Vis kilden til Pleiadene

{{Andrebetydninger}}
{{utdypende artikkel|Pleiadene (astromytologi)}}
[[Fil:Pleiades large.jpg|thumb|right|Foto av Pleiadene fra Hubble-teleskopet]]
'''Pleiadene''', også kjent som '''sjustjernene''', er en [[stjernehop]] som befinner seg 440 [[lysår]] unna i stjernetegnet [[Tyren]]. Den er et iøynefallende syn på vinterhimmelen i Norge og ellers på den [[nordlige halvkule]]. Under normale forhold er seks eller sju stjerner synlige, og de kan minne litt om en forminsket utgave av [[Karlsvognen]].

Stjernehopen er dominert av varme blå stjerner, som er blitt dannet i de siste 100 millioner år.

Den franske astronomen [[Charles Messier]] gav Pleiadene nummer '''M45''' i sin [[Messierkatalogen|katalog]] over «kometlignende objekter» som ble utgitt i [[1771]]. Hensikten med katalogen var å liste opp lyssvake objekter som kunne forveksles med [[komet]]er. Pleiadene er lyssterke og velkjente for alle som studerer stjernehimmelen, så det er uklart hvorfor Messier inkluderte dem.   
[[Fil:Pleiades-comet-Machholz.jpeg|thumb|Kometen Machholz passerer nær Pleiadene tidlig i [[2005]]]]

Andre nevneverdige navn på pleiadene er:

*כִּימָה på [[hebraisk]]
*الثريا (aṯ-ṯurayyā) på [[arabisk]]
*'''Subaru''' (katakana: スバル, kanji: 昴) på [[japansk]]
*'''Matariki''' på [[maorisk]]

==Stjernehop==
Pleiadene er fysisk tilknyttede stjerner, som alle beveger seg i samme retning. Deres sammenheng er ikke en optisk illusjon, sett fra jorden. I [[1767]] kalkulerte [[John Michell]] at sannsynligheten for at så mange sterke stjerner utgjorde en tilfeldig hop, som 1:496 000.<ref>John Michell ([[1767]]): ''An Inquiry into the probable Parallax, and Magnitude, of the Fixed Stars, from the Quantity of Light which they afford us, and the particular Circumstances of their Situation'', Philosophical Transactions, v. 57, p. 234-264</ref>

==Avstanden til Pleiadene==
Bestemmelsen av avstanden til Pleiadene er utgangspunkt for oppmålingen av avstander i hele universet. Avstanden til Pleiaderne er 135 parsec, eller 440 [[lysår]].

Denne avstanden var også allment akseptert før [[Den europeiske romfartsorganisasjonen]] skjøt opp satellitten [[Hipparcos]] i [[1989]]. Ved å måle stjernehopens [[parallakse]], beregnet astronomer i [[1997]] en avstand på bare 118 parsec.<ref>Bas den Hond: ''Did the Pleiades «blind» Hipparcos?'', Astronomy Magazine, [[30. september]] [[2004]].</ref> Senere observasjoner, foretatt av blant annet [[Hubble Space Telescope|Hubble-teleskopet]], har påvist at avstands-beregningene gjort av Hipparcos var feil, uten at man forstår hvorfor.<ref>Soderblom D.R., Nelan E., Benedict G.F., McArthur B., Ramirez I., Spiesman W., Jones B.F.: ''Confirmation of Errors in Hipparcos Parallaxes from Hubble Space Telescope Fine Guidance Sensor Astrometry of the Pleiades'', The Astronomical Journal, Volume 129, Issue 3, mars [[2005]], s. 1616-1624.</ref><ref>Bohdan Paczynski: ''Astronomy: A problem of distance'', Nature 427, 299-300, [[22. januar]] [[2004]]</ref><ref>Xiaopei Pan, M. Shao and S. R. Kulkarni: ''A distance of 133–137 parsecs to the Pleiades star cluster'', Nature 427, 326-328,  [[22. januar]] [[2004]]</ref> Andre beregninger har også bekreftet at avstanden er 135 parsec.<ref>Percival, S. M.; Salaris, M.; Groenewegen, M. A. T.: ''The distance to the Pleiades. Main sequence fitting in the near infrared'', Astronomy and Astrophysics, v.429, [[januar]] [[2005]], s.887.</ref><ref>Zwahlen, N.; North, P.; Debernardi, Y.; Eyer, L.; Galland, F.; Groenewegen, M. A. T.; Hummel, C. A.: ''A purely geometric distance to the binary star Atlas, a member of the Pleiades'', Astronomy and Astrophysics, v.425, [[oktober]] [[2004]] s.L45-L48</ref>

==Sammensetning==
[[Fil:Pleiades Spitzer big.jpg|thumb|right|Foto av Pleiadene med infrarødt lys viser en stjernetåke (NASA's Spitzer-teleskop i september 2004)]]
Pleiadenes radius er henholdsvis 8 og 43 [[lysår]]. Stjernehopen består av omtrent 1400 registrerte objekter, hvorav flere kan være dobbeltstjerner. Den er dominert av relativt unge og varme blå stjerner, hvorav 14 kan bli sett med det bare øye. Stjernehopens totale masse er anslått til å være 800 solmasser.<ref>Adams, Joseph D.; Stauffer, John R.; Monet, David G.; Skrutskie, Michael F.; Beichman, Charles A.: ''The Mass and Structure of the Pleiades Star Cluster from 2MASS,'' The Astronomical Journal, v.121, Volume 121, Issue 4, [[april]] [[2001]], s.2053.</ref>

25 % av stjernene er trolig [[Brun dverg|brune dverger]], med en masse som utgjør 2 % av stjernehopen.<ref>Moraux, E.; Bouvier, J.; Stauffer, J. R.; Cuillandre, J.-C.: ''Brown dwarfs in the Pleiades cluster: Clues to the substellar mass function,'' Astronomy and Astrophysics, v.400, mars [[2003]], s.891-902</ref> Pleiadenes  [[Hvit dverg|hvite dverger]] er et mysterium, på grunn av stjernehopens unge alder. Stjerner med liten og mellomstor masse behøver milliarder av år for å utvikle seg til hvite dverger. 

En teori er at Pleiadenes hvite dverger opprinnelig var dobbelt-stjerner, der den ene hadde ekstremt høy masse. Overføringen av masse fra den tyngste stjernen til dens tvilling, kunne ha resultert i en ekstremt rask dannelse av en hvit dverg. Teorien forklarer ikke hvordan masse kan overføres fra en tung stjerne med sterk gravitasjon, til en lett stjerne med mindre gravitasjon.

Støvet fra stjernetåken omkring Pleiadene reflekterer det blå lyset fra de varme, unge stjernene. Tidligere trodde man at dette støvet var restene av stjernehopens dannelse. Dersom stjernehopen bare er 100 millioner år gammel, vil imidlertid hele tåken forlengst ha blitt oppløst av trykket fra de unge stjernenes stråling. 

En alternativ forklaring er at stjernehopen passerer gjennom en støvrik region i galaksen, som den ikke har gitt opphav til. Støvet i tåken er fordelt i to lag. Disse to lagene kan ha blitt dannet gjennom en prosess der det ene laget har beveget seg mot stjernene.<ref>Gibson, Steven J.; Nordsieck, Kenneth H.: ''The Pleiades Reflection Nebula. II. Simple Model Constraints on Dust Properties and Scattering Geometry,'' The Astrophysical Journal, Volume 589, Issue 1, [[mai]] [[2003]], s. 362-377</ref>

==Navn og tekniske data==
[[Fil:Merope.jpg|thumb|Merope sett gjennom teleskopet Soligor 200/800]]
De 9 sterkeste stjernene blant Pleiadene er oppkalte etter [[Pleiadene (gresk mytologi)|de syv søstre]] i [[gresk mytologi]]: [[Sterope (mytologi)|Sterope]], [[Merope (mytologi)|Merope]], [[Elektra (pleiade)|Elektra]], [[Maia (gudinne)|Maia]], [[Taygete]], [[Kelaino]] og [[Alkyone (mytologi)|Alkyone]], sammen med deres foreldre [[Atlas (mytologi)|Atlas]] og [[Pleione (mytologi)|Pleione]]. Som døtre av Atlas, var [[Hyadene (gresk mytologi)|Hyadene]] søstrene til pleiadene.

Navnet er av [[gresk]] opprinnelse, selv om [[etymologi]]en er usikker. Navnet har vært tolket som «døtrene av Pleione», men det kan også være avledet av πλεîν ''plein'', «å seile» (sjøfolk navigerte etter stjernene), av ''pleos'' &ndash; «full» eller «mange», eller fra ''peleiades'' som betyr «en flokk duer».

{| class="wikitable"
|+Pleiadenes 9 lyseste stjerner
|-
! Navn 
! Angivelse 
! [[Tilsynelatende størrelsesklasse]] 
! [[Spektralklasse]]
|-
| [[Alcyone (stjerne)|Alcyone]] 
| Eta (25) Tauri 
| 2.86 
| B7IIIe
|-
| [[Atlas (stjerne)|Atlas]] 
| 27 Tauri 
| 3.62 
| B8III
|-
| [[Electra (stjerne)|Electra]]
| 17 Tauri 
| 3.70 
| B6IIIe 
|-
| [[Maia (stjerne)|Maia]] 
| 20 Tauri 
| 3.86 
| B7III
|-
| [[Merope (stjerne)|Merope]]
| 23 Tauri 
| 4.17 
| B6IVev 
|-
| [[Taygeta]] 
| 19 Tauri 
| 4.29 
| B6V
|-
| [[Pleione (stjerne)|Pleione]] 
| 28 (BU) Tauri 
| 5.09 (Variabel stjerne) 
| B8IVep 
|-
| [[Celaeno (stjerne)|Celaeno]] 
| 16 Tauri 
| 5.44 
| B7IV 
|-
| [[Asterope (stjerne)|Asterope]] 
| 21 and 22 Tauri 
| 5.64;6.41 
| B8Ve/B9V 
|-
| &mdash; 
| 18 Tauri 
| 5.65 
| B8V
|}

==Planet-dannelser==
I [[2007]] oppdaget astronomer ved Gemini-observatoriet på [[Hawaii]], samt astronomer i [[Florida]] (ved hjelp av romteleskopet Spitzer) en uvanlig stor mengde støvpartikler omkring stjernen HD 23514, som er litt større enn vår sol. Støvmengden omkring HD 23514, som antas å være mellom 100 og 400 millioner år gammel, ble anslått å være flere hundre tusen ganger større enn den totale mengden støvpartikler i solsystemet.<ref>[http://www.newsroom.ucla.edu/portal/ucla/rocky-planets-are-forming-in-the-40289.aspx UCLA Newsroom, Stuart Wolpert, 14. november 2007: Planets forming in Pleiades star cluster, astronomers report]</ref>

Astronomene har tolket dette som kollisjoner mellom planeter på størrelse med Jorden, som er i ferd med å danne større planeter.

==Alder og fremtidig utvikling==
Pleiadenes alder er blitt estimert til mellom 75 og 150 millioner år, ved å kombinere teoretiske modeller for [[stjerners evolusjon]] med et [[Hertzsprung-Russell diagram]]. Ulike estimater skyldes usikkerhet i stjernenes evolusjons-modeller. Noen evolusjons-modeller impliserer at en [[konveksjon|konvektiv]] sone innenfor en stjerne som gjennomtrenger en ellers ikke-konvektiv sone, tilsier en høyere alder.

Alderen kan også beregnes ved å studere stjernene med minst masse. I stjerner tilhørende [[Hovedserien (astronomi)|hovedserien]], blir [[lithium]] raskt nedbrutt i [[Kjernefysisk fusjon|kjernefysiske fusjoner]], mens [[Brun dverg|brune dverger]] bevarer deres lithium lengre. På grunn av den svært lave [[forbrenning]]s-temperaturen til lithium på 2,5 millioner [[kelvin]], vil de brune dvergene med høyest masse være de siste som forbrenner stoffet. Ved å studere de brune dvergene med høyest masse som fortsatt inneholder lithium, er Pleiadenes alder blitt estimert til 115 millioner år.<ref>Basri G., Marcy G. W., Graham J. R.: ''Lithium in Brown Dwarf Candidates: The Mass and Age of the Faintest Pleiades Stars'', Astrophysical Journal v.458, [[februar]] [[1996]], s.600</ref><ref>Ushomirsky, G., Matzner, C., Brown, E., Bildsten, L., Hilliard, V., Schroeder, P.: ''Light-Element Depletion in Contracting Brown Dwarfs and Pre-Main-Sequence Stars'', Astrophysical Journal v.497, [[april]] [[1998]], s.253-266</ref>

Pleiadene beveger seg i en slik retning at deres posisjon på himmelen om noen tusen år, sett fra Jorden, vil befinne seg under foten av [[Orion (stjernebilde)|stjernetegnet Orion]]. Beregninger anslår også at Pleiadene vil oppløses som stjernehop om ca. 250 millioner år, etterhvert som stjerner forlater hopen gjennom møtet med andre stjernehoper, tyngdekraften fra gigantiske molekylære skyer og tyngdekraften fra melkeveiens spiralarmer.

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Astronomilenker}}


{{Messierobjekt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pleiadene| ]]
[[Kategori:Messierobjekter]]