Hopp til innhold

Okaritokivi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
mIngen redigeringsforklaring
Keiser pingvin (diskusjon | bidrag)
97 redigeringer
Lenkeforslagsfunksjonen: 3 lenker lagt til.
 
(22 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Taksoboks
{{Taksoboks
| bilde=Rowi chick (Okarito Kiwi) in rearing facility at West Coast Wildlife Centre.jpg
| bilde = Okarito kiwi 2.jpg
| bildetekst=Okaritokivikylling
| bildetekst=
| vitenskapsnavn=''Apteryx rowi''
| vitenskapsnavn=''Apteryx rowi''
| autor=Tennyson ''et al.''<ref name="Tennyson ''et al.'' (2003)"/>
| autor=Tennyson ''et al.''<ref name="Tennyson ''et al.'' (2003)"/>
Linje 12: Linje 12:
| familia=[[Kivifamilien]]
| familia=[[Kivifamilien]]
| genus=''Apteryx''
| genus=''Apteryx''
| rødlistestatus={{Rødliste|EN|3.1}}<ref name="Rødlistestatus"/>
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<ref name="Rødlistestatus"/>
}}
}}
{{Taksoboks-art
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], [[skog]]
| habitat=[[terrestrisk]], [[skog]]
| utbredelse=[[New Zealand]]
| utbredelse=[[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]], [[New Zealand]]
}}
}}
'''Okaritokivi''' (''Apteryx rowi''), også kalt '''rowi''', er en mellomstor flygeudyktig [[strutsefugl]] i [[kivifamilien]]. Arten er [[endemisk]] for [[New Zealand]] og lever på et cirka {{nowrap|10 000 [[hektar|ha]]}} stort område, mellom elvene [[Okarito]] og [[Waiho]] i [[West Coast (New Zealand)|West Coast]] på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]].
'''Okaritokivi''' (''Apteryx rowi''), også kalt '''rowi''', er en mellomstor flygeudyktig [[strutsefugl]] i [[kivifamilien]]. Arten er [[endemisk]] for [[New Zealand]] og lever på et cirka {{nowrap|11 000 [[hektar|ha]]}} stort beskyttet ([[reservat]]) skogområde ([[Okaritoskogen]]),<ref name="Kiwis for kiwi (2015)"/> mellom elvene [[Okarito]] og [[Waiho]] langs [[West Coast (New Zealand)|West Coast]] på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]. Dette er den mest sjeldne av kiviene.


== Beskrivelse ==
== Biologi ==
[[Fil:West Coast Wildlife Centre Wawe 5 days old • MRD.jpg|miniatyr|venstre|En fem dager gammel okaritokivikylling]]
Okaritokivi er en mellomstor kivi, som skiller seg visuelt fra [[sørbrunkivi]]en (''A. australis'') gjennom å være gjennomgående mer gråfarget i hodet og i buken. Nebbet er dessuten kortere og rosafarget.<ref name="Fjeldså (2017)"/>
Okaritokivi er en mellomstor kivi, som skiller seg visuelt fra [[sørbrunkivi]]en (''A. australis'') gjennom å være gjennomgående mer gråfarget i hodet og i buken. Den kan også ha innslag av hvite flekker i fjeset. Nebbet er dessuten kortere og rosafarget. Fjærdrakten har dessuten mykere [[fjær]] enn de andre artene, som har striere fjær..<ref name="Fjeldså (2017)"/>


Fuglen blir omkring {{nowrap|40 cm}} stor.<ref name="Robertson (2013)"/><ref name="Rødlistestatus"/> Hunnen blir større enn hannen og har lengre nebb. Hun veier typisk {{nowrap|1 950–3 570 g}}, mens hannen gjerne veier omkring {{nowrap|1 575–2 250 g}}. Hunnens nebb blir cirka {{nowrap|12,5 cm}} langt, mens hannens blir cirka {{nowrap|9,5 cm}}.<ref name="Fjeldså (2017)"/>
Fuglen blir cirka {{nowrap|55 cm}} stor.<ref name="Fjeldså & Sharpe (2020)"/> Hunnen blir større enn hannen og har lengre [[nebb]]. Hun veier typisk {{nowrap|1 950–3 570 g}}, mens hannen gjerne veier omkring {{nowrap|1 575–2 250 g}}. Hunnens nebb blir cirka {{nowrap|12,5 cm}} langt, mens hannens blir cirka {{nowrap|9,5 cm}}.<ref name="Fjeldså (2017)"/>


⚫
Arten ble nær utryddet av [[røyskatt]] (''Mustela erminea''), lokale [[tamhund|hunder]] og (voksne individer) påkjørsler langs motorveiene.<ref name="Rødlistestatus"/> Som følge av dette har myndighetene begynt å sanke egg for å klekke kyllingene under beskyttelse, for å sette dem ut når de blir store nok til å klare seg mot røyskattene. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, [[fritte]], possum og forvillede katter innen 2050.<ref name="Davison (2016)"/><ref name="PredatorFree2050"/> Populasjonen økte fra cirka 160 individer i 1995, til cirka 375 i 2012.<ref name="Robertson (2013)"/> I 2015 anslo ''Kiwis for kiwi'' (The Kiwi Trust) populasjonen til cirka 500 fugler.<ref name="Kiwis for kiwi (2015)"/> Antallet voksne forplantningsdyktige individer ble av [[BirdLife International]] anslått til omkring 200–249 i 2016.<ref name="Rødlistestatus"/>
== Status ==

⚫
Arten ble nær utryddet av [[røyskatt]] (''Mustela erminea''), lokale [[tamhund|hunder]] og (voksne individer) påkjørsler langs motorveiene.<ref name="Rødlistestatus"/> Som følge av dette har myndighetene begynt å sanke egg for å klekke kyllingene under beskyttelse, for å sette dem ut når de blir store nok til å klare seg mot røyskattene. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter innen 2050.<ref name="Davison (2016)"/><ref name="PredatorFree2050"/> Populasjonen økte fra cirka 160 individer i 1995, til cirka 375 i 2012.<ref name="Robertson (2013)"/> I 2015 anslo Kiwis for kiwi (The Kiwi Trust) populasjonen til cirka 500 fugler.<ref name="Kiwis for kiwi (2015)"/> Antallet voksne individer ble av [[BirdLife International]] anslått til omkring 200–249 i 2016.<ref name="Rødlistestatus"/>
== Inndeling ==
Inndelingen av kivifamilien følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/>
{{Tre}}
* [[Primitive nåtidsfugler|Palaeognathae]], primitive nåtidsfugler
** [[Notopalaeognathae]]
*** [[Nandufamilien|Rheiformes]], nandufugler
*** [[Novaeratitae]]
**** [[Kasuarfamilien|Casuariiformes]], kasuarfugler
**** †[[Elefantfuglfamilien|Aepyornithiformes]], elefantfugler
**** [[Kivifamilien|Apterygiformes]], kivifugler
***** [[Kivifamilien|Apterygidae]], kivifamilien
****** ''[[Kivifamilien|Apteryx]]'', kivier
******* ''[[sørbrunkivi|A. australis]]'', sørbrunkivi
******* ''[[okaritokivi|A. rowi]]'', okaritokivi ([[monotypisk]])
******* ''[[nordbrunkivi|A. mantelli]]'', nordbrunkivi
******* ''[[dvergkivi|A. owenii]]'', dvergkivi
******* ''[[flekkivi|A. haastii]]'', flekkivi
****** ''[[Proapteryx]]''
******* † ''[[Proapteryx micromeros|P. micromeros]]'' ([[utdødd]])<ref name="Prostak (2013)"/>
*** [[Tinamufamilien|Tinamiformes]], tinamufugler (pampashøns)
*** †[[Dinornithiformes]], moafugler


== Referanser ==
== Referanser ==
Linje 33: Linje 55:


<ref name="Fjeldså (2017)">Fjeldså, J. (2017). [http://www.hbw.com/node/204299 Okarito Kiwi (''Apteryx rowi'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Fjeldså (2017)">Fjeldså, J. (2017). [http://www.hbw.com/node/204299 Okarito Kiwi (''Apteryx rowi'')]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Fjeldså & Sharpe (2020)">Fjeldså, J. and C. J. Sharpe (2020). Okarito Brown Kiwi (''Apteryx rowi''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.okbkiw1.01</ref>


<ref name="Kiwis for kiwi (2015)">Kiwis for kiwi (2015). [https://www.kiwisforkiwi.org/about-kiwi/kiwi-species/rowi/ Rowi - Population status]. Besøkt 2017-02-19</ref>
<ref name="Kiwis for kiwi (2015)">Kiwis for kiwi (2015). [https://www.kiwisforkiwi.org/about-kiwi/kiwi-species/rowi/ Rowi - Population status]. Besøkt 2017-02-19</ref>


<ref name="PredatorFree2050">{{Kilde www|url=http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|tittel=Predator Free New Zealand 2050|besøksdato=19. februar 2017|forfattere=|dato=Department of Conservation|forlag=}}</ref>
<ref name="PredatorFree2050">{{Kilde www|url=http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|tittel=Predator Free New Zealand 2050|besøksdato=19. februar 2017|forfattere=Department of Conservation|dato=|forlag=|arkiv-dato=2016-11-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161102060722/http://www.doc.govt.nz/our-work/predator-free-new-zealand-2050/|url-status=død}}</ref>

<ref name="Prostak (2013)">{{Kilde www|forfatter=Prostak, S.|tittel=Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia|url=http://www.sci-news.com/paleontology/science-proapteryx-micromeros-kiwis-australia-01645.html|utgiver=Sci-news.com|dato=2013-12-26|besøksdato=2016-01-21}}</ref>


<ref name="Robertson (2013)">Robertson, H. A. 2013. [http://nzbirdsonline.org.nz/species/okarito-brown-kiwi Okarito brown kiwi]. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. http://nzbirdsonline.org.nz/</ref>
<ref name="Robertson (2013)">Robertson, H. A. 2013. [http://nzbirdsonline.org.nz/species/okarito-brown-kiwi Okarito brown kiwi]. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. http://nzbirdsonline.org.nz/</ref>


<ref name="Rødlistestatus">BirdLife International. 2016. [http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22732871A95050649.en ''Apteryx rowi'']. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22732871A95050649</ref>
<ref name="Rødlistestatus">BirdLife International. 2017. ''Apteryx rowi''. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22732871A119169794. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22732871A119169794.en. Downloaded on 15 November 2021.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>


<ref name="Tennyson ''et al.'' (2003)">Tennyson, A. J. D., Palma, R. L.; Robertson, H. A.; Worthy, T. H.; Gill, B. J. 2003. [http://www.jstor.org/stable/42905863 A new species of kiwi (Aves, Apterygiformes) from Okarito, New Zealand]. ''Records of the Auckland Museum'' '''40''': 55-64.</ref>
<ref name="Tennyson ''et al.'' (2003)">Tennyson, A. J. D., Palma, R. L.; Robertson, H. A.; Worthy, T. H.; Gill, B. J. 2003. [http://www.jstor.org/stable/42905863 A new species of kiwi (Aves, Apterygiformes) from Okarito, New Zealand]. ''Records of the Auckland Museum'' '''40''': 55-64.</ref>

<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01</ref>
</references>
</references>


Linje 48: Linje 78:
{{Artslenker}}
{{Artslenker}}


{{Autoritetsdata}}
⚫
[[Kategori:Strutsefugler]]

⚫
[[Kategori:Notopalaeognathae]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Sterkt truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:New Zealands endemiske fugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 2003]]

Siste sideversjon per 24. jul. 2023 kl. 21:18

Okaritokivi
Nomenklatur
Apteryx rowi
Tennyson et al.[1], 2003
Populærnavn
okaritokivi
rowi
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenStrutsefugler
FamilieKivifamilien
SlektApteryx
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog
Utbredelse: Sørøya, New Zealand

Okaritokivi (Apteryx rowi), også kalt rowi, er en mellomstor flygeudyktig strutsefugl i kivifamilien. Arten er endemisk for New Zealand og lever på et cirka 11 000 ha stort beskyttet (reservat) skogområde (Okaritoskogen),[3] mellom elvene Okarito og Waiho langs West Coast på Sørøya. Dette er den mest sjeldne av kiviene.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
En fem dager gammel okaritokivikylling

Okaritokivi er en mellomstor kivi, som skiller seg visuelt fra sørbrunkivien (A. australis) gjennom å være gjennomgående mer gråfarget i hodet og i buken. Den kan også ha innslag av hvite flekker i fjeset. Nebbet er dessuten kortere og rosafarget. Fjærdrakten har dessuten mykere fjær enn de andre artene, som har striere fjær..[4]

Fuglen blir cirka 55 cm stor.[5] Hunnen blir større enn hannen og har lengre nebb. Hun veier typisk 1 950–3 570 g, mens hannen gjerne veier omkring 1 575–2 250 g. Hunnens nebb blir cirka 12,5 cm langt, mens hannens blir cirka 9,5 cm.[4]

Arten ble nær utryddet av røyskatt (Mustela erminea), lokale hunder og (voksne individer) påkjørsler langs motorveiene.[2] Som følge av dette har myndighetene begynt å sanke egg for å klekke kyllingene under beskyttelse, for å sette dem ut når de blir store nok til å klare seg mot røyskattene. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter innen 2050.[6][7] Populasjonen økte fra cirka 160 individer i 1995, til cirka 375 i 2012.[8] I 2015 anslo Kiwis for kiwi (The Kiwi Trust) populasjonen til cirka 500 fugler.[3] Antallet voksne forplantningsdyktige individer ble av BirdLife International anslått til omkring 200–249 i 2016.[2]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av kivifamilien følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[9] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[10]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tennyson, A. J. D., Palma, R. L.; Robertson, H. A.; Worthy, T. H.; Gill, B. J. 2003. A new species of kiwi (Aves, Apterygiformes) from Okarito, New Zealand. Records of the Auckland Museum 40: 55-64.
  2. ^ a b c BirdLife International. 2017. Apteryx rowi. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22732871A119169794. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22732871A119169794.en. Downloaded on 15 November 2021.
  3. ^ a b Kiwis for kiwi (2015). Rowi - Population status. Besøkt 2017-02-19
  4. ^ a b Fjeldså, J. (2017). Okarito Kiwi (Apteryx rowi). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Fjeldså, J. and C. J. Sharpe (2020). Okarito Brown Kiwi (Apteryx rowi), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.okbkiw1.01
  6. ^ Davison, Isaac (25. juli 2016). «Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050». New Zealand Herald. Besøkt 19. februar 2017. 
  7. ^ Department of Conservation. «Predator Free New Zealand 2050». Arkivert fra originalen 2. november 2016. Besøkt 19. februar 2017. 
  8. ^ Robertson, H. A. 2013. Okarito brown kiwi. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. http://nzbirdsonline.org.nz/
  9. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01
  10. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  11. ^ Prostak, S. (26. desember 2013). «Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia». Sci-news.com. Besøkt 21. januar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Okaritokivi i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Okaritokivi&oldid=23715016»