Vis kilden til Den store røde flekken

{{Infoboks atmosfære
| navn = Den store røde flekken
| bilde = Jupiter-Earth-Spot comparison.jpg
| bildetekst = Jordens størrelse sammenlignet med den store røde flekken i år 2000.{{byline| Foto: ''Cassini''|29. desember 2000}}
|}}
'''Den store røde flekken''' er et mursteinsrødt og oransjefarget [[høytrykk]]sområde, som produserer en [[antisyklon]]isk [[storm]] i [[planet]]en [[Jupiters atmosfære]]. Flekken er det mest gjenkjennelige trekket på [[Jupiter]] og er den største stormen i [[solsystemet]]. I 2017 var den så stor at 1,3 [[Jorden|jordkloder]] kunne få plass der, og den kan observeres fra jorden med relativt små [[teleskop]]er.

Den ble observert i juli 1665 og har således eksistert i mer enn 350&nbsp;år. Flekkens opprinnelse er ukjent, og man vet ikke hvordan slike strukturer kan bestå over så lang tid.

Sentrum av stormen ligger ved den 22. [[breddegrad]]en sør for Jupiters [[ekvator]], og den gir opphav til vindhastigheter på opp til mer enn 400 km/t. [[Infrarød stråling|Infrarøde]] observasjoner og rotasjonsretningen tyder på at flekkens skytopper er betydelig høyere og kaldere enn de omgivende regionene.

En har kjent til andre lignende, mindre flekker i flere tiår (se for eksempel artikkelen [[Oval BA]]). Det kan ha vært lignende strukturer på [[Saturn]] (jamfør [[den store hvite flekken]] og [[Dragon Storm]]) og [[Neptun (planet)|Neptun]] (jamfør [[Neptuns mørke flekker]]). 

Flekken antas av mange forskere å være borte om 50&ndash;100&nbsp;år eller mer, ettersom den har begynt å bli mindre. Fra 1930-årene frem til 2015 mistet den 2/3 av størrelsen. 

==Observasjonshistorie==
Den store røde flekken er en vedvarende antisyklonisk storm. Sentrum av stormen befinner seg 22° sør for Jupiters ekvator.<ref name="sentrum av stormen" group="lower-alpha"/> Flekken har blitt observert og har eksistert i minimum 357 år.<ref name="Jupiter Data Sheet" group="W"/><ref name="Anonymous2000" group="W"/>
[[Fil:Jupiter Great Red Spot Elger November 1881.png|thumb|upright|En tegning av [[Jupiter]] foretatt av [[Thomas Gwyn Elger]] (1836–1897) i november 1881. Tegningen viser den store røde flekken, men er «opp-ned».{{byline|Foto: Thomas Gwyn Elger|21. mai 2014}}]]
Den første observasjonen blir tilskrevet  [[Robert Hooke]] (1635–1702), som beskrev en flekk på planeten i mai 1664. Det er likevel mulig at Hookes flekk var i det nordlige ekvatorbelte, mens den store røde flekken er i det sørlige ekvatorbelte. Det er også mulig at flekken som Hooke beskrev, i virkeligheten var [[Jupiters måner|månen]] [[Callisto (måne)|Callisto]].<ref name="mystery" group="W"/><ref name="month" group="W"/> Mer overbevisende er [[Giovanni Cassini]]s (1625–1712) beskrivelse i det påfølgende år.<ref name="Rogers6" group="L"/> 

Stormen ble beskrevet som en «permanent flekk» av Cassini etter at han observerte den i juli 1665 sammen med sin instrumentmaker [[Eustachio Divini]] (1610–1685).<ref name="Rogers1" group="L"/> Ifølge en rapport av [[Giovanni Battista Riccioli]] (1598–1671) fra 1635, observerte Leander Bandtius en stor flekk som han beskrev som «en oval, som tilsvarte 1/7 av Jupiters diameter på sitt lengste.» Riccioli omtalte Bandtius som abbeden av Dunisburgh og at denne hadde et «ekstraordinært teleskop». Ifølge Ricciolis beskrivelse «er disse egenskapene sjelden observert, og da bare med et teleskop med eksepsjonell kvalitet og forstørrelse».<ref name="Graney266" group="L"/>
[[Fil:Donato Creti - Astronomical Observations - 06 - Jupiter.jpg|thumb|upright|left|[[Donato Creti]]s maleri «Jupiter» fra 1711 er den første avbildning av flekken som rød{{byline|Pinacoteca Vaticana}}]]
Et oljemaleri fra 1711 av [[rokokko]]maleren [[Donato Creti]] (1671–1749) er den første avbildning av flekken gjengitt med rød farge. Bildet er utstilt i [[Vatikanstaten]]<ref name="Rogers188" group="L"/><ref name="Hockey50" group="L"/> og er et av en serie bilder av forskjellige himmellegemer som er brukt bakgrunn for ulike italienske scener. Bildene ble kontrollert for sin nøyaktighet av astronomen [[Eustachio Manfredi]] (1674–1739). Ingen jovianske fenomener<ref name="joviansk" group="lower-alpha" /> ble offisielt beskrevet som røde før på slutten av 1800-tallet.<ref name="Hockey50" group="L"/>

Flekken hadde synlige fluktuasjoner fra 1665 til 1713. Den var ute av syne ved flere anledninger mellom 1665 og 1708.<ref name="den store røde flekken" group="W"/><ref name="Rogers111" group="L"/><ref name="Beebe" group="L"/>

Den store røde flekk ble sett i 1830 og ble utførlig studert etter at den ble spesielt klar og tydelig i 1879. Et gap på omkring 118 år skiller observasjonen i 1830 fra observasjonen i 1713. Vi vet ikke om flekken forsvant eller om observasjonene bare er dårlig dokumentert.<ref name="Beebe1" group="L"/> Før 1830 hadde flekken en langsommere bevegelse, og det har derfor vært spekulert i om dette er den samme flekken eller om det var en annen flekk.<ref name=Rogers188 group="L"/>
[[Fil:Great Red Spot From Voyager 1.jpg|thumb|Jupiter og den store røde flekk sett fra [[Voyager 1]] i 1979.{{byline|Foto: Voyager 1/[[NASA]]|25. februar 1979}}]]
Den store røde flekken har blitt observert nesten kontinuerlig siden 5. september 1831. I 1879 hadde mer enn 60 observasjoner blitt nedtegnet.<ref name="Denning1899" group="L"/> Siden 1879 har flekken blitt observert kontinuerlig. Den ble registrert som svinnende igjen i 1883 og i begynnelsen av det 20. århundre.<ref name="den store røde flekken" group="W"/>

Den 25. februar 1979, da romsonden ''[[Voyager 1]]'' var 9,2 millioner km fra Jupiter, overførte sonden det første detaljerte bildet av flekken. Skyer og detaljer så små som 160&nbsp;km var synlige. De fargerike skymønstrene til venstre for flekken er dens «kjølvann», med komplekse og variable skybevegelser. Den hvite ovale stormen rett under den store røde flekken har omtrent samme diameter som jorden. Flekken var stor nok til å romme to eller tre planeter på størrelse med jorden.<ref name="Smith951" group="L"/>

[[Romsonde]]n [[Juno (romsonde)|''Juno'']], som gikk inn i en polarbane omkring Jupiter i 2016, fløy over den store røde flekken under sin nærmeste passering av Jupiter den 11. juli 2017. Den tok flere bilder av flekken i en avstand på omkring 8&nbsp;000 km over overflaten.<ref name="junospots" group="W"/><ref name="Chang2016" group="W"/> Juno har studert sammensetningen og evolusjonen av Jupiters atmosfære, deriblant den store røde flekken.<ref name="junospots" group="W"/>

===Flekkens størrelse===
I begynnelsen av 2004 hadde flekken omkring halve lengden som den hadde for et århundre siden, da dens lengde var 40&nbsp;000&nbsp;km. Med den nåværende reduksjonshastigheten kan flekken bli sirkulær innen 2040. Dog regnes ikke det som sannsynlig, på grunn av den forstyrrende effekt fra tilgrensende jetstrømmer.<ref name="Irwin171" group="L"/> Det er ikke kjent hvor lenge flekken vil vare eller hvorvidt forandringen skyldes normale fluktuasjoner.<ref name="Beatty2002" group="L"/>
[[Fil:NASA14135-Jupiter-GreatRedSpot-Shrinks-20140515.jpg|thumb|Den store røde flekken minker i størrelse. Bildene viser størrelsen i 1995, 2009 og 2014.<ref name="NASA-20140515" group="W"/>{{byline|Foto: NASA, ESA, and A. Simon (Goddard Space Flight Center)|Mellom 1995 og 15. mai 2014}}]]
Ifølge et studium av forskere ved [[University of California, Berkeley]] mistet flekken 15&nbsp;% av sin diameter sammen med dens store akse mellom 1996 og 2006. Xylar Asay-Davis, som var med i forskerteamet, bemerket seg at flekken ikke forsvant. Han skrev: «Hastigheten er en mer robust form for måling fordi skyene som er tilknyttet den røde flekken også er sterkt påvirket av flere andre fenomener i den tilgrensende atmosfære.»<ref name="Britt2009" group="W"/>

På slutten av 1800-tallet var flekken omkring 25&nbsp;500 km lang. Under forbiflyvningen til romsondene ''Voyager'' i 1979 hadde den en lengde på 14&nbsp;500 km og en bredde på omkring 8&nbsp;000 km.<ref name="Simon2015" group="L"/>

Observasjoner i 1995 av teleskopet ''Hubble'' viste at den hadde minket i bredde til 13&nbsp;020 km, og i 2009 var bredden 11&nbsp;130 km. I 2015 hadde den en lengde på 16&nbsp;500 km og en bredde på 10&nbsp;940 km,<ref name="Simon2015" group="L"/> og minsket i lengde på omkring 930 km hvert år.<ref name="white" group="W"/><ref name="techtimes20151021" group="W"/>

Fra 1930-årene frem til 2015 hadde den røde flekken minket til en tredel av størrelsen.<ref name="shrinking" group="W"/>

Den 3. april 2017 målte flekken 16&nbsp;350 km i diameter og var 1,3 ganger større enn jordens diameter.<ref name="junospots" group="W"/>

I 2019 begynte den store røde flekken å «avskalle» langs kantene, og fragmenter av stormen begynte å bryte av og forsvinne.<ref name="disintegrating" group="W"/> Krympingen og «avskallingen» fyrte opp under spekulasjonene om at den store røde flekk kunne forsvinne om 20 år.<ref name="urrutia" group="W"/>

Andre astronomer tror at flekkens tilsynelatende størrelse reflekterer dens skydekke og ikke størrelsen på den faktiske, underliggende virvelen. De tror at «avskallingen» kan skyldes interaksjoner med andre sykloner eller antisykloner, deriblant ufullstendige absorberinger av mindre systemer; hvis dette er tilfelle, kan det bety at flekken ikke er i ferd med å forsvinne.<ref name="may not" group="W"/>

==Egenskaper==
===Intern dynamikk===
[[Fil:Jupiter's Great Red Spot and southern Equatorial Zone jet Hres.gif|thumb|Animasjon av den store røde flekken{{byline|Lastet opp av: AHadjighasem|14. juni 2016}}]]
Den store røde flekken roterer mot klokken, i en periode på 4,5 jorddager<ref name="Rogers2008" group="L"/> eller 11 jovianske dager.<ref name="joviansk" group="lower-alpha" /> Dens sirkulasjon mot klokken ble oppdaget i 1966 &ndash; observasjoner av romsondene ''Voyager'' under sine forbiflyvninger i 1979 bekreftet dette.<ref name="Rogers194" group="L"/> 

Stormen har eksistert i århundrer fordi Jupiter ikke har noen overflate som gir friksjon (det er bare en [[mantel]] av [[metallisk hydrogen]] og over dette et [[helium]]fattig lag med molekylært hydrogen); sirkulerende gassvirvler vedvarer over lang tid fordi det ikke er noe friksjon mot rotasjonsbevegelsene.<ref name="astrophysicsspectator" group="W"/><ref name="overflate" group="lower-alpha"/>

Infrarøde måledata har lenge indikert at flekken er kaldere enn de fleste andre skyene på planeten.<ref name="Rogers191" group="L"/> Skytoppene til flekken (omkring 8&nbsp;km høyere enn de tilgrensende skyene) er likevel betydelig varmere enn resten av planeten.

[[Lydbølge]]r som kolliderer med [[tyngdebølge]]r, og som deretter stiger opp fra turbulensen av stormen under, kan være en forklaring av opphetingen.<ref name="O'Donoghue2016" group="L"/> 

Det er data fra NASAs 3 meter lange infrarøde teleskopfasilitet (IRTF) på [[Mauna Kea]] på [[Hawaii (øy)|Big Island]] på [[Hawaii]], som kan tyde på dette. Forskere ved [[Boston University]] foreslo denne forklaringen den 27. juli 2016 i en publikasjon i ''[[Nature]]''.<ref name="heat source" group="W"/><ref name="O'Donoghue2016" group="L"/>

Lydbølgene beveger seg vertikalt oppover 800 km over stormen hvor de bryter inn i den øvre atmosfæren, og effekten i lydbølgene blir der konvertert til varme. Dette skaper en region i den øvre atmosfære med en varme på 1&nbsp;600 [[kelvin]] (1&nbsp;330 °C)—flere hundre kelvin varmere enn resten av planeten ved disse høyder.<ref name="O'Donoghue2016" group="L"/> Effekten blir beskrevet som «brytingen av [...] bølger mot en strand».<ref name="heat source" group="W"/>

Flekken er romlig begrenset av en moderat østlig rettet [[Retrograd og prograd bevegelse|prograd]] jetstrøm sør for flekken og av en svært sterk [[Retrograd og prograd bevegelse|retrograd]] vestlig strøm nord for flekken.<ref name="Beebe35" group="L"/> Vindene rundt kanten av flekken er opp mot mer enn 400&nbsp;km/t (120&nbsp;m/s). Strømmene på innsiden er mer stagnerende, med lite innflyt og utflyt.<ref name="Rogers195" group="L"/> Rotasjonsperioden til flekken har minsket over tid, kanskje som et direkte resultat av dens stadige minskning.<ref name="Rogers" group="W"/> I 1979 var den på seks jorddager<ref name="Smith1998" group="L"/> eller 24 jovianske dager. I 2008 var den redusert til 4.5 jorddager eller 11 jovianske dager.

I 2010 fotograferte astronomer den store røde flekken i det fjerne infrarøde spektrum (fra 8,5 til 24&nbsp;μm) med en høyere oppløsning enn noensinne. De fant at dens sentrale, rødaktige region er 3–4&nbsp;kelvin varmere enn omgivelsene. De varme massene befinner seg i den øvre delen av [[troposfære]]n og har et trykk på 200–500&nbsp;mbar. Denne varme og sentrale delen av flekken roterer langsomt mot klokken. Trolig skyldes den langsomme rotasjonen en svak innsynkning i midten av flekken.<ref name="Fletcher306" group="L"/>

===Breddegrad===
[[Fil:Jupiter's Great Red Spot - June 26 1996 (31294628770).jpg|thumb|Sammensatt infrarødt og ultrafiolett bilde tatt av romsonden [[Galileo (romsonde)|Galileo]] i 1996.{{byline|Foto: Galileo|26. juni 1996}}]]
Sentrum av flekken befinner seg 22° sør for Jupiters ekvator i det sørlige tropiske belte (STB).<ref name="Reese" group="L"/><ref name="sentrum av stormen" group="lower-alpha"/>

Breddegraden har vært omtalt som stabil i dokumenterte observasjoner og varierer typisk med omkring en grad. Flekkens lengdegrad er derimot varierende.<ref name="Reese" group="L"/><ref name="Rogers192" group="L"/> Jupiters synlige overflate roterer ikke med samme hastighet i alle breddegrader. Astronomene bruker tre forskjellige systemer for å definere lengdegrad:<ref name="Ridpath1998" group="L" />

* System&nbsp;I gjelder fra breddegradene 10°&nbsp;N til 10°&nbsp;S, og omløpstiden er planetens korteste med 9&nbsp;t, 50&nbsp;min og 30,0&nbsp;s.<ref name="Ridpath1998" group="L" /> 
* System&nbsp;II gjelder alle breddegrader nord og sør for disse og har en omløpstid på 9&nbsp;t, 55&nbsp;min og 40,6&nbsp;s.<ref name="Ridpath1998" group="L" />
* System&nbsp;III ble først definert av [[radioastronomi|radioastronomer]] og tilsvarer rotasjonen til planetens [[Jupiters magnetosfære|magnetosfære]]. Dens periode er Jupiters offisielle rotasjon.<ref name="Ridpath1998" group="L" />

System&nbsp;II var opprinnelig basert på gjennomsnittsrotasjonen til den store røde flekk på 9t&nbsp;55m&nbsp;42s.<ref name="Stone1974" group="L"/><ref name="Rogers48" group="L"/> På tross av dette har flekkens rotasjon i System&nbsp;II endret seg minst ti ganger siden begynnelsen av det 19. århundre. Avdriftshastigheten har endret seg dramatisk over årene og har blitt knyttet til lysheten i det sørlige tropiske belte (STB), og nærværet eller fraværet av en sørlig tropisk forstyrrelse.<ref name="Rogers193" group="L"/>

=== Intern dybde, varmeforskjeller og struktur ===
[[Fil:Telescopes and Spacecraft Join Forces to Probe Deep into Jupiter's Atmosphere (49892941386).png|thumb|400x400px|Øverst: Bilde av [[Hubble Space Telescope|Hubbleteleskopet]] med synlig lys og [[infrarød]]t bilde fra [[Gemini-observatoriet]]. Nederst:
Bilder fra Hubble i synlig lys og [[ultrafiolett]] lys og bilde av Hubble og Gemini som viser synlig lys i blått og varmen i rødt (infrarødt).{{byline|Foto: [[Goddard Institute for Space Studies]] |14. mai 2020}}]]
Den store røde flekken er en elliptisk antisyklon. Dens sentrum befinner seg 22 grader under ekvator på Jupiters sørlige halvkule.<ref name="Bjoraker2018" group="L"/> Med sin bredde på ~16&nbsp;000 km er det den største antisyklon i solsystemet. Dens interne dybde og struktur er lite kjent.<ref name="Parisi2021" group="L"/>

Avbilding med synlig lys og sporing av skyene fra [[In situ|in-situ]] observasjon har bestemt omløpshastigheten og identifisert flekkens virvel. Virvelen er lokalisert i en tynn antisyklonisk ring 70–85% av radiusen og befinner seg langs Jupiters raskeste vestvendte jetstrøm.<ref name="Fletcher" group="L"/> I 2016 innhentet Juno data om tyngdekraften og termiske data gjennom infrarød fotografering.<ref name="Fletcher" group="L"/><ref name="Choi2007" group="L"/><ref name="Choi2007" group="L"/> Dette ga innsikt i den strukturelle dynamikken og dybdene til flekken.<ref name="Parisi2021" group="L"/><ref name="Fletcher" group="L"/>

I juli 2017 utførte Juno sin andre passering av flekken og samlet data gjennom sitt [[Magnetometer (Juno)|magnetometer]]. Dette skulle bestemme hvor langt flekken strakk seg henimot overflaten til det kondenserte H<sub>2</sub>O-laget.<ref name="Parisi2021" group="L"/> Målingene antydet at flekkens vertikale dybde er ~240 km under skydekket, med et estimert atmosfæretrykk på 100 bar.<ref name="Parisi2021" group="L"/><ref name="Fletcher" group="L"/> To analysemetoder ble brukt for å avgrense de innsamlede data: Analyser av [[massekonsentrasjon]]en fant en dybde på ~290 km, og Slepian-metoden viste at stormens vinder strakk seg til ~310 km.<ref name="Parisi2021" group="L"/> Kombinert med kunnskap om Jupiters tyngdekraft, viser dette at flekkens sonale vinder fortsetter å øke med omkring 50 % av omløpshastigheten ned til begynnelsen av det atmosfæriske laget, før vinden avtar ved de laveste nivåer. Den avtagende vindhastigheten og data om gravitasjonen viser at flekkens dybder er mellom 200 og 500 km.<ref name="Parisi2021" group="L"/> 

Flekken har sin begynnelse dypt nede i den konvektive sonen, som befinner seg i området fra 100 til 600 km under skydekket (12-1000 bar). Troposfæren og resten av [[Jupiters atmosfære|atmosfæren]] (noen ganger omtalt som «det meterologiske lag») har sin nedre grense ved 10 bar trykk, 90 km under den synlige «overflaten» til Jupiter. Hydrogen blir for en [[superkritisk væske]] ved trykk på 12&nbsp;bar eller høyere.<ref name="Parisi2021" group="L"/>

Infrarød fotografering og [[spektroskopi]]ske målinger av flekken ble utført av romsondene [[Galileo (romsonde)|Galileo]] og [[Cassini–Huygens|Cassini]] i årene 1995–2008, for å dokumentere varmeforskjeller innenfor den interne strukturelle virvelen til flekken.<ref name="Fletcher" group="L"/> Tidligere infrarøde varmekart fra sondene [[Voyagerprogrammet|Voyager]], Galileo og Cassini viser at flekken er en antisyklon og en virvel med en kald kjerne innenfor en oppvellende varmere annulus (ringformet struktur); dataene viser gradsforskjeller i temperaturen til flekken.<ref name="Bjoraker2018" group="L"/><ref name="Fletcher" group="L"/> Bedre forståelse av Jupiters atmosfæriske temperatur, [[aerosol]]er, (finkornede) partikler [[opasitet]] og sammensetning av [[ammoniakk]]gass ble funnet via infrarøde varmebilder. Slik ble en direkte korrelasjon mellom de synlige skylagenes reaksjoner, termisk gradient, målinger og observasjoner samlet over flere tiår.<ref name="Bjoraker2018" group="L"/><ref name="Fletcher" group="L"/> I desember 2000 viste høyoppløsningsbilder fra Galileo et atmosfærisk, turbulent område nordvest for flekken, og avdekket en varmeforskjell mellom den varmeste regionen i flekken og regioner øst og vest for flekken.<ref name="Sánchez-Lavega2008" group="L"/>
[[Fil:Winds in Jupiter’s Great Red Spot.jpg|thumb|400x400px|Vindene i den store røde flekken, slik de er analysert fra [[Hubbleteleskopet]]s data. Rød betyr raskere vinder, blå betyr saktere vinder.{{byline|Foto: NASA, ESA, Michael H. Wong (UC Berkeley)|27. september 2021}}]]
Den vertikale temperaturen i flekken er avgrenset innenfor trykkområdet 100–600 mbar; den vertikale temperaturen til flekkens kjerne er i trykkområdet ~400 mbar. Temperaturen er 1,0–1,5 [[kelvin]] varmere enn i regioner øst-vest for kjernen og 3,0–3,5 kelvin varmere enn regioner nord og sør for kjernen.<ref name="Fletcher" group="L"/> Dette bekreftes av bilder som VISIR (''VLT Mid-Infrared Imager Spectrometer'') på ESO Very Large Telescop tok i 2006; bildene viser at flekken var fysisk tilstede i ulike høyder som har et atmosfærisk trykk i området 80–600 mbar, og bekrefter de infrarøde varmebildene.<ref name="Fletcher" group="L"/><ref name="Choi2007" group="L"/><ref name="Simon2018" group="L"/> Bilder fra Cassinis infrarøde spektrometer (CIRS), såvel som fra bakkebaserte teleskoper, har gjort det mulig å koble sammen sammensetningen av [[fosfin]], [[ammoniakk]]aerosoler (PH<sub>3</sub>, NH<sub>3</sub>) og 4-hydroksybenzosyre med den antisykloniske sirkulasjonen til flekken.<ref name="Fletcher" group="L"/><ref name="Cho2001" group="L"/> Bildene fra CIRS og bakkebaserte teleskoper sporer vertikale bevegelser i Jupiters atmosfære til tilstedeværelsen av PH<sub>3</sub> og NH<sub>3</sub>.<ref name="Bjoraker2018" group="L"/><ref name="Fletcher" group="L"/>

De høyeste konsentrasjonene av PH<sub>3</sub> og NH<sub>3</sub> er funnet nord for flekkens perifere rotasjon. De hjalp til med å bestemme den søradgående jetbevegelsen og viste bevis for en økning i høydeforskjellen i søylen av aerosoler med et atmosfæretrykk i området 200–500 mbar.<ref name="Fletcher" group="L"/><ref name="Morales-Juberías2013" group="L"/> Det er en større uttynning av NH<sub>3</sub> under det synlige skylaget i den sørlige perifere ringen til flekken; uttynningen er relativ til et smalere bånd av atmosfærisk innsynkning.<ref name="Fletcher" group="L"/> Den lave midterste infrarøde aerosolopasitet, sammen med temperaturgradienter, høydeforskjellene og den vertikale bevegelsen til de sonale vindene, er involvert i virvelens utvikling og bærekraft.<ref name="Fletcher" group="L"/> Den sterkere atmosfæriske [[subsidens]] og sammensetningenes asymmetri viser at flekken fremviser en grad av tilting fra den nordlige til den sørlige randen av flekken.<ref name="Fletcher" group="L"/><ref name="Flasar1981" group="L"/> Flekkens dybde og interne struktur har forandret seg konstant over tiår;<ref name="Parisi2021" group="L"/> implikasjonene av at den er 200–500 km dyp er ikke helt forstått, men jetstrømmene som forsyner kraften til flekken er godt under dens basis.<ref name="Parisi2021" group="L"/><ref name="Fletcher" group="L"/>

===Farge og sammensetning===
[[Fil:Jupiter - Great Red Spot - PJ7-60 61 62 - Balanced (49803032983).png|thumb|Nærbilde av den store røde flekken tatt av [[romsonde]]n [[Juno (romsonde)|''Juno''{{byline|Foto: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Kevin Gill|21. april 2020}}]]]]
Det er ikke kjent hva som forårsaker rødfargen til den store røde flekken. Laboratorie-eksperimenter foretatt av Mark Loeffler og Reggie Hudson ved [[Goddard Institute for Space Studies]] tyder på at fargen blir forårsaket av komplekse organiske molekyler ([[ammoniumhydrosulfid]]<ref name="goddard" group="W"/> og [[acetylen]]), rød [[fosfor]], eller en annen [[svovel]]komponent. Fargetonen varierer fra nesten mursteinrød til svakrosa eller endog hvit. Den høyere temperaturen i den rødeste sentrale regionen er beviset på at fargen påvirkes av omkringliggende faktorer.<ref name="Fletcher306" group="L"/>

I november 2014 viste en analyse av data fra ''Cassini'' at rødfargen trolig er et produkt av kjemiske stoffer som brytes ned av [[ultrafiolett]] stråling fra solen i planetens øvre atmosfære. Den store høyden til forbindelsene bidrar således til fargen. Dette produserer komplekse organiske komponenter kalt [[tholin]]er.<ref name="Sunburn" group="W"/><ref name="Sunburn2" group="W"/><ref name="Loeffer2018" group="L"/><ref name="EarthSky" group="W"/>

Den store røde flekk er tidvis bare synlig gjennom den røde flekkens grop, som er i dens nærmiljø i det sørlige tropiske belte (STB). Flekkens synlighet er tydelig knyttet til dette beltet. Når beltet er lyst og hvitt, er flekken vanligvis mørk, og når beltet er mørkt, er flekken vanligvis lys. Flekkens lyse og mørke perioder inntreffer ved irregulære intervaller. Fra 1947 til 1997 var flekken mørkest i periodene 1961–1966, 1968–1975, 1989–1990 og 1992–1993.<ref name="Beebe38" group="L"/>

== Lignende flekker==
[[Fil:Jupiter - PJ14-30 - Detail (52454569886).png|thumb|Den store røde flekken fotografert av [[Juno (romsonde)|Juno]] under perijove14 i 2022{{byline|Foto: Juno|25. oktober 2022}}]]
Lignende flekker har blitt observert både i og utenfor [[solsystemet]] vårt. Den store røde flekken må ikke forveksles med en annen stor mørk flekk, som ble observert nær [[Jupiters nordpol]] i år 2000 av ''[[Cassini–Huygens]]''.<ref name="Phillips" group="W"/>

«Den røde babyflekken» var en annen flekk som kolliderte med den store røde flekken fra 28. juni til 8. juli 2008. [[Oval BA]] er enda en flekk som oppstod i mars 2000 etter en sammensmelting av tre mindre hvite stormer som kan spores tilbake til 1939.<ref name="Sanches2001" group="L"/>

Et fenomen i atmosfæren til planeten Saturn kalles «[[den store hvite flekken]]». Dette er periodiske stormer som kommer og går, og som første gangen ble observert av [[Asaph Hall]] (1829–1907) i 1876.<ref name="Kidger1992" group="L"/>

Et fenomen i atmosfæren til planeten Neptun er «[[Neptuns mørke flekker]]». Den første ble fotografert av romsonden ''[[Voyager 2]]'' den 25. august 1989 og kan ha vært et atmosfærisk hull snarere enn en storm. Den var forsvunnet i november 1994, men en lignende flekk hadde oppstått lenger nord.<ref name="Hammel1740" group="L"/>

En lignende flekk er observert rundt [[brun dverg|den brune dvergen]] [[WISEP J190648.47+401106.8]] i stjernetegnet [[Lyren]] omkring 53,3 [[lysår]] fra [[Solen]]. Denne brune dvergstjernen er av spektralklasse L og ble oppdaget i 2011 av [[romteleskop]]et [[Wide-field Infrared Survey Explorer]]. I 2013 ble det observert en storm på stjernen som har størrelse med den store røde flekken, og i 2015 ble observasjonen bekreftet.<ref name="WISEP J190648.47+401106.8" group="W"/>

== Se også==
* [[Hypercane]]
* [[Jupiters atmosfære]]
* [[Den store hvite flekken]]
* [[Dragon Storm]]
* [[Neptuns mørke flekker]]
* [[WISEP J190648.47+401106.8]]

== Noter==
{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha">
<ref name="joviansk" group="lower-alpha">''Joviansk'' er [[adjektiv]]formen for Jupiter.</ref>
<ref name="sentrum av stormen" group="lower-alpha">Det må presiseres at lokaliseringen av 22S gjelder stormens sentrum. En lengde (nord-sør utstrekningen) på ~10&nbsp;000 km i 2016 tilsvarer 8 grader. Dette betyr at hele flekken strakk seg fra 18S til 26S.</ref>
<ref name="overflate" group="lower-alpha">Det området hvor atmosfærens trykk er 1 bar. er formelt betegnet som planetens «overflate», men dette er ikke en «overflate» i den forstand vi finner den på steinplanetene [[Merkur]], [[Venus]], [[Jorden]] og [[Mars]].</ref>
</references>

== Referanser ==
<references group="L">
<ref name="Beebe1" group="L">[[#Beebe|Beebe (1997)]], s. 1.</ref>
<ref name="Beebe35" group="L">[[#Beebe|Beebe (1997)]], s. 35.</ref>
<ref name="Beebe38" group="L">[[#Beebe|Beebe (1997)]], s. 38-41.</ref>
<ref name="Beebe" group="L">[[#Beebe|Beebe (1997)]]</ref>
<ref name="Beatty2002" group="L">[[#Beatty|Beatty (2002)]]</ref>
<ref name="Bjoraker2018" group="L">[[#Bjoraker2018|Bjoraker (2018)]]</ref>
<ref name="Cho2001" group="L">[[#Cho2001|Cho (2001)]]</ref>
<ref name="Choi2007" group="L">[[#Choi2007|Choi (2007)]]</ref>
<ref name="Denning1899" group="L">[[#Denning1899|Denning (1899)]]</ref>
<ref name="Flasar1981" group="L">[[#Flasar1981|Flasar (1981)]]</ref>
<ref name="Fletcher" group="L">[[#Fletcher2010|Fletcher (2010)]]</ref>
<ref name="Fletcher306" group="L">[[#Fletcher|Fletcher (2010)]], s. 306</ref>
<ref name="Graney266" group="L">[[#Graney|Graney (2010), s. 266]]</ref>
<ref name="Hammel1740" group="L">[[#Hammel|Hammel (1995)]], s. 1740</ref>
<ref name="Hockey50" group="L">[[#Hockey1999|Hockey (1999)]], s.40-51</ref>
<ref name="Irwin171" group="L">[[#Irwin2003|Irwin (2003)]], side 171</ref>
<ref name="Kidger1992" group="L">[[#Kidger1992|Kidger (1992)]]</ref>
<ref name="Loeffer2018" group="L">[[#Loeffer|Loeffer (2018)]]</ref>
<ref name="Morales-Juberías2013" group="L">[[#Morales-Juberías2013|Morales-Juberías (2013)]]</ref>
<ref name="O'Donoghue2016" group="L">[[#O'Donoghue2016|Parisi (2016)]]</ref>
<ref name="Parisi2021" group="L">[[#Parisi2021|Parisi (2021)]]</ref>
<ref name="Reese" group="L">[[#Reese|Reese (1966)]]</ref>
<ref name="Rogers1" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 81.</ref>
<ref name="Rogers6" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 6.</ref>
<ref name="Rogers48" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 48-193.</ref>
<ref name="Rogers188" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 188.</ref>
<ref name="Rogers191" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 191.</ref>
<ref name="Rogers192" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 192-193.</ref>
<ref name="Rogers193" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 193.</ref>
<ref name="Rogers194" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 194-196.</ref>
<ref name="Rogers195" group="L">[[#Rogers|Rogers (1995)]], s. 195.</ref>
<ref name="Rogers111" group="L">[[#Rogers2008|Rogers (2008)]], s. 111-122</ref>
<ref name="Rogers2008" group="L">[[#Rogers2008|Rogers (2008)]]</ref>
<ref name="Ridpath1998" group="L">[[#Ridpath1998|Ridpath (1998)]]</ref>
<ref name="Sanches2001" group="L">[[#Sanches2001|Sanches (2001)]]</ref>
<ref name="Sánchez-Lavega2008" group="L">[[#Sánchez-Lavega2008|Sánchez-Lavega (2008)]]</ref>
<ref name="Simon2015" group="L">[[#Simon2015|Simon (2015)]]</ref>
<ref name="Simon2018" group="L">[[#Simon2018|Simon (2018)]]</ref>
<ref name="Smith1998" group="L">[[#Smith|Smith ''et al.'' (1979)]], s. 954</ref>
<ref name="Smith951" group="L">[[#Smith|Smith ''et al.'' (1979)]], s. 951-972</ref>
<ref name="Stone1974" group="L">[[#Stone|Stone (1974)]]</ref>
</references>

;Netthenvisninger
<references group="W">
<ref name="Anonymous2000">{{cite web
|author=Anonymous|date=10. august 2000
|url=http://csep10.phys.utk.edu/astr161/lect/jupiter/redspot.html
|title=The Solar System&nbsp;– The Planet Jupiter&nbsp;– The Great Red Spot
|publisher=Dept. Physics & Astronomy&nbsp;– [[University of Tennessee]]
|archive-url= https://web.archive.org/web/20080607102754/http://csep10.phys.utk.edu/astr161/lect/jupiter/redspot.html| url-status= live}}</ref>
<ref name="Britt2009">{{cite web|last = Britt|first = Robert Roy|title = Jupiter's Great Red Spot Is Shrinking|publisher = Space.com|date = 2009-03-09|url = http://www.space.com/scienceastronomy/090309-mm-jupiter-great-red-spot.html| archive-url= https://web.archive.org/web/20090311235511/http://www.space.com/scienceastronomy/090309-mm-jupiter-great-red-spot.html| archive-date= 11. mars 2009 | url-status= live}}</ref>

<ref name="Sunburn">{{Kilde www|url=https://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2014/28nov_sunburn/|tittel=Is Jupiter's Great Red Spot a Sunburn?|forfatter=NASA.com|dato=28. november 2014}}</ref>

<ref name="Sunburn2">{{Kilde www|url=http://www.nasa.gov/jpl/cassini/jupiters-red-spot-is-likely-a-sunburn-not-a-blush/|tittel=Jupiter's Red Spot is Likely a Sunburn, Not a Blush|forfatter=NASA.com|dato=11. november 2014|besøksdato=2023-05-04|arkiv-dato=2016-07-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160706161328/http://www.nasa.gov/jpl/cassini/jupiters-red-spot-is-likely-a-sunburn-not-a-blush/|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Rogers">{{cite web|last=Rogers|first=John|date = 30. juli 2006|url=http://www.britastro.org/jupiter/2006report09.htm|title=Interim reports on STB (Oval BA passing GRS), STropB, GRS (internal rotation measured), EZ(S. Eq. Disturbance; dramatic darkening; NEB interactions), & NNTB|publisher=British Astronomical Association}}</ref> 

<ref name="Jupiter Data Sheet">{{cite web
|author=Staff |date=2007
|url=http://www.space.com/scienceastronomy/solarsystem/jupiter-ez.html
|title=Jupiter Data Sheet&nbsp;– SPACE.com
|publisher=Imaginova|archive-url= https://web.archive.org/web/20080511205433/http://www.space.com/scienceastronomy/solarsystem/jupiter-ez.html| url-status= live}}</ref>

<ref name="mystery" group="W">{{cite web|url=https://www.nasa.gov/feature/goddard/jupiter-s-great-red-spot-a-swirling-mystery|author=Karl Hille|date=2015-08-04|title=Jupiter's Great Red Spot: A Swirling Mystery|website=NASA|access-date=2017-11-18}}</ref>

<ref name="NASA-20140515">{{cite web |last1=Harrington |first1=J.D. |last2=Weaver |first2=Donna |last3=Villard |first3=Ray |title=Release 14-135 - NASA's Hubble Shows Jupiter's Great Red Spot is Smaller than Ever Measured |url=http://www.nasa.gov/press/2014/may/nasas-hubble-shows-jupiters-great-red-spot-is-smaller-than-ever-measured |date=15. mai 2014 |work=[[NASA]]}}</ref>

<ref name="Phillips">{{cite web|first=Tony |last=Phillips |title=The Great Dark Spot |publisher=Science at NASA |date=12. mars 2003 |url=https://science.nasa.gov/headlines/y2003/12mar_darkspot.htm |access-date=2007-06-20 |archive-url=https://web.archive.org/web/20070615100054/https://science.nasa.gov/headlines/y2003/12mar_darkspot.htm}}</ref>

<ref name="month">{{Cite web|title=This Month in Physics History|url=http://www.aps.org/publications/apsnews/202005/history.cfm|access-date=2021-12-29|website=www.aps.org|language=en}}</ref>

<ref name="den store røde flekken">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=august 1974|språk=en
 |url = http://history.nasa.gov/SP-349/ch1.htm
 |tittel = SP-349/396 Pioneer Odyssey—Jupiter, Giant of the Solar System
 |utgiver = NASA|besøksdato = 2012-01-07
}}</ref>

* <ref name="white">{{cite news |url=http://space.news/2015-11-25-is-jupiters-great-red-spot-nearing-its-twilight.html |title=Is Jupiter's Great Red Spot nearing its twilight? |work=Space.news |first=Greg |last=White |date=25. november 2015}}</ref>

* <ref name="techtimes20151021">{{cite news |url=http://www.techtimes.com/articles/97643/20151021/jupiters-superstorm-is-shrinking-is-changing-red-spot-evidence-of-climate-change.htm |title=Jupiter's Superstorm Is Shrinking: Is Changing Red Spot Evidence Of Climate Change? |work=Tech Times |first=Rina Marie |last=Doctor |date=21. oktober 2015}}</ref>

* <ref name="shrinking">Science News: [http://science.nasa.gov/science-news/science-at-nasa/2014/15may_grs/ Jupiter's Great Red Spot is Shrinking], NASA Science, 15. mai 2004</ref>

* <ref name="disintegrating">{{cite web |author=Paul Scott Anderson |date=10. juni 2019 |title=Is Jupiter's Great Red Spot disintegrating? |url=https://earthsky.org/space/is-jupiters-great-red-spot-disintegrating |publisher=EarthSky}}</ref>

* <ref name="urrutia">{{cite web |last1=Urrutia |first1=Doris Elin |title=Jupiter's Great Red Spot Could Disappear Within 20 Years |website=Space.com|url=https://www.space.com/39764-jupiter-great-red-spot-could-disappear.html |access-date=30. april 2023}}</ref>

* <ref name="may not">{{cite web |author=Philip Marcus |date=26. november 2019 |title=Jupiter's Great Red Spot may not be disappearing |url=https://astronomy.com/news/2019/11/jupiters-great-red-spot-is-not-disappearing |publisher=Astronomy}}</ref>

* <ref name="junospots">{{Cite news|url=http://www.nasa.gov/feature/jpl/nasa-s-juno-spacecraft-spots-jupiter-s-great-red-spot|title=NASA's Juno Spacecraft Spots Jupiter's Great Red Spot|last=Perez|first=Martin|date=2017-07-12|work=NASA|access-date=2017-07-16|language=en|accessdate=2023-07-04|archivedate=2017-07-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170715181311/https://www.nasa.gov/feature/jpl/nasa-s-juno-spacecraft-spots-jupiter-s-great-red-spot/|url-status=yes}}</ref>

* <ref name="Chang2016">{{cite web |last=Chang |first=Kenneth |date=2016-07-05 |title=NASA's Juno Spacecraft Enters Into Orbit Around Jupiter |url=https://www.nytimes.com/2016/07/05/science/juno-enters-jupiters-orbit-capping-5-year-voyage.html|website=[[The New York Times]]}}</ref>

* <ref name="goddard">{{cite web|url=https://www.nasa.gov/feature/goddard/jupiter-s-great-red-spot-a-swirling-mystery|title=Jupiter's Great Red Spot: A Swirling Mystery|publisher=[[NASA]]|quote=[[Goddard Institute for Space Studies|Goddard]] scientists Mark Loeffler and Reggie Hudson have been performing laboratory studies to investigate whether cosmic rays, one type of radiation that strikes Jupiter's clouds, can chemically alter ammonium hydrosulfide to produce new compounds that could explain the spot's color. |date=4. august 2015}}</ref>

* <ref name="EarthSky">{{cite web|title=What makes Jupiter's Red Spot red?|date=2014-11-11|url=https://earthsky.org/space/what-makes-jupiters-red-spot-red|access-date=2019-03-13|publisher=EarthSky}}</ref>

* <ref name="WISEP J190648.47+401106.8">{{cite web |title=NASA Telescopes Detect Jupiter-Like Storm on Small Star |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?feature=4786 |work=[[Jet Propulsion Laboratory]] |date=10. desember 2015}}</ref>

* <ref name="astrophysicsspectator">{{cite web |date=24. november 2004 |title=Jupiter's Atmosphere and Great Red Spot |url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/JupiterGreatRedSpot.html |publisher=www.astrophysicsspectator.com}}</ref>

* <ref name="heat source">{{cite web |date=27. juli 2016 |title=Jupiter's Great Red Spot Likely a Massive Heat Source |url=https://www.nasa.gov/feature/jupiter-s-great-red-spot-likely-a-massive-heat-source |website=NASA |publisher=NASA |access-date=2023-07-06 |archive-date=2019-06-12 |archive-url=https://web.archive.org/web/20190612134857/https://www.nasa.gov/feature/jupiter-s-great-red-spot-likely-a-massive-heat-source/ |url-status=yes }}</ref>
</references>

==Kilder==
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Beatty, J.K.
 |utgivelsesår=2002
 |tittel=Jupiter's Shrinking Red Spot
 |publikasjon=Sky and Telescope
 |volum=103
 |issue=4
 |pages=24
 |bibcode=2002S&T...103d..24B
 |url=http://www.saburchill.com/HOS/astronomy/034.html
 |ref=Beatty
 |besøksdato=2023-04-27
 |arkiv-dato=2011-05-27
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110527081602/http://www.saburchill.com/HOS/astronomy/034.html
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Beebe, Reta F.
 |utgivelsesår=1997 |utgave=2
 |tittel=Jupiter the Giant Planet
 |utgiver=Smithsonian Books, Washington
 |isbn=978-1-56098-685-0
 |oclc=224014042
 |ref=Beebe
}}
* {{Cite journal |last1=Bjoraker |first1=G. L. |last2=Wong |first2=Michael H. |last3=Pater |first3=Imke de |last4=Hewagama |first4=T. |last5=Ádámkovics |first5=M. |last6=Orton |first6=Glen S. |date=2018-08-20 |title=The Gas Composition and Deep Cloud Structure of Jupiter's Great Red Spot |url=https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-3881/aad186 |journal=The Astronomical Journal |volume=156 |issue=3 |page=101 |doi=10.3847/1538-3881/aad186 |arxiv=1808.01402 |bibcode=2018AJ....156..101B |s2cid=119365729 |issn=1538-3881|Bjoraker2018}}
* {{Cite journal |last1=Cho |first1=James Y-K. |last2=de la Torre Juárez |first2=Manuel |last3=Ingersoll |first3=Andrew P. |last4=Dritschel |first4=David G. |date=2001-03-25 |title=A high-resolution, three-dimensional model of Jupiter's Great Red Spot |url=http://doi.wiley.com/10.1029/2000JE001287 |journal=Journal of Geophysical Research: Planets |language=en |volume=106 |issue=E3 |pages=5099–5105 |doi=10.1029/2000JE001287|bibcode=2001JGR...106.5099C |ref=Cho2001}}
* {{Cite journal |last1=Choi |first1=David S. |last2=Banfield |first2=Don |last3=Gierasch |first3=Peter |last4=Showman |first4=Adam P. |date=2007-05-01 |title=Velocity and vorticity measurements of Jupiter's Great Red Spot using automated cloud feature tracking |url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0019103506004179 |journal=Icarus |language=en |volume=188 |issue=1 |pages=35–46 |doi=10.1016/j.icarus.2006.10.037 |arxiv=1301.6119 |bibcode=2007Icar..188...35C |s2cid=55114257 |issn=0019-1035|ref=Choi2007}}
* {{cite journal |last1=Denning |first1=William Frederick |title=Early history of the great red spot on Jupiter |journal=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society |date=Juni 1899 |volume=59 |issue=10 |page=574 |doi=10.1093/mnras/59.10.574 |publisher=Royal Astronomical Society |language=en |bibcode=1899MNRAS..59..574D|ref=Denning1899}}
* {{Cite journal |last1=Flasar |first1=F. Michael |last2=Conrath |first2=Barney J. |last3=Pirraglia |first3=Joseph A. |last4=Clark |first4=Patrick C. |last5=French |first5=Richard G. |last6=Gierasch |first6=Peter J. |date=1981-09-30 |title=Thermal structure and dynamics of the Jovian atmosphere 1. The great red spot |url=http://doi.wiley.com/10.1029/JA086iA10p08759 |journal=Journal of Geophysical Research: Space Physics |language=en |volume=86 |issue=A10 |pages=8759–8767 |doi=10.1029/JA086iA10p08759|bibcode=1981JGR....86.8759F |hdl=2060/19810016481|Flasar1981 }}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Fletcher, Leigh N.; Orton, Glen S.; Mousis, O.; Yanamandra-Fisher, P.; et al.|issue=1|side=306–328| |doi=10.1016/j.icarus.2010.01.005|tittel=Thermal structure and composition of Jupiter's Great Red Spot from high-resolution thermal imaging |utgivelsesår=2010|url=http://www.eso.org/public/archives/releases/sciencepapers/eso1010/eso1010.pdf|ref=Fletcher2010|bibcode=2010Icar..208..306F}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Graney, C. M.
 |utgivelsesår=2010
 |tittel=Changes in the Cloud Belts of Jupiter, 1630–1664, as reported in the 1665 Astronomia Reformata of Giovanni Battista Riccioli
 |publikasjon=Baltic Astronomy
 |volum=19 |issue=3–4
 |pages=266
 |bibcode=2010BaltA..19..265G
 |ref=Graney
|arxiv = 1008.0566 |doi=10.1515/astro-2017-0425
 |id=s2cid=117677021
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hammel, H.B.; Lockwood, G.W.; Mills, J.R.; Barnet, C.D.
 |utgivelsesår=1995
 |tittel=Hubble Space Telescope Imaging of Neptune's Cloud Structure in 1994
 |publikasjon=[[Science (journal)|Science]]
 |volum=268 |issue=5218 |pages=1740–1742
 |doi=10.1126/science.268.5218.1740
 |bibcode=1995Sci...268.1740H
 |id=pmid=17834994 , s2cid=11688794
 |ref=Hammel
}}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Hockey, T.
 |utgivelsesår=1999
 |tittel=Galileo's Planet: Observing Jupiter Before Photography
 |utgiver=Institute of Physics Publishing, Bristol, Philadelphia
 |isbn=978-0-7503-0448-1
 |oclc=39733730
 |ref=Hockey1999
}}
* {{Cite book|last=Kidger|first=Mark|language=engelsk|editor-first= Moore|editor-last= Patrick|title=The 1993 Yearbook of Astronomy|year=1992|publisher=W.W. Norton & Company|location=New York|pages=176–215|chapter=The 1990 Great White Spot of Saturn|isbn=0-393-03454-2|ref=Kidger1992}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Loeffer, Mark J.; Hudson, Reggie L.
 |tittel=Coloring Jupiter's clouds: Radiolysis of ammonium hydrosulfide (NH4SH)
 |publikasjon=Icarus
 |utgivelsesår=2018 |volum=302
 |pages=418–425|doi=10.1016/j.icarus.2017.10.041|bibcode=2018Icar..302..418L|ref=Loeffer
 }}
*{{Cite journal |last1=Morales-Juberías |first1=Raúl |last2=Dowling |first2=Timothy E. |date=2013-07-01 |title=Jupiter's Great Red Spot: Fine-scale matches of model vorticity patterns to prevailing cloud patterns |url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0019103513001425 |journal=Icarus |language=en |volume=225 |issue=1 |pages=216–227 |doi=10.1016/j.icarus.2013.03.026 |bibcode=2013Icar..225..216M |issn=0019-1035|ref=Morales-Juberías2013}}
* {{cite journal |last1=O'Donoghue |first1=James |last2=Moore |first2=L. |last3=Stallard |first3=T. S. |last4=Melin |first4=H. |title=Heating of Jupiter's upper atmosphere above the Great Red Spot |journal=Nature |date=27. juli 2016 |volume=536 |issue=7615 |pages=190–192 |doi=10.1038/nature18940|pmid=27462811 |bibcode=2016Natur.536..190O |hdl=2381/38554 |s2cid=4462322 |url=https://figshare.com/articles/journal_contribution/10122821 |hdl-access=free |ref=O'Donoghue2016}}
*{{Cite journal |last1=Parisi |first1=Marzia |last2=Kaspi |first2=Yohai |last3=Galanti |first3=Eli |last4=Durante |first4=Daniele |last5=Bolton |first5=Scott J. |last6=Levin |first6=Steven M. |last7=Buccino |first7=Dustin R. |last8=Fletcher |first8=Leigh N. |last9=Folkner |first9=William M. |last10=Guillot |first10=Tristan |last11=Helled |first11=Ravit |date=2021-11-19 |title=The depth of Jupiter's Great Red Spot constrained by Juno gravity overflights |url=https://www.science.org/doi/10.1126/science.abf1396 |journal=Science |language=en |volume=374 |issue=6570 |pages=964–968 |doi=10.1126/science.abf1396 |pmid=34709940 |bibcode=2021Sci...374..964P |s2cid=240153766 |issn=0036-8075|ref=Parisi2021}}
* {{Kilde bok|forfatter=Ridpath, Ian|utgivelsesår=1998|tittel=Norton's Star Atlas|utgave=19|forlag=Prentice Hall|isbn=0-582-35655-5|språk=engelsk|ref=Ridpath1998}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Reese. E.J.; Solberg, H.G.
 |utgivelsesår=1966
 |tittel=Recent measures of the latitude and longitude of Jupiter's red spot
 |publikasjon=[[Icarus (journal)|Icarus]]
 |volum=5 |issue=1–6 |pages=266–273
 |doi=10.1016/0019-1035(66)90036-4
 |id=bibcode=1966Icar....5..266R, hdl=2060/19650022425
 |ref=Reese
 }}
* {{Kilde bok
 |forfatter=Rogers, John Hubert
 |utgivelsesår=1995
 |tittel=The Giant Planet Jupiter
 |utgivelsessted=Cambridge|forlag=Cambridge University Press
 |isbn=0-521-41008-8|oclc=219591510
 |url = https://books.google.com/books?id=SO48AAAAIAAJ&pg=PA6|
 |språk=engelsk|ref=Rogers
}}
* {{cite journal |last1=Rogers |first1=John Hubert|title=The accelerating circulation of Jupiter's Great Red Spot |journal=Journal of the British Astronomical Association |date=2008 |volume=118 |issue=1 |pages=14–20 |bibcode=2008JBAA..118...14R |url=https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2008JBAA..118...14R/abstract |access-date=2022-08-28|ref=Rogers2008}}
* {{cite journal |last1=Sanchez-Lavega |first1=Agustín |display-authors=etal |date=februar 2001 |title=The Merger of Two Giant Anticyclones in the Atmosphere of Jupiter |journal=[[Icarus (journal)|Icarus]] |volume=149 |issue=2 |pages=491–495 |bibcode=2001Icar..149..491S |doi=10.1006/icar.2000.6548|ref=Sanches2001}}
* {{Cite journal |last1=Sánchez-Lavega |first1=Agustín |last2=Hueso |first2=Ricardo |last3=Eichstädt |first3=Gerald |last4=Orton |first4=Glen S. |last5=Rogers |first5=John Hubert |last6=Hansen |first6=Carl J. |last7=Momary |first7=Thomas |last8=Tabataba-Vakili |first8=Fachreddin |last9=Bolton |first9=Scott J. |date=2018-09-18 |title=The Rich Dynamics of Jupiter's Great Red Spot from JunoCam: Juno Images |url=https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-3881/aada81 |journal=The Astronomical Journal |volume=156 |issue=4 |page=162 |doi=10.3847/1538-3881/aada81 |bibcode=2018AJ....156..162S |s2cid=125185665 |issn=1538-3881|Sánchez-Lavega2008}}
* {{cite conference |author=Simon, Amy A. ; Wong, Michael H. ; Rogers, John Hubert; Orton, Glen S. ; de Pater, Imke ; Asay-Davis, Xylar ; Carlson, Robert W. ; Marcus, Philip S.|title=Dramatic Change in Jupiter's Great Red Spot |conference=46th Lunar and Planetary Science Conference. March 16–20, 2015. The Woodlands, Texas. | date=mars 2015 |bibcode=2015LPI....46.1010S|ref=Simon2015}}
* {{Cite journal |last1=Simon |first1=Amy A. |last2=Tabataba-Vakili |first2=Fachreddin |last3=Cosentino |first3=Richard |last4=Beebe |first4=Reta F. |last5=Wong |first5=Michael H. |last6=Orton |first6=Glen S. |date=2018-03-13 |title=Historical and Contemporary Trends in the Size, Drift, and Color of Jupiter's Great Red Spot |url=https://iopscience.iop.org/article/10.3847/1538-3881/aaae01 |journal=The Astronomical Journal |volume=155 |issue=4 |page=151 |doi=10.3847/1538-3881/aaae01 |bibcode=2018AJ....155..151S |s2cid=126147959 |issn=1538-3881|ref=Simon2018}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter1=[[Bradford A. Smith|Smith, Bradford A.]]
 |forfatter2=Soderblom, Larry A.
 |forfatter3= Johnson, T.V.
 |utgivelsesår=1979
 |tittel=The Jupiter system through the eyes of Voyager 1
 |publikasjon=[[Science (journal)|Science]]
 |volum=204 |pages=951–957, 960–972
 |id=doi=10.1126/science.204.4396.951, pmid=17800430, s2cid=33147728
 |bibcode=1979Sci...204..951S
 |issue=4396
 |ref=Smith}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Stone, Peter H.
 |utgivelsesår=1974
 |tittel=On Jupiter's Rate of Rotation
 |verk=Journal of the Atmospheric Sciences
 |volum=31
 |issue=5 |pages=1471–1472
 |doi=10.1175/1520-0469(1974)031<1471:OJROR>2.0.CO;2
 |ref=Stone
 |bibcode=1974JAtS...31.1471S
 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20110614141918/http://www.gfdl.noaa.gov/gareth-williams-homepage Simuleringer av bevegelsene til Jupiter og andre planeter], Geophysical Fluid Dynamics Laboratory, Gareth P. Williams
* {{youtube|TltVr2uUebs|NASA Finally Shows What's Inside Jupiter's Great Red Spot}}
* {{youtube|R6K4M4Q09Kw|Real Images From Jupiter: What NASA Really Saw There}}
* {{youtube|uj3Lq7Gu94Y|Fly into the Great Red Spot of Jupiter with NASA’s Juno Mission}}
* {{youtube|499R500kHOs|Why Jupiter Has a Giant Red Spot | How the Universe Works}}
{{Jupiter}}
{{autoritetsdata}}
{{Portal|Astronomi}}

[[Kategori:Jupiters atmosfære]]
[[Kategori:Planetflekker]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
{{anbefalt}}