Vis kilden til Saturns måner

{{Flere bilder
| justering = høyre
| retning = vertikal
| bredde = 300
| oversrift = En kunstners fremstilling av Saturns ringssystem
| justering overskrift = senter
| bilde1 = Saturn's_Rings_PIA03550.jpg
| bildetekst1  = Saturn, ringene og store ismåner – fra Mimas til Rhea
| bilde2 = Moons of Saturn 2007.jpg
| bildetekst2  = Flere av Saturns måner. Fra venstre til høyre: Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea; Titan i bakgrunnen; Iapetus (øverst) og den irregulært formede Hyperion (nederst). Noen mindre måner vises også. Alle er i skala.
| undertekst = 
| justering_undertekst = venstre
}}
{{multiple image |header= |caption_align=center |align=right |width=200 |direction=vertical
|image1=PIA18283-SaturnRings-TethysHyperionPrometheus-20140714.jpg
|caption1=Tethys, [[Hyperion (måne)|Hyperion]] og [[Prometheus (måne)|Prometheus]]
|image2=PIA18353-SaturnRingsMoons-JanusTethys-20151027.jpg
|caption2=Tethys og [[Janus (måne)|Janus]]
|image3=PIA18355-SaturnMoon-Tethys-20151123.jpg
|caption3=Tethys og Saturns ringer
}}
[[Fil:Methone PIA14633.jpg|thumb|''Cassini''-bilde av Methone tatt den 20. mai 2012]]
'''Saturns måner''' er en gruppe på minst 145&nbsp;[[naturlig satellitt|måner]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.space.com/saturn-moon-king-62-newfound-satellites|tittel=Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145|besøksdato=2023-05-17|dato=2023-05-12|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Space.com}}</ref> som går i [[bane]] rundt [[planet]]en [[Saturn]].<ref>{{cite web |last=Rincon |first=Paul |url=https://www.bbc.com/news/science-environment-49962134 |title=Saturn overtakes Jupiter as planet with most moons |work=[[BBC News]] |date=7. oktober 2019 |accessdate=8. oktober 2019}}</ref>  53 av disse har fått navn. Månene varierer i størrelse fra under 1&nbsp;km i diameter til den enorme [[Titan (måne)|Titan]] som er større enn [[planet]]en [[Merkur]]. 13 av månene har diametere fra 81&nbsp;km og oppover.<ref name="Saturn62" /><ref name="shep-main" /><ref name="Porco2009" group="L" /> Syv måner er store nok til å være [[hydrostatisk likevekt|ellipsoider]] ''(sanne måner)'' ettersom de har [[Planet#Objekter med planetmasse|planetmasser]]. Dette er [[Mimas (måne)|Mimas]], [[Enceladus (måne)|Enceladus]], [[Tethys (måne)|Tethys]], [[Dione]], [[Rhea (måne)|Rhea]], Titan og [[Iapetus (måne)|Iapetus]]. Sortert etter størrelse følger de seks månene [[Hyperion (måne)|Hyperion]], [[Phoebe (måne)|Phoebe]], [[Janus (måne)|Janus]], [[Epimetheus (måne)|Epimetheus]], [[Prometheus (måne)|Prometheus]] og [[Pandora (måne)|Pandora]]. Titan er den nest [[Liste over naturlige satellitter|største]] månen i solsystemet, med en [[Titans atmosfære#Sammensetning|nitrogenrik]] atmosfære som ligner jordens og et landskap som inkluderer [[Titans sjøer|sjøer av hydrokarboner]] og nettverk av tørre elver. Enceladus stråler ut jetstrømmer av gass og støv, og kan ha flytende vann under den sørlige polregionen.

24 ''regulære måner'' har prograde baner med lav [[inklinasjon]] mot Saturns ekvatorplan. De omfatter de syv store månene, fire mindre måner som befinner seg i en [[Trojansk objekt|trojansk]] bane med større måner, to ko-orbitale måner, to [[Planetarisk ring#Gjetermåner|gjetermåner]] for Saturns [[Saturns ringer#F-ringen|F-ring]], en gjetermåne for [[Saturns ringer#A-ringen|A-ringen]], to måner som går i bane innenfor gapene i Saturns ringer, den relativt store [[Hyperion (måne)|Hyperion]] som er låst i en [[baneresonans|resonans]] med Titan, tre [[#Banegrupper|alkynoider]] mellom de store månene [[Mimas (måne)|Mimas]] og Enceladus og to måner som går i baner innenfor [[Saturns ringer#G-ringen|G-ringen]]. De regulære månene er tradisjonelt oppkalt greske [[Titan (gud)|titan]]er og titanesser, eller andre skikkelser forbundet med den mytologiske [[Saturn (gud)|Saturn]].

38 ''[[irregulær måne|irregulære måner]]'' har baner som ligger mye lengre fra Saturn. Med unntak av én, er de små og har høye inklinasjoner. 9 av månene er prograde, mens 29 er [[retrograd bevegelse|retrograde]]. De er sannsynligvis innfangede [[småplanet]]er, eller rester fra oppbrutte legemer som har dannet [[kollisjonsfamilie]]r etter at de ble innfanget. De blir inndelt i grupper etter baneegenskaper – [[Saturns inuittiske måner|inuittiske]], [[Saturns galliske måner|galliske]] og [[Saturns norrøne måner|norrøne]] – og navnene er hentet fra de tilhørende mytologiene. Den største irregulære månen er [[Phoebe (måne)|Phoebe]], den niende av Saturns måner, som ble oppdaget i 1899.

Objektene i [[Saturns ringer]] varierer i størrelse, fra mikroskopiske til flere hundre meter, og går i sin egne baner rundt planeten.<ref name="Esposito2002" group="L" /> Det går en uklar grense mellom månene og disse utallige små, anonyme objektene. Minst 150&nbsp;småmåner ''(moonlets)'' er oppdaget inne i ringene, på grunn av forstyrrelsen de utøver på den omkringliggende materien. Dette antas bare å være et lite utvalg av den totale populasjonen.<ref name="Tiscareno2008" group="L" />

== Oppdagelse og navn ==
[[Fil:Iapetus-2010Mar04.jpg|thumb|Saturn ([[Eksponering|overeksponert]]) og månene Iapetus, Titan, Dione, Hyperion og Rhea sett gjennom et 12,5-tommers teleskop|alt=En stor lys sirkel i sentrum omgitt av små sirkler.]]

=== Tidlige observasjoner ===
Før [[Astronomisk fotografering|teleskopisk fotografering]] ble tatt i bruk ble åtte av Saturns måner oppdaget gjennom direkte observasjoner med [[Optisk teleskop|optiske teleskoper]]. Saturns største måne, [[Titan (måne)|Titan]], ble oppdaget i 1655 av [[Christiaan Huygens]] som brukte en 57&nbsp;millimeter objektivlinse på sin egenproduserte [[refraktor]].<ref name="ap050325" /><ref name="Baalke" /> [[Tethys (måne)|Tethys]], [[Dione]], [[Rhea (måne)|Rhea]] og [[Iapetus (måne)|Iapetus]] (også kalt ''[[Sidera Lodoicea]]'') ble oppdaget av [[Giovanni Cassini]] mellom 1671 og 1684.<ref name="Helden1994" group="L" /> [[Mimas (måne)|Mimas]] og [[Enceladus (måne)|Enceladus]] ble oppdaget av [[William Herschel]] i 1789.<ref name="Helden1994" group="L" /> [[Hyperion (måne)|Hyperion]] ble oppdaget av [[William Cranch Bond|W.C. Bond]], [[George Phillips Bond|G.P. Bond]]<ref name="Bond1848" group="L" /> og [[William Lassell]] i 1848.<ref name="Lassell1848" group="L" />

Bruken av fotografiske plater med lang eksponeringstid gjorde det mulig å oppdage nye måner. [[Phoebe (måne)|Phoebe]] ble oppdaget på denne måten av [[William Henry Pickering|W.H. Pickering]] i 1899.<ref name="Pickering1899" group="L" /> [[Audouin Dollfus]] oppdaget Saturns tiende måne i 1966 da ringene ble observert langs kantene nær et [[jevndøgn]].<ref name="Fountain1977" group="L" /> Denne fikk senere navnet [[Janus (måne)|Janus]]. To år senere ble det innsett at observasjonene fra 1966 bare kunne forklares hvis en annen satellitt delte bane med Janus.<ref name="Fountain1977" group="L" /> Dette objektet var [[Epimetheus (måne)|Epimetheus]], den ellevte månen til Saturn. Den deler bane med Janus og er det eneste kjente eksempelet på [[#ko-orbitale|ko-orbitaler]] i solsystemet.<ref name="Uralskaya1998" group="L" /> I 1980 ble ytterligere tre saturnmåner oppdaget fra bakken og senere bekreftet av ''[[Voyager-programmet|Voyager]]''. De er [[#Trojanske måner|trojanske måner]] til Dione ([[Helene (måne)|Helene]]) og Tethys ([[Telesto (måne)|Telesto]] og [[Calypso (måne)|Calypso]]).<ref name="Uralskaya1998" group="L" />

=== Observasjoner ved romfartøyer ===
{{Flere bilder
| justering = høyre
| retning = vertikal
| bredde = 220
| bilde1 = Cassini - four Saturn Moons.jpg
| bildetekst1  = Fire av Saturns måner kan ses på dette bildet fra ''Cassini''-sonden: Store Titan og Dione nederst, lille Prometheus (under ringene) og bittelille Telesto over midten.
| bilde2 = Saturnian moons PIA14573.jpg
| bildetekst2  = Fem måner i et annet ''Cassini''-bilde: Halvparten av Rhea i forgrunnen, Mimas bak den, lyse Enceladus over og bak ringene, Pandora i skyggen av F-ringen og Janus ute til venstre.
}}
Studiet av de ytre planetene ble revolusjonert av ubemannede romsonder. ''[[Voyager-programmet|Voyager]]s'' ankomst til Saturn i 1980–1981 resulterte i oppdagelsen av tre nye måner – [[Atlas (måne)|Atlas]], [[Prometheus (måne)|Prometheus]] og [[Pandora (måne)|Pandora]] – slik at det totale antallet nå var 17.<ref name="Uralskaya1998" group="L" /> I tillegg ble Epimetheus bekreftet adskilt fra Janus. I 1990 ble [[Pan (måne)|Pan]] oppdaget på arkiverte ''Voyager''-bilder.<ref name="Uralskaya1998" group="L" />

''[[Cassini-Huygens|Cassini]]'' ankom Saturn sommeren 2004, og oppdaget først tre små indre måner: [[Methone (måne)|Methone]] og [[Pallene (måne)|Pallene]], som befinner seg mellom Mimas og Enceladus, samt den andre Lagrange-månen til Dione, [[Polydeuces (måne)|Polydeuces]]. Den observerte også tre hittil ubekreftede måner i [[Saturns ringer#F-ringen|F-ringen]].<ref name="Porco2005" group="L" /> I november 2004 kunngjorde ''Cassini''-forskere at strukturen i [[Saturns ringer]] indikerer at mange flere måner går i baner innenfor ringene; bare [[Daphnis (måne)|Daphnis]] er så langt bekreftet visuelt (2005).<ref name="Britt2004" /> I 2007 ble [[Anthe (måne)|Anthe]] kunngjort.<ref name="IAUC2007_2" group="L" />

I 2008 observerte ''Cassini'' en uttømming av energetiske elektroner i Saturns [[magnetosfære]] nær [[Rhea (måne)|Rhea]], som kunne tyde på et tynt ringsystem rundt Saturns nest største måne.<ref name="Jones2008" group="L" /> I mars 2009 ble småmånen [[Aegaeon (måne)|Aegaeon]] rapportert innenfor G-ringen.<ref name="IAUC2009" group="L" /> I juli samme år ble [[S/2009 S 1]], den første småmånen i B-ringen, observert.<ref name="Porco2009" group="L" />

=== Ytre måner ===
[[Fil:Quadruple Saturn moon transit.jpg|thumb|Kvadrupel passasje av Saturn fotografert av [[Hubble-teleskopet]]]]
Bedre teleskopteknologi hjalp studiet av Saturns måner, i hovedsak da digitale [[CCD]]-enheter erstattet fotografiske plater. Gjennom hele 1900-tallet stod Phoebe alene blant Saturns kjente måner med sin svært uregelmessige baner. Fra 2000 har ytterligere 37 irregulære måner blitt oppdaget med bakkebaserte teleskoper.<ref name="Jewitt2007" group="L" />

En undersøkelse som startet sent i 2000 og som ble gjennomført med tre mellomstore teleskoper, fant tretten nye måner med store, eksentriske baner som er høyt inklinert mot både Saturns ekvator og [[ekliptikken]].<ref name="Gladman2001" group="L" /> De er trolig fragmenter av større legemer som har blitt fanget av Saturns gravitasjonskraft.<ref name="Jewitt2007" group="L" /><ref name="Gladman2001" group="L" /> I 2005 kunngjorde astronomer som brukte [[Mauna Kea-observatoriene]] oppdagelsen av ytterligere tolv små ytre måner.<ref name="Jewitt2005" /><ref name="Lakdawalla2005" /> I 2006 rapporterte astronomer som brukte [[Subaru-teleskopet]] om oppdagelsen av ytterligere ni irregulære måner.<ref name="IAUC2006" group="L" /> I april 2007 ble [[Tarqeq (måne)|Tarqeq]] (S/2007 S 1) kunngjort, og i mai samme år ble [[S/2007 S 2]] og [[S/2007 S 3]] rapportert.<ref name="IAUC2007" group="L" />

=== Navn ===
{{Utdypende artikkel|Navngivelse av måner}}
I 1847 foreslo [[John Herschel]]<ref name="Helden1994" group="L" /> navn som er hentet fra mytologiske skikkelser forbundet med [[romersk mytologi|romerske guder]] for jordbruk og innhøsting, [[Saturn (gud)|Saturn]] (likestilles med greske [[Kronos]]).<ref name="Helden1994" group="L" /> De da kjente syv månene ble oppkalt etter [[Titan (gud)|titaner]] og titanesser – brødre og søstre av Saturn.<ref name="Pickering1899" group="L" /> I 1848 foreslo Lassell å kalle Saturns åttende satellitt etter titaneren Hyperion.<ref name="Lassell1848" group="L" /> Den niende (oppdaget 1899) ble oppkalt etter titanessen [[Foibe|Phoebe]], den tiende (oppdaget 1966) etter guden [[Janus (mytologi)|Janus]], den ellevte (oppdaget 1977) etter titaneren [[Epimethevs]], og to måner som ble oppdaget i 1980 etter titanerne [[Atlas (mytologi)|Atlas]] og [[Prometheus]].

Da navnene på titanerne var oppbrukt, ble månene oppkalt etter andre skikkelser fra [[Gresk mytologi|gresk]]-romersk mytologi eller gigantene fra andre mytologier.<ref name="Gazetteer" /> Fire andre måner, oppdaget i 1980, ble oppkalt etter henholdsvis [[Pandora]], havgudinnen [[Telesto (mytologi)|Telesto]] &ndash; som var datter av titanere, [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Kalypso]] og [[amasoner|amasonen]] [[Helene]]. Den neste månen (oppdaget 1990) ble oppkalt etter [[daimon]]en [[Pan (mytologi)|Pan]]. De irregulære månene (unntatt Phoebe), som ble oppdaget i 2000 og senere, er oppkalt etter [[Inuittenes mytologi|inuittiske]] og [[Keltisk mytologi|galliske]] guder og [[Norrøn mytologi|norrøne]] iskjemper.<ref name="Grav2007" group="L" />

[[Asteroide]]ne [[55 Pandora]], [[106 Dione]], [[577 Rhea]], [[1809 Prometheus]], [[1810 Epimetheus]] og [[4450 Pan]] har samme navn som Saturnmåner. Månen [[Calypso (måne)|Calypso]] og asteroiden [[53 Kalypso]], såvel som månen [[Helene (måne)|Helene]] og asteroiden [[101 Helena]], hadde samme navn inntil [[Den internasjonale astronomiske union]] (IAU) gjorde staveforskjellene permanente.

== Størrelser ==
[[Fil:Masses of Saturnian moons.png|thumb|De relative massene til Saturns måner. Mimas, ringene og de små månene er usynlige ved denne skalaen.]]
Titan utgjør mer enn 96 % av månenes masse. De seks andre [[Planet#Objekter med planetmasse|planemomånene]] ([[Ellipsoide|ellipsoidale]]) utgjør omtrent 4 %, mens de resterende 55 månene sammen med ringene utgjør 0,04 %.{{#tag:ref|Massen til ringene tilsvarer omtrent massen til [[Mimas (måne)|Mimas]].<ref name="Esposito2002" group="L" /> Den samlede massen til Janus, Hyperion og Phoebe – de mest massive av de gjenværende månene – er omtrent en tredjedel av det. Den totale massen til ringene og småmånene er omtrent 5,5{{E|19}}&nbsp;kg.|name="masse"|group="lower-alpha"}}

{| class="wikitable" style="clear:left; text-align:center;"
|+Saturns største måner sammenlignet med [[månen]]
! Navn
! Diameter<br />(km)<ref name="Thomas2010" group="L" />
! Masse<br />(kg)<ref name="Jacobson2006" group="L" />
! Baneradius<br />(km)<ref name="NASA" />
! Omløpstid<br />(dager)<ref name="NASA" />
|-
| [[Mimas (måne)|Mimas]] || 396<br />(12 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 0,4{{E|20}}<br />(0,05 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 185000}}<br />(50 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 0,9<br />(3 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|-
| [[Enceladus (måne)|Enceladus]] || 504<br />(14 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 1,1{{E|20}}<br />(0,2 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 238000}}<br />(60 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 1,4<br />(5 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|-
| [[Tethys (måne)|Tethys]] || {{Formatnum: 1062}}<br />(30 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 6,2{{E|20}}<br />(0,8 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 295000}}<br />(80 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 1,9<br />(7 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|-
| [[Dione]] || {{Formatnum: 1123}}<br />(32 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 11{{E|20}}<br />(1,5 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 377000}}<br />(100%&nbsp;av&nbsp;månen) || 2,7<br />(10 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|-
| [[Rhea (måne)|Rhea]] || {{Formatnum: 1527}}<br />(44 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 23{{E|20}}<br />(3 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 527000}}<br />(140 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 4,5<br />(20 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|-
| [[Titan (måne)|Titan]] || {{Formatnum: 5150}}<br />(148 %&nbsp;av&nbsp;månen)<br />(75 %&nbsp;av&nbsp;[[Mars (planet)|Mars]]) || {{Formatnum: 1350}}{{E|20}}<br />(180 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 1222000}}<br />(320 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 16<br />(60 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|-
| [[Iapetus (måne)|Iapetus]] || {{Formatnum: 1470}}<br />(42 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 18{{E|20}}<br />(2,5 %&nbsp;av&nbsp;månen) || {{Formatnum: 3560000}}<br />(930 %&nbsp;av&nbsp;månen) || 79<br />(290 %&nbsp;av&nbsp;månen)
|}

== Banegrupper ==
Månene deles inn i ti grupper etter baneegenskapene. Mange av dem, slik som [[Pan (måne)|Pan]] og [[Daphnis (måne)|Daphnis]], går i bane innenfor Saturns ringsystem og har omløpsperioder som bare er litt lengre enn planetens rotasjonsperiode.<ref name="Porco2007" group="L" /> De innerste månene og mest regulære satellitter har gjennomsnittlige [[inklinasjon]]er som går fra mindre enn en grad til ca. 1,5 grader (unntatt [[Iapetus (måne)|Iapetus]] som har en inklinasjon på 7,57 grader) og liten [[baneeksentrisitet|eksentrisitet]].<ref name="SheppardSat" /> På den annen side har irregulære måner i de ytterste regionene av Saturns månesystem, spesielt den [[Saturns norrøne måner|norrøne gruppe]], baneradier på millioner av kilometere og omløpsperioder på flere år. Månene i den norrøne gruppen går også i bane i motsatt retning i forhold til Saturns rotasjon.<ref name="Grav2007" group="L" />

=== Ringmåner ===
{{Utdypende artikkel|Saturns ringer}}
[[Fil:PIA08319 Daphnis in Keeler Gap.jpg|thumb|upright=1.25|Daphnis i Keeler-gapet]]
[[Fil:PIA18352-SaturnRings&Moons-Enceladus&Rhea-20150924.jpg|thumb|200px|right|Saturn's [[Saturns ringer#F-ringen|F-ring]] sammen med månene [[Enceladus]] og [[Rhea (måne)|Rhea]].]]
Mot slutten av juli 2009 ble en småmåne oppdaget i [[Saturns ringer#B-ringen|B-ringen]],<ref name="Porco2009" group="L" /> 480&nbsp;km fra den ytre grensen av ringen. Den ble oppdaget ut ifra skyggen den avga, og ble estimert til å være 300&nbsp;km i diameter. I motsetning til småmåner i [[Saturns måner#A-ringen|A-ringen]] (se under), fremkaller ikke disse en «propell»-struktur – sannsynligvis på grunn av tettheten av B-ringen.<ref name="2009s1" />
[[Fil:PIA18078-PossibleBeginning-NewMoonOfPlanetSaturn-20130415.jpg|thumb|left|150px|Mulig begynnelse på en ny måne fotografert den 15. april 2014]]
I 2006 ble fire småmåner funnet på ''Cassini''-bilder av A-ringen.<ref name="Tiscareno2006" group="L" /> De to større månene Pan og Daphnis i gapet i A-ringen, er tilstrekkelig store til å rydde kontinuerlige gap i ringen.<ref name="Tiscareno2006" group="L" /> En småmåne kan bare rydde to små, delvise gap – ca. 10&nbsp;km i diameter, i sin umiddelbare nærhet, og danner en formasjon formet som en flypropell.<ref name="Sremcevic2007" group="L" /> Småmånene har diametere fra 40–500&nbsp;meter i diameter, og er for små til å kunne ses direkte.<ref name="Tiscareno2008" group="L" />

150 småmåner, som ble oppdaget i 2007, var &ndash; med unntak av to utenfor [[Saturns ringer#Encke-gapet|Encke-gapet]] &ndash; begrenset til tre smale striper i A-ringen, mellom {{Formatnum:126750}} og {{Formatnum:132000}}&nbsp;km fra Saturns sentrum. Hver stripe er ca. tusen kilometer bred &ndash; mindre enn 1 % av bredden av Saturns ringer,<ref name="Tiscareno2008" group="L" /> og er relativt uforstyrret av resonanser med større satellitter.<ref name="Tiscareno2008" group="L" /> Småmånene ble sannsynligvis dannet av en oppsmuldret større satellitt.<ref name="Sremcevic2007" group="L" /> Det er anslått at A-ringen inneholder {{Formatnum:7–8000}} propellere større enn 0,8&nbsp;km i størrelse og millioner som er større enn 0,25&nbsp;km.<ref name="Tiscareno2008" group="L" />

Lignende småmåner kan ligge i [[Saturns ringer#F-ringen|F-ringen]].<ref name="Tiscareno2008" group="L" /> Jetstrømmer av materialer kan skyldes kollisjoner mellom småmånene og F-ringen, initiert av [[perturbasjon]]er fra den nærliggende lille månen Prometheus. En av de største småmånene i F-ringen kan være det foreløpig ubekreftede objektet [[S/2004 S 6]]. F-ringen inneholder også forbigående «vifter» som man tror er et resultat av endra mindre måner, på ca. 1&nbsp;km i diameter, som går i bane nær F-ringens kjerne.<ref name="Murray2008" group="L" />

[[Aegaeon (måne)|Aegaeon]], oppdaget i 2008, ligger innenfor den lyse buen av [[Saturns ringer#G-ringen|G-ringen]] og er fanget i 7:6-[[baneresonans|resonansen]] med Mimas.<ref name="IAUC2009" group="L" /> Den fullfører syv omløp rundt Saturn samtidig som Mimas fullfører seks. Månen er den største blant populasjonen av legemer som er kilder til støv i denne ringen.<ref name="Hedman2007" group="L" />

=== Ringgjetere ===
{{Utdypende artikkel|Saturns ringer}}
[[Fil:PIA21449-SaturnMoons-Atlas-Daphnis-Pan-20170628color.jpg|thumb|right|«Gjetermånene» [[Atlas (måne)|Atlas]], [[Daphnis (måne)|Daphnis]] og [[Pan (måne)|Pan]] (farge).]]
[[Planetarisk ring#Gjetermåner|Gjetermåner]] går i bane innenfor, eller like utenfor, en planets [[Planetarisk ring|ringsystem]], og de former ringene ved å gi dem skarpe kanter og skape mellomrom mellom dem. Saturns gjetermåner er Pan ([[Saturns ringer#Encke-gapet|Encke-gapet]]), Daphnis ([[Saturns ringer#Keeler-gapet|Keller-gapet]]), [[Atlas (måne)|Atlas]] (A-ringen), [[Prometheus (måne)|Prometheus]] (F-ringen) og [[Pandora (måne)|Pandora]] (F-ringen).<ref name="Porco2005" group="L" /><ref name="IAUC2009" group="L" /> De ble sannsynligvis dannet sammen med de [[#Ko-orbitale|ko-orbitale månene]] som følge av [[akkresjon]] av det lettsmuldrende ringmaterialet på allerede eksisterende tettere kjerner. Kjernene med størrelser fra en tredjedel til halvparten av dagens måner kan i seg selv være kollisjonsobjekter som ble dannet når et foreldrelegeme fra ringene ble oppløst.<ref name="Porco2007" group="L" />

=== Ko-orbitale ===
[[Janus (måne)|Janus]] og [[Epimetheus (måne)|Epimetheus]] er ko-orbitale måner,<ref name="Uralskaya1998" group="L" /> med omtrent samme størrelse – Janus er noe større enn Epitmetheus.<ref name="Porco2007" group="L" /> Banene har et par kilometers forskjell i store halvakse, tilstrekkelig nært til at månene vil kollidere hvis de skulle passere hverandre. I stedet gjør de gravitasjonelle vekselvirkningene at de bytter bane hvert fjerde år.<ref name="Spitale2006" group="L" />

=== Store indre måner ===
De innerste store månene går i bane innenfor den tynne [[Saturns ringer#E-ringen|E-ringen]], sammen med tre mindre måner i Alkynoide-gruppen.
* [[Mimas (måne)|Mimas]] er den minste og minst massive av de innerste runde månene,<ref name="Jacobson2006" group="L" /> selv om massen er tilstrekkelig til å endre banen til [[Methone (måne)|Methone]].<ref name="Spitale2006" group="L" /> Den er merkbart ovalformet etter å ha blitt gjort kortere ved polene og lengre ved ekvator (ca. 20&nbsp;km) på grunn av effekten Saturns tyngdekraft har på månen.<ref name="Thomas2007" group="L" /> [[Nedslagskrater]]et [[Herschel (Mimaskrater)|Herschel]] har en diameter på en tredjedel av månens på den førende halvkule.<ref name="Moore2004" group="L" /> Månen har ingen kjent geologisk aktivitet, verken aktiv eller tidligere aktiv, og overflaten domineres av nedslagskratre. De eneste kjente tektoniske formasjonene er noen få bueformede og lineære fordypninger som sannsynligvis ble til under Herschel-nedslaget.<ref name="Moore2004" group="L" />

[[Fil:Enceladus south pole SE15.png|thumb|Tigerstriper på Enceladus]]

* [[Enceladus (måne)|Enceladus]] er en av de minste av Saturns måner som er sfærisk i formen – bare Mimas er mindre.<ref name="Thomas2007" group="L" /> Den er endogent aktiv og det minste kjente legemet i [[solsystemet]] som er geologisk aktiv i dag.<ref name="Porco2006" group="L" /> Overflaten er morfologisk variert, med både gamle kratre så vel som glatte områder med få kratre. Mange vidder er oppsprukket og krysses av systemer av lineamenter.<ref name="Porco2006" group="L" />

:Området rundt sørpolen ble av ''Cassini'' funnet å være uvanlig varm og avskåret med et system av sprekker, såkalte «tigerstriper», opp mot 130&nbsp;km lange. Noen avgir også stråler av [[vanndamp]] og [[støv]].<ref name="Porco2006" group="L" /> Strålene danner en stor sky på sørpolen som etterfyller Saturns E-ring og fungerer som hovedkilden til [[ion]]er i [[Saturns magnetosfære]].<ref name="Porco2006" group="L" /><ref name="Pontius2006" group="L" /> Gassen og støvet frigjøres med en kraft på mer enn 100&nbsp;kg/s. Enceladus kan ha flytende vann under overflaten på sørpolen,<ref name="Porco2006" group="L" /> og [[isvulkan]]ismen antas å skyldes en 2:1-[[Baneresonans|resonans]] med Diona.<ref name="Porco2006" group="L" /> Den rene isen gjør Enceladus til et av de lyseste kjente objektet i solsystemet – den [[Geometrisk albedo|geometriske albedoen]] er mer enn 140 %.<ref name="Porco2006" group="L" />

* [[Tethys (måne)|Tethys]] er den tredje største av Saturns indre måner.<ref name="Jacobson2006" group="L" /> Månen har et 400&nbsp;km bredt nedslagskrater kalt [[Odysseus (krater)|Odysseus]] på den førende halvkulen og et stort system av kløfter kalt [[Ithaca Chasma]] som strekker seg minst 270° rundt månen.<ref name="Moore2004" group="L" /> Ithaca Chasma er konsentrisk med Odysseus, og formasjonene kan være relatert. Tethys synes å ikke ha noen nåværende geologisk aktivitet.

:Et tungt kraterfylt og kupert terreng opptar det meste av overflaten, mens mindre og jevne sletteregioner ligger på motsatt halvkule i forhold til Odysseus.<ref name="Moore2004" group="L" /> Slettene inneholder færre kratre og er tilsynelatende yngre. En skarp grense skiller dem fra det kraterfylte terrenget. Der er også et system av forlengete fordypninger som strekker seg bort fra Odysseus.<ref name="Moore2004" group="L" /> Tettheten til Tethys (0,985&nbsp;g/cm³) er mindre enn vann, noe som indikerer at månen består av vannholdig is med bare en liten andel av [[bergart|stein]].<ref name="Thomas2010" group="L" />

* [[Dione]] er den nest største av de indre månene. Den har høyere tetthet enn den geologisk døde Rhea, den største av de indre månene, men lavere enn den aktive Enceladus.<ref name="Thomas2007" group="L" /> Mens det meste av overflaten er gammelt og tungt kraterbelagt, er denne månen også dekket med et omfattende nettverk av fordypninger og lineamenter, noe som indikerer at i den tidligere hadde global [[Platetektonikk|tektonisk]] aktivitet.<ref name="Wagner2009" group="L" /> Fordypningene og lineamentene er spesielt fremtredende på den bakre halvkulen hvor flere kryssende sett av sprekker danner det som kalles «pistrete terreng».<ref name="Wagner2009" group="L" /> De kraterbelagte slettene kar noen store kratre helt opp til 250&nbsp;km i diameter.<ref name="Moore2004" group="L" />

:Jevne sletter med lavt antall av nedslagskratre finnes også på en liten del av overflaten.<ref name="Schenk2009b" group="L" /> De ble sannsynligvis tektonisk fornyet relativt sent i den geologiske historien til Dione. To steder i de jevne slettene har landformer (forsenkninger) som ligner avlange nedslagskratre. Begge ligger i sentrum av nettverk av sprekker og fordypninger og kan skyldes isvulkaner.<ref name="Schenk2009b" group="L" /> Dione kan være geologisk aktiv også nå, men i en mye mindre skala enn isvulkanismen til Enceladus. Dette følger av magnetiske målinger fra ''Cassini'' som viser at Dione er en netto kilde til plasma i magnetosfæren til Saturn, mye på samme måte som Enceladus.<ref name="Schenk2009b" group="L" />

=== Alkyonidene ===
Tre små måner går i bane mellom Mimas og Enceladus: [[Methone (måne)|Methone]], [[Anthe (måne)|Anthe]] og [[Pallene (måne)|Pallene]]. De er oppkalt etter [[Alkyonidene]] fra den [[Gresk mytologi|greske mytologien]] og er noen av de minste månene i Saturn-systemet. Anthe og Methone innehar svært svake ringbuer langs banene, mens Pallene innehar en komplett ring.<ref name="Alkyonidene" />

=== Trojanske måner ===
{{Se også|Trojansk objekt}}
Trojanske måner er unike for Saturn-systemet. Et trojansk legeme går i bane ved enten det førende L<sub>4</sub> eller etterslepende L<sub>5</sub>-[[Lagrange-punkt]]et til et mye større objekt, slik som en stor måne eller en planet. Tethys har to trojanske måner – [[Telesto (måne)|Telesto]] (førende) og [[Calypso (måne)|Calypso]] (etterslepende) – og det samme har Dione – [[Helene (måne)|Helene]] (førende) og [[Polydeuces (måne)|Polydeuces]] (etterslepende).<ref name="Porco2005" group="L" /> Helene er den klart største trojanske månen,<ref name="Thomas2007" group="L" /> mens Polydeuces er den minste og har den mest [[Kaosteori|kaotiske]] banen.<ref name="Spitale2006" group="L" />

=== Store ytre måner ===
[[Fil:PIA08148 (Rhea-Splat).jpg|thumb|[[Inktomi (krater)|Inktomi]] eller «The Splat», er et relativt ungt krater med fremtredende sommerfuglformet utbruddsteppe på Rheas førende halvkule.]]
Disse månene går i bane utenfor E-ringen.
* [[Rhea (måne)|Rhea]] er den nest største av Saturns måner.<ref name="Thomas2007" group="L" /> I 2005 oppdaget ''Cassini'' en utarming av elektroner i Rheas plasmabølge som dannes når det med-roterende plasmaet til [[Saturns magnetosfære]] absorberes av månen.<ref name="Jones2008" group="L" /> Utarmingen ble antatt å skyldes partikler på størrelse med støv konsentrert i et par [[Rheas ringer|svake ekvatoriale ringer]].<ref name="Jones2008" group="L" /> Et slikt ringsystem ville gjøre Rhea til den eneste månen i solsystemet som har ringer.<ref name="Jones2008" group="L" /> Senere observasjoner fra flere vinkler med ''Cassini''s [[Cassini-Huygens#Instrumentering|smalvinklede kamera]] ga imidlertid ingen beviser for ringmaterialet. Dette gjorde at opprinnelsen til plasmaobservasjonene forble uløst.<ref name="Tiscareno2010" group="L" />

:Overflaten er typisk kraterbelagt,<ref name="Moore2004" group="L" /> med unntak av noen få store Dione-type-formasjoner (pistrete terreng) på den bakre halvkulen,<ref name="Wagner2008" group="L" /> og en svært svak «linje» av materialer ved ekvator som kan ha blitt avsatt av materialer fra nåværende eller tidligere ringer.<ref name="Schenk2009" group="L" /> To store nedslagsbassenger på halvkulen som vender bort fra Saturn, er ca. 400 og 500&nbsp;km i diameter.<ref name="Wagner2008" group="L" /> Det første, [[Tirawa (krater)|Tirawa]] kan omtrent sammenlignes med Odysseus-bassenget på Tethys.<ref name="Moore2004" group="L" /> Det 47,2&nbsp;km brede nedslagskrateret [[Inktomi (krater)|Inktomi]]<ref name="Inktomi" />{{#tag:ref|Inktomi var en gang kjent som «splattet»<ref name="Splat" />|name="Inktomi"|group="lower-alpha"}} ved 112°W har et utvidet system av lyse [[strålesystem]]er<ref name="Splat" /> og kan være et av de yngste kratrene på de indre månene.<ref name="Wagner2008" group="L" /> Ingen endogene aktiviteter er oppdaget på overflaten.<ref name="Wagner2008" group="L" />

* [[Titan (måne)|Titan]], som er {{Formatnum:5150}}&nbsp;km i diameter, er den nest største månen i solsystemet,<ref name="Jacobson2006" group="L" /> og den eneste med en tett (overflatetrykk på 1,5&nbsp;[[Atmosfærisk trykk|atm]]), kald atmosfære som primært består av [[nitrogen]] med en liten andel av [[metan]].<ref name="Porco2005c" group="L" /> Atmosfæren produserer jevnlig lyse hvite [[Cumulus|konvektive skyer]], spesielt over sørpolen.<ref name="Porco2005c" group="L" /> Overflaten, som er vanskelig å observere på grunn av vedvarende atmosfærisk tåke, viser bare noen få nedslagskratre som sannsynligvis er svært unge.<ref name="Porco2005c" group="L" />

:Den inneholder et mønster av lyse og mørke regioner, strømningskanaler og muligvis isvulkaner.<ref name="Porco2005c" group="L" /><ref name="Lopes2007" group="L" /> Noen mørke regioner er dekket av [[Sanddyne|langsgående sanddynefelt]] formet av tidevannsvinder hvor sanden er av frossent vann eller hydrokarboner.<ref name="Lorenz2006" group="L" /> Titan er den eneste månen med store flak av væske på overflaten, i form av [[Titans sjøer|metan/etan-sjøer]] i Titans nordlige og sørlige polregioner.<ref name="Stofan2007" group="L" /> Den største innsjøen, [[Kraken Mare]], er større enn [[Det kaspiske hav]].<ref name="KrakenMare" /> Som [[Europa (måne)|Europa]] og [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]], antas det at Titan har hav av vann blandet med [[ammoniakk]] under overflaten som kan bryte opp til  overflaten og føre til isvulkanisme.<ref name="Lopes2007" group="L" />

* [[Hyperion (måne)|Hyperion]] er Titans nærmeste nabo. De to månene er låst i en 4:3-[[Baneresonans|resonans]]; Titan fullfører fire runder rundt Saturn, når Hyperion fullfører tre.<ref name="Jacobson2006" group="L" /> Med en gjennomsnittlig diameter på ca. 270&nbsp;km er Hyperion mindre og lysere enn Mimas.<ref name="Thomas2007b" group="L" /> Den har en ekstremt irregulær form, og en brunfarget isete overflate som ligner en svamp, selv om det indre kan være delvis porøst også.<ref name="Thomas2007b" group="L" /> Den gjennomsnittlige tettheten på 0,55&nbsp;g/cm³<ref name="Thomas2007b" group="L" /> indikerer at porøsiteten overstiger 40 % selv om man antar at den har en ren isete sammensetning. Overflaten er dekket med en rekke nedslagskratre – de med diameter på 2–10&nbsp;km er spesielt vanlige.<ref name="Thomas2007b" group="L" />

:Hyperion er den eneste kjente månen med kaotisk rotasjon, og månen har ingen veldefinerte poler eller ekvator. På korte tidsskalaer roterer den rundt sin lange akse med en hastighet på 72–75° per dag, og på lengre tidsskalaer vandrer rotasjonaksen (spinnvektor) kaotisk over himmelen.<ref name="Thomas2007b" group="L" /> Den roterende oppførselen til Hyperion er i hovedsak uforutsigbar.<ref name="Thomas1995" group="L" />

[[Fil:Iapetus equatorial ridge.jpg|thumb|Den ekvatoriale ryggen på Iapetus]]

* [[Iapetus (måne)|Iapetus]] er den tredje største av Saturns måner.<ref name="Thomas2007" group="L" /> Med sin bane 3,5&nbsp;millioner km fra Saturn er den klart den fjerneste av Saturns store måner, og innehar også den største [[inklinasjon|baneinklinasjonen]] på 14,72&nbsp;grader.<ref name="NASA" /> Iapetus er kjent for sin uvanlige tofargede overflate der den førende halvkulen er beksvart mens den bakre halvkulen er nesten like lys som nysnø.<ref name="Porco2005b" group="L" />

:''Cassini''-bilder viste at det mørke materialet er begrenset til et stort område nær ekvator på den førende halvkulen, kalt [[Cassini Regio]], som strekker seg fra omtrent 40°N til 40°S.<ref name="Porco2005b" group="L" /> Polområdene er like lyse som den bakre halvkulen. En 20&nbsp;km ekvatorial rygg  strekker seg nesten over hele månens ekvator.<ref name="Porco2005b" group="L" /> Ellers er både den lyse og mørke overflaten gamle og fulle av kratre. Bildene avslørte minst fire store nedslagsbasseng med diametere fra 380–550&nbsp;km og en rekke mindre nedslagskratre.<ref name="Porco2005b" group="L" /> Ingen beviser for endogen aktivitet har blitt oppdaget.<ref name="Porco2005b" group="L" />

:En ledetråd til opprinnelsen til det mørke materialet som dekker deler av Iapetus' tydelige [[dikroisme|dikroistiske]] overflate kan ha blitt funnet i 2009, da NASAs [[Spitzer Space Telescope]] oppdaget en stor, nesten usynlig skive rundt Saturn, like innenfor banen til månen Phoebe – [[Saturns ringer#Phoebe-ringen|Phoebe-ringen]].<ref name="Verbiscer2009" group="L" /> Forskere tror at skiven stammer fra støv og ispartikler som har blitt virvlet opp av nedslag på Phoebe. Fordi partiklene i skiven går i bane i motsatt retning av Iapetus, liksom Phoebe selv, kolliderer Iapetus med dem når de går i retning mot Saturn og formørker den førende halvkulen noe.<ref name="Verbiscer2009" group="L" />

:Så snart det var etablert en forskjell i [[albedo]], og dermed en gjennomsnittlig temperatur, mellom de ulike regionene av Iapetus, fulgte en prosess med [[termisk rømling]] med [[sublimasjon]] av vannis fra varmere regioner og [[deposisjon]] av vanndamp i kaldere regioner. Iapetus' nåværende tofargede utseende kommer fra kontrasten mellom de lys, primært isbelagte områdene og regionene i mørke etterslep, restene etter tapet av overflateis.<ref name="Denk2009" group="L" /><ref name="Spencer2009" group="L" />

=== Irregulære måner ===
{{Utdypende artikkel|Irregulær måne}}
[[Fil:Irregular satellites of saturn.jpg|thumb|[[Bane]]ne til de irregulære månene omgir Saturn som en sverm. [[Titan (måne)|Titans]] regulære bane vises med rødt i midten.]]
Irregulære måner er små satellitter med store radier, inklinerte og ofte [[Retrograd bevegelse|retrograde]] [[bane]]r, antatt å ha blitt innfanget av primærplaneten. De forekommer ofte som [[kollisjonsfamilie]]r eller grupper.<ref name="Jewitt2007" group="L" /> Deres nøyaktige størrelse og [[albedo]] er ikke kjent fordi dette ikke kan fastslås med teleskoper. Albedoen er antatt å være lav – rundt 6 % (Phoebe) eller mindre.<ref name="Gladman2001" group="L" /> De har generelt ingen synlige formasjoner og nær-infrarøde spektre domineres av striper av vannabsorpsjon.<ref name="Jewitt2007" group="L" /> De er nøytrale eller moderat røde i fargen – lignende [[C-type-asteroide|C-type]], [[P-type-asteroide|P-type]] eller [[D-type-asteroide]]r,<ref name="Grav2007" group="L" /> men er mye mindre røde enn [[Kuiperbeltet|Kuiperbelteobjekter]].<ref name="Jewitt2007" group="L" />{{#tag:ref|De fotometriske fargene kan brukes som en tilnærming til den kjemiske sammensetningen av satellittenes overflater|name="fotometrisk farge"|group="lower-alpha"}}

==== Inuittiske måner ====
{{Utdypende artikkel|Saturns inuittiske måner}}
Inuitt-gruppen inkluderer fem [[Retrograd bevegelse|prograde]], ytre måner som er tilstrekkelig like i avstand fra planeten (186–297&nbsp;saturnradier), baneinklinasjoner (45–50°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.<ref name="Gladman2001" group="L" /><ref name="Grav2007" group="L" /> Gruppen består av månene [[Ijiraq (måne)|Ijiraq]], [[Kiviuq (måne)|Kiviuq]], [[Paaliaq (måne)|Paaliaq]], [[Siarnaq (måne)|Siarnaq]] og [[Tarqeq (måne)|Tarqeq]].<ref name="Grav2007" group="L" /> Den største månen er Siarnaq med en estimert størrelse på 40&nbsp;km.

==== Galliske måner ====
{{Utdypende artikkel|Saturns galliske måner}}
[[Fil:Saturn's irregular satellites.png|thumb|upright=1.25|Banene til de irregulære månene til Saturn. Inklinasjonen og store halvaksen vises på henholdsvis Y- og X-aksen. Eksentrisiteten vises av segmentet som strekker seg fra [[Apsis (astronomi)|perisentrum]] til [[Apsis (astronomi)|aposentrum]]. Satellittene med positive inklinasjoner er [[Retrograd bevegelse|prograde]], mens de med negative verdier er [[retrograd bevegelse|retrograde]]. X-aksen er merket med kilometer som enhet. De prograde inuittiske og galliske gruppene og den retrograde norrøne gruppen er identifisert.]]
Den galliske gruppen er fire prograde, ytre måner som er tilstrekkelig lignende i avstand fra planeten (207–302&nbsp;saturnradier), baneinklinasjoner (35–40°) og farge til at de kan betraktes som en gruppe.<ref name="Gladman2001" group="L" /><ref name="Grav2007" group="L" /> Gruppen består av [[Albiorix (måne)|Albiorix]], [[Bebhionn (måne)|Bebhionn]], [[Erriapus (måne)|Erriapus]] og [[Tarvos (måne)|Tarvos]].<ref name="Grav2007" group="L" /> Den største er Albiorix med en estimert størrelse på ca. 32&nbsp;km. Tarvos er per 2009 den fjerneste av Saturns måner som har en prograd [[bane]].

==== Norrøne måner ====
{{Utdypende artikkel|Saturns norrøne måner}}
Den norrøne gruppen består av 29 [[Retrograd bevegelse|retrograde]], ytre måner.<ref name="Gladman2001" group="L" /><ref name="Grav2007" group="L" /> Disse er [[Aegir (måne)|Aegir]], [[Bergelmir (måne)|Bergelmir]], [[Bestla (måne)|Bestla]], [[Farbauti (måne)|Farbauti]], [[Fenrir (måne)|Fenrir]], [[Fornjot (måne)|Fornjot]], [[Greip (måne)|Greip]], [[Hati (måne)|Hati]], [[Hyrrokkin (måne)|Hyrrokkin]], [[Jarnsaxa (måne)|Jarnsaxa]], [[Kari (måne)|Kari]], [[Loge (måne)|Loge]], [[Mundilfari (måne)|Mundilfari]], [[Narvi (måne)|Narvi]], [[Phoebe (måne)|Phoebe]], [[Skathi (måne)|Skathi]], [[Skoll (måne)|Skoll]], [[Surtur (måne)|Surtur]], [[Suttungr (måne)|Suttungr]], [[Thrymr (måne)|Thrymr]], [[Ymir (måne)|Ymir]], [[S/2004 S 7]], [[S/2004 S 12]], [[S/2004 S 13]], [[S/2004 S 17]], [[S/2006 S 1]], [[S/2006 S 3]], [[S/2007 S 2]], og [[S/2007 S 3]].<ref name="Grav2007" group="L" /> Ymir er nest størst, med en estimert diameter på 18&nbsp;km. Den norrøne gruppen kan bestå av flere mindre undergrupper.<ref name="Grav2007" group="L" />

[[Phoebe (måne)|Phoebe]] er 214&nbsp;km i diameter og den største av Saturns irregulære måner.<ref name="Jewitt2007" group="L" /> Den har en retrograd bane og roterer rundt sin egen akse på 9,3&nbsp;timer.<ref name="Giese2006" group="L" /> Phoebe var også den første månen som ble studert i detalj av ''Cassini'' i juni 2004. Sonden kartla nærmere 90 % av overflaten. Phoebe har en tilnærmet sfærisk form og en høy tetthet på ca. 1,6&nbsp;g/cm³.<ref name="Jewitt2007" group="L" /> Overflaten er mørk med en rekke nedslagskratre – det finnes ca. 130&nbsp;kratre med diametere over 10&nbsp;km. Spektroskopiske målinger viste at overflaten består av vannholdig is, [[karbondioksid]], [[fyllosilikater]], organiske og muligens jernbærende mineraler.<ref name="Jewitt2007" group="L" /> Phoebe antas å være et innfanget [[Kuiperbeltet|Kuiperbelteobjekt]] eller en [[Kentaurer|kentaur]].<ref name="Jewitt2007" group="L" /> Phoebe er også en kilde for materialer til den største kjente ringen til Saturn, som formørker den førende halvkulen til Iapetus (se over).<ref name="Verbiscer2009" group="L" />

== Tabell over måner ==
=== Bekreftede måner ===
<div style="float:left;width:66.4%">
Saturns måner listes her etter omløpstid (eller store halvakse), fra kortest til lengst. Måner som er tilstrekkelig massive til at overflaten har [[Gravitasjonskollaps|kollapset]] til en [[Rotasjonsellipsoide|sfæroide]], vises med fet skrift. [[irregulær måne|Irregulære måner]] vises med rød, oransje og grå bakgrunn.</div>
<div style="float: right; width:33.2%; ">
{| class="wikitable" style="margin:0;"
|-
! style="background:#eaeaea" colspan=5|Nøkkel
|- style="text-align:center;"
| style="background:#eef; width:19.9%; "|†<br /> Store ismåner
| style="background:#ccf; width:19.9%; "|♠<br /> Titan
| style="background:#f4c2c2; width:19.9%; "|‡<br /> [[Saturns inuittiske måner|Inuittiske måner]]
| style="background:#fdd5b1; width:19.9%; "|♦<br /> [[Saturns galliske måner|Galliske måner]]
| style="background:#d3d3d3; width:19.9%; "|♣<br /> [[Saturns norrøne måner|Norrøne måner]]
|}</div>
{{-}}
{| class="wikitable sortable"
|-
! Nummer
! Romertall<br />{{#tag:ref|En bekreftet måne gis en permanent betegnelse av [[Den internasjonale astronomiske union]]. Denne betegnelsen består av et navn og et [[romertall]].<ref name="Gazetteer" /> De ni månene som var kjent før 1900 (hvor Phoebe er den eneste irregulære) er nummerert etter rekkefølge fra Saturn; de resterende er nummerert i den rekkefølgen de fikk sine permanente betegnelser. Ni mindre måner i den norrøne gruppen og S/2009 S 1 har enda ikke fått sine permanente navn.|name="merke"|group="lower-alpha"}}
! Navn
! class="unsortable" |Bilde
! Diameter (km){{#tag:ref|Diametrene og dimensjonene til de indre månene fra Pan og via Janus, Methone, Pallene, Telepso, Calypso, Helene, Hyperion og Phoebe ble hentet fra [[#Thomas2010|Thomas (2010)]], tabell 3.<ref name="Thomas2010" group="L" /> Diametrene og dimensjonene til Mimas, Enceladus, Tethys, Dione, Rhea og Iapetus er fra [[#Thomas2010|Thomas (2010)]], tabell 1.<ref name="Thomas2010" group="L" /> De omtrentlige størrelsene til de andre satellittene er fra nettsiden til Scott Sheppard.<ref name="SheppardSat" />|name="diameter"|group="lower-alpha"}}
! [[Liste over objekter i solsystemet etter størrelse|Masse]]<br />({{E|15}} [[Kilogram|kg]]) {{#tag:ref|Massene til de største månene er hentet fra [[#Jacobson2006|Jacobson (2006)]].<ref name="Jacobson2006" group="L" /> Massene til Pan, Daphnis, Atlas, Prometheus, Pandora, Epimethius, Janus, Hyperion og Phoebe er hentet fra [[#Thomas2010|Thomas (2010)]], tabell 3.<ref name="Thomas2010" group="L" /> Massene til andre små måner ble kalkulert ut i fra antatt tetthet på 1,3&nbsp;g/cm³.|name="masse2"|group="lower-alpha"}}
! [[Store halvakse]] (km) {{#tag:ref|Baneparametrene er hentet fra [[#Spitale2006|Spitale (2006)]]<ref name="Spitale2006" group="L" /> IAU-MPC Natural Satellites Ephemeris Service,<ref name="note_5" /> og NASA/NSSDC.<ref name="NASA" />|name="orbital"|group="lower-alpha"}}
! Omløpstid ([[dag|d]])<ref name="orbital" group="lower-alpha" />{{#tag:ref|Negative omløpstider indikerer [[Retrograd bevegelse|retrograde baner]] rund Saturn (motsatt vei av planetens rotasjon).|name="omløpstid"|group="lower-alpha"}}
! Inklinasjon <ref name="orbital" group="lower-alpha" />{{#tag:ref|Mot Saturns ekvator|name="Inklinasjon"|group="lower-alpha"}}
! [[Baneeksentrisitet|Eksentrisitet]]
! class="unsortable"|Posisjon
! [[Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet|Oppdagelses-<br />år]]<ref name="Gazetteer" />
! class="unsortable"|Oppdager<br /><ref name="Gazetteer" />
|-
|{{Sorter|62|62}}|| || {{Skjulsorter|S/2009}} <small>[[S/2009 S 1]]</small> || [[Fil:PIA11665 moonlet in B Ring.jpg|50px|S/2009 S 1]] || {{Sorter|00003|≈ 0,3}} || {{Sorter|000000000001|<0,0001}} || {{Sorter|00117|≈ 117&nbsp;000}}|| {{Sorter|000047|≈ 0,47}}||{{Sorter|0|≈ 0[[Grad (vinkel)|°]]}}|| {{Sorter|0|≈ 0}} || Ytre B-ring || 2009 || ''[[Cassini-Huygens]]''<ref name="Porco2009" group="L" />
|-
|{{Sorter|0|0}}|| || ([[#Ringmåner|småmåner]]) || style="background:black;"| [[Fil:First moonlets PIA07792 (closeup).jpg|50px|Småmåner]] || {{Sorter|00002|0,04–0,4}} || {{Sorter|000000000001|<0,0001}} || {{Sorter|00130|≈ 130&nbsp;000}} ||{{Sorter|000055|≈ 0,55}}||{{Sorter|0|≈ 0°}}||{{Sorter|0|≈ 0}}|| Tre 1000&nbsp;km striper i A-ringen || 2006 || [[Cassini-Huygens]]
|-
|{{Sorter|01|1}}|| {{Sorter|18|XVIII}} || {{Skjulsorter|Pan}} [[Pan (måne)|Pan]] || style="background:black;"| [[Fil:Pan side view.jpg|50px|Pan]] || {{Sorter|0028|{{Nowrap|28,2 ± 2,6 <br />(34×31×20)}}}} || {{Sorter|0000000049|{{Nowrap|4,95 ± 0,75}}}} || {{Sorter|00133|133&nbsp;584}}|| {{Sorter|0000575|+0,57505}}|| {{Sorter|000001|0,001°}} ||{{Sorter|000035|0,000035}} || I Encke-divisjonen || 1990 || [[Mark R. Showalter|M. Showalter]]
|-
|{{Sorter|02|2}}|| {{Sorter|35|XXXV}} || {{Skjulsorter|Daphnis}} [[Daphnis (måne)|Daphnis]] || style="background:black;"| [[Fil:PIA06237.jpg|50px|Daphnis]] || {{Sorter|00077|{{Nowrap|7,6 ± 1,6<br />(9×8×6)}}}} || {{Sorter|00000000008|{{Nowrap|0,084 ± 0,012}}}} || {{Sorter|00136|136&nbsp;505}}|| {{Sorter|0000594|+0,59408}}|| {{Sorter|000000|≈ 0°}} || {{Sorter|000000|≈ 0}} || I Keeler-gapet || 2005 || ''[[Cassini-Huygens]]''
|-
|{{Sorter|03|3}}|| {{Sorter|15|XV}} || {{Skjulsorter|Atlas}} [[Atlas (måne)|Atlas]] || style="background:black;"| [[Fil:Cassini Atlas N00084634 CL.png|50px|Atlas]] ||{{Sorter|0030|{{Nowrap|30,2 ± 1,8<br />(41×35×19)}}}}|| {{Sorter|0000000066|6,6&nbsp;±&nbsp;0,045}} || {{Sorter|00137|137&nbsp;670}}|| {{Sorter|0000601|+0,60169}}|| {{Sorter|000003|0,003°}} ||{{Sorter|0012|0,0012}} || Gjeter i den ytre A-ringen || 1980 || ''[[Voyager 2]]''
|-
|{{Sorter|04|4}}|| {{Sorter|16|XVI}} || {{Skjulsorter|Prometheus}} [[Prometheus (måne)|Prometheus]] || style="background:black;"| [[Fil:Prometheus 12-26-09b.jpg|50px|Prometheus]] ||{{Sorter|0086|{{Nowrap|86,2 ± 5,4<br />(136×79×59)}}}}|| {{Sorter|0000001595|159,5&nbsp;±&nbsp;1,5}} || {{Sorter|00139|139&nbsp;380}}|| {{Sorter|0000612|+0,61299}}|| {{Sorter|000008|0,008°}} ||{{Sorter|0022|0,0022}} || Gjeter i den indre F-ringen || 1980 || ''[[Voyager 2]]''
|-
|{{Sorter|05|5}}|| {{Sorter|17|XVII}} || {{Skjulsorter|Pandora}} [[Pandora (måne)|Pandora]] || style="background:black;"| [[Fil:Pandora PIA07632.jpg|50px|Pandora]] ||{{Sorter|0081|{{Nowrap|81,4 ± 3,0<br />(104×81×64)}}}}|| {{Sorter|0000001371|137,1&nbsp;±&nbsp;1,9}} || {{Sorter|00141|141&nbsp;720}}|| {{Sorter|0000628|+0,62850}}|| {{Sorter|000050|0,050°}} ||{{Sorter|0042|0,0042}} || Gjeter i den ytre F-ringen || 1980 || ''[[Voyager 2]]''
|-
|{{Sorter|06|6a}}|| {{Sorter|11|XI}} || {{Skjulsorter|Epimetheus}} [[Epimetheus (måne)|Epimetheus]] || style="background:black;"| [[Fil:PIA09813 Epimetheus S. polar region.jpg|50px|Epimethus]] ||{{Sorter|0113|{{Nowrap|116,2 ± 3,6<br />(130×114×106)}}}}|| {{Sorter|000000526|{{Nowrap|526,6 ± 0,6}}}} || {{Sorter|00151|151&nbsp;422}}|| {{Sorter|0000694|+0,69433}}|| {{Sorter|000335|0,335°}} ||{{Sorter|0098|0,0098}} || ko-orbital med Janus || 1977 || {{Ikkerød|J. Fountain}}, og {{Ikkerød|S. Larson}}
|-
|{{Sorter|07|6b}}|| {{Sorter|10|X}} || {{Skjulsorter|Janus}} [[Janus (måne)|Janus]] || style="background:black;"| [[Fil:PIA12714_Janus_crop.jpg|50px|Janus]] || {{Sorter|0179|{{Nowrap|179,0 ± 2,8<br />(203×185×153)}}}}|| {{Sorter|000001897|1&nbsp;897.5&nbsp;±&nbsp;0,6}} || {{Sorter|001514|151&nbsp;472}}|| {{Sorter|0000694|+0,69466}}|| {{Sorter|000165|0,165°}} || {{Sorter|0068|0,0068}} ||ko-orbital med Epimetheus|| 1966 || [[Audouin Dollfus|A. Dollfus]]
|-
|{{Sorter|08|8}}|| {{Sorter|53|LIII}} || {{Skjulsorter|Aegaeon}} [[Aegaeon (måne)|Aegaeon]] || style="background:black;"| [[Fil:Aegaeon (2008 S1).jpg|50px|Aegaeon]] || {{Sorter|00005|≈ 0,5}} || {{Sorter|000000000001|~0,0001}} ||| {{Sorter|001675|167&nbsp;500}} || {{Sorter|0000808|+0,80812}} || {{Sorter|000001|0,001°}} || {{Sorter|0002|0,0002}} || Småmåne i G-ringen || 2008 || ''[[Cassini-Huygens]]''
|- style="background:#eef;"
|{{Sorter|09|9}}|| {{Sorter|01|I}} || {{Skjulsorter|Mimas}} †'''[[Mimas (måne)|Mimas]]''' || style="background:black;"| [[Fil:Mimas moon.jpg|50px|Mimas]] ||{{Sorter|0397|{{Nowrap|396,4 ± 0.8<br />(416×393×381)}}}}|| {{Sorter|000037493|37&nbsp;493&nbsp;±&nbsp;31}} || {{Sorter|00185|185&nbsp;404}}|| {{Sorter|0000942|+0,942422}}|| {{Sorter|001566|1,566°}} || {{Sorter|0202|0,0202}} ||&nbsp; || 1789 || [[William Herschel|W. Herschel]]
|-
|10|| {{Sorter|32|XXXII}} ||{{Skjulsorter|Methone}} [[Methone (måne)|Methone]] || style="background:black;"| [[Fil:Methone - Best Image From Cassini.jpg|50px|Methone]] ||{{Sorter|00032|{{Nowrap|3,2 ± 1,2}}}} || {{Sorter|00000000002|~0,02}} ||| {{Sorter|00194|194&nbsp;440}}|| {{Sorter|0001009|+1,00957}} || {{Sorter|000007|0,007°}} ||{{Sorter|0001|0,0001}} || [[Alkyonidene]] || 2004 || ''[[Cassini-Huygens]]''
|-
|11|| {{Sorter|49|XLIX}} || {{Skjulsorter|Anthe}} [[Anthe (måne)|Anthe]] || style="background:black;"| [[Fil:S2007 S 4 PIA08369.gif|50px|Anthe]] || {{Sorter|0001|≈ 1}} || {{Sorter|000000000007|~0,007}} ||| {{Sorter|00197|197&nbsp;700}} || {{Sorter|0001036|+1,03650}} || {{Sorter|000100|0,1°}} || {{Sorter|001|0,001}} || Alkyonidene || 2007 || ''[[Cassini-Huygens]]''
|-
|12|| {{Sorter|33|XXXIII}} || {{Skjulsorter|Pallene}} [[Pallene (måne)|Pallene]] || style="background:black;"| [[Fil:S2004s2 040601.jpg|50px|Pallene]] || {{Sorter|00044|{{Nowrap|5,0 ± 1,2<br />(6×6×4)}}}} || {{Sorter|00000000005|~0,05}} ||| {{Sorter|00212|212&nbsp;280}}|| {{Sorter|0001153|+1,15375}} || {{Sorter|000181|0,181°}} || {{Sorter|0040|0,0040}} || Alkyonidene || 2004 || ''[[Cassini-Huygens]]''
|- style="background:#eef;"
|13|| {{Sorter|02|II}} || {{Skjulsorter|Enceladus}} †'''[[Enceladus (måne)|Enceladus]]''' || style="background:black;"| [[Fil:Enceladusstripes cassini.jpg|50px|Enceladus]] || {{Sorter|0504|{{Nowrap|504,2 ± 0,4<br />(513×503×497)}}}}|| {{Sorter|000108022|108&nbsp;022&nbsp;±&nbsp;101}} || {{Sorter|00237|237&nbsp;950}}|| {{Sorter|0001370|+1,370218}}|| {{Sorter|000010|0,010°}} || {{Sorter|0047|0,0047}} || Genererer E-ringen || 1789 || [[William Herschel|W. Herschel]]
|- style="background:#eef;"
|14|| {{Sorter|03|III}} || {{Skjulsorter|Tethys}} †'''[[Tethys (måne)|Tethys]]''' || style="background:black;"| [[Fil:Tethys PIA07738.jpg|50px|Tethys]] || {{Sorter|1062|{{Nowrap|1&nbsp;062 ± 1,2<br />(1077×1057×1053)}}}} ||{{Sorter|000617449|617&nbsp;049&nbsp;±&nbsp;132}} || {{Sorter|00294|294&nbsp;619}}|| {{Sorter|0001887|+1,887802}}|| {{Sorter|000168|0,168°}} || {{Sorter|0001|0,0001}} ||&nbsp; || 1684 || [[Giovanni Cassini|G. Cassini]]
|-
|{{Sorter|15|14a}}|| {{Sorter|13|XIII}} || {{Skjulsorter|Telesto}} [[Telesto (måne)|Telesto]] || style="background:black;"| [[Fil:Telesto cassini closeup.jpg|50px|Telesto]] || {{Sorter|0025|{{Nowrap|24,8 ± 0,8<br />(33×24×20)}}}}|| {{Sorter|00000000941|~9,41}} || {{Sorter|00294|294&nbsp;619}} || {{Sorter|0001887|+1,887802}} || {{Sorter|001158|1,158°}} || {{Sorter|0|0,000}} || Førende Tethys-trojan || 1980 || B. Smith, H. Reitsema, S. Larson, og J. Fountain
|-
|{{Sorter|16|14b}}|| {{Sorter|14|XIV}} || {{Skjulsorter|Calypso}} [[Calypso (måne)|Calypso]] || style="background:black;"| [[Fil:N00151485 Calypso crop.jpg|50px|Calypso]] || {{Sorter|0021|{{Nowrap|21,4 ± 1,4<br />(30×23×14)}}}}|| {{Sorter|0000000063|~6,3}} || {{Sorter|00294|294&nbsp;619}} || {{Sorter|0001887|+1,887802}} || {{Sorter|001473|1,473°}} || {{Sorter|0|0,000}} || Bakerste Tethys-trojan || 1980 || D. Pascu, P. Seidelmann, W. Baum, og D. Currie
|- style="background:#eef;"
|17|| {{Sorter|04|IV}} || {{Skjulsorter|Dione}} †'''[[Dione]]'''|| style="background:black;"| [[Fil:Dione3 cassini big.jpg|50px|Dione]] || {{Sorter|1123|{{Nowrap|1&nbsp;122,8 ± 0,8<br />(1128×1123×1119)}}}}|| {{Sorter|001095452 |1&nbsp;095&nbsp;452&nbsp;±&nbsp;168}} || {{Sorter|00377|377&nbsp;396}}|| {{Sorter|0002736|+2,736915}}|| {{Sorter|000002|0,002°}} || {{Sorter|0022|0,0022}} ||&nbsp; || 1684 || [[Giovanni Cassini|G. Cassini]]
|-
|{{Sorter|18|17a}}|| {{Sorter|12|XII}} || {{Skjulsorter|Helene}} [[Helene (måne)|Helene]] || style="background:black;"| [[Fil:Leading hemisphere of Helene - 20110618.jpg|50px|Helene]] || {{Sorter|0033|{{Nowrap|35,2 ± 0,8<br />(43×38×26)}}}} || {{Sorter|00000002446|~24,46}} || {{Sorter|00377|377&nbsp;396}} || {{Sorter|0002736|+2,736915}} || {{Sorter|000212|0,212°}} || {{Sorter|0022|0,0022}} || Førende Dione-trojan || 1980 || P. Laques og J. Lecacheux
|-
|{{Sorter|19|17b}}|| {{Sorter|34|XXXIV}} || {{Skjulsorter|Polydeuces}} [[Polydeuces (måne)|Polydeuces]] || style="background:black;"| [[Fil:Polydeuces.jpg|50px|Polydeuces]] || {{Sorter|00026|{{Nowrap|2,6 ± 0,8<br />(3×2×1)}}}} || {{Sorter|00000000003|~0,03}} || {{Sorter|00377|377&nbsp;396}} || {{Sorter|0002736|+2,736915}} || {{Sorter|000177|0,177°}} || {{Sorter|0192|0,0192}} || Bakerste Dione-trojan || 2004 || ''[[Cassini-Huygens]]''
|- style="background:#eef;"
|20|| {{Sorter|05|V}} ||{{Skjulsorter|Rhea}} †'''[[Rhea (måne)|Rhea]]''' || style="background:black;"| [[Fil:PIA07763 Rhea full globe5.jpg|50px|Rhea]] || {{Sorter|1529|{{Nowrap|1&nbsp;527,0 ± 1,2<br />(1530×1526×1525)}}}}||{{Sorter|002306518|2&nbsp;306&nbsp;518&nbsp;±&nbsp;353}} || {{Sorter|00527|527&nbsp;108}} || {{Sorter|000451|+4,518212}}|| {{Sorter|000327|0,327°}} || {{Sorter|001258|0,001258}} || &nbsp; || 1672 || [[Giovanni Cassini|G. Cassini]]
|- style="background:#ccf;"
|21|| {{Sorter|06|VI}} || {{Skjulsorter|Titan}} ♠'''[[Titan (måne)|Titan]]''' || style="background:black;"| [[Fil:Titan in natural color Cassini.jpg|50px|Titan]] || {{Sorter|51151|5&nbsp;151}} || {{Sorter|13452|134&nbsp;520&nbsp;000<br />±&nbsp;20,000}} || {{Sorter|0122|1&nbsp;221&nbsp;930}} || {{Sorter|001594|+15,94542}} || {{Sorter|0003485|0,3485°}} || {{Sorter|0288|0,0288}} || &nbsp; || 1655 || [[Christiaan Huygens|C. Huygens]]
|- style="background:#eef;"
|22|| {{Sorter|07|VII}} || {{Skjulsorter|Hyperion}} †[[Hyperion (måne)|Hyperion]] || style="background:black;"| [[Fil:Hyperion true.jpg|50px|Hyperion]] || {{Sorter|0270|{{Nowrap|270 ± 8<br />(360×266×205)}}}} || {{Sorter|000005620|5&nbsp;620&nbsp;±&nbsp;50}} || {{Sorter|0148|1&nbsp;481&nbsp;010}}|| {{Sorter|002127|+21,27661}} || {{Sorter|000568|0,568°}} || {{Sorter|123006|0,123006}} || I 4:3-[[baneresonans|resonans]] med Titan || 1848 || [[William Cranch Bond|W. Bond]]<br /> [[George Phillips Bond|G. Bond]]<br /> [[William Lassell|W. Lassell]]
|- style="background:#eef;"
|23|| {{Sorter|08|VIII}} || {{Skjulsorter|Iapetus}} †'''[[Iapetus (måne)|Iapetus]]''' || style="background:black;"| [[Fil:Iapetus 706 1419 1.jpg|50px|Iapetus]] || {{Sorter|1472|{{Nowrap|1&nbsp;468,6 ± 5,6<br />(1491×1491×1424)}}}}|| {{Sorter|001805635|1&nbsp;805&nbsp;635&nbsp;±&nbsp;375}} || {{Sorter|0356|3&nbsp;560&nbsp;820}} || {{Sorter|007932|+79,3215}} || {{Sorter|007570|7,570°}} || {{Sorter|028613|0,028613}}|| &nbsp; || 1671 || [[Giovanni Cassini|G. Cassini]]
|- style="background:#F4C2C2;"
|24|| {{Sorter|24|XXIV}} || {{Skjulsorter|Kiviuq}} ‡[[Kiviuq (måne)|Kiviuq]] || || {{Sorter|0016|≈ 16}} || {{Sorter|00000000279|~2,79}} || {{Sorter|112|11&nbsp;294&nbsp;800}}|| {{Sorter|0448|+448,16}}|| {{Sorter|0490|49,087°}} || {{Sorter|3288|0,3288}} || [[Saturns inuittiske måner|Inuitt]] || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#F4C2C2;"
|25|| {{Sorter|22|XXII}} || {{Skjulsorter|Ijiraq}} ‡[[Ijiraq (måne)|Ijiraq]] || || {{Sorter|0012|≈ 12}} || {{Sorter|00000000118|~1,18}} || {{Sorter|113|11&nbsp;355&nbsp;316}}|| {{Sorter|0451|+451,77}}|| {{Sorter|0502|50,212°}} || {{Sorter|3161|0,3161}} || Inuitt || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|26|| {{Sorter|09|IX}} || {{Skjulsorter|Phoebe}} ♣†[[Phoebe (måne)|Phoebe]] || style="background:black;"| [[Fil:Phoebe cassini.jpg|50px|Phoebe]] || {{Sorter|0214|{{Nowrap|213,0 ± 1,4<br />(219×217×204)}}}} || {{Sorter|000008292|8&nbsp;292&nbsp;±&nbsp;10}} || {{Sorter|12869|12&nbsp;869&nbsp;700}} || {{Sorter|0545|−545,09}} || {{Sorter|1730|173,047°}} || {{Sorter|156242|0,156242}} || [[Saturns norrøne måner|Norrøn]] || 1899 || [[William Henry Pickering|W. Pickering]]
|- style="background:#F4C2C2;"
|27|| {{Sorter|20|XX}} || {{Skjulsorter|Paaliaq}} ‡[[Paaliaq (måne)|Paaliaq]] || || {{Sorter|0022|≈ 22}} || {{Sorter|00000000725|~7,25}} || {{Sorter|15103|15&nbsp;103&nbsp;400}}|| {{Sorter|0692|+692,98}}|| {{Sorter|0461|46,151°}} || {{Sorter|3631|0,3631}} || Inuitt || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|28|| {{Sorter|27|XXVII}} || {{Skjulsorter|Skathi}} ♣[[Skathi (måne)|Skathi]] || || {{Sorter|0008|≈ 8}} || {{Sorter|00000000035|~0,35}} || {{Sorter|15672|15&nbsp;672&nbsp;500}}|| {{Sorter|0732|−732,52}}|| {{Sorter|1490|149,084°}} || {{Sorter|246|0,246}} || Norrøn || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#FDD5B1;"
|29|| {{Sorter|26|XXVI}} || {{Skjulsorter|Albiorix}} ♦[[Albiorix (måne)|Albiorix]] || || {{Sorter|0032|≈ 32}} || {{Sorter|0000000223|~22,3}} || {{Sorter|16266|16&nbsp;266&nbsp;700}}|| {{Sorter|0774|+774,58}}|| {{Sorter|0380|38,042°}} || {{Sorter|477|0,477}} || [[Saturns galliske måner|Gallisk]] || 2000 || [[Matthew J. Holman|M. Holman]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|30|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2007A}} ♣<small>[[S/2007 S 2]]</small> || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|16650|16&nbsp;560&nbsp;000}} || {{Sorter|0792|−792,96}} || {{Sorter|1766|176,68°}} || {{Sorter|2418|0,2418}} || Norrøn || 2007 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]], [[Brian G. Marsden|B. Marsden]]
|- style="background:#FDD5B1;"
|31|| {{Sorter|37|XXXVII}} || {{Skjulsorter|Bebhionn}} ♦[[Bebhionn (måne)|Bebhionn]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|17153|17&nbsp;153&nbsp;520}}|| {{Sorter|0838|+838,77}}|| {{Sorter|0404|40,484°}} || {{Sorter|333|0,333}} || Gallisk || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#FDD5B1;"
|32|| {{Sorter|28|XXVIII}} || {{Skjulsorter|Erriapus}} ♦[[Erriapus (måne)|Erriapus]] || || {{Sorter|0010|≈ 10}} || {{Sorter|00000000068|~0,68}} || {{Sorter|17236|17&nbsp;236&nbsp;900}}|| {{Sorter|0844|+844,89}}|| {{Sorter|0381|38,109°}} || {{Sorter|4724|0,4724}} || Gallisk || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|33|| {{Sorter|47|XLVII}} || {{Skjulsorter|Skoll}} ♣[[Skoll (måne)|Skoll]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|17473|17&nbsp;473&nbsp;800}}|| {{Sorter|0862|−862,37}}|| {{Sorter|1556|155,624°}} || {{Sorter|418|0,418}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#F4C2C2;"
|34|| {{Sorter|29|XXIX}} || {{Skjulsorter|Siarnaq}} ‡[[Siarnaq (måne)|Siarnaq]] || || {{Sorter|0040|≈ 40}} || {{Sorter|0000000435|~43,5}} || {{Sorter|17776|17&nbsp;776&nbsp;600}}|| {{Sorter|0884|+884,88}}|| {{Sorter|0457|45,798°}} || {{Sorter|24961|0,24961}} || Inuitt || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#F4C2C2;"
|35|| {{Sorter|52|LII}} || {{Skjulsorter|Tarqeq}} ‡[[Tarqeq (måne)|Tarqeq]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|17911|17&nbsp;910&nbsp;600}} || {{Sorter|0894|+894,86}}|| {{Sorter|0499|49,904°}} || {{Sorter|1081|0,1081}} || Inuitt || 2007 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|36|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2004B}} ♣<small>[[S/2004 S 13]]</small> || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|18056|18&nbsp;056&nbsp;300}} || {{Sorter|0905|−905,85}}|| {{Sorter|1673|167,379°}} || {{Sorter|261|0,261}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|37|| {{Sorter|51|LI}} || {{Skjulsorter|Greip}} ♣[[Greip (måne)|Greip]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|18065|18&nbsp;065&nbsp;700}}|| {{Sorter|0906|−906,56}}|| {{Sorter|1726|172,666°}} || {{Sorter|3735|0,3735}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|38|| {{Sorter|44|XLIV}} ||{{Skjulsorter|Hyrrokkin}} ♣[[Hyrrokkin (måne)|Hyrrokkin]] || || {{Sorter|0008|≈ 8}} || {{Sorter|00000000035|~0,35}} || {{Sorter|18168|18&nbsp;168&nbsp;300}}|| {{Sorter|0914|−914,29}}|| {{Sorter|1532|153,272°}} || {{Sorter|3604|0,3604}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|39|| {{Sorter|50|L}} ||{{Skjulsorter|Jarnsaxa}} ♣[[Jarnsaxa (måne)|Jarnsaxa]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|18556|18&nbsp;556&nbsp;900}}|| {{Sorter|0943|−943,78}}|| {{Sorter|1628|162,861°}} || {{Sorter|1918|0,1918}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#FDD5B1;"
|40|| {{Sorter|21|XXI}} || {{Skjulsorter|Tarvos}} ♦[[Tarvos (måne)|Tarvos]] || || {{Sorter|0015|≈ 15}} || {{Sorter|0000000023|~2,3}} || {{Sorter|18562|18&nbsp;562&nbsp;800}}|| {{Sorter|0944|+944,23}}|| {{Sorter|0346|34,679°}} || {{Sorter|5305|0,5305}} || Gallisk || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|41|| {{Sorter|25|XXV}} || {{Skjulsorter|Mundilfari}} ♣[[Mundilfari (måne)|Mundilfari]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|18725|18&nbsp;725&nbsp;800}}|| {{Sorter|0956|−956,70}}|| {{Sorter|1693|169,378°}} || {{Sorter|198|0,198}} || Norrøn || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|42|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2006}} ♣<small>[[S/2006 S 1]]</small> || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|18930|18&nbsp;930&nbsp;200}}|| {{Sorter|0972|−972,41}}|| {{Sorter|1542|154,232°}} || {{Sorter|1303|0,1303}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D.C. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|43|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2004C}} ♣<small>[[S/2004 S 17]]</small> || || {{Sorter|0004|≈ 4}} || {{Sorter|00000000005|~0,05}} || {{Sorter|19099|19&nbsp;099&nbsp;200}}|| {{Sorter|0985|−985,45}}|| {{Sorter|1668|166,881°}} || {{Sorter|226|0,226}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|44|| {{Sorter|38|XXXVIII}} || {{Skjulsorter|Bergelmir}} ♣[[Bergelmir (måne)|Bergelmir]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|19104|19&nbsp;104&nbsp;000}}|| {{Sorter|0986|−985,83}}|| {{Sorter|1573|157,384°}} || {{Sorter|152|0,152}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|45|| {{Sorter|31|XXXI}} || {{Skjulsorter|Narvi}} ♣[[Narvi (måne)|Narvi]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|19395|19&nbsp;395&nbsp;200}}|| {{Sorter|1008|−1&nbsp;008,45}}|| {{Sorter|1372|137,292°}} || {{Sorter|320|0,320}} || Norrøn || 2003 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|46|| {{Sorter|23|XXIII}} || {{Skjulsorter|Suttungr}} ♣[[Suttungr (måne)|Suttungr]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|19579|19&nbsp;579&nbsp;000}}|| {{Sorter|1022|−1&nbsp;022,82}}|| {{Sorter|1743|174,321°}} || {{Sorter|131|0,131}} || Norrøn || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|47|| {{Sorter|43|XLIII}} || {{Skjulsorter|Hati}} ♣[[Hati (måne)|Hati]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|19709|19&nbsp;709&nbsp;300}}|| {{Sorter|1033|−1&nbsp;033,05}}|| {{Sorter|1631|163,131°}} || {{Sorter|291|0,291}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|48|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2004A}} ♣<small>[[S/2004 S 12]]</small> || || {{Sorter|0005|≈ 5}} || {{Sorter|00000000009|~0,09}} || {{Sorter|19905|19&nbsp;905&nbsp;900}}|| {{Sorter|1048|−1&nbsp;048,54}}|| {{Sorter|1640|164,042°}} || {{Sorter|396|0,396}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|49|| {{Sorter|40|XL}} || {{Skjulsorter|Farbauti}} ♣[[Farbauti (måne)|Farbauti]] || || {{Sorter|0005|≈ 5}} || {{Sorter|00000000009|~0,09}} || {{Sorter|19984|19&nbsp;984&nbsp;800}}|| {{Sorter|1054|−1&nbsp;054&nbsp;78}}|| {{Sorter|1583|158,361°}} || {{Sorter|209|0,209}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|50|| {{Sorter|30|XXX}} || {{Skjulsorter|Thrymr}} ♣[[Thrymr (måne)|Thrymr]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|20278|20&nbsp;278&nbsp;100}}|| {{Sorter|1078|−1&nbsp;078,09}}|| {{Sorter|1745|174,524°}} || {{Sorter|453|0,453}} || Norrøn || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|51|| {{Sorter|36|XXXVI}} || {{Skjulsorter|Aegir}} ♣[[Aegir (måne)|Aegir]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|20482|20&nbsp;482&nbsp;900}}|| {{Sorter|1094|−1&nbsp;094,46}}|| {{Sorter|1674|167,425°}} || {{Sorter|237|0,237}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|52|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2007B}} ♣<small>[[S/2007 S 3]]</small> || || {{Sorter|0005|≈ 5}} || {{Sorter|00000000009|~0,09}} || {{Sorter|20518|20&nbsp;518&nbsp;500}} || {{Sorter|1100|≈ −1&nbsp;100}} || {{Sorter|1772|177,22°}} || {{Sorter|130|0,130}} || Norrøn || 2007 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|53|| {{Sorter|39|XXXIX}} || {{Skjulsorter|Bestla}} ♣[[Bestla (måne)|Bestla]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|20570|20&nbsp;570&nbsp;000}}|| {{Sorter|1101|−1&nbsp;101,45}}|| {{Sorter|1473|147,395°}} || {{Sorter|77|0,77}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|54|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2007C}} ♣<small>[[S/2004 S 7]]</small> || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|20576|20&nbsp;576&nbsp;700}}|| {{Sorter|1102|−1&nbsp;101,99}}|| {{Sorter|1655|165,596°}} || {{Sorter|5299|0,5299}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|55|| &nbsp; || {{Skjulsorter|S/2006}} ♣<small>[[S/2006 S 3]]</small> || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|21076|21&nbsp;076&nbsp;300}}|| {{Sorter|1142|−1&nbsp;142,37}}|| {{Sorter|1508|150,817°}} || {{Sorter|4710|0,4710}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|56|| {{Sorter|41|XLI}} || {{Skjulsorter|Fenrir}} ♣[[Fenrir (måne)|Fenrir]] || || {{Sorter|0004|≈ 4}} || {{Sorter|00000000005|~0,05}} || {{Sorter|21930|21&nbsp;930&nbsp;644}}|| {{Sorter|1212|−1&nbsp;212,53}}|| {{Sorter|1628|162,832°}} || {{Sorter|131|0,131}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|57|| {{Sorter|48|XLVIII}} ||{{Skjulsorter|Surtur}} ♣[[Surtur (måne)|Surtur]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|22288|22&nbsp;288&nbsp;916}}|| {{Sorter|1242|−1&nbsp;242,36}}|| {{Sorter|1669|166,918°}} || {{Sorter|3680|0,3680}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|58||{{Sorter|45|XLV}} || {{Skjulsorter|Kari}} ♣[[Kari (måne)|Kari]] || || {{Sorter|0007|≈ 7}} || {{Sorter|00000000023|~0,23}} || {{Sorter|22321|22&nbsp;321&nbsp;200}}|| {{Sorter|1245|−1&nbsp;245,06}}|| {{Sorter|1483|148,384°}} || {{Sorter|3405|0,3405}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|59|| {{Sorter|19|XIX}} || {{Skjulsorter|Ymir}} ♣[[Ymir (måne)|Ymir]] || || {{Sorter|0018|≈ 18}} || {{Sorter|00000000397|~3,97}} || {{Sorter|22429|22&nbsp;429&nbsp;673}}|| {{Sorter|1254|−1&nbsp;254,15}}|| {{Sorter|1721|172,143°}} || {{Sorter|3349|0,3349}} || Norrøn || 2000 || [[Brett J. Gladman|B. Gladman]], [[John J. Kavelaars|J. Kavelaars]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|60|| {{Sorter|46|XLVI}} || {{Skjulsorter|Loge}} ♣[[Loge (måne)|Loge]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0.15}} || {{Sorter|22984|22&nbsp;984&nbsp;322}}|| {{Sorter|1300|−1&nbsp;300,95}}|| {{Sorter|1665|166,539°}} || {{Sorter|139|0,1390}} || Norrøn || 2006 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|- style="background:#d3d3d3;"
|61|| {{Sorter|42|XLII}} || {{Skjulsorter|Fornjot}} ♣[[Fornjot (måne)|Fornjot]] || || {{Sorter|0006|≈ 6}} || {{Sorter|00000000015|~0,15}} || {{Sorter|24504|24&nbsp;504&nbsp;879}}|| {{Sorter|1432|−1&nbsp;432,16}}|| {{Sorter|1678|167,886°}} || {{Sorter|186|0,186}} || Norrøn || 2004 || [[Scott S. Sheppard|S. Sheppard]], [[David C. Jewitt|D. Jewitt]], [[Jan Kleyna|J. Kleyna]]
|}

=== Ubekreftede måner ===
To måner ble hevdet oppdaget av astronomer, men ble aldri sett igjen av andre. Begge ble sagt å gå i bane mellom [[Titan (måne)|Titan]] og [[Hyperion (måne)|Hyperion]].<ref name="Solarviews" />
* [[Chiron (hypotetisk måne)|Chiron]] ble angivelig oppdaget av [[Hermann Mayer Salomon Goldschmidt|Hermann Goldschmidt]] i 1861.<ref name="Solarviews" />
* [[Themis (hypotetisk måne)|Themis]] ble angivelig oppdaget i 1905 av astronomen [[William Henry Pickering|William Pickering]]. Den var inkludert i flere [[almanakk]]er og astronomiske bøker frem til 1960-årene.<ref name="Solarviews" />

Tre objekter som ble observert av ''[[Cassini-Huygens]]'' har ikke blitt bekreftet som faste legemer. Det er foreløpig uklart om de er satellitter eller vedvarende klumper i F-ringen.<ref name="Porco2005" group="L" />

{| class="wikitable"
|-
! Navn
! Bilde
! Diameter (km)
! Store<br />halvakse (km)<ref name="Spitale2006" group="L" />
! Omløps-<br />periode ([[dag|d]])<ref name="Spitale2006" group="L" />
! Posisjon
! Oppdaget år
|-
| [[S/2004 S 6]] || style="background:black;"|[[Fil:S2004 S6.jpg|50px|En lys og smal stripe strekker seg fra toppen og ned til bunnen. Til høyre for den, i den diffuse haloen, er det et lyst og lite objekt.]] || ≈ 3–5 || ≈ 140&nbsp;130 || +0,61801 || rowspan="2"| usikre objekter rundt F-ringen || 2004
|-
| [[S/2004 S 3]]/<br />[[S/2004 S 4]]{{#tag:ref|S/2004 S4 var sannsynligvis en forbigående klump – den har ikke blitt sett siden ble oppdaget første gangen.<ref name="Porco2005" group="L" />|name="note_2a"|group="lower-alpha"}} || style="background:black;"| [[Fil:S2004 S 3 - PIA06115.png|50px|Et segment av ringen med en lys overeksponert Saturn oppe til venstre. Nær ringens grense er det en lys flekk.]] || ≈ 3−5 || ≈ 140&nbsp;300 || ≈ +0,619 || 2004
|}

== Noter og referanser ==
;Noter
<references group="lower-alpha" />

;Litteraturhenvisninger
<references group="L">
<!-- Alfabetisk etter parameteret «name» -->
<ref name="Bond1848">[[#Bond1848|Bond (1848)]], s. 1–2</ref>
<ref name="Denk2009">[[#Denk2009|Denk (2009)]], s. 435–439</ref>
<ref name="Esposito2002">[[#Esposito2002|Esposito (2002)]], s. {{Formatnum:1741–1783}}</ref>
<ref name="Fountain1977">[[#Fountain1977|Fountain (1977)]], s. 915–917</ref>
<ref name="Giese2006">[[#Giese2006|Giese (2006)]], s. {{Formatnum:1156–1166}}</ref>
<ref name="Gladman2001">[[#Gladman2001|Gladman (2001)]], s. {{Formatnum:1631–1660}}</ref>
<ref name="Grav2007">[[#Grav2007|Grav (2007)]], s. 267–285</ref>
<ref name="Hedman2007">[[#Hedman2007|Hedman (2007)]], s. 653–656</ref>
<ref name="Helden1994">[[#Helden1994|Van Helden (1994)]], s. 1–2</ref>
<ref name="IAUC2006">[[#IAUC2006|IAUC (2006)]]</ref>
<ref name="IAUC2007">[[#IAUC2007|IAUC (2007)]]</ref>
<ref name="IAUC2007_2">[[#IAUC2007_2|IAUC (2007)]]</ref>
<ref name="IAUC2009">[[#IAUC2009|IAUC (2009)]]</ref>
<ref name="Jacobson2006">[[#Jacobson2006|Jacobson (2006)]], s. {{Formatnum:2520–2526}}</ref>
<ref name="Jewitt2007">[[#Jewitt2007|Jewitt (2007)]], s. 261–295</ref>
<ref name="Jones2008">[[#Jones2008|Jones (2008)]], s. {{Formatnum:1380–1384}}</ref>
<ref name="Lassell1848">[[#Lassell1848|Lassell (1848)]], s. 195–197</ref>
<ref name="Lopes2007">[[#Lopes2007|Lopes (2007)]], s. 395–412</ref>
<ref name="Lorenz2006">[[#Lorenz2006|Lorenz (2006)]], s. 724–727</ref>
<ref name="Moore2004">[[#Moore2004|Moore (2004)]], s. 421–443</ref>
<ref name="Murray2008">[[#Murray2008|Murray (2008)]], s. 739–744</ref>
<ref name="Pickering1899">[[#Pickering1899|Pickering (1899)]], s. 274–276</ref>
<ref name="Pontius2006">[[#Pontius2006|Pontius (2006)]], s. A09214</ref>
<ref name="Porco2005">[[#Porco2005|Porco (2005)]], s. {{Formatnum:1226–1236}}</ref>
<ref name="Porco2005b">[[#Porco2005b|Porco (2005)]], s. {{Formatnum:1237–1242}}</ref>
<ref name="Porco2005c">[[#Porco2005c|Porco (2005)]], s. 159–168</ref>
<ref name="Porco2006">[[#Porco2006|Porco (2006)]], s. {{Formatnum:1393–1401}}</ref>
<ref name="Porco2007">[[#Porco2007|Porco (2007)]], s. 1602–1607</ref>
<ref name="Porco2009">[[#Porco2009|Porco (2009)]]</ref>
<ref name="Schenk2009">[[#Schenk2009_2|Schenk (2009)]]</ref>
<ref name="Schenk2009b">[[#Schenk2009|Schenk2009]], s. {{Formatnum:2465}}</ref>
<ref name="Spencer2009">[[#Spencer2009|Spencer (2009)]], s. 432–435</ref>
<ref name="Spitale2006">[[#Spitale2006|Spitale (2006)]], s. 692–710</ref>
<ref name="Sremcevic2007">[[#Sremcevic2007|Sremcevic (2007)]], s. {{Formatnum:1019–1021}}</ref>
<ref name="Stofan2007">[[#Stofan2007|Stofan (2007)]], s. 61–64</ref>
<ref name="Thomas1995">[[#Thomas1995|Thomas (1995)]], s. 128–148</ref>
<ref name="Thomas2007">[[#Thomas2007|Thomas (2007)]], s. 573–584</ref>
<ref name="Thomas2007b">[[#Thomas2007b|Thomas (2007)]], s. 50–53</ref>
<ref name="Thomas2010">[[#Thomas2010|Thomas (2010)]], s. 395–401</ref>
<ref name="Tiscareno2006">[[#Tiscareno2006|Tiscareno (2006)]], s. 648–650</ref>
<ref name="Tiscareno2008">[[#Tiscareno2008|Tiscareno (2008)]], s. {{Formatnum:1083–1091}}</ref>
<ref name="Tiscareno2010">[[#Tiscareno2010|Tiscareno (2010)]], s. L14205</ref>
<ref name="Uralskaya1998">[[#Uralskaya1998|Uralskaya (1998)]], s. 249–253</ref>
<ref name="Verbiscer2009">[[#Verbiscer2009|Verbiscer (2009)]], s. {{Formatnum:1098–1100}}</ref>
<ref name="Wagner2008">[[#Wagner2008|Wagner (2008)]], s. {{Formatnum:1930}}</ref>
<ref name="Wagner2009">[[#Wagner2009|Wagner (2009)]], s. {{Formatnum:2142}}</ref>
</references>

;Øvrige referanser
<references>
<!-- Alfabetisk etter parameteret «name» -->
<ref name="2009s1">{{Kilde www
 |url=http://saturn.jpl.nasa.gov/photos/imagedetails/index.cfm?imageId=3617 
 |tittel=A Small Find Near Equinox 
 |utgiver=[[NASA]]/[[Jet Propulsion Laboratory|JPL]] 
 |utgivelsesdato=2009-08-07 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20091010124459/http://saturn.jpl.nasa.gov/photos/imagedetails/index.cfm?imageId=3617 
 |arkivdato=2009-10-10 
 |besøksdato=2012-09-27 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Alkyonidene">{{Kilde www
 |url=http://ciclops.org/view/5253/CASSINI_IMAGES_RING_ARCS_AMONG_SATURNS_MOONS 
 |tittel=Cassini Images Ring Arcs Among Saturn's Moons (Cassini Press Release) 
 |utgiver=Ciclops.org 
 |utgivelsesdato=2008-09-05 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100102125149/http://ciclops.org/view/5253/CASSINI_IMAGES_RING_ARCS_AMONG_SATURNS_MOONS 
 |arkivdato=2010-01-02 
 |besøksdato=2012-09-27 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="ap050325">{{Kilde www
 |utgivelsesdato=2005-03-25 
 |tittel=Huygens Discovers Luna Saturni 
 |utgiver=Astronomy Picture of the Day 
 |forfatter=Nemiroff, Robert; Bonnell, Jerry 
 |url=http://apod.nasa.gov/apod/ap050325.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100610203437/http://apod.nasa.gov/apod/ap050325.html 
 |arkivdato=2010-06-10 
 |besøksdato=2012-09-23 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Baalke">{{Kilde www
 |tittel=Historical Background of Saturn's Rings (1655) 
 |utgiver=NASA/JPL 
 |forfatter=Baalke, Ron 
 |url=http://www2.jpl.nasa.gov/saturn/back.html#1600 
 |arkiv_url=https://archive.today/20120923192300/http://www2.jpl.nasa.gov/saturn/back.html%231600 
 |arkivdato=2012-09-23 
 |besøksdato=2012-09-23 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Britt2004">{{Kilde www
 |tittel=Hints of Unseen Moons in Saturn's Rings 
 |forfatter=Robert Roy Britt 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060212150036/http://www.space.com/scienceastronomy/saturn_update_041116.html 
 |arkivdato=2006-02-12 
 |url=http://www.space.com/scienceastronomy/saturn_update_041116.html 
 |besøksdato=2012-09-28 
 |språk=engelsk 
 |dato=2004 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Gazetteer">{{Kilde www
 |tittel=Planet and Satellite Names and Discoverers 
 |verk=Gazetteer of Planetary Nomenclature 
 |utgiver=USGS Astrogeology 
 |utgivelsesdato=2006-07-21 
 |url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/append7.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060819065838/http://planetarynames.wr.usgs.gov/append7.html 
 |arkivdato=2006-08-19 
 |besøksdato=2012-09-24 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Inktomi">{{Kilde www
 |utgiver=USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature 
 |url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/FeatureNameDetail.jsp?feature=74770 
 |tittel=Rhea:Inktomi 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110629220055/http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/FeatureNameDetail.jsp?feature=74770 
 |arkivdato=2011-06-29 
 |besøksdato=2012-09-29 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Jewitt2005">{{Kilde www
 |tittel=12 New Moons For Saturn 
 |utgivelsesdato=3. mai 2005 
 |forfatter=Jewitt, David 
 |url=http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/saturn2005.html 
 |utgiver=University of Hawaii 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110716032050/http://www2.ess.ucla.edu/~jewitt/saturn2005.html 
 |arkivdato=2011-07-16 
 |besøksdato=2012-09-28 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="KrakenMare">{{Kilde www
 |utgiver=USGS—Gazetteer of Planetary Nomenclature 
 |url=http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/FeatureNameDetail.jsp?feature=74498 
 |tittel=Titan:Kraken Mare 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110605015318/http://planetarynames.wr.usgs.gov/jsp/FeatureNameDetail.jsp?feature=74498 
 |arkivdato=2011-06-05 
 |besøksdato=2012-09-29 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Lakdawalla2005">{{Kilde www
 |tittel=Twelve New Moons For Saturn 
 |forfatter=Emily Lakdawalla 
 |url=http://www.planetary.org/news/2005/0503_Twelve_New_Moons_for_Saturn.html 
 |utgivelsesdato=2005-05-03 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110605095658/http://www.planetary.org/news/2005/0503_Twelve_New_Moons_for_Saturn.html 
 |arkivdato=2011-06-05 
 |besøksdato=2012-09-28 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="NASA">{{Kilde www
 |tittel=Saturnian Satellite Fact Sheet 
 |utgiver=[[NASA]] (National Space Science Data Center) 
 |forfatter=Williams, David R. 
 |url=http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturniansatfact.html 
 |utgivelsesdato=2008-08-21 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100430122034/http://nssdc.gsfc.nasa.gov/planetary/factsheet/saturniansatfact.html 
 |arkivdato=2010-04-30 
 |besøksdato=2012-09-24 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="note_5">{{Kilde www
 |tittel=Natural Satellites Ephemeris Service 
 |utgiver=IAU: Minor Planet Center 
 |url=http://www.minorplanetcenter.org/iau/NatSats/NaturalSatellites.html 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110520031937/http://www.minorplanetcenter.org/iau/NatSats/NaturalSatellites.html 
 |arkivdato=2011-05-20 
 |besøksdato=2012-09-24 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Saturn62">{{Kilde www
 |url=http://ssd.jpl.nasa.gov/?sat_discovery 
 |tittel=Solar System Exploration Planets Saturn: Moons: S/2009 S1 
 |utgiver=[[NASA]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090814105327/http://ssd.jpl.nasa.gov/?sat_discovery 
 |arkivdato=2009-08-14 
 |besøksdato=2012-09-20 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="shep-main">{{Kilde www
 |url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/ 
 |tittel=The Giant Planet Satellite and Moon Page 
 |forfatter=[[Scott S. Sheppard|Sheppard, Scott S.]] 
 |utgiver=Departament of Terrestrial Magnetism at Carniege Institution for science 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090607094153/http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/ 
 |arkivdato=2009-06-07 
 |besøksdato=2012-09-20 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="SheppardSat">{{Kilde www
 |url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/satsatdata.html 
 |tittel=Saturn's Known Satellites 
 |forfatter=[[Scott S. Sheppard|Sheppard, Scott S]] 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110515215254/http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/satsatdata.html 
 |arkivdato=2011-05-15 
 |besøksdato=2012-09-24 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Solarviews">{{Kilde www
 |url=http://www.solarviews.com/eng/hypothet.htm#sat 
 |tittel=Saturn's Ninth and Tenth Moons 
 |forfatter=Schlyter, Paul 
 |utgiver=Views of the Solar System (Calvin J. Hamilton) 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100522095909/http://www.solarviews.com/eng/hypothet.htm 
 |arkivdato=2010-05-22 
 |besøksdato=2012-09-23 
 |språk=engelsk 
 |dato=2009 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name="Splat">{{Kilde www
 |utgiver        = CICLOPS
 |url            = http://ciclops.org/view/1060/Rheas_Bright_Splat
 |tittel         = Rhea's Bright Splat
 |arkiv_url      = https://www.webcitation.org/6B2qXS0QQ?url=http://ciclops.org/view/1060/Rheas_Bright_Splat
 |arkivdato      = 2012-09-29
 |utgivelsesdato = 2005-06-05
 |besøksdato    = 2012-09-29
 |språk         = engelsk
 |url-status    = død 
}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
<!-- Alfabetisk etter forfatter -->

* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Bond, W.C
 |tittel=Discovery of a new satellite of Saturn
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1848MNRAS...9....1B
 |arxiv=|bibcode=1848MNRAS...9....1B
 |pmid=|bind=9|nummer=
 |utgivelsesår=1848|doi=
 |språk=engelsk|ref=Bond1848
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Denk, T.
 |tittel=Iapetus: Unique Surface Properties and a Global Color Dichotomy from Cassini Imaging
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/science.1177088
 |arxiv=|bibcode=2010Sci...327..435D
 |pmid=20007863|bind=326|nummer=5964
 |doi=10.1126/science.1177088
 |språk=engelsk|ref=Denk2009
|dato=2009-12-10}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Esposito, L. W.
 |tittel=Planetary rings
 |publikasjon=Reports On Progress In Physics|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2002RPPh...65.1741E
 |pmid=|bind=65|nummer=12
 |utgivelsesår=2002|doi=10.1088/0034-4885/65/12/201
 |språk=engelsk|ref=Esposito2002
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Fountain, John W; Larson, Stephen M
 |tittel=A New Satellite of Saturn?
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1977Sci...197..915F
 |arxiv=|bibcode=1977Sci...197..915F
 |pmid=17730174|bind=197|nummer=4306
 |utgivelsesår=1977|doi=10.1126/science.197.4306.915
 |språk=engelsk|ref=Fountain1977
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Giese, Bernd; Neukum, Gerhard; Roatsch, Thomas
 |tittel=Topographic modeling of Phoebe using Cassini images
 |publikasjon=Planetary and Space Science|format=PDF
 |url=http://ciclops.org/media/sp/2007/2677_7439_0.pdf
 |arxiv=|bibcode=2006P&SS...54.1156G
 |pmid=|bind=54|nummer=12
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1016/j.pss.2006.05.027
 |språk=engelsk|ref=Giese2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Gladman, Brett; Kavelaars, J.J.; Holman, Matthew
 |tittel=Discovery of 12 satellites of Saturn exhibiting orbital clustering
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v412/n6843/abs/412163a0.html
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=11449267|bind=412|nummer=6843
 |utgivelsesår=2001|doi=10.1038/35084032
 |språk=engelsk|ref=Gladman2001
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Grav, Tommy; Bauer, James
 |tittel=A deeper look at the colors of the Saturnian irregular satellites
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2006astro.ph.11590G
 |arxiv=astro-ph/0611590|bibcode=2007Icar..191..267G
 |pmid=|bind=191|nummer=1
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1016/j.icarus.2007.04.020
 |språk=engelsk|ref=Grav2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Hedman, M.M.; Burns, J.A.; Tiscareno, M.S.; Porco, C.C.; Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N.; Paranicas, C.; Kempf, S.
 |tittel=The Source of Saturn's G Ring
 |publikasjon=Science|format=PDF
 |url=http://ciclops.org/media/sp/2007/3882_9284_0.pdf
 |arxiv=|bibcode=2007Sci...317..653H
 |pmid=17673659|bind=317|nummer=5838
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1126/science.1143964
 |språk=engelsk|ref=Hedman2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Van Helden, Albert 
 |tittel=Naming the satellites of Jupiter and Saturn 
 |publikasjon=The Newsletter of the Historical Astronomy Division of the American Astronomical Society 
 |format=PDF 
 |url=http://had.aas.org/hadnews/HADN32.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode= 
 |pmid= 
 |bind= 
 |nummer=32 
 |utgivelsesår=1994 
 |doi= 
 |språk=engelsk 
 |ref=Helden1994 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120314073252/http://had.aas.org/hadnews/HADN32.pdf 
 |arkivdato=2012-03-14 
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=[[Scott S. Sheppard|Sheppard, S.S.]]; [[David C. Jewitt|Jewitt, D.C.]]; [[Jan Kleyna|Kleyna, J.]]|tittel=Satellites of Saturn|publikasjon=IAU Circular No|format=|url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/saturn2006.html|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=8727|nummer=|doi=|språk=engelsk|ref=IAUC2006|dato=30. juni 2006|besøksdato=2012-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100213141734/http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/saturn2006.html|arkivdato=2010-02-13|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Sheppard, S.S.; Jewitt, D.C.; Kleyna, J.|tittel=S/2007 S 1, S/2007 S 2, AND S/2007 S 3|publikasjon=IAU Circular No|format=|url=http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/saturn2007.html|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=8836|nummer=|doi=|språk=engelsk|ref=IAUC2007|dato=11. mai 2007|besøksdato=2012-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100213140533/http://www.dtm.ciw.edu/users/sheppard/satellites/saturn2007.html|arkivdato=2010-02-13|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Porco, C.; Cassini Imaging Team
 |tittel=S/2007 S4
 |publikasjon=IAU Circular|format=
 |url=http://www.cbat.eps.harvard.edu/iauc/08800/08857.html
 |arxiv=|bibcode=
 |pmid=|bind=8857|nummer=
 |doi=
 |språk=engelsk|ref=IAUC2007_2
|dato=18. juli 2007}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Porco, C., Cassini Imaging Team|tittel=S/2008 S1 (Aegaeon)|publikasjon=IAU Circular|format=|url=http://ciclops.org/view/5518/S2008_S_1?js=1|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=9023|nummer=|doi=|språk=engelsk|ref=IAUC2009|dato=3. mars 2009|besøksdato=2012-09-29|arkiv-dato=2019-05-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190501170153/http://ciclops.org/view/5518/S2008_S_1?js=1|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Jacobson, R.A.; Antreasian, P.G.; Bordi, J.J.; Criddle, K.E.; Ionasescu, R.; Jones, J.B.; MacKenzie, R.A.; Meek, M.C.; Parcher, D.
 |tittel=The Gravity Field of the Saturnian System from Satellite Observations and Spacecraft Tracking Data
 |publikasjon=The Astronomical Journal|format=
 |url=http://iopscience.iop.org/1538-3881/132/6/2520/fulltext
 |arxiv=|bibcode=2006AJ....132.2520J
 |pmid=|bind=132|nummer=6
 |doi=10.1086/508812
 |språk=engelsk|ref=Jacobson2006
|dato=desember 2006}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Jewitt, David; Haghighipour, Nader 
 |tittel=Irregular Satellites of the Planets: Products of Capture in the Early Solar System 
 |publikasjon=Annual Review of Astronomy and Astrophysics 
 |format=PDF 
 |url=http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/papers/2007/JH07.pdf 
 |arxiv=astro-ph/0703059 
 |bibcode=2007ARA&A..45..261J 
 |pmid= 
 |bind=45 
 |nummer= 
 |utgivelsesår=2007 
 |doi=10.1146/annurev.astro.44.051905.092459 
 |språk=engelsk 
 |ref=Jewitt2007 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070812110302/http://www.ifa.hawaii.edu/~jewitt/papers/2007/JH07.pdf 
 |arkivdato=2007-08-12 
 |url-status=død 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Jones, G.H.; Roussos, E.; Krupp, N.
 |tittel=The Dust Halo of Saturn's Largest Icy Moon, Rhea
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2008Sci...319.1380J
 |arxiv=|bibcode=2008Sci...319.1380J
 |pmid=18323452|bind=319|nummer=1
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1126/science.1151524
 |språk=engelsk|ref=Jones2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lassell, William
 |tittel=Discovery of new satellite of Saturn
 |publikasjon=Monthly Notices of the Royal Astronomical Society|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1848MNRAS...8..195L
 |arxiv=|bibcode=1848MNRAS...8..195L
 |pmid=|bind=8|nummer=
 |utgivelsesår=1848|doi=
 |språk=engelsk|ref=Lassell1848
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lopes, R.M.C.; Mitchell, E.R.; Stofan, B.J.
 |tittel=Cryovolcanic features on Titan's surface as revealed by the Cassini Titan Radar Mapper
 |publikasjon=Icarus
 |format=PDF
 |url=http://c3po.barnesos.net/temp.2006/Cryo_Icarus.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2007Icar..186..395L
 |pmid=
 |bind=186
 |nummer=2
 |utgivelsesår=2007
 |doi=10.1016/j.icarus.2006.09.006
 |språk=engelsk
 |ref=Lopes2007
 |besøksdato=2012-09-29
 |arkiv-dato=2019-12-06
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191206163150/http://c3po.barnesos.net/temp.2006/Cryo_Icarus.pdf
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Lorenz, R.D.; Wall, S.; Radebaugh, J.
 |tittel=The Sand Seas of Titan: Cassini RADAR Observations of Longitudinal Dunes
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2006Sci...312..724L
 |arxiv=|bibcode=2006Sci...312..724L
 |pmid=16675695|bind=312|nummer=5774
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1126/science.1123257
 |språk=engelsk|ref=Lorenz2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Moore, Jeffrey M.; Schenk, Paul M.; Bruesch, Lindsey S.; Asphaug, Erik; McKinnon, William B.
 |tittel=Large impact features on middle-sized icy satellites
 |publikasjon=Icarus|format=PDF
 |url=http://planets.oma.be/ISY/pdf/article_Icy.pdf
 |arxiv=|bibcode=2004Icar..171..421M
 |pmid=|bind=171|nummer=2
 |doi=10.1016/j.icarus.2004.05.009
 |språk=engelsk|ref=Moore2004
|dato=oktober 2004}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Murray, Carl D.; Beurle, Kevin; Cooper, Nicholas J.
 |tittel=The determination of the structure of Saturn's F ring by nearby moonlets
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v453/n7196/abs/nature06999.html
 |arxiv=|bibcode=2008Natur.453..739M
 |pmid=18528389|bind=453|nummer=7196
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1038/nature06999
 |språk=engelsk|ref=Murray2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Pickering, Edward C
 |tittel=A New Satellite of Saturn
 |publikasjon=Astrophysical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1899ApJ.....9..274P
 |pmid=|bind=9|nummer=
 |utgivelsesår=1899|doi=10.1086/140590
 |språk=engelsk|ref=Pickering1899
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Pontius, D.H.; Hill, T.W.
 |tittel=Enceladus: A significant plasma source for Saturn's magnetosphere
 |publikasjon=Journal of Geophysical Research
 |format=PDF
 |url=http://caps.space.swri.edu/caps/publications/PH06.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2006JGRA..11109214P
 |pmid=
 |bind=111
 |nummer=A9
 |utgivelsesår=2006
 |doi=10.1029/2006JA011674
 |språk=engelsk
 |ref=Pontius2006
 |besøksdato=2012-09-29
 |arkiv-dato=2011-07-20
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110720053505/http://caps.space.swri.edu/caps/publications/PH06.pdf
 |url-status=død
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Porco, C.C.; Baker, E.; Barbara, J.
 |tittel=Cassini Imaging Science: Initial Results on Saturn's Rings and Small Satellites
 |publikasjon=Science|format=PDF
 |url=http://ciclops.org/sci/docs/RingsSatsPaper.pdf
 |arxiv=|bibcode=2005Sci...307.1226P
 |pmid=15731439|bind=307|nummer=5713
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1126/science.1108056
 |språk=engelsk|ref=Porco2005
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Porco, C.C.; Baker, E.; Barbarae, J.
 |tittel=Cassini Imaging Science: Initial Results on Phoebe and Iapetus
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2005Sci...307.1237P
 |arxiv=|bibcode=2005Sci...307.1237P
 |pmid=15731440|bind=307|nummer=5713
 |utgivelsesår=2005|doi=10.1126/science.1107981
 |språk=engelsk|ref=Porco2005b
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Porco, Carolyn C.; Baker, Emily; Barbara, John 
 |tittel=Imaging of Titan from the Cassini spacecraft 
 |publikasjon=Nature 
 |format=PDF 
 |url=http://ciclops.org/sci/docs/TitanPaper.pdf 
 |arxiv= 
 |bibcode=2005Natur.434..159P 
 |pmid=15758990 
 |bind=434 
 |nummer=7030 
 |utgivelsesår=2005 
 |doi=10.1038/nature03436 
 |språk=engelsk 
 |ref=Porco2005c 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110725172006/http://ciclops.org/sci/docs/TitanPaper.pdf 
 |arkivdato=2011-07-25 
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Porco, C.C.; Helfenstein, P.; Thomas, P.C.; Ingersoll, A.P.; Wisdom, J.; West, R.; Neukum, G.; Denk, T.; Wagner, R.
 |tittel=Cassini Observes the Active South Pole of Enceladus
 |publikasjon=Science|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2006Sci...311.1393P
 |pmid=16527964|bind=311|nummer=5766
 |doi=10.1126/science.1123013
 |språk=engelsk|ref=Porco2006
|dato=10. mars 2006}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Porco, C.C.; Thomas, P.C.; Weiss, J.W.; Richardson, D.C.
 |tittel=Saturn’s Small Inner Satellites:Clues to Their Origins
 |publikasjon=Science|format=pdf
 |url=http://ciclops.org/media/sp/2007/4691_10256_0.pdf
 |arxiv=|bibcode=2007Sci...318.1602P
 |pmid=18063794|bind=318|nummer=
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1126/science.1143977
 |språk=engelsk|ref=Porco2007
}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Porco, C.C.; Cassini Imaging Team|tittel=S/2009 S1|publikasjon=IAU Circular|format=|url=http://ciclops.org/view_popup.php?id=5926&js=1|arxiv=|bibcode=|pmid=|bind=9091|nummer=|doi=|språk=engelsk|ref=Porco2009|dato=2009-11-02|besøksdato=2012-03-14|arkiv-dato=2011-06-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110611211632/http://ciclops.org/view_popup.php?id=5926&js=1|url-status=død}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Schenk, P.M.; Moore, J.M.
 |tittel=Eruptive Volcanism on Saturn's Icy Moon Dione
 |publikasjon=Lunar and Planetary Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2009LPI....40.2465S
 |arxiv=|bibcode=2009LPI....40.2465S
 |pmid=|bind=XL|nummer=
 |utgivelsesår=2009|doi=
 |språk=engelsk|ref=Schenk2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Schenk, Paul M.; McKinnon, W. B.
 |tittel=Global Color Variations on Saturn's Icy Satellites, and New Evidence for Rhea's Ring
 |publikasjon=American Astronomical Society|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2009DPS....41.0303S
 |pmid=|bind=41|nummer=
 |utgivelsesår=2009|doi=
 |språk=engelsk|ref=Schenk2009_2
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Spencer, J.R.; Denk, T.
 |tittel=Formation of Iapetus' Extreme Albedo Dichotomy by Exogenically Triggered Thermal Ice Migration
 |publikasjon=Science|format=
 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/science.1177132
 |arxiv=|bibcode=2010Sci...327..432S
 |pmid=20007862|bind=326|nummer=5964
 |doi=10.1126/science.1177132
 |språk=engelsk|ref=Spencer2009
|dato=2009-12-10}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Spitale, J.N.; Jacobson, R.A.; Porco, C.C.; Owen, W.M., Jr.
 |tittel=The orbits of Saturn's small satellites derived from combined historic and ''Cassini'' imaging observations
 |publikasjon=The Astronomical Journal|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=2006AJ....132..692S
 |pmid=|bind=132|nummer=2
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1086/505206
 |språk=engelsk|ref=Spitale2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Stofan, E.R.; Elachi, C.; Lunine, J.I.
 |tittel=The lakes of Titan
 |publikasjon=Nature
 |format=PDF
 |url=http://lasp.colorado.edu/~espoclass/homework/5830_2008_homework/Stofan2007_LakesOfTitan.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2007Natur.445...61S
 |pmid=17203056
 |bind=445
 |nummer=7123
 |utgivelsesår=2007
 |doi=10.1038/nature05438
 |språk=engelsk
 |ref=Stofan2007
 |besøksdato=2012-09-29
 |arkiv-dato=2018-10-06
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181006212901/http://lasp.colorado.edu/~espoclass/homework/5830_2008_homework/Stofan2007_LakesOfTitan.pdf
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Sremčević, Miodrag; Schmidt, Jürgen; Salo, Heikki; Spahn, Frank; Albers, Nicole
 |tittel=A belt of moonlets in Saturn's A ring
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v449/n7165/full/nature06224.html
 |arxiv=|bibcode=2007Natur.449.1019S
 |pmid=17960236|bind=449|nummer=7165
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1038/nature06224
 |språk=engelsk|ref=Sremcevic2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, P.C; Black, G.J.; Nicholson, P.D.
 |tittel=Hyperion: Rotation, Shape, and Geology from Voyager Images
 |publikasjon=Icarus|format=
 |url=
 |arxiv=|bibcode=1995Icar..117..128T
 |pmid=|bind=117|nummer=1
 |utgivelsesår=1995|doi=10.1006/icar.1995.1147
 |språk=engelsk|ref=Thomas1995
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, P.C; Burns, J.A.; Helfenstein, P.
 |tittel=Shapes of the saturnian icy satellites and their significance
 |publikasjon=Icarus|format=PDF
 |url=http://www.geoinf.fu-berlin.de/publications/denk/2007/ThomasEtAl_SaturnMoonsShapes_Icarus_2007.pdf
 |arxiv=|bibcode=2007Icar..190..573T
 |pmid=|bind=190|nummer=2
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1016/j.icarus.2007.03.012
 |språk=engelsk|ref=Thomas2007
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, P.C; Armstrong, J.W.; Asmar, S.W.
 |tittel=Hyperion's sponge-like appearance
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2007Natur.448...50T
 |arxiv=|bibcode=2007Natur.448...50T
 |pmid=17611535|bind=448|nummer=7149
 |utgivelsesår=2007|doi=10.1038/nature05779
 |språk=engelsk|ref=Thomas2007b
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Thomas, P.C.
 |tittel=Sizes, shapes, and derived properties of the saturnian satellites after the Cassini nominal mission
 |publikasjon=Icarus
 |format=
 |url=http://www.ciclops.org/media/sp/2011/6794_16344_0.pdf
 |arxiv=
 |bibcode=2010Icar..208..395T
 |pmid=
 |bind=208
 |nummer=1
 |doi=10.1016/j.icarus.2010.01.025
 |språk=engelsk
 |ref=Thomas2010
 |dato=juli 2010
 |besøksdato=2012-09-29
 |arkiv-dato=2018-12-23
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181223003125/http://www.ciclops.org/media/sp/2011/6794_16344_0.pdf
 |url-status=yes
 }}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Tiscareno, Matthew S.; Burns, Joseph A.; Hedman, Mathew M.; Carolyn C.; Weiss, John W.; Dones, Luke; Richardson, Derek C.; Murray, Carl D.
 |tittel=100-metre-diameter moonlets in Saturn's A ring from observations of 'propeller' structures
 |publikasjon=[[Nature]]|format=
 |url=http://www.nature.com/nature/journal/v440/n7084/full/nature04581.html
 |arxiv=|bibcode=2006Natur.440..648T
 |pmid=16572165|bind=440|nummer=7084
 |utgivelsesår=2006|doi=10.1038/nature04581
 |språk=engelsk|ref=Tiscareno2006
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Tiscareno, Matthew S.; Burns, J.A; Hedman, M.M; Porco, C.C
 |tittel=The population of propellers in Saturn's A Ring
 |publikasjon=Astronomical Journal|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2007DPS....39.1005T
 |arxiv=0710.4547|bibcode=2008AJ....135.1083T
 |pmid=|bind=135|nummer=3
 |utgivelsesår=2008|doi=10.1088/0004-6256/135/3/1083
 |språk=engelsk|ref=Tiscareno2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Matthew S. Tiscareno, Joseph A. Burns, Jeffrey N. Cuzzi, Matthew M. Hedman
 |tittel=Cassini imaging search rules out rings around Rhea
 |publikasjon=Geophysical Research Letters|format=
 |url=
 |arxiv=1008.1764|bibcode=2010GeoRL..3714205T
 |pmid=|bind=37|nummer=14
 |utgivelsesår=2010|doi=10.1029/2010GL043663
 |språk=engelsk|ref=Tiscareno2010
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Uralskaya, V.S
 |tittel=Discovery of new satellites of Saturn
 |publikasjon=Astronomical and Astrophysical Transactions|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/1998A%26AT...15..249U
 |arxiv=|bibcode=1998A&AT...15..249U
 |pmid=|bind=15|nummer=
 |utgivelsesår=1998|doi=10.1080/10556799808201777
 |språk=engelsk|ref=Uralskaya1998
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Verbiscer, Anne J.; Skrutskie, Michael F.; Hamilton, Douglas P.
 |tittel=Saturn's largest ring
 |publikasjon=Nature|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2009Natur.461.1098V
 |arxiv=|bibcode=2009Natur.461.1098V
 |pmid=19812546|bind=461|nummer=7267
 |utgivelsesår=2009|doi=10.1038/nature08515
 |språk=engelsk|ref=Verbiscer2009
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Wagner, R.J.; Neukum, G.; Giese, B.
 |tittel=Geology of Saturn's Satellite Rhea on the Basis of the High-Resolution Images from the Targeted Flyby 049 on Aug. 30, 2007
 |publikasjon=Lunar and Planetary Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2008LPI....39.1930W
 |arxiv=|bibcode=2008LPI....39.1930W
 |pmid=|bind=XXXIX|nummer=
 |utgivelsesår=2008|doi=
 |språk=engelsk|ref=Wagner2008
}}
* {{Kilde artikkel
 |forfatter=Wagner, R.J.; Neukum, G.; Stephan, K.
 |tittel=Stratigraphy of Tectonic Features on Saturn's Satellite Dione Derived from Cassini ISS Camera Data
 |publikasjon=Lunar and Planetary Science|format=
 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2009LPI....40.2142W
 |arxiv=|bibcode=2009LPI....40.2142W
 |pmid=|bind=XL|nummer=
 |utgivelsesår=2009|doi=
 |språk=engelsk|ref=Wagner2009
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Portal3|Astronomi}}
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20110823202308/http://orinetz.com/planet/animatesystem.php?ephid=Q07IAL5QATR7V073RO44XQVPA00001 Simulation showing the position of Saturn's Moon]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [https://web.archive.org/web/20100527141504/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Saturn&Display=Rings Saturn's Rings]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.astronomycast.com/astronomy/episode-61-saturns-moons/ Saturn's Moons]
* {{Språkikon|engelsk|engelsk}} Carolyn Porco [http://www.youtube.com/watch?v=xxXa9pxwzoY Fly me to the moons of Saturn]

{{Saturns måner}}
{{Saturn}}
{{Solsystem}}
{{Portal|Astronomi}}

{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Saturns måner| ]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]