Bruker:Frankemann/Økosystemtjenester

Et eksempel på en økosystemtjeneste er pollinering, her av en honningbi på avokadoavling .

Økosystemtjenester er de goder, tjenester eller produkter som naturen gir menneskene takket være økosystemene. Slike økosystemer inkluderer for eksempel økosystemer relatert til landbruk, skog, gressletter, vassdrag og hav. Disse økosystemene tilbyr slike ting som naturlig pollinering av avlinger, ren luft, demping av ekstremvær og bidrar til menneskers mentale og fysiske velvære. Til sammen er disse godene kjent som økosystemtjenester, og bidrar til matforsyning, rent drikkevann, nedbryting av avfall og motstandsdyktigheten og produktiviteten i økosystemer som gir mat.

Forskere og miljøvernere har diskutert økosystemtjenester indirekte i flere tiår, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble konseptet popularisert i Millennium Ecosystem Assessment (MA). Der er økosystemtjenester gruppert i fire brede kategorier: proviantering, som produksjon av mat og vann; regulering, for eksempel kontroll av klima og sykdom; støtte, for eksempel næringssykluser og oksygenproduksjon og kulturelle, som åndelighet og rekreasjon. For å hjelpe til med å informere beslutningstakere, blir mange økosystemtjenester beregnet for å kunne sammenlignes med tilsvarende menneskeskapt infrastruktur og tjenester.

Estuarine og kystnære økosystemer er marine økosystemer som utfører de fire kategoriene av økosystemtjenester på en rekke måter. For eksempel gir de regulering av klima og buffersoner. Videre gir de mmarine produkter og genetiske ressurser . Deres kulturelle tjenester inkluderer rekreasjon og turisme. Til slutt gir de sirkulasjon av næringsstoffer og primærproduksjon .

Begrepsavklaring

Økosystemtjenester, eller økotjenester, er definert som goder og tjenester som økosystemene gir til menneskene. I henhold til 2006 Millennium Ecosystem Assessment (MA) er økosystemtjenester beskrevet som "fordelene folk oppnår fra økosystemer". MA avgrenset også de fire kategoriene av økosystemtjenester støttende, tilveiebringende, regulerende og kulturelle. Enkelt sagt levering av matmaterialer, rent vann, tømmer, fibre og medisiner.

I 2010 hadde det utviklet seg ulike arbeidsdefinisjoner og beskrivelser av økosystemtjenester i litteraturen. For å forhindre dobbelttelling ved oppsummering av økosystemtjenester, erstattet for eksempel The Economics of Ecosystems and Biodiversity (TEEB) "Supporting Services" i MA med begrepet "Habitat Services" og "økosystemfunksjoner". TEEB definerte dette som "en undergruppe av interaksjonene mellom økosystemstruktur og prosesser som underbygger kapasiteten til et økosystem til å levere varer og tjenester".

Kategorier

Detritivorer som denne billen hjelper til med å gjøre animalsk avfall til organisk materiale som kan gjenbrukes av primærprodusenter.

Fire forskjellige typer økosystemtjenester har blitt definert: reguleringstjenester, forsyningstjenester, kulturelle tjenester og støttetjenester. Et økosystem tilbyr ikke nødvendigvis alle fire typer tjenester samtidig; men gitt den intrikate oppbyggingen av ethvert økosystem, antas det vanligvis at mennesker drar nytte av en kombinasjon av disse tjenestene. Tjenestene som tilbys av ulike typer økosystemer (skoger, hav, korallrev, mangrover) er forskjellige av natur og konsekvens. Noen tjenester påvirker direkte levebrødet til befolkningen i nærområdene, spesielt goder som rent drikkevann, mat eller estetisk verdi. Andre tjenester påvirker generelle miljøforhold som mennesker indirekte påvirkes av, som klimaendringer, erosjonsregulering eller naturlig fareregulering.

Rapporten Millennium Ecosystem Assessment fra 2005 definerte økosystemtjenester som goder mennesker oppnår fra økosystemer og skiller fire kategorier av økosystemtjenester, hvor de såkalte støttetjenestene anses som grunnlaget for tjenestene til de tre andre kategoriene.

Regulering av tjenester

Myr i Wales, som danner kilden til elven Severn. Intakte myrer binder karbon, holder tilbake vann og reduserer dermed flomrisikoen. De sørger videre for å vann bedre enn forringede habitater.

Reguleringstjenester er goder som oppnås ved regulering av økosystemprosesser. Disse inkluderer:

• Rensing av vann og luft
• Karbonbinding og klimaregulering
• Avfallsdekomponering og detoksifisering
• Predasjon regulering av byttedyrbestander
• Biologisk bekjempelse av skadedyr og sykdomsbekjempelse
• Pollinering
• Forstyrrelsesregulering, det vil si flomsikring

Vannrensing

Et eksempel på vannrensing som en økosystemtjeneste er fra New York City, hvor kvaliteten på drikkevannet hadde falt under gjeldende standarder fastsatt av US Environmental Protection Agency (EPA). På grunn av dette valgte myndighetene å gjenopprette det forurensede Catskill Watershed, som tidligere ga byen rent drikkevann. Her var drikkevannet rent basert på naturlig vannrensing (som en økosystemtjeneste). Da tilførselen av kloakk og plantevernmidler til nedbørsfeltet ble redusert, oppstod de naturlige abiotiske prosessene som jordabsorpsjon og filtrering av kjemikalier. I tillegg til biotisk resirkulering via rotsystemer og jordmikroorganismer. Dermed blevannkvaliteten forbedret til nivåer som oppfylte myndighetenes standarder. Kostnaden for denne investeringen i naturkapital ble estimert til 1–1,5 milliarder US-dollar, noe som sto i dramatisk kontrast til de anslåtte kostnadene på 6–8 milliarder US-dollar ved å bygge et vannfiltreringsanlegg med årlige driftskostnader på 300 millioner US-dollar.

Pollinering

Pollinering av avlinger av bier er nødvendig for 15–30 % av USAs matproduksjon; de fleste storskalabønder importerer honningbier fra andre regioenr for å yte denne tjenesten. En studie fra 2005 viste at i Californias landbruksregion kunne ville bier alene gi delvis eller fullstendig pollineringstjenester. Studien viste at det også var mulig å forbedre tjenestene levert av honningbier gjennom atferdsmessige interaksjoner. Imidlertid kan intensivert landbrukspraksis raskt erodere pollineringstjenester gjennom tap av arter. De resterende artene klarer ikke å kompensere for dette. Resultatene av denne studien viste at andelen chaparral- og eikeskogshabitat tilgjengelig for ville bier innen en radius av 1–2 km fra en gård, kan stabilisere og forbedre tilbudet av pollineringstjenester. Tilstedeværelsen av slike økosystemelementer fungerer som en forsikring for bønder.

Buffersoner

Økosystemer i kyst- og elvemunninger fungerer som buffersoner mot naturfarer og miljøforstyrrelser, som flom, sykloner, tidevannsbølger og stormer. Rollen de spiller er å "[absorbere] en del av påvirkningen og dermed [minske] effekten på landet". Våtmarker, som saltvannsumper, saltmyrerog vegetasjonen der som trær, rotmatter etc. holder tilbake store mengder vann (overflatevann, snøsmelting, regn, grunnvann) og slipper den sakte tilbake, redusere sannsynligheten for flom. Mangroveskoger beskytter kystlinjer mot tidevannserosjon eller erosjon forårsaket av strøm; en prosess som ble studert etter en syklon i 1999 som rammet India. Landsbyer som var omgitt av mangroveskoger fikk mindre skader enn andre landsbyer som ikke var beskyttet av slike.

Provisjonstjenester

Provisjonstjenester består av alle produktene fra økosystemer. Følgende tjenester er også kjent som økosystemgoder:

• mat (blant anent sjømat og vilt), avlinger, vill mat og krydder
• råvarer (som trelast, skinn, ved, organisk materiale, fôr og gjødsel)
• genetiske ressurser (inkludert gener for avlingsforbedring og helsetjenester)
• biogene mineraler
• legemidler (inkludert legemidler, kjemiske modeller og test- og analyseorganismer)
• energi (vannkraft, biomassebrensel)
• dekorative ressurser (inkludert mote, håndverk, smykker, kjæledyr, tilbedelse, dekorasjoner og suvenirer som pelsverk, fjær, elfenben, orkideer, sommerfugler, akvariefisk, skjell, etc.)

Skogprodukter

Sosialt skogbruk i Andhra Pradesh, India, gir drivstoff, jordbeskyttelse, skygge og til og med velvære til reisende.

Skog produserer en omfattende variasjon av treprodukter, som rundvirke, trelast, paneler og produkter som krysslaminert trefiberplater, samt tremasse og papir. Foruten produksjon av tømmer, kan skogbruksvirksomhet også resultere i produkter som gjennomgår lite foredling, som ved, trekull, flis og rundvirke som brukes i ubearbeidet form. Global produksjon og handel med alle viktige trebaserte produkter hadde en topp i 2018. Produksjon, import og eksport av rundvirke, trelast, paneler, tremasse, trekull og pellets nådde sitt største volum siden 1947 da FAO begynte å gjengi statistikk for hele verdens skogproduksjon. I 2018 varierte veksten i produksjonen av de viktigste trebaserte produktgruppene fra 1 % (paneler) til 5 % (industrielt rundvirke). Den raskeste veksten skjedde i Asia-Stillehavet, Nord-Amerika og Europa, sannsynligvis på grunn av positiv økonomisk vekst i disse områdene. Over 40 % av landområdene til EU er dekket av skog. Denne regionen har vokst via skogplanting med omtrent 0,4 % per år de siste tiårene. I EU høstes bare 60 % av den årlige skogveksten.

Skoger gir også andre skogprodukter enn trær, som fôr, aromatiske og medisinske planter og mat. På verdensbasis er rundt 1 milliard mennesker til en viss grad avhengig av mat som kjøtt fra ville dyr, spiselige insekter, spiselige planter, sopp og fisk, som ofte inneholder høye nivåer av viktige mikronæringsstoffer. Verdien av skogmat som en ernæringsressurs er ikke begrenset til lav- og mellominntektsland; mer enn 100 millioner mennesker i EU (EU) spiser regelmessig vill mat. Omtrent 2,4 milliarder mennesker, både i urbane og landlige omgivelser, bruker trebasert energi til matlaging.

Marine produkter og råvarer

Marine økosystemer gir folk vill og dyrket sjømat, ferskvann, fiber og drivstoff og biokjemiske og genetiske ressurser.

Mennesker konsumerer et stort antall produkter som kommer fra havet, enten som et næringsrikt produkt eller for bruk i andre sektorer: "Mer enn én milliard mennesker over hele verden, eller en sjettedel av verdens befolkning, er avhengige av fisk som sin viktigste kilde til protein fra dyr. I 2000 utgjorde hav- og kystfiskeri 12 % av verdens matproduksjon».

Biokjemiske og genetiske ressurser fra marine organismer

Biokjemiske ressurser er forbindelser utvunnet fra marine organismer for bruk i medisin, farmasøytiske produkter, kosmetikk og andre biokjemiske produkter. Genetiske ressurser er den genetiske informasjonen som finnes i marine organismer som kan brukes til dyre- og planteavl og til teknologiske fremskritt på det biologiske feltet. Disse ressursene tas enten direkte ut fra en organisme, for eksempel fiskeolje som en kilde til omega3, eller brukes som modell for innovative menneskeskapte produkter som konstruksjon av fiberoptikk basert på svampenes egenskaper. Sammenlignet med landbaserte produkter har marine-baserte produkter en tendens til å være mer bioaktive, sannsynligvis på grunn av at marine organismer må beholde sin styrke til tross for at de fortynnes i det omkringliggende sjøvannet.

Kulturtjenester

Kulturelle tjenester relaterer seg til den ikke-materielle verden, da de har sammenheng med rekreasjonsaktiviteter, estetiske, kognitive og åndelige aktiviteter, som ikke er lett kvantifiserbare i pengemessige termer. De inkluderer:

• kulturell for eksempel bruk av naturen som motiv i bøker, film, maleri, folklore, nasjonale symboler, reklame.
• åndelig og historisk som bruk av naturen for religiøs eller arveverdi
• rekreasjonsopplevelser som økoturisme, utendørssport og rekreasjon
• vitenskap og utdanning blant annet skoleutflukter og vitenskapelig oppdagelse
• terapeutisk blant annet innen økoterapi, sosialt skogbruk og dyreassistert terapi

Fra og med 2012 var det en diskusjon om hvordan begrepet kulturelle økosystemtjenester kunne operasjonaliseres, hvordan landskapsestetikk, kulturarv, friluftsliv og åndelig betydning kan passe inn i konseptet økosystemtjeneste. Noe som stemmer for modeller som eksplisitt kobler økologiske strukturer og funksjoner med kulturelle verdier og goder. På samme måte har det vært en grunnleggende kritikk av begrepet kulturelle økosystemtjenester som bygger på tre argumenter:

1. Sentrale kulturelle verdier knyttet til det naturlige/dyrkede miljøet er avhengig av et områdes unike karakter som ikke kan adresseres med metoder som bruker universelle vitenskapelige parametere for å bestemme økologiske strukturer og funksjoner.
2. Hvis et naturlig/dyrket miljø har symbolske betydninger og kulturelle verdier, er gjenstanden for disse verdiene ikke økosystemer, men formede fenomener som fjell, innsjøer, skoger og, hovedsakelig, symbolske landskap.
3. Kulturelle verdier er ikke et resultat av egenskaper produsert av økosystemer, men er et produkt av en spesifikk måte å se innenfor den gitte kulturelle rammen av symbolsk erfaring.

Den felles internasjonale klassifiseringen av økosystemtjenester (CICES) er en klassifiseringsordning utviklet for regnskapssystemer (som nasjonale tellinger), for å unngå dobbelttelling av støttetjenester med andre tilførsels- og reguleringstjenester.

Rekreasjon og turisme

Sjøsport som surfing, snorkling, hvalsafari, kajakkpadling og fritidsfiske er populært blant folk ved vann og kyst. Mange turister reiser også til feriesteder nær havet, elver eller innsjøer for å kunne oppleve disse aktivitetene og slappe av nær vannet. FNs mål 14 for bærekraftig utvikling har også mål rettet mot å forbedre bruken av økosystemtjenester for bærekraftig turisme, spesielt i små øyutviklingsstater.

Støttetjenester

Støttetjenester er tjenestene som gjør at de andre økosystemtjenestene kan fungere. De har indirekte påvirkninger på mennesker over lang tid. Flere tjenester kan betraktes som både støttetjenester og regulerings-, kultur- og forsorgstjenester.

Støttetjenester inkluderer for eksempel sirkulering av næringsstoffer, primærproduksjon, jorddannelse og tilholdssteder (habitat). Disse tjenestene gjør det mulig for økosystemene kontinuerlig å tilby tjenester som matforsyning, flomregulering og vannrensing.

Sirkulering av næringsstoffer

Sirkulering av næringsstoffer er transport av næringsstoffer gjennom et økosystem ved biotiske og abiotiske prosesser. Havet er et stort lagringsbasseng for disse næringsstoffene, som karbon, nitrogen og fosfor. Næringsstoffene tas opp av organismer i det marine næringsnettet og overføres dermed fra den ene organismen til den andre og fra det ene økosystemet til det andre. Næringsstoffer resirkuleres gjennom livssyklusen til organismer når de dør og brytes ned, og deretter frigjør næringsstoffene til nærmiljøet. Tjenesten med næringssyklus påvirker til slutt alle andre økosystemtjenester ettersom alle levende ting krever en konstant tilførsel av næringsstoffer for å overleve.

Koraller og andre levende organismer fungerer som habitater for mange marine arter.

Primærproduksjon

Primærproduksjon vil si produksjon av organisk materiale, det vil si kjemisk bundet energi, gjennom prosesser som fotosyntese og kjemosyntese. Det organiske materialet produsert av primærprodusenter danner grunnlaget for alle næringsnett. Videre genererer det oksygen (O2), et molekyl som er nødvendig for livsprosessene for alle dyr og mennesker. I gjennomsnitt bruker et menneske omtrent 550 liter oksygen per dag, mens planter produserer 1,5 liter oksygen per 10 gram vekst.

Økologi

Forståelse av økosystemtjenester beskrives av økologi, som beskriver de underliggende prinsippene og interaksjonene mellom organismer og naturmiljøet. Siden skalaene som disse enhetene samhandler på kan variere fra mikrober til landskap, millisekunder til millioner av år, er en av de største gjenværende utfordringene å beskrive energi og materialflyt mellom dem. For eksempel vil arealet til en skogbunn, detritus på den, mikroorganismene i jorda, jordsmonnets biologiske mangfold og egenskapene til jorda i seg selv alle bidra til skogens evne til å kunne gi økosystemtjenester som karbonbinding, vannrensing og erosjonsforebygging til andre områder innenfor nedbørsfeltet. Ofte er mulig for flere tjenester å betraktes sammen for eksempel kan den samme skogen kan gi habitat for andre organismer så vel som menneskelig rekreasjon.^{[trenger referanse]}

Kompleksiteten til jordens økosystemer utgjør en utfordring for forskere når de prøver å forstå hvordan relasjoner er sammenvevd mellom organismer, prosesser og deres omgivelser. Når det gjelder menneskelig økologi, inkluderer en foreslått forskningsagenda for studiet av økosystemtjenester følgende trinn:

1. identifikasjon av økosystemtjenesteleverandører; arter eller populasjoner som leverer spesifikke økosystemtjenester og karakterisering av deres funksjonelle roller og relasjoner;
2. bestemmelse av samfunnsstrukturaspekter som påvirker hvordan økosystemtjenesteleverandører fungerer i sitt naturlige landskap, for eksempel kompenserende responser som stabiliserer funksjon og ikke-tilfeldige ekstinksjonssekvenser som kan erodere den;
3. vurdering av viktige miljøfaktorer (abiotiske) som påvirker levering av tjenester;
4. måling av de romlige og tidsmessige skalaene forøkosystemtjenesteleverandører og deres tjenester opererer på.

Det har blitt utviklet en teknikk for å forbedre og standardisere evalueringen av funksjonaliteten for økosystemtjenesteleverandøre ved å kvantifisere den relative betydningen av forskjellige arter med tanke på deres effektivitet og antall. Slike parametere gir indikasjoner på hvordan arter reagerer på endringer i miljøet (som rovdyr, ressurstilgjengelighet, klima) og er nyttige for å identifisere arter som er uforholdsmessig viktige for å yte økosystemtjenester. En kritisk ulempe er imidlertid at teknikken ikke tar hensyn til effektene av interaksjoner, som ofte er både komplekse og grunnleggende for å opprettholde et økosystem og kan involvere arter som ikke lett oppdages som en prioritet. Likevel kan det å estimere den funksjonelle strukturen til et økosystem og kombinere det med informasjon om individuelle artsegenskaper hjelpe til å forstå motstandskraften til et økosystem som utsettes for miljøendringer.^{[trenger referanse]}</link>

Mange økologer mener også at tilstedeværelse av økosystemtjenester kan stabiliseres med biologisk mangfold. Økt biologisk mangfold gagner også mangfoldet av økosystemtjenester som er tilgjengelige for samfunnet. Å forstå forholdet mellom biologisk mangfold og et økosystems stabilitet er avgjørende for forvaltningen av naturressurser og deres tjenester. Konseptet med økologisk redundans blir noen ganger referert til som funksjonell kompensasjon og forutsetter at mer enn én art utfører en gitt rolle innenfor et økosystem.

Estuarine og kystnære økosystemtjenester

Estuarine og marine kystøkosystemer er begge marine økosystemer. Sammen utfører disse økosystemene de fire kategoriene av økosystemtjenester på en rekke måter: «Reguleringstjenester» inkluderer klimaregulering samt avfallsbehandling og sykdomsregulering og buffersoner. "Provisionstjenestene" inkluderer skogprodukter, marine produkter, ferskvann, råvarer, biokjemiske og genetiske ressurser. "Kulturtjenester" av kystøkosystemer inkluderer inspirerende aspekter, rekreasjon og turisme, vitenskap og utdanning. "Støttetjenester" til kystøkosystemer inkluderer næringssyklus, biologisk habitater og primærproduksjon .

Kyst og tilstøtende områder på land og til havs er en viktig del av et lokalt økosystem. Blandingen av ferskvann og saltvann (brakkvann) i elvemunninger gir mange næringsstoffer for livet i havet. Saltmyrer, mangrover og strender gir også tilholdssted for et mangfold av planter, dyr og insekter som er avgjørende for næringskjeden. Det høye nivået av biologisk mangfold skaper et høyt nivå av biologisk aktivitet, som har tiltrukket seg menneskelig aktivitet i tusenvis av år. Kyst er også et essensielt tilholdssteder for organismer å leve ved, som elvemunninger, våtmarker, sjøgress, korallrev og mangrover. Kyster gir habitater for trekkfugler, havskilpadder, sjøpattedyr og korallrev. [[Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser]]