Hopp til innhold

Sergej Koroljov: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
nevner utmerkelser (ref. en.wp) i stedet for den noe uklare formuleringen «kalt for Sovjetunionens helt»
90sveped (diskusjon | bidrag)
Administratorer
43 116 redigeringer
mIngen redigeringsforklaring
 
(45 mellomliggende versjoner av 30 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
[[Bilde:Sergey Korolyov.jpg|thumb|Sergej Koroljov på slutten av 1930-tallet.]]
'''Sergej Pavlovitsj Koroljov''' (russisk: '''Серге́й Па́влович Королёв''', ukrainsk: '''Сергій Павлович Корольов''' [Serhij Pavlovytsj Korolov]; født [[12. januar]] [[1907]] i [[Zjytomyr]], død [[14. januar]] [[1966]] i [[Moskva]]) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av [[verdensrommet]]. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til [[Helt av det sosialistiske arbeid (Sovjetunionen)|Helt av det sosialistiske arbeid]] (to ganger), fikk [[Leninordenen]] (tre ganger) og [[Leninprisen]] i 1971 for sitt arbeid.
'''Sergej Pavlovitsj Koroljov''' ([[russisk]]: Серге́й Па́влович Королёв; [[ukrainsk]]: Сергій Павлович Корольов – ''Serhij Pavlovytsj Korolov''; født {{JULGREGDATO|12|1|1907|Lenke="sann"}} i [[Zjytomyr]], død [[14. januar]] [[1966]] i [[Moskva]]) var en [[Sovjetunionen|sovjetisk]] rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av [[verdensrommet]]. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til [[Helt av det sosialistiske arbeid (Sovjetunionen)|Helt av det sosialistiske arbeid]] (to ganger), fikk [[Leninordenen]] (tre ganger) og [[Leninprisen]] i 1971 for sitt arbeid.


Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i [[1930]] en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen [[MosGIRD]]. Han var en av de første pionerene av kjemiske [[rakett]]er. I [[1932]], sammen med sin kollega [[Valentin Glusjko]], konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i [[1938]] ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i [[straffarbeid]] i [[Sibir]] i de neste åtte år. I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom [[Josef Stalin|Stalin]] trengte eksperter til å bygge fly.
Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i [[1930]] en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen [[MosGIRD]]. Han var en av de første pionerene av kjemiske [[rakett]]er. I [[1932]], sammen med sin kollega [[Valentin Glusjko]], konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i [[1938]] ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i [[straffarbeid]] i [[Sibir]] i de neste åtte år. I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom [[Josef Stalin|Stalin]] trengte eksperter til å bygge fly.


Etter krigen, i [[1948]], ble han leder for konstruksjonsbyrået [[Energija]] (tidligere [[NII-88]]). Byrået hadde sitt hovedkvarter i [[Koroljov|Kalingrad]], utenfor [[Moskva]], og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske [[V-2|V-2-raketten]]. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som [[4. oktober]] [[1957]] skjøt [[Sputnik 1]] ut i verdensrommet, 2. november samme år også [[Sputnik 2]] med [[Laika|romhunden Laika]] om bord og til slutt også [[Vostok 1]] med [[Jurij Gagarin]] om bord [[12. april]] [[1961]]. Dermed ble Koroljev en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 [[1996]] besluttet president [[Boris Jeltsin]] at byen Kalingrad skulle omdøpes til Koroljov.
Etter krigen, i [[1948]], ble han leder for konstruksjonsbyrået [[Energija]] (tidligere [[NII-88]]). Byrået hadde sitt hovedkvarter i [[Koroljov|Kaliningrad]], utenfor [[Moskva]], og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske [[V-2|V-2-raketten]]. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som [[4. oktober]] [[1957]] skjøt [[Sputnik 1]] ut i verdensrommet, 2. november samme år også [[Sputnik 2]] med [[Laika|romhunden Laika]] om bord og til slutt også [[Vostok 1]] med [[Jurij Gagarin]] om bord [[12. april]] [[1961]]. Dermed ble Koroljov en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 [[1996]] besluttet president [[Boris Jeltsin]] at byen Kaliningrad skulle omdøpes til Koroljov.


Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemmer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966.
Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966. Etter hans død begynte det sovjetiske måneprogrammet å falle fra hverandre, til det ble kansellert av [[Leonid Bresjnev]].


==Eksterne lenker==
== Referanser ==
<references/>
{{commonscat|Sergei Korolyov|Sergej Koroljov}}


== Eksterne lenker ==
{{Link UA|he}}
* {{Offisielle lenker}}


{{Link UA|es}}
{{Autoritetsdata}}


{{DEFAULTSORT:Koroljov, Sergej}}
{{STANDARDSORTERING:Koroljov, Sergej}}
[[Kategori:Vostok-programmet]]
[[Kategori:Vostok-programmet]]
[[Kategori:Fødsler i 1907]]
[[Kategori:Personer fra Zjytomyr]]
[[Kategori:Dødsfall i 1966]]
[[Kategori:Sovjetere]]
[[Kategori:Forskere]]

[[ar:سيرجي كوروليوف]]
[[bg:Сергей Корольов]]
[[ca:Serguei Pàvlovitx Koroliov]]
[[cv:Королёв Сергей Павлович]]
[[cs:Sergej Koroljov]]
[[da:Sergej Koroljov]]
[[de:Sergei Pawlowitsch Koroljow]]
[[et:Sergei Koroljov]]
[[el:Σεργκέι Κορολιόβ]]
[[en:Sergey Korolyov]]
[[es:Sergéi Koroliov]]
[[eo:Sergej Koroljov]]
[[fa:سرگئی کارالیوف]]
[[fr:Sergueï Korolev]]
[[ko:세르게이 코롤료프]]
[[hr:Sergej Koroljov]]
[[it:Sergej Pavlovič Korolëv]]
[[he:סרגיי קורוליוב]]
[[ka:სერგეი კოროლიოვი]]
[[lv:Sergejs Koroļovs]]
[[hu:Szergej Pavlovics Koroljov]]
[[mn:Сергей Королёв]]
[[nl:Sergej Koroljov]]
[[ja:セルゲイ・コロリョフ]]
[[pl:Siergiej Korolow]]
[[pt:Sergei Korolev]]
[[ru:Королёв, Сергей Павлович]]
[[scn:Sergej Pavlovič Korolëv]]
[[sk:Sergej Pavlovič Koroľov]]
[[sl:Sergej Pavlovič Koroljov]]
[[sr:Sergej Pavlovič Koroljov]]
[[sh:Sergej Pavlovič Koroljov]]
[[fi:Sergei Koroljov]]
[[sv:Sergej Koroljov]]
[[vi:Sergey Pavlovich Korolyov]]
[[tr:Sergey Korolyov]]
[[uk:Корольов Сергій Павлович]]
[[zh:谢尔盖·帕夫洛维奇·科罗廖夫]]

Siste sideversjon per 3. aug. 2023 kl. 22:23

Sergej Koroljov
Født30. des. 1906Rediger på Wikidata
Zjytomyr (Volhynian Governorate, Det russiske keiserdømmet)[1][2][3]
Død14. jan. 1966[4][5][6][7]Rediger på Wikidata (59 år)
Moskva (Sovjetunionen)[8][3]
BeskjeftigelseFlyingeniør, konstruktør, universitetslærer, militært personell, naturviter, ingeniør, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (TsNIIMash, 1946–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKievs polytekniske institutt (1924–1926)
Bauman Moscow State Technical University (1926–)[9]
EktefelleKsenija Maksimilianovna Vintsentini
BarnNatalja Sergejevna Koroljova
PartiSovjetunionens kommunistiske parti (1953–)[10]
NasjonalitetSovjetunionen[11][12][13]
Det russiske keiserdømmet
GravlagtKremlmurens nekropolis
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Utmerkelser
12 oppføringer
Leninordenen (1956)
Ærestegnets orden (1945)
Leninprisen (1957)
«Arbeidets helt«-medaljen
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1945)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1956)
Leninordenen (1956)
Leninordenen (1957)
Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1961)
Medaljen til minne om Moskvas 800-årsjubileum (1949)
International Space Hall of Fame (1976)[14][15]
Helt av det sosialistiske arbeidet
Signatur
Sergej Koroljovs signatur
Sergej Koroljov på Commons

Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв; ukrainsk: Сергій Павлович Корольов – Serhij Pavlovytsj Korolov; født 30. desember 1906jul./ 12. januar 1907greg. i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av verdensrommet. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid (to ganger), fikk Leninordenen (tre ganger) og Leninprisen i 1971 for sitt arbeid.

Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i 1930 en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen MosGIRD. Han var en av de første pionerene av kjemiske raketter. I 1932, sammen med sin kollega Valentin Glusjko, konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i 1938 ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i straffarbeid i Sibir i de neste åtte år. I begynnelsen av andre verdenskrig ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom Stalin trengte eksperter til å bygge fly.

Etter krigen, i 1948, ble han leder for konstruksjonsbyrået Energija (tidligere NII-88). Byrået hadde sitt hovedkvarter i Kaliningrad, utenfor Moskva, og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske V-2-raketten. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som 4. oktober 1957 skjøt Sputnik 1 ut i verdensrommet, 2. november samme år også Sputnik 2 med romhunden Laika om bord og til slutt også Vostok 1 med Jurij Gagarin om bord 12. april 1961. Dermed ble Koroljov en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 1996 besluttet president Boris Jeltsin at byen Kaliningrad skulle omdøpes til Koroljov.

Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966. Etter hans død begynte det sovjetiske måneprogrammet å falle fra hverandre, til det ble kansellert av Leonid Bresjnev.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ link.springer.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ connection.ebscohost.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Королёв Сергей Павлович, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Sergej Pavlovič Korol’ov, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035911[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TracesOfWar, oppført som Sergei Pavlovich Korolev, TracesOfWar person ID 68087[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Sergei Pawlowitsch Koroljow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id koroljow-sergei-pawlowitsch[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave, oppført som Sergei Pavlovich Korolev, Find a Grave-ID 18016413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.komonews.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.ifri.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Las Vegas Optic, «Space Pioneers Enshrined», side(r) 6, utgitt 6. oktober 1976[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sergej_Koroljov&oldid=23736838»