Treungen Bruk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m Fjernet Kategori:Næringsliv i Vestfold og Telemark; La til Kategori:Næringsliv i Telemark via HotCat |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1949 hadde bruket moderne sagutstyr og høvleri samt automatisk kasseskjæreri og produserte snekkerlast og både høvlede og uhøvlede bygningsmaterialier samt spesialplank for skip og snekkermateriale og listverk<ref name=VegvisarforNissedal/>.<ref name=DetNoNaringsliv/> |
I 1949 hadde bruket moderne sagutstyr og høvleri samt automatisk kasseskjæreri og produserte snekkerlast og både høvlede og uhøvlede bygningsmaterialier samt spesialplank for skip og snekkermateriale og listverk<ref name=VegvisarforNissedal/>.<ref name=DetNoNaringsliv/> |
||
Bruket var på 100 mål og hadde to sidespor fra Treungen stasjon inn til bruket.<ref name=DetNoNaringsliv/> |
Bruket var på 100 mål og hadde to sidespor fra Treungen stasjon inn til bruket.<ref name=DetNoNaringsliv/> |
||
Bruket omsatte skåren snekkerlast en gros og forsynte egne detaljutsalg i [[Arendal]] og [[Kristiansand]] samt leverte lys- og telegrafstolper og en del rundt tømmer som ble eksportert til [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Storbritannia]].<ref name=DetNoNaringsliv/> |
Bruket omsatte skåren snekkerlast en gros og forsynte egne detaljutsalg i [[Arendal]] og [[Kristiansand]] samt leverte [[Stolpe (infrastruktur)|lys- og telegrafstolper]] og en del rundt tømmer som ble eksportert til [[Belgia]], [[Nederland]] og [[Storbritannia]].<ref name=DetNoNaringsliv/> |
||
Bruket handla og med trefiber plater og andre bygningsartikler.<ref name=VegvisarforNissedal/> |
Bruket handla og med trefiber plater og andre bygningsartikler.<ref name=VegvisarforNissedal/> |
||
Kapasiteten var ca. 30 000 m<sup><small>3</small></sup> tømmer per år som i hovedsak ble fløtet fra [[Nisser]], [[Vråvann]] og [[Skrevann]].<ref name=DetNoNaringsliv/> |
Kapasiteten var ca. 30 000 m<sup><small>3</small></sup> tømmer per år som i hovedsak ble fløtet fra [[Nisser]], [[Vråvann]] og [[Skrevann]].<ref name=DetNoNaringsliv/> |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
<references /> |
<references /> |
||
[[Kategori:Næringsliv i |
[[Kategori:Næringsliv i Telemark]] |
||
[[Kategori:Nissedal]] |
[[Kategori:Næringsliv i Nissedal]] |
||
[[Kategori:Norske trevareprodusenter]] |
[[Kategori:Norske trevareprodusenter]] |
||
[[Kategori:Nissedals historie]] |
|||
Siste sideversjon per 23. okt. 2023 kl. 13:24
Treungen Bruk var et sagbruk og høvleri i Treungen startet omkring år 1900 som aksjeselskap av syv skogeiere fra Nissedal, Vrådal og Fyresdal som drev det frem til 1932.[1]
I 1937 ble det kunngjort at A/S Treungen Bruk hadde vært avviklet etter konkurslovens regler og firmaet var strøket av handelsregisteret.[2]
Bruket ble i 1935[3] solgt til Ivar Guriby som drev det som skur og høvlingsbruk for kasseproduksjon.[1]
Bruket brant ned i 1938 og ble gjenoppbygd i 1939-1940.[3] Bruket ble da også modernisert og ble ett av de største og mest moderne bruk på Sørlandet.[3] Før andre verdenskrig eksporterte bruket påler, props, skipsplanker og vanlig høvla og uhøvla last.[3]
Etter andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I 1945 ble eieren disponent Guriby arrestert og tiltalt for landssvik og skatteunndragelse for 1945 og 1946.[4]
I 1949 hadde bruket moderne sagutstyr og høvleri samt automatisk kasseskjæreri og produserte snekkerlast og både høvlede og uhøvlede bygningsmaterialier samt spesialplank for skip og snekkermateriale og listverk[3].[1] Bruket var på 100 mål og hadde to sidespor fra Treungen stasjon inn til bruket.[1] Bruket omsatte skåren snekkerlast en gros og forsynte egne detaljutsalg i Arendal og Kristiansand samt leverte lys- og telegrafstolper og en del rundt tømmer som ble eksportert til Belgia, Nederland og Storbritannia.[1] Bruket handla og med trefiber plater og andre bygningsartikler.[3] Kapasiteten var ca. 30 000 m3 tømmer per år som i hovedsak ble fløtet fra Nisser, Vråvann og Skrevann.[1] Bedriften hadde også et sagbruk, Kjeddengodden Bruk i Fyresdal[3], bygd i 1934 med kapasitet på ca. 10 000 m3 tømmer per år ved enden av Fyresvann.[1] Bruket hadde flere underbruk blant annet Østerå Bruk i Tvedestrand (overtatt i 1937 av Ivar Guriby).[3][1] Østerå Bruk hadde en kapasitet på ca. 10 000 m3 tømmer per år og var fra 1870-1880 årene.[1] I tillegg drev Treungen Bruk omfattende sagbruksvirksomhet med transportable sager i Telemarksbygdene Flatdal (Håkedalen sag[3]), Seljord, Heddal, Hjuksebø, Akkerhaugen, Gvarv, Bø og Øvre-Bø med flere.[1]
I 1950 var det 35 ansatte med funksjonærer og arbeidere[3] og treungen Bruk var største eksportør av trevirke til England Belgia og Nederland samt til Tyrkia samt hadde egne bredspora sidespor til Arendals- og Sørlandsbanen.[5] Bruket forventet i 1950 å gjenåpne trelastutsalgene i Arendal og Kristiansand.[3]
Sagbruket har hatt flere eiere opp i gjennom tidene, men i 1995 ble sagbruksdrifta lagt ned for godt.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j Det Norske næringsliv. Det norske næringslivs forl. 1949. s. 857-858.
- ^ anonym (1937-12-13). «Firmaanmeldelser.». Norsk Kundgjørelsestidende 1937.12.13. Oslo. s. 3.
- ^ a b c d e f g h i j k Vegvisar for Nissedal herad. 1950. s. 31.
- ^ Anonym (1945-08-21). «Disponent Guribye unndro skattemyndighetene 450,000 kroner». Telen 1945.08.21. Notodden. s. 2.
- ^ Hege Homme Midtbø (1950-08-15). «TREUNGEN - ei driftig bygd i Telemark». Nationen 1950.08.15. Oslo.