Vis kilden til Jødedom

{{referanseløs}}
{{Beskyttet side |liten=ja |grunn=på grunn av regelmessig vandalisme}}
{{Jødedom}}
[[Fil:2005 1223 iran faith 600.jpg|thumb|left|En iransk jøde ber i en [[synagoge]] i [[Shiraz (by)|Shiraz]] i [[Iran]]. Den sjuarmede [[menorá]]en (lysestaken) ble brukt i [[Tempelet i Jerusalem]] og er et gammelt [[symbol]] for jødedommen.]]
[[Fil:Maurycy Gottlieb - Jews Praying in the Synagogue on Yom Kippur.jpg|thumb|left|Dette maleriet av den polsk-jødiske [[Maurycy Gottlieb]] fra [[1878]] viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen [[Jom Kippur]].]]
[[Fil:Israel_3_009.Religious_Jew_on_a_Daily-Market.jpg|thumb|left|En [[Ḥaredisk jødedom|ortodoks religiøs]] jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge [[Tredje mosebok]] selger bønnereimer, [[tefillín]], i dagens [[Jerusalem]].]]
[[Fil:Israel 4 030 Jews at the Western Wall , Jerusalem 2005.jpg|thumb|left|Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt [[kippa]], foran [[Klagemuren]] i Jerusalem.]]
[[Fil:Oslo synagogue bergstien.jpg|thumb|left|Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.»]]

'''Jødedommen''' er den eldste av de tre store [[Monoteisme|monoteistiske]] [[verdensreligion]]ene, [[jøde]]nes religiøse kultur og moderreligion for [[kristendom]]men. Trosprinsippene og historien til jødedommen danner hoveddelen av grunnstammen til de [[Abrahamittisk religion|abrahamittiske religionene]], innbefattet kristendommen og [[islam]] (med avledede religion [[bahai]]). Den hebraiske [[Bibelen]], [[Tanákh]], er delt inn i tre skrifter, [[Tora]]en (Loven), [[Neviim]] (profetene) og [[Ketuviim]] (skriftene). Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne og kalles av dem [[Det gamle testamentet]].

De siste ca. 2500 årene har jødedommen ikke vært monolittisk i praksis, og har ikke rettet seg fullt ut etter noen enkelt sentralisert og allment godkjent autoritet eller bindende [[dogme]]. Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke [[Jødiske trosprinsipp|religiøse prinsipper]]. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende [[Gud]] som skapte [[universet]] og fortsatte å spille en rolle i det. Etter jødisk tro inngikk Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i [[Tora]]en. Jødisk religiøs og kulturell praksis har utgangspunkt i studiet og utøvingen av disse lovene og budene slik de blir tolket av de ulike antikke og moderne autoritetene.

Jødedommen lar seg ikke enkelt definere inn i konvensjonelle [[vestlig kultur|vestlige]] kategorier som [[religion]], [[etnisitet]] eller [[kultur]] – delvis på grunn av sin godt over 3000 år gamle, sammenhengende historie. På denne tiden har [[jøde]]ne opplevd [[slaveri]], [[anarkisme|anarkistisk]] selvstyre, [[teokrati]]sk selvstyre, [[erobring]], [[okkupasjon]] og [[eksil]]. Det jødiske folket har vært i kontakt med, og påvirket av, [[Antikkens Egypt|gammelegyptisk]], [[babylon]]sk, [[Det persiske riket|persisk]], [[Antikkens Hellas|hellenistisk]] og [[Romerriket|romersk]] kultur, såvel som [[renessansen]], [[opplysningstiden]] og [[1800-tallet]]s [[nasjonalromantikken|nasjonalromantikk]] og [[nasjonalisme]]. Ut ifra denne bakgrunnen har Danie Boyarn hevet at «Jewishness disrupts the very categories of identity, because it is not national, not genealogical, not religious, but all of these, in dialectical tension.» («Jødiskhet strider mot selve grunnkategorien ‘identitet’, fordi den ikke er nasjonal, ikke [[Slektsforskning|genealogisk]], ikke [[religion|religiøs]], men alle disse i [[dialektikk|dialektisk]] spenning.»)

I det [[1. århundre]] fantes en rekke grupperinger i Israel, [[fariseere]], [[saddukeere]], [[zelotter]], [[essenere]] og [[kristne]]. Etter ødeleggelsen av templet i år 70 e.Kr., forsvant de fleste av disse grupperingene, bortsett fra to. De kristne brøt etter hvert med jødedommen og kom til å se på seg selv som en egen religion. Fariseerne overlevde i form av [[rabbanittisk jødedom]], det som idag simpelthen kalles jødedom.

Jødedommen omfatter i dag flere retninger, blant de viktigste er [[ortodoks jødedom]], [[konservativ jødedom]], [[rekonstruksjonistisk jødedom]], [[reformjødedom]], [[humanistisk jødedom]], [[karaittisk jødedom]] og [[Beta Israel]] (falasha-jødedom). [[Samaritanere|Samaritansk religion]] regnes ofte også som en del av jødedommen, dog regner samaritanene selv seg som tilhengere av en uavhengig religion, noe som også støttes av mange ikke-samaritaner. Samaritanenes lære er basert på religionen til restbefolkningen i det nordlige Israel i tiden etter tistammerikets fall, og anerkjenner bare Mosebøkene som hellige skrifter.

Enkelte mener også at begrepet jødedom foruten den jødiske religionen omfatter [[jøde]]nes ''kultur''. Jødedommen sees som en dualisme som inneholder både nasjonale og religiøse elementer. Folk i vesten antar ofte at jødedom, slik som kristendom, kun er en tro og derfor mangler nasjonal bevissthet. Men helt fra starten (genesis) av har jødedommen omfattet både [[nasjon]] og [[religion]]. Når man [[konversjon (religion)|konverterer]] til jødedommen konverterer man ikke bare til en [[Tro (religion)|tro]], men man blir også «naturlige innbyggere» i den jødiske nasjonen, dette går tydelig fram av den kanskje mest kjente konverteringen – når Rut i [[Bibelen]] forteller Naomi: «Ditt folk er mitt folk».

I andre religioner er det vanlig med periodiske pilegrimsreiser til hellige steder hvor den troende kan oppnå en høyere form for kommunikasjon med (en) Gud. Men når både religiøse og ikke-religiøse jøder i hundrevis av forskjellige land ber om «Neste år i Jerusalem», så mener de noe helt annet: ikke bare et individs lengsel etter å returnere til et hellig sted for å be, men et helt folks ønske om å returnere for på ny å gjenoppbygge deres nasjonale hjem, hvor [[Jerusalem]] var hjertet.

Det jødiske bønneritualet er kodifisert i en [[siddur|siddúr]] (bønnebok). Man ber i utgangspunktet tre ganger daglig &mdash; enten privat eller i [[synagoge]]n.

Det anslås å være ca. 12,9 millioner tilhengere av jødedommen på verdensbasis [http://www.smh.com.au/articles/2002/12/04/1038712942028.html].

== Jødiske helligdager ==
De jødiske festene og helligdagene (''haggim'') tar som regel utgangspunkt i sentrale begivenheter i det jødiske folkets historie.

=== Sabbat ===
Den viktigste helligdagen i jødedommen er [[Sabbat (jødisk)|sabbat]]ten; en ukentlig helligdag som feires fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Bakgrunnen for sabbaten er beretningen fra [[andre Mosebok]], hvor Gud etter at han i seks dager arbeidet med å skape verden hvilte på den syvende dagen. Sabbatten tjener således som en hviledag som samler hele familien, en dag det ikke er tillatt å arbeide. Sabbatten er foreskrevet i [[de ti bud]].

=== Pesach ===
En av de viktigste festene i jødedommen er [[Pesach]], som tilsvarer den kristne [[påske]]n. Pesach feires til minne om befrielsen fra slaveriet i [[Egypt]] (exodus) og kalles også "De usyrede brøds fest", fordi usyret brød spiller en sentral rolle både før og under festen. Huset renses omhyggelig for alt av syret (gjæret) mat, og alt husgeråd som har vært i berøring med syrede matvarer erstattes av spesielt Pesach-service. Høytidens sentrale begivenhet er [[Sedermåltid|seder]], et fellesmåltid som avholdes på festens første aften, hvor det spises en rekke tradisjonelle retter som symbolsk knyttes opp til flukten fra Egypt.

=== Sjabuót ===
Ifølge [[tredje Mosebok]] er jødene forpliktet til å telle 7 uker fra Pesachs andre dag. Etter disse 7 ukene (49 dager) kommer [[Sjabuót]]-festen. Sjabuót betyr egentlig "uker". På sjabuót takker jødene Gud for mottagelsen av [[Tora]]en.

=== Sukkot ===
[[Løvhyttefest|Sukkot]] eller ''løvhyttefesten'' minnes israelittenes vandring gjennom ørkenen etter flukten fra Egypt og faller sammen med frukthøsten. Sukkot feires ved at man konstruerer små hytter som dekoreres med frukt og grønnsaker. I disse hyttene spiser og sover man de syv dagene festivalen varer.

=== Rosj hasjaná ===
[[Rosj hasjaná]] betyr "årets begynnelse" (egentlig hode) og feires som det jødiske nyttår, selv om høytiden faller på den syvende måneden i den jødiske kalenderen. Festen feirer skapelsen av verden og innleder også de såkalte ''botsdagene'', ti dager som varer fram til [[Yom Kippur]], når folk oppfordres til å be om unnskyldning til folk de har gjort urett mot.

=== Jom kippúr ===
Forsoningsdagen [[Jom kippúr]] var i førkristen tid den ene dagen i året da den jødiske ypperstepresten trådte inn i tempelets aller helligste rom for å utføre et ritual som skulle skaffe hele det jødiske folk soning for sine synder. I moderne jødedom er dagen viet til bønn, faste og botsgjerninger sentrert rundt renselse og Guds nåde. Yom Kippur er således kulminasjonen på botsdagene og regnes ofte som den mest betydningsfulle enkeltstående helligdagen.
[[Fil:Torah_and_jad.jpg|thumb|right|Oppslått torarulle i Synagogemuseet i Wlodawa, Polen]]

=== Hanukka ===
[[Hanukka]], også kjent som ''Channukkah'', kalles den jødiske lysfestivalen. Ordet Hanukka betyr "å dedikere", og helligdagen faller typisk omkring de kristne helligdagene [[jul]]. Chanukah feires med å tenne de åtte lysene i lysestaken kjent som hanukkia over de åtte dagene Hanukka varer. Dette skal symbolisere de 8 dagene da den jødiske gruppen [[Makkabeerne]] fikk en lampes olje til å vare i åtte dager, selv om det ble vurdert at oljen bare var nok til en dags bruk. Helligdagen har blitt mer populær etter at julen har fått et større kulturelt innhugg i den vestlige verden, og anses nå for å være en helligdag som spesielt henvender seg til barn. I den forbindelse er det vanlig å  gi gaver til hverandre hver dag i de 8 dagene, og gi [[sjokolade]] kjent som [[Hanukka Gelt]] (Gelt er et yiddish og tysk ord som betyr penger) som er formet som gullmynter til familien.

== Jødedommens tekster ==
[[Fil:Torah.jpg|thumb|En [[torárull]]. [[Torá]]en omfatter de fem mosebøkene — den første av de tre hoveddelene av ''[[Tanákh]]''.]]

Jødene kalles ofte «Bokas folk», og jødedommen har en lang intellektuell tradisjon som fokuserer på tekstbasert torástudium. Dette avsnittet er en strukturert liste over sentrale verk i jødisk praksis og tenkning. 
* [[Tanákh]] (Den hebraiske [[Bibelen]], svarande til det kristne [[Det gamle testamentet]]) som er delt i de tre delene [[Tora]], [[Nebiim]] og [[Ketubim]], og jødiske bibelstudium, som inkluderer:
** [[Mesorá]]
** [[Targúm]]
** [[Jødisk bibelsk eksegese]] (jfr også [[Medrásj]])
* Verk fra den [[talmud]]iske perioden (klassisk rabbinsk litteratur)
** [[Misjná]] med kommentarer.
** [[Talmúd]]; i sine to versjoner [[Talmúd jerusjalmí]] og [[Talmúd bablí]], begge med kommentarer.
** [[Toseftá]] og de [[mindre massekhtót]].
** [[Medrásj|Medrasjisk litteratur]]:
*** [[Halakhá]]
*** [[Aggada]]
* [[Halakhá|Halakhisk litteratur]] 
** De største samlingene av [[Halakhá]] (jødisk religiøs og verdslig lov og skikk)
*** [[Misjné Torá]] med sine kommentarar.
*** [[Arba‘á turím]] («Tur») med kommentarer.
*** [[Sjulḥán ‘arúkh]] med kommentarer.
** Andre bøker om jødisk lov og skikk
** [[Responsa]]-litteraturen
* Jødisk tenking og etikk
** [[Jødisk filosofi]]
** [[Kabbalá]]
** [[Ḥasidisk jødedom|Ḥasidiske]] verk
** [[Jødisk etikk]] og [[musárbevegelsen]]
* [[Siddúr]]en (den jødiske bønneboka) og [[jødisk liturgi]]
** [[Jødiske bønner]] og velsignelser
* ''[[Pijjutím]]'' (klassiske jødiske dikt)
** [[Kerobá]]
** [[Pizmón]]
** [[Bakkasjá]]

==Se også==
* [[Det mosaiske trossamfunn]]
* [[Haredisk jødedom]]
* [[Mizrahisk jødedom]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødedom| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]