Henrik Angell: Forskjell mellom sideversjoner
m sportsbiografi |
|||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== I det norske forsvaret == |
== I det norske forsvaret == |
||
Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef for Møre infanteriregiment nr. 11 (IR 11) i perioden 1911 til 1914. |
Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef for Møre infanteriregiment nr. 11 (IR 11) i perioden 1911 til 1914. |
||
Han foretok flere stipendreiser på [[Balkan]] i [[1912]] og [[1914]] for å studere fri-skarenes bruk i [[Balkankrigen]]. Før dette hadde han et lengre opphold i [[Montenegro]] fra [[1897]] og studerte krigs-skueplasser der. |
Han foretok flere stipendreiser på [[Balkan]] i [[1912]] og [[1914]] for å studere fri-skarenes bruk i [[Balkankrigen]]. Før dette hadde han et lengre opphold i [[Montenegro]] fra [[1897]] og studerte krigs-skueplasser der. |
||
I [[1918]] søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i [[Fremmedlegionen]] og deltok først en kort tid på Vestfronten. Han deltok også i den allierte militærstyrken som ble sendt til Murmansk for å slåss på «de hvites» side i den russiske borgerkrigen. Der pådro hans seg kraftige forfrysninger og ble sendt til Paris hvor han måtte amputere deler av foten og hånden. Han døde i Kristiania to år senere. |
I [[1918]] søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i [[Fremmedlegionen]] og deltok først en kort tid på Vestfronten. Han deltok også i den allierte militærstyrken som ble sendt til Murmansk for å slåss på «de hvites» side i den russiske borgerkrigen. Der pådro hans seg kraftige forfrysninger og ble sendt til Paris hvor han måtte amputere deler av foten og hånden. Han døde i Kristiania to år senere. |
||
Henrik Angell hadde en sønn, Atle Angell, som også var yrkesoffiser. |
Henrik Angell hadde en sønn, Atle Angell, som også var yrkesoffiser. |
||
== Idrett == |
== Idrett == |
||
Han gikk på ski over Hardangervidda i 1884 før [[Fridtjof Nansen]] og fremmet interessen for skiidrett både i Norge og i utlandet. |
Han gikk på ski over Hardangervidda i 1884 før [[Fridtjof Nansen]] og fremmet interessen for skiidrett både i Norge og i utlandet. |
||
På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole fra 1893, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de [[Frankrike|franske]] alpene i [[1903]]. Angell var medlem av [[Den internasjonale olympiske komité]] fra 1905 til 1907. |
På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole fra 1893, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de [[Frankrike|franske]] alpene i [[1903]]. Angell var medlem av [[Den internasjonale olympiske komité]] fra 1905 til 1907. |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
=== Utmerkelser === |
=== Utmerkelser === |
||
Angell ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sitt virke.<ref>''Norges statskalender for året 1919'', efter offentlig foranstaltning redigeret af B. Rolsted, Kristiania: forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1919, sp. 838 og 1271.</ref> I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske [[Medaljen for edel dåd]], det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den [[Montenegro|montenegrinske]] [[Danilo Is orden]], 2. klasse av den [[Serbia|serbiske]] [[Sankt Savas orden]] og 3. klasse av den [[Det osmanske rike|osmanske]] [[Mecidi-ordenen]]. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske [[Sverdordenen]] og til ridder av den danske [[Dannebrogordenen]]. Angell var offiser av den [[Hellas|greske]] [[Frelserens orden]] og ridder av den franske [[Æreslegionen]]. I Frankrike ble han også utnevnt til ''[[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|officier des académies]]''. |
Angell ble tildelt en rekke [[Orden (utmerkelse)|ordener]] og utmerkelser for sitt virke.<ref>''Norges statskalender for året 1919'', efter offentlig foranstaltning redigeret af B. Rolsted, Kristiania: forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1919, sp. 838 og 1271.</ref> I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske [[Medaljen for edel dåd]], det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den [[Montenegro|montenegrinske]] [[Danilo Is orden]], 2. klasse av den [[Serbia|serbiske]] [[Sankt Savas orden]] og 3. klasse av den [[Det osmanske rike|osmanske]] [[Mecidi-ordenen]]. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske [[Sverdordenen]] og til ridder av den danske [[Dannebrogordenen]]. Angell var offiser av den [[Hellas|greske]] [[Frelserens orden]] og ridder av den franske [[Æreslegionen]]. I Frankrike ble han også utnevnt til ''[[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|officier des académies]]''. |
||
== Bibliografi == |
== Bibliografi == |
||
Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. ''Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814'' (1914).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600002 Henrik August Angell, ''Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814'' 1914], utgitt på nytt 1995 ISBN 82-90520-23-9</ref> |
Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. ''Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814'' (1914).<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042600002 Henrik August Angell, ''Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814'' 1914], utgitt på nytt 1995 ISBN 82-90520-23-9</ref> |
||
* ''Gjennem Montenegro paa ski'' (1895) |
* ''Gjennem Montenegro paa ski'' (1895) |
||
| Linje 46: | Linje 44: | ||
* ''Et sterkt folk'' (1902) |
* ''Et sterkt folk'' (1902) |
||
* ''Syvaarskrigen for 17. mai: 1807–1814'' (1914, med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]]). |
* ''Syvaarskrigen for 17. mai: 1807–1814'' (1914, med illustrasjoner av [[Andreas Bloch]]). |
||
* {{ Kilde bok | forfatter = Angell, Henrik | utgivelsesår = 1912 | tittel = Skottetoget | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072207093 | side = }} |
|||
* ''For Frankrigs ret og ære: fra den franske front'' (1918) |
* ''For Frankrigs ret og ære: fra den franske front'' (1918) |
||
| Linje 72: | Linje 71: | ||
[[Kategori:IOK-medlemmer]] |
[[Kategori:IOK-medlemmer]] |
||
[[Kategori:Medaljen for edel dåd]] |
[[Kategori:Medaljen for edel dåd]] |
||
[[Kategori: |
[[Kategori:Mottakere av Dannebrogordenen]] |
||
[[Kategori:Sverdordenen]] |
[[Kategori:Sverdordenen]] |
||
[[Kategori:Æreslegionen]] |
[[Kategori:Æreslegionen]] |
||
Siste sideversjon per 19. mai 2024 kl. 14:08
| Henrik Angell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1861[1] Luster | ||
| Død | 26. jan. 1922[1] (60 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, offiser, langrennsløper, idrettsleder | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Langrenn | ||
Henrik August Angell (1861–1922) var en norsk offiser, eventyrer, skipionér og forfatter. Han var en ivrig idrettsmann og foredragsholder, interessert i ungdomsbevegelsen og målbevegelsen. Som person var han leder, forsvarsvenn og idealist.
I 1905 ble han som første nordmann innvalgt i IOC
I det norske forsvaret
[rediger | rediger kilde]Angell ble offiser 1882, tjenestegjorde en tid i generalstaben og tok generalstabseksamen i 1898. Han ble major og bataljonssjef i infanteriet i 1910, og oberst og regimentsjef for Møre infanteriregiment nr. 11 (IR 11) i perioden 1911 til 1914.
Han foretok flere stipendreiser på Balkan i 1912 og 1914 for å studere fri-skarenes bruk i Balkankrigen. Før dette hadde han et lengre opphold i Montenegro fra 1897 og studerte krigs-skueplasser der.
I 1918 søkte han avskjed som norsk offiser for å delta på fransk side i krigen. Han ble løytnant i Fremmedlegionen og deltok først en kort tid på Vestfronten. Han deltok også i den allierte militærstyrken som ble sendt til Murmansk for å slåss på «de hvites» side i den russiske borgerkrigen. Der pådro hans seg kraftige forfrysninger og ble sendt til Paris hvor han måtte amputere deler av foten og hånden. Han døde i Kristiania to år senere.
Henrik Angell hadde en sønn, Atle Angell, som også var yrkesoffiser.
Idrett
[rediger | rediger kilde]Han gikk på ski over Hardangervidda i 1884 før Fridtjof Nansen og fremmet interessen for skiidrett både i Norge og i utlandet.
På oppdrag fra prins Nikola I av Montenegro startet han landets første skiskole fra 1893, og regnes som skisportens grunnlegger i Montenegro. Han medvirket i opprettelsen av den første skiskolen i de franske alpene i 1903. Angell var medlem av Den internasjonale olympiske komité fra 1905 til 1907.
Oppmerksomhet
[rediger | rediger kilde]En statue, modellert av Gustav Lærum, ble reist rett nedenfor Holmenkollen Restaurant i 1923. Oberst Angells vei i Holmenkollen er oppkalt etter ham.
I forbindelse med Vinter-OL i Sarajevo i 1984 ble Angell hedret med en minnetavle i Cetinje i nåværende Montenegro.
I 2017 blir Angells historie omtalt i boka «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane» av NRK-journalist Rune Fossum Lillesvangstu.[2]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Angell ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[3] I 1903 ble han tildelt 1. klasse av den norske Medaljen for edel dåd, det vil si medaljen i gull med krone. Han ble dekorert med 4. klasse (ridder) av den montenegrinske Danilo Is orden, 2. klasse av den serbiske Sankt Savas orden og 3. klasse av den osmanske Mecidi-ordenen. Videre ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen og til ridder av den danske Dannebrogordenen. Angell var offiser av den greske Frelserens orden og ridder av den franske Æreslegionen. I Frankrike ble han også utnevnt til officier des académies.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Angell utga krigshistoriske bøker, reiseskildringer og guttebøker. Syvaarskrigen for 17de mai 1807-1814 (1914).[4]
- Gjennem Montenegro paa ski (1895)
- De sorte fjeldes sønner (1896)
- Kaptein Jürgensen og Leirdølerne hans (1901)
- Et sterkt folk (1902)
- Syvaarskrigen for 17. mai: 1807–1814 (1914, med illustrasjoner av Andreas Bloch).
- Angell, Henrik (1912). Skottetoget. Aschehoug.
- For Frankrigs ret og ære: fra den franske front (1918)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 111670879, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «50 idrettsheltar frå Sogn og Fjordane». selja.no. Besøkt 9. april 2024.
- ^ Norges statskalender for året 1919, efter offentlig foranstaltning redigeret af B. Rolsted, Kristiania: forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1919, sp. 838 og 1271.
- ^ Henrik August Angell, Syv-aars-krigen for 17de mai 1807-1814 1914, utgitt på nytt 1995 ISBN 82-90520-23-9
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roy Andersen: Henrik Angell : en nordmann på tvers, Aschehoug, 2000
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Henrik Angell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Henrik Angell - Norsk biografisk leksikon
- Henrik August Angell. en eventyrar og skipionér.
- Minnestein over Henrik Angell
- Henrik Angell i bokselskap.no
- (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker om Henrik Angell, arkiv etter Henrik Angell