Hopp til innhold

Tango: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Telaneo (diskusjon | bidrag)
Patruljører
137 148 redigeringer
m WPCleaner v1.38 - Fixed using Wikipedia:WikiProject Check Wikipedia (Mal med Unicode-karakterer - Lenke til annet språk)
EdoAug (diskusjon | bidrag)
Administratorer
18 518 redigeringer
m Flytter litt rundt på bilder, fjerner snål fet formatering brukt i bildetekst
 
(42 mellomliggende versjoner av 20 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Referanseløs}}
[[Fil:TangoCouple.jpg|thumb|Tango]]
[[Fil:TangoPic.JPG|thumb|'''Argentinsk tango''']]
[[Fil:TangoCouple.jpg|thumb|Et dansepar som danser tango.]]
[[Fil:Tango-marilyne-vincent.png|thumb||'''Marilyne og Vincent''' blander gamle og nye figurer. Dette er også argentinsk tango. Paret har holdt kurs og oppvisninger på flere kontinenter.]]
[[Fil:Argentinsk_tango_i_Buenos_Aires.jpg|thumb|'''Argentinsk tango''', kurs i Buenos Aires]]
'''Tango''' er en [[dans]] og en musikkform som oppsto på slutten av [[1800-tallet]] i [[Buenos Aires]] i [[Argentina]] og [[Montevideo]] i [[Uruguay]]. De to nasjonene har lenge stridt om hvor tangoens vugge stod, men bila striden i [[2008]] og søkte året etter i fellesskap [[UNESCO]] om at dansen skulle defineres som del av [[Verdensarven]] gjennom oppføring på listen over [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]].
'''Tango''' er en [[dans]] og en musikkform som oppsto på slutten av [[1800-tallet]] i [[Buenos Aires]] i [[Argentina]] og [[Montevideo]] i [[Uruguay]]. De to nasjonene har lenge stridt om hvor tangoens vugge stod, men bila striden i [[2008]] og søkte året etter i fellesskap [[UNESCO]] om at dansen skulle defineres som del av [[Verdensarven]] gjennom oppføring på listen over [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]].


Valsen, som er en av tangoens røtter, hadde lenge vært den mest populære europeiske dansen i Latin-Amerika, men var forbeholdt de bemidlede samfunnslag. Tangoen hadde imidlertid en lyssky begynnelse, og ble i utgangspunktet danset i bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Danser som europeernes [[polka]] og [[mazurka]]; cubanernes [[habanera]]; de argentinske gauchoenes [[milonga]], og afrikanske slavers [[candombes]], ble blandet gjennom dansegulvets virvler, til tango: En ny pardans skapt av bakgateduellens voldsestetikk, livsbejaende afrikanske rytmer og valsens eleganse. Den argentinske tangoen har tre underkategorier, nemlig musikk, sangtekster og dans.
Valsen, som er en av tangoens røtter, hadde lenge vært den mest populære europeiske dansen i Latin-Amerika, men var forbeholdt de bemidlede samfunnslag. Tangoen hadde imidlertid en lyssky begynnelse, og ble i utgangspunktet danset i bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Danser som europeernes [[polka]] og [[masurka]]; cubanernes [[habanera]]; de argentinske gauchoenes [[milonga]], og afrikanske slavers [[candombes]], ble blandet gjennom dansegulvets virvler, til tango: En ny pardans skapt av bakgateduellens voldsestetikk, livsbejaende afrikanske rytmer og valsens eleganse. Den argentinske tangoen har tre underkategorier, nemlig musikk, sangtekster og dans.


== Tangomusikk ==
== Tangomusikk ==
De første tangomusikerne (ca. 1880-1920) blir kalt «Guardia Vieja» (Den eldre garde), og tilhørte de lavere klasser. Det gikk en stund før musikken spredte seg til andre samfunnssjikt: På 1880- og 90-tallet var tangoen den foretrukne musikken til småskurker og dagdrivere som frekventerte bordeller og bakgater. Dansen som oppsto sammen med denne musikken reflekterer dagliglivet til menn som danset tango med menn, mens de ventet på gledespikene. Musikken og dansen uttrykker smerte, glede og seksuelt begjær, med undertoner av både aggresjon og ømhet. Tangomusikken ble fremført av ''payadores'' (halvprofesjonelle gatemusikere) på bærbare instrumenter som fløyte, gitar og fiolin. [[Fil:Tango-marilyne-vincent.png|thumb|Marilyne og Vincent blander gamle og nye figurer. Dette er også argentinsk tango. Paret har holdt kurs og oppvisninger på flere kontinenter.]]Man brukte etterhvert også ''organito'', en slags lirekasse. Det trekkspillignende instrumentet ''[[bandoneón]]'' ankom senere. Instrumentet ble muligens oppfunnet av tyskeren Heinrich Band, hvis idé var å lage et bærbart kirkeorgel. Ifølge legenden ble bandoneónen fraktet til Buenos Aires av en tysk sjømann som byttet den mot en flaske sprit. [[Eduardo Arolas]] var hovedpersonen bak etableringen av bandoneónen som det viktigste instrumentet i tango. Andre viktige orkesterledere i denne epoken er Vicente «Garrote» Greco (1888–1924), mannen bak låter som ''Rodríguez Peña'' og ''La viruta''; og Juan «Pacho» Maglio (1890–1934), som var den første som gjorde en grammofoninnspilling med bandoneónsolo.[[Fil:Argentinsk_tango_i_Buenos_Aires.jpg|thumb|Kurs i argentinsk tango Buenos Aires.]]Som musikkform kom tangoen til Paris allerede i 1907, med de argentinske musikerne [[Angel Villoldo ]] og [[Alfredo Gobbi]]. Målet for reisen var å spille inn plater, ettersom det på denne tiden var i Paris man fant de beste innspillingfasilitetene. Noe av forklaringen på tangoens suksess er nettopp at argentinske musikere kom til Europa samtidig som store fremskritt ble gjort innenfor grammofonteknologi. Blant låtene de spilte inn var ''El Choclo'' og ''La Morocha'', som fortsatt er blant verdens mest populære tangolåter. I 1916 droppet orkesterlederne Roberto Firpo og Francisco Canaro fløyten, og tok inn kontrabass i stedet. Dermed hadde tangoens standard-sekstett tatt form, med to bandoneóner, to fioliner, piano og kontrabass.
Perioden 1920-1950 regnes som «tangoens gullalder». Tango-orkestre fant veien til kinoer og fasjonable kabareter. Sangeren [[Carlos Gardel]] forbindes med tangoens ferd fra å være gangstermusikk til å bli godtatt på middelklassens barer og overklassens salonger. Det er vanlig å gi Gardel æren for at ''tango-canción'' (tangosang) ble en egen musikksjanger med bred appell. Gardel hadde en særegen stemme, og spilte hovedrollen i en rekke filmer. Han omkom i en flyulukke i [[Medellín]], [[Colombia]], 24. juni 1935. På slutten av 1930-tallet ble orkestrene større. Takket være radio og grammofon var tangoen nå blitt underholdning for massene. Orkesterlederne [[Aníbal Troilo]] og [[Carlos di Sarli]] distanserte seg fra tradisjonalister som [[Rodolfo Biagi]] og [[Juan D'Arienzo]].


Tangomusikk etter 1950 betegnes som «avant-garde». [[Astor Piazzolla]], [[Atilio Stampone]], [[Horacio Salgán]] og [[Leopoldo Federico]], er sentrale nyskapere i denne epoken.
De første tangomusikerne (ca. 1880-1920) blir kalt '''Guardia Vieja''' (Den eldre garde), og tilhørte de lavere klasser. Det gikk en stund før musikken spredte seg til andre samfunnssjikt: På 1880- og 90-tallet var tangoen den foretrukne musikken til småskurker og dagdrivere som frekventerte bordeller og bakgater. Dansen som oppsto sammen med denne musikken reflekterer dagliglivet til menn som danset tango med menn, mens de ventet på gledespikene. Musikken og dansen uttrykker smerte, glede og seksuelt begjær, med undertoner av både aggresjon og ømhet. Tangomusikken ble fremført av ''payadores'' (halvprofesjonelle gatemusikere) på bærbare instrumenter som fløyte, gitar og fiolin.


Flere norske tangomusikere har høstet internasjonal anerkjennelse, med personer som [[Per Arne Glorvigen]] og [[Sverre Indris Joner]] fra orkestrene [[Tango for 3]] og [[Electrocutango]] blant de mest kjente. Det finnes/fantes også andre tangoensembler i Norge, [[kvintett]]ene ([[Astor Piazzolla|Piazzollakvintettene]]) [[Tango Concertino]], (oppløst i 2010) og [[Quinteto Nidaros]] samt et «Orquesta típica»; [[Tangueros del Norte]], alle grunnlagt av bandoneonisten [[Kåre Jostein Simonsen]]. Den ettertraktede bandoneónisten Glorvigen var orkesterleder da [[Rikskonsertene]] turnerte Norge våren 2007 med ''[[Maria de Buenos Aires]]'', en «tango-operita» av Astor Piazzolla og [[Horacio Ferrer]]. Ferrer og Piazzolla samarbeidet intenst i perioden 1967-1973. Operitaen ble også fremført på Tahitibrygga i Kristiansund under Operafestdagene 2007 hvor Simonsen både var veileder for kontrabassisten og trakterte bandoneonet.[[Fil:Tango-ballroom-competition.jpg|thumb|Ballroom-tango under en konkurranse]]Siden slutten av 1990-tallet er elektronisk tango, også kalt teknotango eller tango fusion, etablert som en egen sjanger innenfor tangomusikken. Viktige grupper er [[Gotan Project]], [[Narcotango]], [[Tanghetto]], og [[Bajofondo Tango Club]].
Man brukte etterhvert også ''organito'', en slags lirekasse. Det trekkspillignende instrumentet ''[[bandoneón]]'' ankom senere. Instrumentet ble muligens oppfunnet av tyskeren Heinrich Band, hvis idé var å lage et bærbart kirkeorgel. Ifølge legenden ble bandoneónen fraktet til Buenos Aires av en tysk sjømann som byttet den mot en flaske sprit. [[Eduardo Arolas]] var hovedpersonen bak etableringen av bandoneónen som det viktigste instrumentet i tango. Andre viktige orkesterledere i denne epoken er Vicente «Garrote» Greco (1888–1924), mannen bak låter som ''Rodríguez Peña'' og ''La viruta''; og Juan «Pacho» Maglio (1890–1934), som var den første som gjorde en grammofoninnspilling med bandoneónsolo.


=== Tangotekster ===
Som musikkform kom tangoen til Paris allerede i 1907, med de argentinske musikerne [[Angel Villoldo ]] og [[Alfredo Gobbi]]. Målet for reisen var å spille inn plater, ettersom det på denne tiden var i Paris man fant de beste innspillingfasilitetene. Noe av forklaringen på tangoens suksess er nettopp at argentinske musikere kom til Europa samtidig som store fremskritt ble gjort innenfor grammofonteknologi. Blant låtene de spilte inn var ''El Choclo'' og ''La Morocha'', som fortsatt er blant verdens mest populære tangolåter. I 1916 droppet orkesterlederne Roberto Firpo og Francisco Canaro fløyten, og tok inn kontrabass istedet. Dermed hadde tangoens standard-sekstett tatt form, med to bandoneóner, to fioliner, piano og kontrabass.
[[Fil:Gardel.jpg|thumb|Carlos Gardel]]
Perioden 1920-1950 regnes som '''tangoens gullalder'''. Tango-orkestre finner veien til kinoer og fasjonable kabareter. Sangeren [[Carlos Gardel]] forbindes med tangoens ferd fra å være gangstermusikk til å bli godtatt på middelklassens barer og overklassens salonger. Det er vanlig å gi Gardel æren for at ''tango-canción'' (tangosang) ble en egen musikksjanger med bred appell. Gardel hadde en utrolig karisma og en særegen stemme, og spilte hovedrollen i en rekke filmer. Gardel omkom i en flyulukke i [[Medellín]], [[Colombia]], 24. juni 1935. På slutten av 1930-tallet ble orkestrene større. Takket være radio og grammofon var tangoen nå blitt underholdning for massene. Orkesterlederne [[Aníbal Troilo]] og [[Carlos di Sarli]] distanserte seg fra tradisjonalister som [[Rodolfo Biagi]] og [[Juan D'Arienzo]].

Tangomusikk etter 1950 betegnes som '''avant-garde'''. [[Astor Piazzolla]], [[Atilio Stampone]], [[Horacio Salgán]] og [[Leopoldo Federico]], er sentrale nyskapere i denne epoken.

Flere norske tangomusikere har høstet internasjonal anerkjennelse, med personer som [[Per Arne Glorvigen]] og [[Sverre Indris Joner]] fra orkesterene [[Tango for 3]] og [[Electrocutango]] blant de mest kjente. Det finnes/fantes også andre tangoensembler i Norge, [[kvintett]]ene ([[Astor Piazzolla|Piazzollakvintettene]]) [[Tango Concertino]], (oppløst i 2010) og [[Quinteto Nidaros]] samt et «Orquesta típica»; [[Tangueros del Norte]], alle grunnlagt av bandoneonisten [[Kåre Jostein Simonsen]]. Den ettertraktede bandoneónisten Glorvigen var orkesterleder da [[Rikskonsertene]] turnerte Norge våren 2007 med ''[[Maria de Buenos Aires]]'', en «tango-operita» av Astor Piazzolla og [[Horacio Ferrer]]. Ferrer og Piazzolla samarbeidet intenst i perioden 1967-1973. Operitaen ble også fremført på Tahitibrygga i Kristiansund under Operafestdagene 2007 hvor Simonsen båder var veileder for kontrabassisten og trakterte bandoneonet.

Siden slutten av 1990-tallet er elektronisk tango, også kalt teknotango eller tango fusion, etablert som en egen sjanger innenfor tangomusikken. Viktige grupper er [[Gotan Project]], [[Narcotango]], [[Tanghetto]], og [[Bajofondo Tango Club]].

== Tangotekster ==


Sjangermessig kan tangotekstene minne om [[blues]]. Tekstene handler ofte om smerten eller selvmedlidenheten til en mann som har blitt forlatt av en dame. Det vanligste ordet i tangotekster er ''corazon'', hjerte.
Sjangermessig kan tangotekstene minne om [[blues]]. Tekstene handler ofte om smerten eller selvmedlidenheten til en mann som har blitt forlatt av en dame. Det vanligste ordet i tangotekster er ''corazon'', hjerte.
Linje 34: Linje 24:
|forfatter = Nudler, Julio
|forfatter = Nudler, Julio
|forfatter_url = http://www.todotango.com/english/colaboradores/colaborador.asp?id=11
|forfatter_url = http://www.todotango.com/english/colaboradores/colaborador.asp?id=11
|utgiver = [http://www.todotango.com/ TODO Tango]
|utgiver = TODO Tango
|språk = Spansk
|språk = Spansk
|kommentar = [http://www.todotango.com/english/creadores/manzi.html Engelsk oversettelse].
|kommentar = [http://www.todotango.com/english/creadores/manzi.html Engelsk oversettelse].
|arkiv-dato = 2007-11-16
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20071116000040/http://www.todotango.com/spanish/Creadores/manzi.html
|url-status=død
}}</ref>
}}</ref>


== Tangodans ==
== Tangodans ==


Våren 1913 slo den argentinske tangoen som dans for alvor igjennom i parisiske salonger og dansehaller. I tillegg var dansen nå blitt et massivt populærkulturelt fenomen, en industri som skulle prege alt fra moter og postkort til livsstil og kjønnsroller. Tangoen bidro trolig til å forskyve grensene for normer om dyd og sømmelighet, ettersom kvinner plutselig kunne tillate seg å danse i mer utfordrende klær. Den argentinske tangoen hadde dessuten et mye tydeligere erotisk symbolspråk enn de øvrige pardanser.
Våren 1913 slo den argentinske tangoen som dans for alvor igjennom i parisiske salonger og dansehaller.{{tr}} I tillegg var dansen nå blitt et massivt populærkulturelt fenomen, en industri som skulle prege alt fra moter og postkort til livsstil og kjønnsroller. Tangoen bidro trolig til å forskyve grensene for normer om dyd og sømmelighet, ettersom kvinner plutselig kunne tillate seg å danse i mer utfordrende klær. Den argentinske tangoen hadde dessuten et mye tydeligere erotisk symbolspråk enn de øvrige pardanser.


Argentinsk tango er etterhvert blitt den mest populære sosiale pardansen i Norge, og undervises i de fleste større byer. Ukentlig danses det argentinsk tango på organisert basis i 14 norske byer. I Oslo er det et eller annet tangoarrangement hver dag. Den mest utbredte tangosjangeren på verdensbasis er argentinsk tango. Ballroom-tango er først og fremst en konkurransedans, og danses ikke i sosiale sammenhenger.
Argentinsk tango er etterhvert blitt den mest populære sosiale pardansen i Norge,{{tr}} og undervises i de fleste større byer. Ukentlig danses det argentinsk tango på organisert basis i 14 norske byer. I Oslo er det et eller annet tangoarrangement hver dag. Den mest utbredte tangosjangeren på verdensbasis er argentinsk tango. Ballroom-tango er først og fremst en konkurransedans, og danses ikke i sosiale sammenhenger.
[[Fil:FinskTango.jpg|thumb|'''Finsk tango''' i Seinäjoki]]
[[Fil:FinskTango.jpg|thumb|Finsk tango i Seinäjoki]]
[[Fil:Tango_detailed_view_of_the_girl.jpg|thumb|'''Argentinsk tango''' brukes ofte i kunstfoto og reklame]]
[[Fil:Tango_detailed_view_of_the_girl.jpg|thumb|Argentinsk tango brukes ofte i kunstfoto og reklame]]
I visse distrikter av [[Finland]] er finsk tango populær, men danses ikke i [[Helsingfors]].<ref>{{Kilde www
[[Fil:TangoLesson4.jpg|thumb|Tangoen, slik den ble danset i 1914]]
[[Fil:Tango-ballroom-competition.jpg|thumb|'''Ballroom-tango''' under en konkurranse]]
I visse distrikter av [[Finland]], er finsk tango populært, men danses ikke i [[Helsingfors]].<ref>{{Kilde www
|url = http://www.aftenposten.no/kul_und/article1877202.ece
|url = http://www.aftenposten.no/kul_und/article1877202.ece
|tittel = Tango for 120 000
|tittel = Tango for 120 000
Linje 59: Linje 50:
Karakteristisk for den argentinske tangoen er at dansen gir mange muligheter til eksperimentering med steg og figurer, men hele tiden utfra grunnprinsipper som uanstrengt eleganse, jevn flyt og reversert symmetri, i tillegg til at den ene fører og den andre følger.
Karakteristisk for den argentinske tangoen er at dansen gir mange muligheter til eksperimentering med steg og figurer, men hele tiden utfra grunnprinsipper som uanstrengt eleganse, jevn flyt og reversert symmetri, i tillegg til at den ene fører og den andre følger.


Den argentinske tangoen er i større grad en "ført dans," enn sportsdanser som ballroomtango og [[foxtrot]]. Det innebærer at grunnfigurene, og variasjonene over grunnfigurene, ikke er avtalt spill, men blir ført. I prinsippet kan hvilket som helst steg komme når om helst, gitt at balansen er synkronisert mellom de to danserne. Evnen til å føre og bli ført på dansegulvet er derfor obligatorisk for å beherske tango. Imidlertid skal ikke den som blir ført være passiv, men både eksperimentere og påvirke der mulighetene oppstår. Det som ved første øyekast kan se ut som enveiskommunikasjon, er i virkeligheten dialog og samarbeid mellom to aktivt skapende dansere. Innenfor [[Queer tango]]-bevegelsen utfordres forestillingen om at det er menn som fører og kvinner som følger i tango, og det åpnes for rollebytte i løpet av dansen.
Den argentinske tangoen er i større grad en «ført dans» enn sportsdanser som ballroomtango og [[foxtrot]]. Det innebærer at grunnfigurene, og variasjonene over grunnfigurene, ikke er avtalt, men blir ført. I prinsippet kan hvilket som helst steg komme når om helst, gitt at balansen er synkronisert mellom de to danserne. Evnen til å føre og bli ført på dansegulvet er derfor obligatorisk for å beherske tango. Innenfor [[queer tango]]-bevegelsen utfordres forestillingen om at det er menn som fører og kvinner som følger i tango, og det åpnes for rollebytte i løpet av dansen.


Dansegulvet er organisert ved at man danser mot klokken, fortrinnsvis i periferien av dansegulvet. Vanligvis fylles midten av dansegulvet av nybegynnere med begrensede navigasjonsferdigheter, eller folk som vil gjøre plasskrevende eller avanserte figurer. Det er tillatt å stanse og gjøre stasjonære figurer, så lenge man ikke blokkerer for andre par: Har man en en stor luke foran seg, er man trolig til hinder for paret som kommer bak. Det forventes av alle par at de skal respektere de andre som befinner seg på dansegulvet, for å unngå kollisjoner o.l., som gjerne ødelegger flyten i dansen. I tråd med sunn fornuft er det vanlig å tilpasse dansestilen sin til de generelle omstendighetene på dansegulvet. Er det lite folk, står du ganske fritt til å danse utagerende. Er det derimot trangt om plassen, gjør man klokt i ta ekstra hensyn og ikke gjøre ville krumspring.
Dansegulvet er organisert ved at man danser mot klokken, fortrinnsvis i periferien av dansegulvet. Vanligvis fylles midten av dansegulvet av nybegynnere med begrensede navigasjonsferdigheter, eller folk som vil gjøre plasskrevende eller avanserte figurer.{{tr}}


== Tangoens historie i Norge ==
=== Tangoens historie i Norge ===
Den norske maleren [[Per Krohg]] bodde i Paris da tangoen erobret Europa. Han og samboeren Lucy Vidil lærte seg tango når de danset på den store dansesalen Bal Bullier. Der var dansen bokstavelig talt blodig alvor. Hvis man ikke var flink nok og dristet seg inn på midten av dansegulvet kunne man ifølge Krohgs selvbiografi risikere å bli banket opp. De to øvde hjemme og ble godtatt blant dem som fikk danse midt på gulvet sammen med de virkelig gode argentinske og spanske danserne.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043004021|tittel=Memoarer : minner og meninger|forfatter=Krohg|fornavn=Per|forlag=Gyldendal|år=|side=|sider=77-78|utgivelsesår=1966}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/462517536|tittel=Memoarer- minner og meninger|etternavn=Per.|fornavn=Krohg,|dato=1966|utgiver=Gyldendal|oclc=462517536}}</ref>[[Fil:TangoLesson4.jpg|thumb|Tangoen, slik den ble danset i 1914]]I desember 1913 hadde Per Krohg og Lucy, en legendarisk tango-oppvisning på [[Chat Noir]] i [[Kristiania]]. Det ble en sensasjon, og både presse og publikum var henrykt. I [[København]] opptrådte de flere kvelder for 1500 mennesker på Paladshotellet. Året etter hadde de igjen forestillinger på Chat Noir i Kristiania og i 1915 danset de en måned på Svarta Katten i Stockholm, og avsluttet med et nytt engasjement i København.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/1028397095|tittel=Bilder av Per Krohg|etternavn=1938-2002.|fornavn=Nergaard, Trygve,|dato=2000|utgiver=Aschehoug|isbn=82-03-22447-4|oclc=1028397095}}</ref> Per og Lucy hadde blitt kjent i 1913, og giftet seg i 1915.<ref name=":0" /> De fikk sønnen [[Guy Krohg]] (1917–2002). Under første verdenskrig bodde de i Kristiania fram til krigens slutt. Da var Per Krohg blitt en etablert kunstner med gode inntekter og ville prioritere kunsten, framfor dansen.<ref>{{Kilde bok|url=http://worldcat.org/oclc/471521283|tittel=Kiki's Paris : artists and lovers 1900-1930.|etternavn=Billy.|fornavn=Klüver,|dato=1989|utgiver=Harry N. Abrams|isbn=0-8109-1210-4|oclc=471521283}}</ref>


Tango ble danset mange steder i Norge i [[mellomkrigstiden]]. Ballroom-tangoen ble kodifisert i [[England]] på 1920-tallet: Reglene innebar blant annet rigide standardfigurer, omfavnelse med ryggsvai og [[stakkato]] hodebevegelser. Alt dette er helt fremmed i argentinsk tango. Konsekvensen i Norge var at tangoen delte seg i 1) ballroom-tango, 2) flat-tango (som vi kjenner fra det prøysenske univers), og 3), en argentinsk tango som ble mer og mer en perifer [[subkultur]]. Under den [[annen verdenskrig]] hadde nesten all danseaktivitet harde kår i Norge. I 1942 erklærte [[nazistene]] danseforbud, som en kollektiv straff mot [[Noregs Ungdomslag]] og andre lite samarbeidsvillige organisasjoner.
Den norske maleren [[Per Krohg]] bodde i Paris da tangoen erobret Europa. Han lærte seg tangoen på den harde måten, ved å danse på Bal Bullier. Der var dansen bokstavelig talt blodig alvor. Hvis man danset dårlig i nærheten av de beste danserne kunne man ifølge Krohgs selvbiografi risikere å bli banket opp. Krohg tok også dansetimer hos en amerikansk billedhugger.


Mye tyder på at tangoen var populær på [[Svalbard]] på 1950-tallet. I [[Svalbardposten]] nr. 18, 1959, stilles følgende spørsmål: «Er rocken på retur? Det ser faktisk slik ut! De unge må visst ha rast fra seg for en tid. I Statene hevdes det at vals og tango igjen er kommet på moten.»
I desember 1913 hadde Per Krohg og hans franske ''femme fatale'', Lucy Vidil, en legendarisk tango-oppvisning på Chat Noir i Kristiania. Det ble en sensasjon, og både presse og publikum var henrykt. Per og Lucy hadde en rekke forestillinger på Chat Noir i 1914, og gjorde Skandinaviaturné i 1915. I København opptrådte de en kveld for 1500 mennesker på Paladshotellet. Etterhvert flyttet de tilbake til Paris, men der var alle dansestedene stengt på grunn av krigen. Etter den første verdenskrig ønsket Per Krohg å fremstå som seriøs kunster, og sluttet å danse. Han ble skilt fra Lucy, som levde bohemlivet på felgen. Fra 1930-tallet og til sin død i 1965, bodde Per Krohg primært i Norge.

Tango ble danset mange steder i Norge i mellomkrigstiden. Ballroom-tangoen ble kodifisert i England på 1920-tallet: Reglene innebar bl. a. rigide standardfigurer, omfavnelse med ryggsvai og stakkato hodebevegelser. Alt dette er helt fremmed i argentinsk tango. Konsekvensen i Norge var at tangoen delte seg i 1) ballroom tango, 2) flat-tango (som vi kjenner fra det prøysenske univers), og 3), en argentinsk tango som ble mer og mer en perifer subkultur. Under den annen verdenskrig hadde nesten all danseaktivitet harde kår i Norge. I 1942 erklærte nazistene danseforbud, som en kollektiv straff mot Noregs Ungdomslag og andre lite samarbeidsvillige organisasjoner.

Mye tyder på at tangoen var populær på [[Svalbard]] på 1950-tallet. I Svalbardposten nr. 18, 1959, stilles følgende spørsmål: «Er rocken på retur? Det ser faktisk slik ut! De unge må visst ha rast fra seg for en tid. I Statene hevdes det at vals og tango igjen er kommet på moten.»


''Tango for to'', den enorme slageren til [[Alf Prøysen]] og [[Bjarne Amdahl]], ble innspilt i 1957, og var i nesten 30 år Norges bestselgende plate.<ref>{{Kilde www
''Tango for to'', den enorme slageren til [[Alf Prøysen]] og [[Bjarne Amdahl]], ble innspilt i 1957, og var i nesten 30 år Norges bestselgende plate.<ref>{{Kilde www
Linje 79: Linje 67:
|utgivelsesdato = 14. oktober 2005
|utgivelsesdato = 14. oktober 2005
|utgiver = [[Norsk Musikkinformasjon|MIC, Norsk musikkinformasjon]]
|utgiver = [[Norsk Musikkinformasjon|MIC, Norsk musikkinformasjon]]
|arkiv-dato = 2008-01-20
|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20080120123228/http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2005101412551469321583
|url-status=død
}} Gjengivelse fra {{Kilde bok
}} Gjengivelse fra {{Kilde bok
|redaktør = Siren Steen
|redaktør = Siren Steen
Linje 88: Linje 79:
|side =
|side =
|isbn = 978-82-92-48909-3
|isbn = 978-82-92-48909-3
}}</ref> Den såkalte flat-tango har en liten, men viktig rolle i Prøysens eneste roman, ''Trost i Taklampa''. I filmadaptasjonen av denne romanen, kan man se at flat-tangoen er en jevn og uanstrengt dans, som er nærere beslektet argentinsk tango enn ballroom tango.
}}</ref> Den såkalte flat-tango har en liten, men viktig rolle i Prøysens eneste roman, ''[[Trost i taklampa]]''. I [[Trost i taklampa (film)|filmatiseringen]] av denne romanen, kan man se at flat-tangoen er en jevn og uanstrengt dans, som er nærere beslektet argentinsk tango enn ballroom tango.


I romanen ''Oppfordring til dans'' (1957), av [[Nils Johan Rud]], er pardans fremdeles noe alle oppegående folk behersker. Men på 1960 og 70-tallet var det muligens andre danseuttrykk som dominerte.
I romanen ''Oppfordring til dans'' (1957), av [[Nils Johan Rud]], er pardans fremdeles noe alle oppegående folk behersker. Men fra 1960- og 1970-årene dominerte andre danser.


<gallery class="center">
=== Oslo ===
Camanita Tango 06 (3395529946).jpg

Tango_in_Plaza_Dorrego.jpg
I 1987 startet argentineren Ramon Gimenez den første milongaen i Norge, med tirsdagsdans på Slurpen i Sars gate. I 1994 ble milongaen flyttet til Cosmopolite i Industrigata. Fem år senere flyttet Cosmopolite til Møllergata 26 og milongaen fulgte med. I 2008 ble det klart at Møllergata 26 skulle bygges om til hotell, og at både jazz-scenen Cosmopolite og milongaen gjenoppsto på Soria Moria på Torshov. Siste tango på Cosmopolite i Møllergata ble danset natt til onsdag 5. mars 2008, kl. 00.45.
</gallery>

Det danses tango en rekke steder i Oslo, blant annet på Bårdar og Veterinærhøyskolen. Det finnes dessuten en rekke tangoskoler i Oslo.

=== Utenfor hovedstaden ===

Tangoens spredning til andre deler av Norge er her beskrevet i form av en noenlunde kronologisk sortert liste over når og hvor landets tangomiljøer har oppstått. Tilgjengelige kilder om de forskjellige miljøene varierer kraftig i kvalitet. Ikke alle oppgir initiativtakere eller annen historisk interessant informasjon. Noen miljøer mangler historisk dokumentasjon fullstendig, og er derfor utelatt.

<!-- Denne lista er forsøkt sortert kronologisk. -->
==== [[1990-årene]] ====

* [[Trondheim]] Tangoklubb ble etablert en gang i perioden [[1990]]<ref>{{Kilde www
|url= http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=995323834
|tittel= Organisasjonsnummer 995 323 834
|besøksdato= 6. januar 2013
|utgivelsesdato = 23. mars 2010
|utgiver= [[Brønnøysundregistrene]]
}}</ref>–[[1992]] på initiativ fra Grete Indahl, som også ble klubbens første leder.<ref>{{Kilde www
|url= http://trondheimtango.no/historie/
|tittel= Trondheim Tangoklubb &ndash; Historie
|besøksdato= 6. januar 2013
|forfatter= Hellemo, Lars
|utgivelsesdato=
|utgiver= [http://trondheimtango.no Trondheim Tangoklubb]
|kommentar= Menyvalg «HISTORIE».
|dato= august 2011
}}</ref>
* [[Bodø]] Danseklubb ble stiftet 11. januar [[1996]].<ref>{{Kilde www
|url= http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=985554072
|tittel= Organisasjonsnummer 985 554 072
|besøksdato= 7. april 2008
|utgivelsesdato = 2. april 2003
|utgiver= [[Brønnøysundregistrene]]
}}</ref> Argentinsk tango er bare en av mange danseformer i klubben.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.bododanseklubb.com/boddanseklubb.htm
|tittel= Bodø Danseklubb
|besøksdato= 30. januar 2008
|utgiver= [http://www.bododanseklubb.com/ Bodø Danseklubb]
|kommentar= Menyvalg «Bodø Danseklubb».
}}</ref>
* [[Lillehammer]] tango- og salsaklubb, ''Tango Banco'', ble startet i september [[1997]]. Initiativtakerne var Frank Jarle Bruun, Brynjulf Handgaard og Inger-Johanne Solli. Navnet Tango Banco skriver seg fra klubbens første periode da det ble danset fast i [[Kulturhuset Banken]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.tangobanco.org/info.html
|tittel= Om Tango Banco
|besøksdato= 14. januar 2008
|utgivelsesdato = 11. oktober 2006
|utgiver= [http://www.tangobanco.org/ Tango Banco]
|kommentar= Menyvalg «Klubbinfo».
}}</ref>
* ''Tango Abrazo'' i [[Bergen]] ble stiftet 24. mars [[1998]].<ref>{{Kilde www
|url= http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=982339286
|tittel= Organisasjonsnummer 982 339 286
|besøksdato= 7. april 2008
|utgivelsesdato = 3. april 2001
|utgiver= [[Brønnøysundregistrene]]
}}</ref> Før dette var det blant annet ''Tangocompagniet'' som sto for kurs og ukentlige milongaer. 20.1.2000 ble det etablert et eget organisasjon ''Bergen tangofestival'' som arrangerte internasjonale tangofestivaler i 7.-10.9.2000, i 5.-9.9.2001 og i 26.-30.2002. Tirsdag 18.12.2001 var åpningen av Tango Abrazos eget danselokale i Jekteviken.<ref>Dokumenter hos Eero Olli, tidlegere leder av Tango Abrazo {{Bedre kilde}}</ref>
* [[Tromsø]] Tangoklubb startet sine aktiviteter i mars [[1998]], men ble først i januar [[2001]] formelt etablert med et styre. Klubben skiftet da også navn til det mer eksotiske ''Tango Polar''.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.tangopolar.info/side/pages/om-klubben/historien.php
|tittel= Tango Polars Hjemmeside &ndash; Historien
|besøksdato= 14. januar 2008
|utgiver= [http://www.tangopolar.info/ Tango Polar]
|kommentar= Menyvalg «Historien» under «Om klubben».
}}</ref>
* [[Grenland]] Tangoklubb ble startet i 1998 av Gunn Karin og Claudio Ferrada. I begynnelsen holdt klubben til på Gamle Posten i [[Porsgrunn]]. Etter ca. halvannet år flyttet klubben til Galaxi på Høyers hotell i [[Skien]].<ref>{{Kilde www
|url= http://www.grenlandtangoklubb.net/index.php?s=content&p=klubbhistorie
|tittel= Den første tangoen i grenland
|besøksdato= 14. januar 2008
|forfatter= Ferrada, Claudio
|utgiver= [http://www.grenlandtangoklubb.net/ Grenland Tangoklubb]
|kommentar= Menyvalg «Klubbens historie».
|dato= februar 2005
}}</ref>
* [[Kristiansand]] tangoklubb, ''Tangueros del Sur'', ble etablert 20. september 1998.<ref>{{Kilde www
|url= http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=984656505
|tittel= Organisasjonsnummer 984 656 505
|besøksdato= 7. april 2008
|utgivelsesdato = 18. april 2006
|utgiver= [[Brønnøysundregistrene]]
}}</ref><ref>{{Kilde www
|url= http://www.tangoklubben.no/vedtekter.htm
|tittel= Vedtekter
|besøksdato= 14. januar 2008
|utgivelsesdato = 21. februar 2007
|utgiver= [http://www.tangoklubben.no/ Tangueros del Sur]
|kommentar= Menyvalg «Vedtekter».
}}</ref>
* [[Stavanger]] Tangoverksted ble stiftet i 1998 av tangoentusiaster i Stavanger. I 1998 var det 25 brukere av tangoverkstedet.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.stavangertango.org/index.cfm?id=98104
|tittel= Historikk
|besøksdato= 14. januar 2008
|utgiver= [http://www.stavangertango.org/ Stavanger Tangoverksted]
|kommentar= Menyvalg «Om oss».
}}</ref>
* ''Tango Nordvest'' i [[Kristiansund]] ble stiftet 5. januar [[1999]]<ref>{{Kilde www
|url= http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=893568182
|tittel= Organisasjonsnummer 893 568 182
|besøksdato= 23. mars 2009
|utgivelsesdato = 2. mars 2009 <!-- Registrert i Enhetsregisteret -->
|utgiver= [[Brønnøysundregistrene]]
}}</ref> i Musikkhusets selskapslokaler, Langveien 32, med 31 personer tilstede, og på dette møtet fikk også klubben sitt navn etter forslag fra Dan Yttervik. Klubben hadde jevnlige aktiviteter i de samme lokaler fram til høsten 2007, da de flyttet til Brodkorbgården, Fosnagata 25.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.tangonordvest.no/klubben.htm
|tittel= Tango Nordvest &ndash; En kort historikk
|besøksdato= 23. mars 2009
|utgivelsesdato = 28. desember 2008
|utgiver= [http://www.tangonordvest.no/ Tango Nordvest]
|kommentar= Menyvalg «Om Tango Nordvest».
}}</ref>

==== [[2000-årene]] ====

* Tango [[Harstad]] startet opp våren [[2005]]. «Gudmødre» for klubben har vært Alexandra Archetti, Oslo og Irene Nordhaug Hansen, Tango Polar, Tromsø.<ref>{{Kilde www
|url= http://tangoharstad.blogspot.com/2006/04/argentinsk-tango-i-harstad.html
|tittel= Argentinsk tango i Harstad
|besøksdato= 30. januar 2008
|forfatter= Mikalsen, Kirsten Oline
|forfatter_url= http://www.blogger.com/profile/12640320054317842879
|utgivelsesdato = 19. april 2006
|utgiver= [http://www.blogger.com/profile/03184843797156450162 Kirsten Oline]
|kommentar=
}}</ref>
* [[Voss]] Tangoklubb ble startet høsten 2005, og i 2007 hadde de 20–30 dansere hver medlemskveld.<ref>{{Kilde www
|url= http://tangovoss.blogspot.com/2007/11/voss-tangoklubb.html
|tittel= Voss Tangoklubb
|besøksdato= 6. desember 2010
|forfatter= Linda Hjeltnes og Steinar Rygg
|etternavn=
|fornavn=
|forfatter_url= http://www.blogger.com/profile/00905653977584081368
|utgivelsesdato = 1. november 2007
|utgiver= [http://www.blogger.com/profile/00905653977584081368 Fridans og instruksjon kvar onsdag]
|kommentar=
}}</ref>
* ''Tango Rio'' i [[Drammen]] ble etablert i september [[2006]] av Lene Lafosse. Lene anslår i [[2007]] at det i Drammen og omegn er rundt 30 mer eller mindre aktive tangodansere.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter= Johansen, Elin
|utgivelsesår= 2007
|tittel= Tango Rio (Drammen)
|publikasjon= [http://www.tangofilen.com/ Tangofilen]
|nummer= 1-2007
|side= 2
|url= http://www.trondheimtango.com/diverse/Tangofilen.1.07..pdf#page=2
}}</ref>
* ''TangoTare'' ble startet i Haugesund av Siv Joanna Meiburg, Jon Magne Svendsbøe, Birgitte Torbjørnsen og Ragnhild Øverland i oktober 2009.

==== [[2010-årene]] ====

* [[Hell]] Tango ble startet i [[2010]] av Torill Ellingsen og Terje Lundemo Tangen, begge med fartstid fra Trondheim Tangoklubb. De ønsket å skape et tangomiljø på Hell og [[Stjørdal]] gjennom kurs, practica og dansekvelder.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.helltango.no/index.php/omoss
|tittel= Om oss
|besøksdato= 27. oktober 2010
|utgivelsesdato =
|utgiver= [http://www.helltango.no/ Hell Tango]
|kommentar= Menyvalg «Om oss».
}}</ref> Det første kurset i argentinsk tango i Stjørdal, arrangert i samarbeid med tangoskolen Tango Tango, hadde 20 deltagere fra [[Malvik]], Trondheim, Levanger og Stjørdal.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=
|dato= 13. oktober 2010
|tittel= Stjørdal i tangoens tid
|publikasjon= [[Stjørdals-Nytt]]
|nummer= 41-2010
|side= 45
|url=
}}</ref>
* [[Stjørdal]] Tangoklubb ble startet 29. november 2010. De er en klubb for de som ønsker å kose seg med argentinsk tango i Stjørdal og omegn.<ref>{{Kilde www
|url= http://www.facebook.com/stjordal.tangoklubb?sk=info
|tittel= Stjørdal Tangoklubb &ndash; Info
|besøksdato= 4. juli 2011
|utgivelsesdato =
|utgiver= [http://www.facebook.com/stjordal.tangoklubb Stjørdal Tangoklubb]
|kommentar= Menyvalg «Info».
}}</ref> Klubbens første nybegynnerkurs i tango, arrangert i samarbeid med Hell Tango, hadde 16 deltagere fra Trondheim, Stjørdal, Levanger og [[Verdal]].<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=
|dato= 9. februar 2011
|tittel= Tangokurs med fullt hus
|publikasjon= [[Stjørdals-Nytt]]
|nummer= 6-2011
|side= 43
|url=
}}</ref>
* Tango [[Levanger]] ble stiftet 18. mars [[2012]]. Merete Haseth har vært kontaktperson og styrets leder.<ref>{{Kilde www
|url= http://w2.brreg.no/enhet/sok/detalj.jsp?orgnr=998314992
|tittel= Organisasjonsnummer 998 314 992
|besøksdato= 7. mars 2013
|utgivelsesdato = 8. mai 2012 <!-- Registrert i Enhetsregisteret -->
|utgiver= [[Brønnøysundregistrene]]
}}</ref>

* Tango i Molde startet med første kurs i april 2012. Det danses tango hver tirsdag i regi av latingruppen i Molde Swing og Rockeklubb. TangoMoro v/ Eva Spirdal-Jacobsen og Arne Borch Akselvoll ønsker å skape et tangomiljø i Molde og arrangerer ARGENTINSK tangokurs med jevne mellomrom. Tangomiljøet i Molde vokser sakte men sikkert. Siste Milonga i regi av tangodansere i latingruppen i september 2015 fikk 37 dansere samlet på "baldoza". .

<center><gallery>
File:Camanita Tango 06 (3395529946).jpg
File:Tango_in_Plaza_Dorrego.jpg
File:Carlos Gardel Abasto Buenos Aires.jpg
File:Gardel.jpg
</gallery></center>


== Se også ==
== Se også ==
Linje 292: Linje 93:
== Referanser ==
== Referanser ==
<references /><!-- Vennligst ikke slett denne referanselista. Andre deler av artikkelen er avhengig av denne. -->
<references /><!-- Vennligst ikke slett denne referanselista. Andre deler av artikkelen er avhengig av denne. -->

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.tangoboken.info Tangoboken]
* [http://www.tangofilen.no tangofilen.no]
* [http://www.tangodata.com.ar tangodata.com.ar]
* [http://www.tangofestivals.net tangofestivals.net]
* [http://www.todotango.com todotango.com]
* [http://www.piazzolla.org piazzolla.org]


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 311: Linje 103:
|isbn= 978-91-7037-081-6
|isbn= 978-91-7037-081-6
|url= http://www.ordfront.se/Bocker/HistoriaoKultur/Tango.aspx
|url= http://www.ordfront.se/Bocker/HistoriaoKultur/Tango.aspx
|besøksdato= 2008-02-13
|arkivurl= https://web.archive.org/web/20071111112800/http://www.ordfront.se/Bocker/HistoriaoKultur/Tango.aspx
|arkivdato= 2007-11-11
|url-status=død
}}
}}
* [[Jorge Luis Borges|Borges, Jorge Luis]]. ''Collected Fictions''. [[Penguin Books]], [[London]] 2000.
* [[Jorge Luis Borges|Borges, Jorge Luis]]. ''Collected Fictions''. [[Penguin Books]], [[London]] 2000.
Linje 319: Linje 115:
* Salas, Horacio. ''El Tango''. [[Emecé]], [[Buenos Aires]], 2004.
* Salas, Horacio. ''El Tango''. [[Emecé]], [[Buenos Aires]], 2004.


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080705100134/http://www.tangoboken.info/ Tangoboken]
* [https://web.archive.org/web/20060621095105/http://www.tangofilen.no/ tangofilen.no]
* [https://web.archive.org/web/20150505085706/http://tangodata.com.ar/ tangodata.com.ar]
* [http://www.tangofestivals.net tangofestivals.net] {{Wayback|url=http://www.tangofestivals.net/ |date=20180912144453 }}
* [http://www.todotango.com todotango.com]
* [http://www.piazzolla.org piazzolla.org] {{Wayback|url=http://www.piazzolla.org/ |date=20110226042317 }}


{{Selskapsdans}}
{{Selskapsdans}}

Siste sideversjon per 12. okt. 2023 kl. 16:37

Et dansepar som danser tango.

Tango er en dans og en musikkform som oppsto på slutten av 1800-tallet i Buenos Aires i Argentina og Montevideo i Uruguay. De to nasjonene har lenge stridt om hvor tangoens vugge stod, men bila striden i 2008 og søkte året etter i fellesskap UNESCO om at dansen skulle defineres som del av Verdensarven gjennom oppføring på listen over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.

Valsen, som er en av tangoens røtter, hadde lenge vært den mest populære europeiske dansen i Latin-Amerika, men var forbeholdt de bemidlede samfunnslag. Tangoen hadde imidlertid en lyssky begynnelse, og ble i utgangspunktet danset i bordeller, lugubre kneiper med jordgulv, og på gatehjørner. Danser som europeernes polka og masurka; cubanernes habanera; de argentinske gauchoenes milonga, og afrikanske slavers candombes, ble blandet gjennom dansegulvets virvler, til tango: En ny pardans skapt av bakgateduellens voldsestetikk, livsbejaende afrikanske rytmer og valsens eleganse. Den argentinske tangoen har tre underkategorier, nemlig musikk, sangtekster og dans.

Tangomusikk

[rediger | rediger kilde]

De første tangomusikerne (ca. 1880-1920) blir kalt «Guardia Vieja» (Den eldre garde), og tilhørte de lavere klasser. Det gikk en stund før musikken spredte seg til andre samfunnssjikt: På 1880- og 90-tallet var tangoen den foretrukne musikken til småskurker og dagdrivere som frekventerte bordeller og bakgater. Dansen som oppsto sammen med denne musikken reflekterer dagliglivet til menn som danset tango med menn, mens de ventet på gledespikene. Musikken og dansen uttrykker smerte, glede og seksuelt begjær, med undertoner av både aggresjon og ømhet. Tangomusikken ble fremført av payadores (halvprofesjonelle gatemusikere) på bærbare instrumenter som fløyte, gitar og fiolin.

Marilyne og Vincent blander gamle og nye figurer. Dette er også argentinsk tango. Paret har holdt kurs og oppvisninger på flere kontinenter.

Man brukte etterhvert også organito, en slags lirekasse. Det trekkspillignende instrumentet bandoneón ankom senere. Instrumentet ble muligens oppfunnet av tyskeren Heinrich Band, hvis idé var å lage et bærbart kirkeorgel. Ifølge legenden ble bandoneónen fraktet til Buenos Aires av en tysk sjømann som byttet den mot en flaske sprit. Eduardo Arolas var hovedpersonen bak etableringen av bandoneónen som det viktigste instrumentet i tango. Andre viktige orkesterledere i denne epoken er Vicente «Garrote» Greco (1888–1924), mannen bak låter som Rodríguez Peña og La viruta; og Juan «Pacho» Maglio (1890–1934), som var den første som gjorde en grammofoninnspilling med bandoneónsolo.

Kurs i argentinsk tango Buenos Aires.

Som musikkform kom tangoen til Paris allerede i 1907, med de argentinske musikerne Angel Villoldo og Alfredo Gobbi. Målet for reisen var å spille inn plater, ettersom det på denne tiden var i Paris man fant de beste innspillingfasilitetene. Noe av forklaringen på tangoens suksess er nettopp at argentinske musikere kom til Europa samtidig som store fremskritt ble gjort innenfor grammofonteknologi. Blant låtene de spilte inn var El Choclo og La Morocha, som fortsatt er blant verdens mest populære tangolåter. I 1916 droppet orkesterlederne Roberto Firpo og Francisco Canaro fløyten, og tok inn kontrabass i stedet. Dermed hadde tangoens standard-sekstett tatt form, med to bandoneóner, to fioliner, piano og kontrabass.

Perioden 1920-1950 regnes som «tangoens gullalder». Tango-orkestre fant veien til kinoer og fasjonable kabareter. Sangeren Carlos Gardel forbindes med tangoens ferd fra å være gangstermusikk til å bli godtatt på middelklassens barer og overklassens salonger. Det er vanlig å gi Gardel æren for at tango-canción (tangosang) ble en egen musikksjanger med bred appell. Gardel hadde en særegen stemme, og spilte hovedrollen i en rekke filmer. Han omkom i en flyulukke i Medellín, Colombia, 24. juni 1935. På slutten av 1930-tallet ble orkestrene større. Takket være radio og grammofon var tangoen nå blitt underholdning for massene. Orkesterlederne Aníbal Troilo og Carlos di Sarli distanserte seg fra tradisjonalister som Rodolfo Biagi og Juan D'Arienzo.

Tangomusikk etter 1950 betegnes som «avant-garde». Astor Piazzolla, Atilio Stampone, Horacio Salgán og Leopoldo Federico, er sentrale nyskapere i denne epoken.

Flere norske tangomusikere har høstet internasjonal anerkjennelse, med personer som Per Arne Glorvigen og Sverre Indris Joner fra orkestrene Tango for 3 og Electrocutango blant de mest kjente. Det finnes/fantes også andre tangoensembler i Norge, kvintettene (Piazzollakvintettene) Tango Concertino, (oppløst i 2010) og Quinteto Nidaros samt et «Orquesta típica»; Tangueros del Norte, alle grunnlagt av bandoneonisten Kåre Jostein Simonsen. Den ettertraktede bandoneónisten Glorvigen var orkesterleder da Rikskonsertene turnerte Norge våren 2007 med Maria de Buenos Aires, en «tango-operita» av Astor Piazzolla og Horacio Ferrer. Ferrer og Piazzolla samarbeidet intenst i perioden 1967-1973. Operitaen ble også fremført på Tahitibrygga i Kristiansund under Operafestdagene 2007 hvor Simonsen både var veileder for kontrabassisten og trakterte bandoneonet.

Ballroom-tango under en konkurranse

Siden slutten av 1990-tallet er elektronisk tango, også kalt teknotango eller tango fusion, etablert som en egen sjanger innenfor tangomusikken. Viktige grupper er Gotan Project, Narcotango, Tanghetto, og Bajofondo Tango Club.

Tangotekster

[rediger | rediger kilde]

Sjangermessig kan tangotekstene minne om blues. Tekstene handler ofte om smerten eller selvmedlidenheten til en mann som har blitt forlatt av en dame. Det vanligste ordet i tangotekster er corazon, hjerte. Den tangopoeten som har høstet høyest anerkjennelse i litterære kretser, er argentineren Enrique Santos Discépolo (1901–1951). Han skrev bl. a. tekst til berømte tangoer som Cambalache og El Choclo, og samarbeidet med sangere som Carlos Gardel. Discépolo skrev drama før han ga seg i kast med tango.

En bronsebyste av tangopoeten Homero Manzi (1907–1951), kan i dag beundres på hjørnet av Avenida Centenera og Tabaré, i Buenos Aires. Journalisten Julio Nudler mener at Sur, med tekst av Manzi og musikk av Troilo, er den beste tangoen fra 1940-tallet: «I motsetning til de andre store tangopoetene skriver ikke Manzi sosialrealistiske krøniker eller feller moralske dommer. Versene hans er fulle av nostalgi, akkurat som tangoen.»[1]

Tangodans

[rediger | rediger kilde]

Våren 1913 slo den argentinske tangoen som dans for alvor igjennom i parisiske salonger og dansehaller.[trenger referanse] I tillegg var dansen nå blitt et massivt populærkulturelt fenomen, en industri som skulle prege alt fra moter og postkort til livsstil og kjønnsroller. Tangoen bidro trolig til å forskyve grensene for normer om dyd og sømmelighet, ettersom kvinner plutselig kunne tillate seg å danse i mer utfordrende klær. Den argentinske tangoen hadde dessuten et mye tydeligere erotisk symbolspråk enn de øvrige pardanser.

Argentinsk tango er etterhvert blitt den mest populære sosiale pardansen i Norge,[trenger referanse] og undervises i de fleste større byer. Ukentlig danses det argentinsk tango på organisert basis i 14 norske byer. I Oslo er det et eller annet tangoarrangement hver dag. Den mest utbredte tangosjangeren på verdensbasis er argentinsk tango. Ballroom-tango er først og fremst en konkurransedans, og danses ikke i sosiale sammenhenger.

Finsk tango i Seinäjoki
Argentinsk tango brukes ofte i kunstfoto og reklame

I visse distrikter av Finland er finsk tango populær, men danses ikke i Helsingfors.[2] Finsk tango er en upretensiøs, folkelig blanding av ballroom-tango og argentinsk tango. I Finland har man uttrykket, «att trampa tango.» Hollywood-tango er en karikert variant av ballroom-tango, og danses bare på film. Et par typiske elementer i hollywood-tango er at danserne har en rose i munnen, og den ene armen strukket ut i full lengde, jf. Arnold Schwarzenegger og Tia Leoni i filmen True Lies.

Karakteristisk for den argentinske tangoen er at dansen gir mange muligheter til eksperimentering med steg og figurer, men hele tiden utfra grunnprinsipper som uanstrengt eleganse, jevn flyt og reversert symmetri, i tillegg til at den ene fører og den andre følger.

Den argentinske tangoen er i større grad en «ført dans» enn sportsdanser som ballroomtango og foxtrot. Det innebærer at grunnfigurene, og variasjonene over grunnfigurene, ikke er avtalt, men blir ført. I prinsippet kan hvilket som helst steg komme når om helst, gitt at balansen er synkronisert mellom de to danserne. Evnen til å føre og bli ført på dansegulvet er derfor obligatorisk for å beherske tango. Innenfor queer tango-bevegelsen utfordres forestillingen om at det er menn som fører og kvinner som følger i tango, og det åpnes for rollebytte i løpet av dansen.

Dansegulvet er organisert ved at man danser mot klokken, fortrinnsvis i periferien av dansegulvet. Vanligvis fylles midten av dansegulvet av nybegynnere med begrensede navigasjonsferdigheter, eller folk som vil gjøre plasskrevende eller avanserte figurer.[trenger referanse]

Tangoens historie i Norge

[rediger | rediger kilde]

Den norske maleren Per Krohg bodde i Paris da tangoen erobret Europa. Han og samboeren Lucy Vidil lærte seg tango når de danset på den store dansesalen Bal Bullier. Der var dansen bokstavelig talt blodig alvor. Hvis man ikke var flink nok og dristet seg inn på midten av dansegulvet kunne man ifølge Krohgs selvbiografi risikere å bli banket opp. De to øvde hjemme og ble godtatt blant dem som fikk danse midt på gulvet sammen med de virkelig gode argentinske og spanske danserne.[3][4]

Tangoen, slik den ble danset i 1914

I desember 1913 hadde Per Krohg og Lucy, en legendarisk tango-oppvisning på Chat Noir i Kristiania. Det ble en sensasjon, og både presse og publikum var henrykt. I København opptrådte de flere kvelder for 1500 mennesker på Paladshotellet. Året etter hadde de igjen forestillinger på Chat Noir i Kristiania og i 1915 danset de en måned på Svarta Katten i Stockholm, og avsluttet med et nytt engasjement i København.[5] Per og Lucy hadde blitt kjent i 1913, og giftet seg i 1915.[4] De fikk sønnen Guy Krohg (1917–2002). Under første verdenskrig bodde de i Kristiania fram til krigens slutt. Da var Per Krohg blitt en etablert kunstner med gode inntekter og ville prioritere kunsten, framfor dansen.[6]

Tango ble danset mange steder i Norge i mellomkrigstiden. Ballroom-tangoen ble kodifisert i England på 1920-tallet: Reglene innebar blant annet rigide standardfigurer, omfavnelse med ryggsvai og stakkato hodebevegelser. Alt dette er helt fremmed i argentinsk tango. Konsekvensen i Norge var at tangoen delte seg i 1) ballroom-tango, 2) flat-tango (som vi kjenner fra det prøysenske univers), og 3), en argentinsk tango som ble mer og mer en perifer subkultur. Under den annen verdenskrig hadde nesten all danseaktivitet harde kår i Norge. I 1942 erklærte nazistene danseforbud, som en kollektiv straff mot Noregs Ungdomslag og andre lite samarbeidsvillige organisasjoner.

Mye tyder på at tangoen var populær på Svalbard på 1950-tallet. I Svalbardposten nr. 18, 1959, stilles følgende spørsmål: «Er rocken på retur? Det ser faktisk slik ut! De unge må visst ha rast fra seg for en tid. I Statene hevdes det at vals og tango igjen er kommet på moten.»

Tango for to, den enorme slageren til Alf Prøysen og Bjarne Amdahl, ble innspilt i 1957, og var i nesten 30 år Norges bestselgende plate.[7] Den såkalte flat-tango har en liten, men viktig rolle i Prøysens eneste roman, Trost i taklampa. I filmatiseringen av denne romanen, kan man se at flat-tangoen er en jevn og uanstrengt dans, som er nærere beslektet argentinsk tango enn ballroom tango.

I romanen Oppfordring til dans (1957), av Nils Johan Rud, er pardans fremdeles noe alle oppegående folk behersker. Men fra 1960- og 1970-årene dominerte andre danser.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Nudler, Julio. «Homero Manzi» (på spansk). TODO Tango. Arkivert fra originalen 16. november 2007. Besøkt 18. november 2007.  Engelsk oversettelse.
  2. ^ Drevon, Fredrik (9. juli 2007). «Tango for 120 000». Aftenposten. Besøkt 18. november 2007. 
  3. ^ Krohg, Per (1966). Memoarer : minner og meninger. Gyldendal. s. 77–78. 
  4. ^ a b Per., Krohg, (1966). Memoarer- minner og meninger. Gyldendal. OCLC 462517536. 
  5. ^ 1938-2002., Nergaard, Trygve, (2000). Bilder av Per Krohg. Aschehoug. ISBN 82-03-22447-4. OCLC 1028397095. 
  6. ^ Billy., Klüver, (1989). Kiki's Paris : artists and lovers 1900-1930. Harry N. Abrams. ISBN 0-8109-1210-4. OCLC 471521283. 
  7. ^ «Smakebit på pop- og rockeleksikonet: Alf Prøysen». MIC, Norsk musikkinformasjon. 14. oktober 2005. Arkivert fra originalen 20. januar 2008. Besøkt 18. november 2007.  Gjengivelse fra Siren Steen, red. (2005). «Alf Prøysen». Norsk pop- og rockleksikon. Vega Forlag. ISBN 978-82-92-48909-3. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tango&oldid=23889088»