagbladet]]'' skrev at Streep viste «stor komisk timing, samtidig som hun portretterer en meget spesiell kvinne med skarp egentolkning og respekt».<ref>{{kilde www|tittel=Til å bli sulten av|dato=1. oktober 2009|utgiver=''[[Dagbladet]]''|fornavn=Vegard|etternavn=Larsen|forfatterlenke=Vegard Larsen|url=https://www.dagbladet.no/kultur/til-aring-bli-sulten-av/65137782|besøksdato=30. september 2018}}</ref> Streep ble nominert til [[Oscar]]-priser for både ''Doubt'' og ''Julie & Julia''.<ref name="OscarsStreep">{{Cite news|url=http://oscar.go.com/news/nominations/meryl-streep-gets-best-actress-nomination-for-oscars-2017|title=Meryl Streep Gets Actress in a Leading Role Nomination for Oscars 2017|date=2017-1-24|author=Harbin, Chanelle|accessdate=2018-9-30|publisher=[[Academy of Motion Picture Arts and Sciences]] (AMPAS)}}</ref> I 2009 hadde hun også roller i komedien ''[[It's Complicated]]'' og animasjonsfilmen ''[[Den fantastiske Mikkel Rev (film)|Den fantastiske Mikkel Rev]]''.

=== 2010-årene: ''Jernkvinnen'' og biografiske filmroller ===
Fra 2010 til 2012 hadde hun en gjesterolle i [[Lisa Kudrow]]s nettserie ''[[Web Therapy]]'', i rollen som sexterapeuten Camilla Bowner. I 2011 spilte hun Storbritannias tidligere statsminister [[Margaret Thatcher]] i den biografiske dramafilmen ''[[Jernkvinnen]]'', regissert av [[Phyllida Lloyd]]. Filmen skildrer vekselvis Thatchers regjeringstid under [[Falklandskrigen]] og årene i pensjon. ''Jernkvinnen'' fikk blandet mottakelse, men Streep fikk ros for sin rolletolkning. Ingunn Økland fra ''Aftenposten'' skrev at «Meryl Streep tillegger [Thatcher] både integritet og vidd midt i den gradvise svekkelsen. [..] Streep får de mange tidsnivåene til å henge sammen. Hun bruker det historiske spennet til å vise ulike sider ved Thatchers mimikk og karakter».<ref>{{kilde avis|tittel=Thatcher som drømmefabrikk|dato=2. februar 2012|utgiver=''[[Aftenposten]]''|fornavn=Ingunn|etternavn=Økland|url=https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/MRPrK/Thatcher-som-drommefabrikk|besøksdato=10. juni 2019}}</ref> Thatchers familie og tidligere rådgivere var dog mer kritiske til skildringen og mente den var feilaktig.<ref>{{cite news | url=https://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/8889476/The-Iron-Lady-Meryl-Streep-is-cashing-in-on-Thatcher-say-friends-of-former-PM.html | location=London | work=The Daily Telegraph | first=Christopher | last=Hope | title=The Iron Lady: Meryl Streep is 'cashing in' on Thatcher, say friends of former PM | date=14. november 2011 | url-status=live | archiveurl=https://web.archive.org/web/20140309135433/http://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/8889476/The-Iron-Lady-Meryl-Streep-is-cashing-in-on-Thatcher-say-friends-of-former-PM.html | archivedate=9. mars 2014 }}</ref> Streep vant flere bransjepriser for rollen, blant annet [[Oscar for beste kvinnelige hovedrolle]].<ref name="OscarsStreep"/> Med sistnevnte pris ble hun en av kun sju skuespillere som har vunnet tre Oscar-statuetter.

=== 2020-årene: Flere komedier og strømmefilmer ===

== Spillestil og rollevalg ==
[[Fil:Meryl Streep from "Florence Foster Jenkins" at Opening Ceremony of the Tokyo International Film Festival 2016 (33603777056).jpg|mini|Streep i [[Tokyo]] i oktober 2016.{{byline|Dick Thomas Johnson}}]]

Flere kritikere har kommentert Streeps spillestil og hvordan den påvirker hennes motspillere. Streep har selv sagt at hun ikke har en spesiell spillemetode og at hun kun har en overfladisk kjennskap til ting hun lærte av ulike dramalærere. I filmprosjekter ønsker hun seg regissører som gir henne full kontroll over sin egen rolleskildring, og som gir henne tillatelse til å improvisere og lære av sine egne feil.{{sfn|Longworth|2013|s=12}} Biograf Karina Longworth har kalt Streeps rolleskildringer «eksterne» og mener at hun går inn i rollene sine, i stedet for å kun personifisere dem. Rollene i ''[[Manhattan (film)|Manhattan]]'' (1978) og ''[[Kramer mot Kramer]]'' (1979) ble sammenlignet med rollene til [[Diane Keaton]] og [[Jill Clayburgh]], fordi figurene var usympatiske. Streep har sagt at hun har en tendens til å velge kvinneroller som er vanskelige å like og som mangler empati.{{sfn|Longworth|2013|s=12}}

Flere kritikere mener at Streep er en skuespiller som vektlegger teknisk presisjon fremfor instinkt.{{sfn|Longworth|2013|s=16}} Dette gjelder blant annet Streeps bruk av aksenter. Denne oppfatningen ble mer fremtredende etter at Streep forsøkte en dansk aksent i spillefilmen ''[[Mitt Afrika]]'' (1985), og kritikere mente at fokuset på teknikk gjorde skuespillet synlig.{{sfn|Longworth|2013|p=97}} [[Per Haddal]] fra ''[[Aftenposten]]'' skrev i anmeldelsen for ''[[Jerngress]]'' (1987) at man «ser teknikken og studiene så tydelig, her har vi med den mekaniske Streep å gjøre».<ref>{{kilde avis|fornavn=Per|etternavn=Haddal|forfatterlenke=Per Haddal|tittel=Blakk på bunnen|verk=[[Aftenposten]]|dato=5. august 1988|side=6}}</ref> Mick LaSalle fra ''[[San Francisco Chronicle]]'' påsto i en anmeldelse for ''[[One True Thing]]'' (1998) at denne oppfatningen er feil. Han skrev at Streep er «instinktiv og naturlig [...] hun spiller på inspirasjon».<ref name="LaSalle">{{cite news|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=/c/a/1998/09/18/DD59798.DTL|title=Home Is a Beautiful 'Thing' / Streep shines in drama about ailing mother|last=LaSalle|first=Mick|date=1998-9-18|work=[[San Francisco Chronicle]]|accessdate=2018-2-19|deadurl=no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20090413162840/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fc%2Fa%2F1998%2F09%2F18%2FDD59798.DTL|archivedate=13. april 2009|df=mdy-all}}</ref>

Streep har blitt kjent for evnen til å imitere ulike aksenter.<ref>{{cite web|author=Halliday, Ayun|title=Watch Meryl Streep Have Fun with Accents: southern American, Bronx, Polish, Irish, Australian, Yiddish & More|url=http://www.openculture.com/2015/03/meryl-streep-has-fun-with-accents.html|publisher=Open Culture|accessdate=2018-2-20|date=2015-3-18|deadurl=no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150513030332/http://www.openculture.com/2015/03/meryl-streep-has-fun-with-accents.html|archivedate=13. mai 2015|df=mdy-all}}</ref> Hun har blant annet mestret en sørstatsaksent i ''[[Mann med ambisjoner]]'' (1979), standardengelsk i ''[[Den franske løytnantens kvinne (film)|Den franske løytnantens kvinne]]'' (1981), en polsk aksent i ''[[Sofies valg (film)|Sofies valg]]'' (1982), en dansk aksent i ''Mitt Afrika'' (1985), en irsk-amerikansk aksent i ''[[Jerngress]]'' (1987), en australsk aksent i ''[[Et skrik i mørket]]'' (1988), en italiensk aksent i ''[[Broene i Madison County]]'' (1995) og en [[Bronx]]-aksent i ''[[Doubt]]'' (2008). I ''[[Jernkvinnen]]'' (2011) etterlignet hun den distinkte talestilen til [[Margaret Thatcher]].<ref name="The Telegraph 8999746">{{cite news|author=Sawer, Patrick|title=How Maggie Thatcher was remade|url=http://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/8999746/How-Maggie-Thatcher-was-remade.html|work=The Telegraph|date=8. januar 2012|accessdate=2018-2-20|deadurl=no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150121005244/http://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/8999746/How-Maggie-Thatcher-was-remade.html|archivedate=21. januar 2015|df=mdy-all}}</ref>{{sfn|Allison|Goethals|2013|p=3}} Streep har sagt at hun vokste opp med artister som [[Barbra Streisand]], [[The Beatles]] og [[Bob Dylan]], og at hun lærte mye om hvordan hun kunne bruke stemmen sin ved å høre på Streisands plater.<ref>{{cite news|title=Meryl Streep: The Fresh Air Interview|url=http://www.npr.org/2012/02/06/146362798/meryl-streep-the-fresh-air-interview?ft=1&f=13|publisher=[[National Public Radio]]|accessdate=2018-2-20|deadurl=no|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150402085920/http://www.npr.org/2012/02/06/146362798/meryl-streep-the-fresh-air-interview?ft=1&f=13|archivedate=2. april 2015|df=mdy-all}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.examiner.com/article/how-barbra-streisand-music-inspired-meryl-streep|title=How Barbra Streisand music inspired Meryl Streep |publisher=Examiner |date=7. februar 2012 |author=Allison Waldman |accessdate=2018-2-20 |archivedate=20. juli 2014 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140720214154/http://www.examiner.com/article/how-barbra-streisand-music-inspired-meryl-streep}}</ref>

== Filmografi (utvalg) ==
{{utdypende|Meryl Streeps filmografi}}
{{Div col}}
{{Fi2|1977|Julia}} – Anne Marie
{{TVs|1978|Holocaust|Holocaust (TV-serie)}} – Inga Helms Weiss
{{Fi|1978|Hjortejegeren}} – Linda
{{Fi|1979|Kramer mot Kramer}} – Joanna Kramer
{{Fi2|1981|Den franske løytnantens kvinne}} – Sarah / Anna
{{Fi2|1982|Sofies valg}} – Sophie Zawistowski
{{Fi|1983|Silkwood}} – [[Karen Silkwood]]
{{Fi|1985|Mitt Afrika}} – [[Karen Blixen]]
{{Fi|1987|Jerngress}} – Helen Archer
{{Fi|1988|Et skrik i mørket}} – Lindy Chamberlain
{{Fi|1990|Hilsen fra Hollywood}} – Suzanne Vale
{{Fi|1992|Døden kler henne}} – Madeline Ashton
{{Fi|1995|Broene i Madison County}} – Francesca Johnson
{{Fi|1996|Marvins døtre}} – Lee
{{Fi|1998|One True Thing}} – Kate Gulden
{{Fi|1999|Musikk fra hjertet}} – Roberta Guaspari
{{Fi|2002|Adaptation}} – Susan Orlean
{{Fi|2002|The Hours}} – Clarissa Vaughan
{{TVs|2003|Angels in America|Angels in America (miniserie)}} – Hannah Pitt / Ethel Rosenberg / Rabbiner
{{Fi3|2004|The Manchurian Candidate}} – Eleanor Prentiss Shaw
{{Fi|2006|The Devil Wears Prada}} – Miranda Priestly
{{Fi2|2008|Mamma Mia!}} – Donna Sheridan
{{Fi|2008|Doubt}} – Aloysius Beauvier
{{Fi|2009|Julie & Julia}} – [[Julia Child]]
{{Fi|2011|Jernkvinnen}} – [[Margaret Thatcher]]
{{Fi|2013|Familien, August: Osage County}} – Violet Weston
{{Fi2|2014|Into the Woods}} – Heksa
{{Fi2|2016|Florence Foster Jenkins}} – [[Florence Foster Jenkins]]
{{Fi|2017|The Post}} – [[Katharine Graham]]
{{Fi|2018|Mamma Mia! Here We Go Again}} – Donna Sheridan
{{Fi|2018|Mary Poppins vender tilbake}} – Topsy
{{TVs|2019|Big Little Lies}} – Mary-Louise Wright
{{Fi3|2019|Little Women}} – Tante March
{{Fi2|2020|The Prom}} – Dee Dee Allen
{{Fi2|2021|Don't Look Up}} – Janie Orlean
{{Div col end}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{cite book|last1=Allison|first1=Scott T.|last2=Goethals|first2=George R.|title=True Heroes: An Influence Taxonomy of 100 Exceptional Individuals|url=https://books.google.com/books?id=uWnRs5wCpJsC&pg=PA3|date=4. juli 2013|publisher=Routledge|isbn=978-1-136-23273-2|page=414|ref=harv}}
*{{cite book|last1=Eberwein|first=Robert|title=Acting for America: Movie Stars of the 1980s|url=https://books.google.com/books?id=8-83-sDqPDgC&pg=PA221|date=17. mai 2010|publisher=Rutgers University Press|isbn=978-0-8135-5113-5|ref=harv}}
* {{cite book |last=Hollinger |first=Karen|chapter-url=https://books.google.com/books?id=89W0QMDjA7gC&pg=PA71#v=twopage&q&f=false |chapter=Chapter 4: 'Magic Meryl': Meryl Streep |title=The Actress: Hollywood Acting and the Female Star |location=New York |publisher=Routledge |year=2006 |isbn=0-415-97792-4 |oclc=62281405 |ref=harv}}
*{{cite book|last=Longworth|first=Karina|title=Meryl Streep: Anatomy of an Actor|url=https://books.google.com/books?id=dJv1mwEACAAJ|date=2013|publisher=Phaidon Press|isbn=978-0-7148-6669-7|ref=harv}}
*{{cite book|last=Louis Gates jr.|first=Henry|title=Faces of America: How 12 Extraordinary People Discovered their Pasts|url=https://books.google.com/books?id=meYbj1E6Ki8C&pg=PA40|date=6. juli 2010|publisher=NYU Press|isbn=978-0-8147-3265-6|ref=harv}}
*{{cite book|last=Magill|first=Frank Northen|title=Great lives from history: American women series|url=https://books.google.com/books?id=FW0YAAAAIAAJ|year=1995|publisher=Salem Press|isbn=978-0-89356-897-9|ref=harv}}
*{{cite book|last1=Probst|first1=Ernst|title=Meryl Streep - Der Star auf der Bühne, der Leinwand und dem Bildschirm|url=https://books.google.com/books?id=m3lxDFmm7J0C&pg=PA7|year=2012|publisher=GRIN Verlag|isbn=978-3-656-19423-1|ref=harv}}

== Eksterne lenker ==
<!---
{{Wikiquote-en2|Meryl Streep}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{IBDB navn|61324}}
* {{Iobdb navn|465}}
* {{Tcmdb navn|185873}}
{{Navbokser
| tittel = Priser vunnet av Meryl Streep
| liste  =
{{Oscar for beste kvinnelige hovedrolle}}
{{Oscar for beste kvinnelige birolle}}
{{Cecil B. DeMille Award}}
{{Satellite Award Best Actress Television Miniseries or Film}}
}}
{{Autoritetsdata}}
--->