Hopp til innhold

Trappefamilien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
mIngen redigeringsforklaring
m →Taksonomi: Morfologi (biologi)|
 
(28 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
| norsknavn = trappefamilien,<br /> trapper, <br />trappefugler
| norsknavn = trappefamilien,<br /> trapper, <br />trappefugler
| vitenskapsnavn = Otididae
| vitenskapsnavn = Otididae
⚫
| synonymer = '''Otidiformes''',<br /><small>[[Johann Georg Wagler|Wagler]], 1830</small>
| autor = [[Constantine Samuel Rafinesque|Rafinesque]]
| autor = [[Constantine Samuel Rafinesque|Rafinesque]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1815|1815]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1815|1815]]
⚫
| synonymer = '''Otidiformes''',<br /><small>[[Johann Georg Wagler|Wagler]], 1830</small>
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| classis = [[Fugler]]
| unranked_superordo = [[Otidimorphae]]
| unranked_superordo = [[Otidimorphae]]
| ordo = Trappefugler
}}
}}
{{Taksoboks-gruppe
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = 26
| artstall = 26
| habitat = [[terrestrisk]]
| habitat = [[terrestrisk]], [[savanne]] og [[gress]]kledd [[sletteland]]
| utbredelse = [[den gamle verden]] og [[Oseania]], primært [[Afrika]]
| utbredelse = [[Den gamle verden]] og [[Oseania]], primært [[Afrika]]
}}
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Trappefamilien''' eller '''trapper''' (Otididae) består av mellomstore til store [[terrestrisk]]e [[fugler]] som hovedsakelig er tilknyttet åpent [[grasfamilien|gresskledd sletteland]] i [[den gamle verden]] og [[Oseania]], men det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]] er størst i [[Afrika]]. Familien består av 26 arter fordelt i ni slekter, hvorav fire er [[monotypisk]]e. Familien inngår som eneste familie i ordenen '''trappefugler''' (Otidiformes).
'''Trappefamilien''' eller '''trapper''' (Otididae) består av mellomstore til meget store [[terrestrisk]]e [[fugler]] som hovedsakelig er tilknyttet åpent [[grasfamilien|gresskledd sletteland]] i [[den gamle verden]] og [[Oseania]], men det [[biologisk mangfold|biologiske mangfoldet]] er størst i [[Afrika]]. Familien består av 26 arter fordelt i ni slekter, hvorav fire er [[monotypisk]]e. Familien inngår som eneste familie i ordenen '''trappefugler''' (Otidiformes). Blant trappene finner man også [[verdens tyngste flygedyktige fugl|verdens tyngste flygedyktige nålevende fugl]].


== Taksonomi ==
== Taksonomi ==
[[Fil:Ardeotis kori Etosha.JPG|thumb|left|[[Koritrappe]]hanner kan veie opp mot {{nowrap|19 [[kg]]}} og er trolig [[verdens tyngste flygedyktige fugl]]{{byline||''Ardeotis kori''}}]]
[[Fil:Ardeotis kori Etosha.JPG|thumb|left|[[Koritrappe]]hanner kan veie opp mot {{nowrap|19 [[kg]]}} og er trolig [[verdens tyngste flygedyktige fugl]]{{byline||''Ardeotis kori''}}]]
[[Fil:Black-bellied Bustard (Lissotis melanogaster) (6044792905).jpg|miniatyr|venstre|[[Svartbuktrappe]] {{byline||''Lissotis melanogaster''}}]]
[[Fil:Black-bellied Bustard (Lissotis melanogaster) (6044792905).jpg|miniatyr|venstre|[[Svartbuktrappe]] {{byline||''Lissotis melanogaster''}}]]
Trapper ligner [[tranefugler]] og ble tidligere plassert i [[orden (biologi)|ordenen]] [[Gruiformes]], men moderne forskning demonstrerer at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært.
Trapper ligner litt på [[tranefugler]] og var av [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske årsaker tidligere plassert i [[orden (biologi)|ordenen]] [[Gruiformes]], men moderne forskning har avdekket at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> De er derfor plassert i sin egen orden, Otidiformes, som videre inngår i den urangerte superordenen [[Otidimorphae]].


Trappenes nærmeste nålevende slektninger er [[turakoer|turakoene]] (Musophagiformes) og dermed også turakoenes [[søstergruppe]] [[gjøkefugler|gjøkefuglene]] (Cuculiformes).<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Disse inngår i den urangerte superordenen [[Otidimorphae]], men det nøyaktige slektforholdet mellom disse tre gruppene er fortsatt uklart.
Trappenes nærmeste nålevende slektninger er [[turakoer|turakoene]] (Musophagiformes), og disse utgjør ifølge Jarvis ''et al.'' (2014) tilsammen en [[klade]] som er [[søstergruppe]]n til [[gjøkefugler|gjøkefuglene]] (Cuculiformes).<ref name="Jarvis et al. (2014)"/> Prum ''et al.'' (2015) mener imidlertid at turakoene utgjør den basale linjen, og at derfor gjøkefuglene må være trappenes nærmeste slektning.<ref name="Prum et al. (2015)"/> Det nøyaktige slektskapet mellom disse gruppene er ikke endelig avklart.


== Biologi ==
== Biologi ==
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler ({{nowrap|40–120 cm}}) med en [[terrestrisk]] [[atferd]]. De største artene veier mer enn {{nowrap|10 [[kilogram|kg]]}}, og et par av artene kan nå opp i {{nowrap|18–19 kg}} ([[stortrappe]] og [[koritrappe]]). Faktisk hevder jegere å ha fanget stortrappe på hele 24 kg, men påstandene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i [[Spania]] som veide {{nowrap|19 kg}}.<ref name="Alonso&al2009"/> Imidlertid er koritrappen størst av dem, med en rekord på {{nowrap|19 kg}} for en levende fugl. Den blir dessuten høyere og har større gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (''Otis'', ''Ardeotis'' og ''Chlamydotis'') har [[kjønnsdimorfisme|ekstrem kjønnsdimorfisme]], i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden på omkring 2/3 av hannens.<ref name="Alonso&al2009"/><ref name="Collar2016" />
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til meget store fugler ({{nowrap|40–128 cm}}) med primært [[terrestrisk]] [[atferd]]. De største fuglene (først og fremst [[koritrappe]]) kan trolig veie opp mot {{nowrap|20 [[kilogram|kg]]}} og måle opp mot {{nowrap|135 cm}} (105–128 regnes som normalt for hanner, 120 cm som typisk) i høyde.<ref name="Mcolaugh (2018)"/> Noen jegere har imidlertid hevdet å ha fanget en [[stortrappe]] som veide hele {{nowrap|24 kg}}, men påstanden har aldri latt seg verifisere. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i [[Spania]] som veide hele {{nowrap|19 kg}}.<ref name="Alonso&al2009"/> Koritrappe er imidlertid størst av dem, med ei offisiell vekt på inntil {{nowrap|19 kg}} for levende hannindivider. Den blir dessuten høyere enn stortrappe og har i snitt større gjennomsnittsvekt og større vingespenn. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som kan fly. Til sammenligning veier en meget stor [[kongeørn]] rundt {{nowrap|6–7 kg}} og de aller største [[knoppsvane]]ne og [[andeskondor]]ene {{nowrap|14–15 kg}}.


Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for [[trelevende]] atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den [[engelsk språk|engelske]] beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det [[latin]]ske ordet ''avis'' og det tapte [[spansk språk|spanske]] uttrykket ''tarda'' (men ikke i betydningen ''langsom''), som er beslektet med det engelske ordet ''tread'' i betydningen ''walking''; altså {{nowrap|«fugl(er) som går»}}.<ref name="Collar2016" />
Noen av slektene (''[[Otis]]'', ''[[Ardeotis]]'' og ''[[Chlamydotis]]'') har [[kjønnsdimorfisme|ekstrem kjønnsdimorfisme]], i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3–1/4 av hannens og høyden rundt 2/3 av hannens.<ref name="Alonso&al2009"/><ref name="Collar2016" />
Artene mangler baktær og har derfor ingen forutsetninger for [[trelevende]] atferd og [[vagl]]ing. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den [[engelsk språk|engelske]] beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det [[latin]]ske ordet ''avis'' og det tapte [[spansk språk|spanske]] uttrykket ''tarda'' (men ikke i betydningen ''langsom''), som er beslektet med det engelske ordet ''tread'' i betydningen ''walking''; altså {{nowrap|«fugl(er) som går»}}.<ref name="Collar2016" />


Trapper trives i [[tropisk klima|tropisk]], [[subtropisk klima|subtropisk]] og varmt [[temperert klima]], typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom [[krattskog]] og mindre spredte [[busk]]er og [[tre|småtrær]] på.<ref name="Collar2016" />
Trapper trives i [[tropisk klima|tropisk]], [[subtropisk klima|subtropisk]] og varmt [[temperert klima]], typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom [[krattskog]] og mindre spredte [[busk]]er og [[tre|småtrær]] på.<ref name="Collar2016" />
Linje 58: Linje 59:


<ref name="Collar2016">Collar, N. (2016). ''[http://www.hbw.com/node/52234 Bustards (Otididae)]''. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>
<ref name="Collar2016">Collar, N. (2016). ''[http://www.hbw.com/node/52234 Bustards (Otididae)]''. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World|Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona.</ref>

<ref name="Jarvis et al. (2014)">Jarvis, E.D., S. Mirarab, A.A. Aberer, et al. (2014), Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds, ''Science'' '''346''', 1320-1331. DOI: http://science.sciencemag.org/content/346/6215/1320/tab-pdf</ref>

<ref name="Mcolaugh (2018)">Doreen Mcolaugh (2018) [http://www.birdlifebotswana.org.bw/kori-bustard-0 Kori Bustard] {{Wayback|url=http://www.birdlifebotswana.org.bw/kori-bustard-0 |date=20200711055601 }}. Bird Life Botswana. Besøkt 2020-07-08</ref>

<ref name="Prum et al. (2015)">Prum, R.O., J.S. Berv, A. Dornburg, D.J. Field, J.P. Townsend, E.M. Lemmon, and A.R. Lemmon (2015), A comprehensive phylogeny of birds (Aves) using targeted next-generation DNA sequencing, ''Nature'' '''526''', 569-573. DOI: https://doi.org/10.1038/nature15697</ref>


<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>
Linje 69: Linje 76:
* {{Artslenker}}
* {{Artslenker}}


{{gode nye}}

{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Trappefugler| ]]
[[Kategori:Trappefugler| ]]

Siste sideversjon per 26. des. 2023 kl. 19:20

Trappefamilien
Stortrappe, Otis tarda
Nomenklatur
Otididae
Rafinesque, 1815
Synonymi
Otidiformes,
Wagler, 1830
Populærnavn
trappefamilien,
trapper,
trappefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeOtidimorphae
Økologi
Antall arter: 26
Habitat: terrestrisk, savanne og gresskledd sletteland
Utbredelse: Den gamle verden og Oseania, primært Afrika
Inndelt i

Trappefamilien eller trapper (Otididae) består av mellomstore til meget store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent gresskledd sletteland i den gamle verden og Oseania, men det biologiske mangfoldet er størst i Afrika. Familien består av 26 arter fordelt i ni slekter, hvorav fire er monotypiske. Familien inngår som eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes). Blant trappene finner man også verdens tyngste flygedyktige nålevende fugl.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]
Koritrappehanner kan veie opp mot 19 kg og er trolig verdens tyngste flygedyktige fugl
(Ardeotis kori)
Svartbuktrappe
(Lissotis melanogaster)

Trapper ligner litt på tranefugler og var av morfologiske årsaker tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning har avdekket at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært.[1] De er derfor plassert i sin egen orden, Otidiformes, som videre inngår i den urangerte superordenen Otidimorphae.

Trappenes nærmeste nålevende slektninger er turakoene (Musophagiformes), og disse utgjør ifølge Jarvis et al. (2014) tilsammen en klade som er søstergruppen til gjøkefuglene (Cuculiformes).[2] Prum et al. (2015) mener imidlertid at turakoene utgjør den basale linjen, og at derfor gjøkefuglene må være trappenes nærmeste slektning.[3] Det nøyaktige slektskapet mellom disse gruppene er ikke endelig avklart.

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til meget store fugler (40–128 cm) med primært terrestrisk atferd. De største fuglene (først og fremst koritrappe) kan trolig veie opp mot 20 kg og måle opp mot 135 cm (105–128 regnes som normalt for hanner, 120 cm som typisk) i høyde.[4] Noen jegere har imidlertid hevdet å ha fanget en stortrappe som veide hele 24 kg, men påstanden har aldri latt seg verifisere. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i Spania som veide hele 19 kg.[5] Koritrappe er imidlertid størst av dem, med ei offisiell vekt på inntil 19 kg for levende hannindivider. Den blir dessuten høyere enn stortrappe og har i snitt større gjennomsnittsvekt og større vingespenn. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som kan fly. Til sammenligning veier en meget stor kongeørn rundt 6–7 kg og de aller største knoppsvanene og andeskondorene 14–15 kg.

Noen av slektene (Otis, Ardeotis og Chlamydotis) har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3–1/4 av hannens og høyden rundt 2/3 av hannens.[5][6]

Artene mangler baktær og har derfor ingen forutsetninger for trelevende atferd og vagling. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det latinske ordet avis og det tapte spanske uttrykket tarda (men ikke i betydningen langsom), som er beslektet med det engelske ordet tread i betydningen walking; altså «fugl(er) som går».[6]

Trapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og småtrær på.[6]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[7][8]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Bustards (Otididae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.otidid1.01
  2. ^ Jarvis, E.D., S. Mirarab, A.A. Aberer, et al. (2014), Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds, Science 346, 1320-1331. DOI: http://science.sciencemag.org/content/346/6215/1320/tab-pdf
  3. ^ Prum, R.O., J.S. Berv, A. Dornburg, D.J. Field, J.P. Townsend, E.M. Lemmon, and A.R. Lemmon (2015), A comprehensive phylogeny of birds (Aves) using targeted next-generation DNA sequencing, Nature 526, 569-573. DOI: https://doi.org/10.1038/nature15697
  4. ^ Doreen Mcolaugh (2018) Kori Bustard Arkivert 11. juli 2020 hos Wayback Machine.. Bird Life Botswana. Besøkt 2020-07-08
  5. ^ a b Alonso, Juan C.; Magaña, Marina; Alonso, Javier A.; Palacín, Carlos; Martín, Carlos A.; Martín, Beatriz (2009). The Most Extreme Sexual Size Dimorphism among Birds: Allometry, Selection, and Early Juvenile Development in the Great Bustard (Otis tarda). The Auk 126 (3): 657.
  6. ^ a b c Collar, N. (2016). Bustards (Otididae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trappefamilien&oldid=24149204»