Hopp til innhold

Antonio Salandra: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Reebot2k (diskusjon | bidrag)
LA2-bot (diskusjon | bidrag)
m https
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 45: Linje 45:
| forgjenger3 =
| forgjenger3 =
| etterfølger3 =
| etterfølger3 =
| verv4 = Skatteminister<br />(Ministro del tesoro)<ref name="runeb">[http://runeberg.org/nfcd/0247.html Nordisk familjebok i Projekt Runeberg] lest 22. oktober 2013 </ref><ref name="senato" />
| verv4 = Skatteminister<br />(Ministro del tesoro)<ref name="senato" /><ref name="runeb">[https://runeberg.org/nfcd/0247.html Nordisk familjebok i Projekt Runeberg] lest 22. oktober 2013</ref>
| regjering4 = Sonnino II
| regjering4 = Sonnino II
| periode4 = 1909–1910
| periode4 = 1909–1910
Linje 72: Linje 72:
| signaturtekst =
| signaturtekst =
}}
}}
'''Antonio Salandra''' (født [[31. august]] [[1853]] i [[Troia (Foggia)|Troia]] i [[Provinsen Foggia|Foggia]], død [[9. desember]] [[1931]] i [[Roma]]) var en [[Italia|italiensk]] konservativ politiker. Han var [[Italias statsminister|landets statsminister]] i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.
'''Antonio Salandra''' (født [[31. august]] [[1853]] i [[Troia (Foggia)|Troia]] i [[Provinsen Foggia|Foggia]], død [[9. desember]] [[1931]] i [[Roma]]) var en [[Italia|italiensk]] konservativ politiker. Han var [[Italias statsminister|landets statsminister]] i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.


==Liv og virke==
Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i [[Napoli]] og ble [[dr. juris]] i 1875.<ref name="fww" /> Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved [[Universitetet i Roma]].
=== Bakgrunn===
Antonio Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i [[Napoli]] og ble [[dr. juris]] i 1875.<ref name="fww" />


===Karriere===
I 1886 ble Salandra valgt som medlem av [[Italias deputertkammer]] og sluttet seg til baron [[Sidney Sonnino]]s parti.<ref name="fww" /> Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til [[Francesco Crispi|Crispi]], [[Sidney Sonnino|Sonnino]] og [[Luigi Pelloux|Pelloux]]. Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte [[Giovanni Giolitti]]. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.<ref>[http://www.firstworldwar.com/source/italianneutrality.htm First World War.com] ''Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914'' , lest 26. oktober 2013</ref>
Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved [[Universitetet i Roma]].


I 1886 ble Salandra valgt som medlem av [[Italias deputertkammer]] og sluttet seg til baron [[Sidney Sonnino]]s parti.<ref name="fww" /> Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til [[Francesco Crispi|Crispi]], [[Sidney Sonnino|Sonnino]] og [[Luigi Pelloux|Pelloux]].
Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.<ref name="runeb" /> Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.

Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte [[Giovanni Giolitti]]. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.<ref>[http://www.firstworldwar.com/source/italianneutrality.htm First World War.com] ''Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914'' , lest 26. oktober 2013</ref>

Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.<ref name="runeb" /> Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.


Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter [[Trentino-offensiven]] måtte Salandras regjering gå av.<ref name="fww">[http://www.firstworldwar.com/bio/salandra.htm firstworldwar.com] lest 24. oktober 2013</ref>
Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter [[Trentino-offensiven]] måtte Salandras regjering gå av.<ref name="fww">[http://www.firstworldwar.com/bio/salandra.htm firstworldwar.com] lest 24. oktober 2013</ref>
Linje 92: Linje 99:
* {{Offisielle lenker}}
* {{Offisielle lenker}}


{{Italias statsminister}}
{{Autoritetsdata|TYP=p|GND=120305690|LCCN=n/88/644431|VIAF=32017768}}
{{Autoritetsdata}}


{{STANDARDSORTERING:Salandra, Antonio}}
{{STANDARDSORTERING:Salandra, Antonio}}

Siste sideversjon per 17. des. 2023 kl. 17:15

Antonio Salandra
Antonio Salandra (før 1915)
FødtAntonio Salandra
31. august 1853
Troia[1][2][3]
Død9. desember 1931 (78 år)
Roma[4][2][3]
BeskjeftigelseProfessor i rettsvitenskap, Roma
Akademisk gradLaurea[5]
Utdannet vedUniversitetet i Napoli Fredrik II
EktefelleMaria Salandra[6]
PartiDestra storica
Partito Liberale Italiano
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611931)
GravlagtPuglia
Medlem avAccademia delle Scienze di Torino (1918–)[2]
Accademia Nazionale dei Lincei
UtmerkelserKnight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Medlem av Italias deputertkammer
1886–1929[6]
Jordbruks- og handelsminister
1899–1900
RegjeringPelloux II
Finansminister
1906
RegjeringSonnino I
Skatteminister
(Ministro del tesoro)[6][7]
1909–1910
RegjeringSonnino II
Italias statsminister
1914–1916
RegjeringSalandra I, Salandra II
ForgjengerGiovanni Giolitti
EtterfølgerPaolo Boselli
Medlem av Italias senat
Utnevnt 1928[6]

Antonio Salandra (født 31. august 1853 i Troia i Foggia, død 9. desember 1931 i Roma) var en italiensk konservativ politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Antonio Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i Napoli og ble dr. juris i 1875.[8]

Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved Universitetet i Roma.

I 1886 ble Salandra valgt som medlem av Italias deputertkammer og sluttet seg til baron Sidney Sonninos parti.[8] Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til Crispi, Sonnino og Pelloux.

Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte Giovanni Giolitti. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.[9]

Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.[7] Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.

Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter Trentino-offensiven måtte Salandras regjering gå av.[8]

Etter den første verdenskrigen beveget Salandra seg ytterligere mot høyre og ga sin støtte til Mussolini.[8]

Salandra ble tildelt Annunziataordenen og Ordine civile di Savoia[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID antonio-salandra, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Саландра Антонио, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID antonio-salandra-18530813, besøkt 29. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e Internettsiden til Italias Senat lest 22. oktober 2013
  7. ^ a b Nordisk familjebok i Projekt Runeberg lest 22. oktober 2013
  8. ^ a b c d firstworldwar.com lest 24. oktober 2013
  9. ^ First World War.com Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914 , lest 26. oktober 2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]