Leif Tronstad: Forskjell mellom sideversjoner
m →Filmer: Lenkefiks |
m →Eksterne lenker: oppdat. url |
||
(36 mellomliggende versjoner av 23 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks vitenskapsmann |
{{Infoboks vitenskapsmann}} |
||
⚫ | '''Leif Hans Tronstad''' (født [[27. mars]] [[1903]] i [[Bærum]], død [[11. mars]] [[1945]] på Syrebekkstøylen i [[Rauland]]) var en norsk vitenskapsmann, etterretningsoffiser og militær organisator. Han var professor ved [[Norges tekniske høgskole]] (NTH). Tronstad er kjent for sin innsats under [[andre verdenskrig]], særlig [[Vemork-aksjonen|aksjonen]] mot produksjon av [[tungtvann]] på Vemork. |
||
| navn = Leif Tronstad |
|||
| bilde = Leif_Hans_Tronstad.JPG |
|||
| bildetekst = Foto fra ''[[Våre falne]]'' |
|||
| foreldre = Vognmann Hans Larsen (1847–1903) og Josefine Amalie Tronstad (1862–1939) |
|||
| fødselsdato = {{fødselsdato|1903|03|27}} |
|||
| fødested = [[Bærum]], [[Norge]] |
|||
| dødsdato = {{dødsdato og alder|1945|03|11|1903|03|27}} |
|||
| dødssted = [[Rauland]] |
|||
| alma_mater = [[Norges tekniske høgskole|NTH]] |
|||
| fagfelt = [[Kjemi]] |
|||
| bopel = |
|||
| statsborgerskap = [[Norge]] |
|||
| etnisitet = |
|||
| religion = |
|||
| ektefelle = Edla Solveig Anna Obel (1906–1997) |
|||
| barn = |
|||
| nettside = |
|||
| bakgrunn = |
|||
| kjent_for = Krigsinnsats under andre verdenskrig, spesielt [[Vemork-aksjonen]] mot produksjon av [[tungtvann]] |
|||
| utmerkelser = [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]]<br />[[Krigsmedaljen]]<br />[[Deltagermedaljen]]<br />[[Order of the British Empire]]<br />[[Distinguished Service Order]]<br />[[Æreslegionen|ridder av Æreslegionen]]<br />[[Croix de guerre 1939–1945]]<br />[[Frihetsmedaljen|Frihetsmedaljen med bronsepalme]] |
|||
| fotnoter = |
|||
}} |
|||
⚫ | '''Leif Hans Tronstad''' (født [[27. mars]] [[1903]] i [[Bærum]], død [[11. mars]] [[1945]] på Syrebekkstøylen |
||
== Bakgrunn == |
== Bakgrunn == |
||
Tronstad |
Tronstad tok utdannelse som kjemitekniker ved [[Oslo ingeniørhøgskole|Kristiania Tekniske Skole]] i 1922 og tok deretter [[examen artium]] på et år ved [[Haagaas Artiumskursus]] 1922–1923.<ref>Studentene fra 1923 s. 391</ref> I 1924 startet han på kjemistudier ved NTH i [[Trondheim]] og tok eksamen som [[sivilingeniør]] i [[kjemi]] i 1927. Etter eksamen arbeidet han først som undervisningsassistent ved NTH, deretter som kjemiker ved Raffineringsverket AS i [[Kristiansand]]. |
||
Tronstad tok [[doktorgrad]]en i kjemi i 1931.<ref>L. Tronstad ''Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls'' Maskinskrevet manuskript til forfatterens avhandling (dr.techn.) - Norges tekniske høiskole, Trondheim, 1931.</ref> Deretter arbeidet han som [[dosent]] ved NTH. I 1936 ble han utnevnt til [[professor]] i teknisk-uorganisk kjemi. Han var da en av landets yngste professorer. I 1933 hadde Tronstad kontaktet [[Norsk Hydro]] med henblikk på å utvikle [[tungtvann]]sproduksjon ved Hydros anlegg på [[Vemork]]. Han var sentral i oppbyggingen av anlegget, og han var i den forbindelse engasjert av Hydro som vitenskapelig konsulent. |
Tronstad tok [[doktorgrad]]en ([[Doctor technicae|dr.techn]]) i kjemi med avhandlingen ''Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls'' i 1931.<ref>L. Tronstad ''Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls'' Maskinskrevet manuskript til forfatterens avhandling (dr.techn.) - Norges tekniske høiskole, Trondheim, 1931.</ref> Deretter arbeidet han som [[dosent]] ved NTH. I 1936 ble han utnevnt til [[professor]] i teknisk-uorganisk kjemi. Han var da en av landets yngste professorer. I 1933 hadde Tronstad kontaktet [[Norsk Hydro]] med henblikk på å utvikle [[tungtvann]]sproduksjon ved Hydros anlegg på [[Vemork]]. Han var sentral i oppbyggingen av anlegget, og han var i den forbindelse engasjert av Hydro som vitenskapelig konsulent. |
||
== Andre verdenskrig == |
== Andre verdenskrig == |
||
Tronstad var vernepliktig [[sekondløytnant]]. |
Tronstad var vernepliktig [[sekondløytnant]]. Da [[Angrepet på Norge i 1940|tyskerne invaderte Norge]] i 1940 improviserte han sammen med frivillige fra lokale [[Det frivillige skyttervesen|skytterlag]] en forsvarslinje på [[Hjerkinn]], som dekket de norske styrkenes retrett fra [[Østerdalen]]. Han ble involvert i arbeidet med å organisere motstandsgrupper i [[Trøndelag]] og med å organisere fluktruter til [[Storbritannia]] over [[Nordmøre|Mørekysten]]. Fra 1941 rapporterte han via spionsenderen [[Skylark B]] til den britiske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service]] (SIS) om Vemork-anlegget og den tyske aktiviteten omkring tungtvannsproduksjonen. Da Skylark B ble rullet opp i september 1941, ble Tronstad varslet i siste liten og rakk å redde seg over til [[Sverige]]. Derfra kom han til [[Storbritannia]]. |
||
Han hadde da vervet sin tidligere student [[Harald Wergeland]] som gikk inn i illegalt arbeid gjennom [[XU]], og [[Njål Hole]] som han hadde fått plassert i [[Stockholm]] som assistent for [[Lise Meitner]]. Hun hadde vært med på oppdagelsen av [[kjernefysisk fisjon]] tre år tidligere og hadde i 1938 flyktet fra Tyskland til Sverige. Tronstad var klar over at med norsk tungtvann kunne denne prosessen benyttes til å utvikle [[atomvåpen]]. Hole fikk oppgaven av [[SIS]] å overvåke Meitners tyske kontakter og arbeid for å følge med |
Han hadde da vervet sin tidligere student, [[Harald Wergeland]], som gikk inn i illegalt arbeid gjennom [[XU]], og [[Njål Hole]], som han hadde fått plassert i [[Stockholm]] som assistent for [[Lise Meitner]]. Hun hadde vært med på oppdagelsen av [[kjernefysisk fisjon]] tre år tidligere og hadde i 1938 flyktet fra Tyskland til Sverige. Tronstad var klar over at med norsk tungtvann kunne denne prosessen benyttes til å utvikle [[atomvåpen]]. Hole fikk oppgaven av [[SIS]] å overvåke Meitners tyske kontakter og arbeid for å følge med på hva som ble gjort av den type forskning i Tyskland under krigen.<ref>Per F. Dahl, ''Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy'', s. 165, Taylor & Francis, London (1999). ISBN 978-0750-30633-1.</ref> |
||
I Storbritannia fikk Tronstad flere tilbud om å fortsette sitt vitenskapelige |
I Storbritannia fikk Tronstad flere tilbud om å fortsette sitt vitenskapelige arbeid, men hans ønske var å bli involvert i den militære motstanden i Norge. Han gjennomgikk kurs ved [[Brigaden i Skottland|den norske brigaden i Skottland]], og fikk [[Kaptein (grad)|kaptein]]s grad. Deretter tjenestegjorde han i det norske forsvarsdepartementet. Han avanserte til [[major]] og avdelingsleder i [[Forsvarets overkommando]]s 4. kontor (FO IV), som arbeidet med den militære motstanden i Norge. Senere ble han leder for [[Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg]] (FOTU), som rekrutterte norske forskere og ingeniører til britisk militær forskning. FOTU regnes som forløperen til [[Forsvarets forskningsinstitutt]]. |
||
Tronstad var sentral i å planlegge og organisere [[Vemork-aksjonen]], og han ble for denne innsatsen belønnet med [[Order of the British Empire]]. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen om flyvende bomber ([[V1]]) ved [[Peenemünde]]. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake og skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom. |
Tronstad var sentral i å planlegge og organisere [[Vemork-aksjonen]], og han ble for denne innsatsen belønnet med [[Order of the British Empire]]. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen om flyvende bomber ([[V1]]) ved [[Peenemünde]]. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake og skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom. |
||
I 1944 arbeidet Tronstad med [[hjemmefronten]]s sikring av industri og infrastruktur i Norge mot mulige tyske ødeleggelser etter mønster av de som allerede var iverksatt i Finnmark. Den 4. oktober 1944 hoppet han sammen med soldater fra [[Kompani Linge]] ut i fallskjerm over [[Hardangervidda]] for å lede [[Operasjon Sunshine]] i [[Telemark]]. |
I 1944 arbeidet Tronstad med [[hjemmefronten]]s sikring av industri og infrastruktur i Norge mot mulige tyske ødeleggelser etter mønster av de som allerede var iverksatt i Finnmark. Den 4. oktober 1944 hoppet han sammen med soldater fra [[Kompani Linge]] ut i fallskjerm over [[Hardangervidda]] for å lede [[Operasjon Sunshine]] i [[Telemark]].<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205007|tittel=Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45|forfatter=Nygaard|fornavn=Herluf|forlag=H. Nygaard|isbn=8299091209|side=|utgivelsesår=1982}}</ref> |
||
Den 11. mars 1945 hadde gruppen tatt [[Lensmann (politi)|lensmannen]] til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad og [[Gunnar Syverstad]] ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene |
Den 11. mars 1945 hadde gruppen tatt [[Lensmann (politi)|lensmannen]], Torgeir Lognvik, til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen, Johans, og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad og [[Gunnar Syverstad]] ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene til hytta, og da han kom frem var det ikke vakthold der.<ref name=":0" /> Motstandsmannen Jon Landsverk og [[Einar Skinnarland]] gjemte likene i et vann like ved, men de ble funnet av tyskerne og ble fotografert og brent dagen etter. |
||
== Rettssak og minnesmerker == |
== Rettssak og minnesmerker == |
||
Lensmannen ble i 1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel for [[drap]]. En [[bauta]] til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen. I [[Sandvika]] sentrum ligger Leif Tronstads plass, hvor kong [[Olav V]] avduket en bauta 8. mai 1973 |
Lensmannen ble i 1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel for [[drap]]. En [[bauta]] til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen. I [[Sandvika]] sentrum ligger Leif Tronstads plass, hvor kong [[Olav V]] avduket en bauta 8. mai 1973. Tronstad har også gitt sitt navn til Leif Tronstads veg i [[Trondheim]] og Professor Tronstads gate på [[Rjukan]]. |
||
== Utmerkelser == |
== Utmerkelser == |
||
Tronstad ble høyt dekorert for |
Tronstad ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig. I statsråd den 7. mars 1947 ble han dekorert med Norges høyeste utmerkelse, [[Krigskorset|Krigskorset med sverd]] (post mortem). |
||
{{ |
{{Sitat|For sitt arbeide som leder av "Sunshine" og underlagte operasjoner fortjener Major Tronstad den aller høyeste anerkjennelse.|Fra innstillingen til Krigskorset med sverd<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087#&struct=DIV186 ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren''], s. 185.</ref> }} |
||
Tronstad ble i tillegg tildelt [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]].<ref name=" |
Tronstad ble i tillegg tildelt [[Krigsmedaljen]] og [[Deltagermedaljen]].<ref name="Njølstad"> O. Njølstad, ''Professor Tronstads krig. 9. april 1940 -11. mars 1945'', s. 429, Aschehoug, Oslo (2012), </ref> Videre ble han tildelt de britiske ordenene [[Order of the British Empire]] og [[Distinguished Service Order]], den franske [[Æreslegionen]], det franske [[Croix de guerre 1939–1945|Krigskorset]] og den amerikanske [[Frihetsmedaljen]] med bronsepalme.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/campus/article15833.ece «Leif Tronstad: NTH-professoren som ble krigshelt»] {{Wayback|url=http://www.universitetsavisa.no/campus/article15833.ece |date=20121222045419 }}, ''universitetsavisa.no'', 20. desember 2012, besøkt 20. desember 2012.</ref> |
||
{{Krigsutmerkelser |
{{Krigsutmerkelser |
||
|pos = midtstilt |
|pos = midtstilt |
||
|{{ |
|{{Stripe| Krigskorset med sverd|lenke=Krigskorset}} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Krigsmedaljen}} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Deltagermedaljen }} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Order of the British Empire|lenke=Order of the British Empire|bilde=Order of the British Empire Member (Military) Ribbon bar.svg }} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Distinguished Service Order |bilde = DSO stripe.svg }} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Ridder av Æreslegionen|lenke=Æreslegionen|bilde=Legion Honneur Chevalier ribbon.svg}} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Croix de guerre|lenke=Croix de guerre 1939–1945|bilde=Croix de guerre 1939–1945 stripe.svg }} |
||
|{{ |
|{{Stripe| Frihetsmedaljen med bronsepalme|lenke=Frihetsmedaljen|bilde=Medal of Freedom stripe bronsepalme.svg}} |
||
}} |
}} |
||
== Filmer og serier == |
== Filmer og serier == |
||
I filmen [[Kampen om tungtvannet (film)|Kampen om tungtvannet]] fra 1948 hvor flere av veteranene i aksjonen spilte seg selv ble Tronstad spilt av [[Øyvind Øyen]]. I [[Kampen om tungtvannet (TV-serie)| |
I filmen [[Kampen om tungtvannet (film)|Kampen om tungtvannet]] fra 1948 hvor flere av veteranene i aksjonen spilte seg selv ble Tronstad spilt av [[Øyvind Øyen]]. I [[Kampen om tungtvannet (TV-serie)|TV-serien med samme navn]] fra 2015 ble Tronstad spilt av [[Espen Klouman-Høiner]]. |
||
==Referanser== |
== Referanser == |
||
<references /> |
|||
{{Referanser|2}} |
|||
==Litteratur== |
== Litteratur == |
||
*[[Olav Njølstad|Njølstad, Olav]]: ''Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945''. (2012) Aschehoug. ISBN 9788203293078. |
* [[Olav Njølstad|Njølstad, Olav]]: ''Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945''. (2012) Aschehoug. ISBN 9788203293078. |
||
*Gerd Vold Hurum: ''En kvinne ved navn «Truls»'', Wings forlag (2006) – inneholder omfattende omtale av tiden ved FO IV |
* Gerd Vold Hurum: ''En kvinne ved navn «Truls»'', Wings forlag (2006) – inneholder omfattende omtale av tiden ved FO IV |
||
*Per L. Dahl: ''Heavy water and the wartime race for nuclear energy. IOP Publishing, Bristol, 1999 |
* Per L. Dahl: ''Heavy water and the wartime race for nuclear energy. IOP Publishing, Bristol, 1999 |
||
*Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: ''Kompani Linge – bind 2''. (1948) ISBN 8244500573 |
* Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: ''Kompani Linge – bind 2''. (1948) ISBN 8244500573 |
||
*Berg, John: ''Soldaten som ikke ville gi seg''. (1986) Metope. ISBN 8240300022. |
* Berg, John: ''Soldaten som ikke ville gi seg''. (1986) Metope. ISBN 8240300022. |
||
*[[Jens-Anton Poulsson|Poulsson, Jens-Anton]]: ''Tungtvannssabotasjen, kampen om atombomben 1942-1944, antisabotasje 1944-1945'' ISBN 8245808032 |
* [[Jens-Anton Poulsson|Poulsson, Jens-Anton]]: ''Tungtvannssabotasjen, kampen om atombomben 1942-1944, antisabotasje 1944-1945'' ISBN 8245808032 |
||
*{{Kilde bok |
* {{Kilde bok |
||
| ref= |
| ref= |
||
| forfatter= Harald Sandvik |
| forfatter= Harald Sandvik |
||
Linje 96: | Linje 74: | ||
}} |
}} |
||
==Eksterne lenker== |
== Eksterne lenker == |
||
*[ |
* [https://www.ntnu.no/nv/nettutstilling/tronstad Nettutstilling: Tronstad og tungtvannet - Historien om NTH-professoren og motstandsmannen Leif Tronstad], Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU |
||
* [http://www.iu.hio.no/~ulfu/historie/tronstad/index.html Leif Tronstad, biografi] |
* [https://web.archive.org/web/20080113003506/http://www.iu.hio.no/~ulfu/historie/tronstad/index.html Leif Tronstad, biografi] |
||
* [http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1047886.ece Omfattende artikkel om Tronstad fra nettavisen til ''Adresseavisen''] |
* [http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1047886.ece Omfattende artikkel om Tronstad fra nettavisen til ''Adresseavisen''] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1047886.ece |date=20080418010100 }} |
||
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000005315 Leif Tronstads privatarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket |
* [http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000005315 Leif Tronstads privatarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket |
||
* [http://arkivverket.no/URN |
* [https://web.archive.org/web/20150919063557/http://arkivverket.no/URN%3Adb_read/db/70723/ Tronstads dagbøker], digitalisert av Digitalarkivet, Arkivverket |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
{{Portal|andre verdenskrig}} |
|||
{{ |
{{STANDARDSORTERING:Tronstad, Leif}} |
||
[[Kategori:Professorer ved NTH]] |
[[Kategori:Professorer ved NTH]] |
||
[[Kategori:Norske kjemiprofessorer]] |
[[Kategori:Norske kjemiprofessorer]] |
||
Linje 113: | Linje 95: | ||
[[Kategori:Deltagermedaljen]] |
[[Kategori:Deltagermedaljen]] |
||
[[Kategori:Æreslegionen]] |
[[Kategori:Æreslegionen]] |
||
[[Kategori:Order of the British Empire]] |
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]] |
||
[[Kategori:Distinguished Service Order]] |
[[Kategori:Distinguished Service Order]] |
||
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]] |
[[Kategori:Croix de Guerre (Frankrike)]] |
||
[[Kategori:Frihetsmedaljen]] |
[[Kategori:Frihetsmedaljen]] |
||
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]] |
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]] |
||
[[Kategori: |
[[Kategori:Alumni fra NTH]] |
||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] |
Siste sideversjon per 15. feb. 2024 kl. 15:57
Leif Tronstad | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1903 Bærum | ||
Død | 11. mars 1945[1][2] (41 år) Rauland | ||
Beskjeftigelse | Professor, friidrettsutøver | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole Haagaas Artiumskursus | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Medlem av | Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Distinguished Service Order
Offiser av Den britiske imperieordenen Krigskorset (1947)[3] Krigsmedaljen Deltagermedaljen Honorary Officer of the Order of the British Empire | ||
Arbeidssted | Norges tekniske høgskole | ||
Leif Hans Tronstad (født 27. mars 1903 i Bærum, død 11. mars 1945 på Syrebekkstøylen i Rauland) var en norsk vitenskapsmann, etterretningsoffiser og militær organisator. Han var professor ved Norges tekniske høgskole (NTH). Tronstad er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, særlig aksjonen mot produksjon av tungtvann på Vemork.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tronstad tok utdannelse som kjemitekniker ved Kristiania Tekniske Skole i 1922 og tok deretter examen artium på et år ved Haagaas Artiumskursus 1922–1923.[4] I 1924 startet han på kjemistudier ved NTH i Trondheim og tok eksamen som sivilingeniør i kjemi i 1927. Etter eksamen arbeidet han først som undervisningsassistent ved NTH, deretter som kjemiker ved Raffineringsverket AS i Kristiansand.
Tronstad tok doktorgraden (dr.techn) i kjemi med avhandlingen Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls i 1931.[5] Deretter arbeidet han som dosent ved NTH. I 1936 ble han utnevnt til professor i teknisk-uorganisk kjemi. Han var da en av landets yngste professorer. I 1933 hadde Tronstad kontaktet Norsk Hydro med henblikk på å utvikle tungtvannsproduksjon ved Hydros anlegg på Vemork. Han var sentral i oppbyggingen av anlegget, og han var i den forbindelse engasjert av Hydro som vitenskapelig konsulent.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Tronstad var vernepliktig sekondløytnant. Da tyskerne invaderte Norge i 1940 improviserte han sammen med frivillige fra lokale skytterlag en forsvarslinje på Hjerkinn, som dekket de norske styrkenes retrett fra Østerdalen. Han ble involvert i arbeidet med å organisere motstandsgrupper i Trøndelag og med å organisere fluktruter til Storbritannia over Mørekysten. Fra 1941 rapporterte han via spionsenderen Skylark B til den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service (SIS) om Vemork-anlegget og den tyske aktiviteten omkring tungtvannsproduksjonen. Da Skylark B ble rullet opp i september 1941, ble Tronstad varslet i siste liten og rakk å redde seg over til Sverige. Derfra kom han til Storbritannia.
Han hadde da vervet sin tidligere student, Harald Wergeland, som gikk inn i illegalt arbeid gjennom XU, og Njål Hole, som han hadde fått plassert i Stockholm som assistent for Lise Meitner. Hun hadde vært med på oppdagelsen av kjernefysisk fisjon tre år tidligere og hadde i 1938 flyktet fra Tyskland til Sverige. Tronstad var klar over at med norsk tungtvann kunne denne prosessen benyttes til å utvikle atomvåpen. Hole fikk oppgaven av SIS å overvåke Meitners tyske kontakter og arbeid for å følge med på hva som ble gjort av den type forskning i Tyskland under krigen.[6]
I Storbritannia fikk Tronstad flere tilbud om å fortsette sitt vitenskapelige arbeid, men hans ønske var å bli involvert i den militære motstanden i Norge. Han gjennomgikk kurs ved den norske brigaden i Skottland, og fikk kapteins grad. Deretter tjenestegjorde han i det norske forsvarsdepartementet. Han avanserte til major og avdelingsleder i Forsvarets overkommandos 4. kontor (FO IV), som arbeidet med den militære motstanden i Norge. Senere ble han leder for Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU), som rekrutterte norske forskere og ingeniører til britisk militær forskning. FOTU regnes som forløperen til Forsvarets forskningsinstitutt.
Tronstad var sentral i å planlegge og organisere Vemork-aksjonen, og han ble for denne innsatsen belønnet med Order of the British Empire. Han var også med på å organisere avlytting av tyske offiserer i Norge. Denne avlyttingen framskaffet blant annet opplysninger om den tyske produksjonen om flyvende bomber (V1) ved Peenemünde. Opplysningene førte til omfattende bombeangrep som satte produksjonen tilbake og skaffet britene et hardt tiltrengt pusterom.
I 1944 arbeidet Tronstad med hjemmefrontens sikring av industri og infrastruktur i Norge mot mulige tyske ødeleggelser etter mønster av de som allerede var iverksatt i Finnmark. Den 4. oktober 1944 hoppet han sammen med soldater fra Kompani Linge ut i fallskjerm over Hardangervidda for å lede Operasjon Sunshine i Telemark.[7]
Den 11. mars 1945 hadde gruppen tatt lensmannen, Torgeir Lognvik, til fange da de fryktet at gruppen kunne ha blitt avslørt. Under avhør av lensmannen i en hytte på Syrebekkstølen kom broren til lensmannen, Johans, og skjøt lensmannen fri. Både Tronstad og Gunnar Syverstad ble drept i oppgjøret. Broren til lensmannen hadde funnet frem ved å følge sporene til hytta, og da han kom frem var det ikke vakthold der.[7] Motstandsmannen Jon Landsverk og Einar Skinnarland gjemte likene i et vann like ved, men de ble funnet av tyskerne og ble fotografert og brent dagen etter.
Rettssak og minnesmerker
[rediger | rediger kilde]Lensmannen ble i 1947 dømt til fem års fengsel for drapsforsøk, og broren fikk ti års fengsel for drap. En bauta til minne om agentene ble reist på Syrebekkstølen etter krigen. I Sandvika sentrum ligger Leif Tronstads plass, hvor kong Olav V avduket en bauta 8. mai 1973. Tronstad har også gitt sitt navn til Leif Tronstads veg i Trondheim og Professor Tronstads gate på Rjukan.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Tronstad ble høyt dekorert for sin innsats under andre verdenskrig. I statsråd den 7. mars 1947 ble han dekorert med Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd (post mortem).
For sitt arbeide som leder av "Sunshine" og underlagte operasjoner fortjener Major Tronstad den aller høyeste anerkjennelse.
Fra innstillingen til Krigskorset med sverd[8]
Tronstad ble i tillegg tildelt Krigsmedaljen og Deltagermedaljen.[9] Videre ble han tildelt de britiske ordenene Order of the British Empire og Distinguished Service Order, den franske Æreslegionen, det franske Krigskorset og den amerikanske Frihetsmedaljen med bronsepalme.[10]
Utmerkelser
|
Filmer og serier
[rediger | rediger kilde]I filmen Kampen om tungtvannet fra 1948 hvor flere av veteranene i aksjonen spilte seg selv ble Tronstad spilt av Øyvind Øyen. I TV-serien med samme navn fra 2015 ble Tronstad spilt av Espen Klouman-Høiner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Autorités BnF, BNF-ID 16727461m[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Hans Larsen Tronstad, Norsk biografisk leksikon ID Leif_Tronstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren», side(r) 185[Hentet fra Wikidata]
- ^ Studentene fra 1923 s. 391
- ^ L. Tronstad Optische Untersuchungen zur Frage der Passivität des Eisens und Stahls Maskinskrevet manuskript til forfatterens avhandling (dr.techn.) - Norges tekniske høiskole, Trondheim, 1931.
- ^ Per F. Dahl, Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy, s. 165, Taylor & Francis, London (1999). ISBN 978-0750-30633-1.
- ^ a b Nygaard, Herluf (1982). Tortur, flukt og gisler til tross : hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45. H. Nygaard. ISBN 8299091209.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 185.
- ^ O. Njølstad, Professor Tronstads krig. 9. april 1940 -11. mars 1945, s. 429, Aschehoug, Oslo (2012),
- ^ «Leif Tronstad: NTH-professoren som ble krigshelt» Arkivert 22. desember 2012 hos Wayback Machine., universitetsavisa.no, 20. desember 2012, besøkt 20. desember 2012.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Njølstad, Olav: Professor Tronstads krig - 9. april 1940-11. mars 1945. (2012) Aschehoug. ISBN 9788203293078.
- Gerd Vold Hurum: En kvinne ved navn «Truls», Wings forlag (2006) – inneholder omfattende omtale av tiden ved FO IV
- Per L. Dahl: Heavy water and the wartime race for nuclear energy. IOP Publishing, Bristol, 1999
- Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein: Kompani Linge – bind 2. (1948) ISBN 8244500573
- Berg, John: Soldaten som ikke ville gi seg. (1986) Metope. ISBN 8240300022.
- Poulsson, Jens-Anton: Tungtvannssabotasjen, kampen om atombomben 1942-1944, antisabotasje 1944-1945 ISBN 8245808032
- Harald Sandvik (1979). Krigsår : med Kompani Linge i trening og kamp. J. W. Cappelens forlag. ISBN 8202043441.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Nettutstilling: Tronstad og tungtvannet - Historien om NTH-professoren og motstandsmannen Leif Tronstad, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU
- Leif Tronstad, biografi
- Omfattende artikkel om Tronstad fra nettavisen til Adresseavisen Arkivert 18. april 2008 hos Wayback Machine.
- Leif Tronstads privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
- Tronstads dagbøker, digitalisert av Digitalarkivet, Arkivverket
- Fødsler i 1903
- Dødsfall i 1945
- Professorer ved NTH
- Norske kjemiprofessorer
- Norske sivilingeniører
- Norske offiserer
- Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig
- Krigskorset
- Krigsmedaljen
- Deltagermedaljen
- Æreslegionen
- Honorære utnevnelser til Order of the British Empire
- Distinguished Service Order
- Croix de Guerre (Frankrike)
- Frihetsmedaljen
- Personer fra Bærum kommune
- Alumni fra NTH