Dragefjellet: Forskjell mellom sideversjoner
Slettet innhold Innhold lagt til
mIngen redigeringsforklaring |
Kildehenvisninger. |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks geografi |
{{Infoboks geografi |
||
| zoom = 13}} |
| zoom = 13}} |
||
[[Fil:Dragefjellet sett fra Fløyen..jpg|thumb|Dragefjellet sett fra [[Fløyen]].]] |
[[Fil:Dragefjellet sett fra Fløyen..jpg|thumb|left|Dragefjellet sett fra [[Fløyen]].]] |
||
'''Dragefjellet''' |
'''Dragefjellet''' het opprinnelig '''Sydnesfjellet'''<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420769 «Dragefjellet», ''Bergen byleksikon]</ref> som den nordligste delen av høydedraget [[Sydneshaugen]] i strøket [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]] i [[Bergen]], og fikk sitt nåværende navn etter leken med [[drage (leketøy)|drager]] («buedraker») der vinden tok godt på Dragefjellspynten og førte dragene til værs. Det var flere slike dragehauger i byen.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen | utgivelsesår = 1994 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257304859 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105 | side = }} </ref> |
||
På Dragefjellet var det et [[rettersted]] som ble flyttet litt lengre sør til Rakkerhaugen ([[Sydneshaugen]]) i 1645. |
På Dragefjellet var det et [[rettersted]] som ble flyttet litt lengre sør til Rakkerhaugen ([[Sydneshaugen]]) i 1645. |
||
Fra begynnelsen av 1800-tallet drev Ditmar Meinert [[steinbrudd]] på Dragefjellet etter stein |
Fra begynnelsen av 1800-tallet drev Ditmar Meinert [[steinbrudd]] på Dragefjellet etter stein til [[ballast]]. Kommunen satte på slutten av 1800-tallet i gang steinuttak i større målestokk fra Dragefjellet,<ref>[https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/Gassverket/A_0929_Uc11_006.tif.info Foto av steinbruddet ned mot Jekteviken]</ref> |
||
først til bygging av hopsmuren på Bradbenken fra 1879, deretter til andre kaianlegg, og etter [[1906]] ble det tatt ut 23 000 m<sup>3</sup> for å ferdigstille [[Nøstegaten]] og kaiene der.<ref name=":0" /> Stein fra disse bruddene endte som [[brostein]], i grunnmurer og [[trapp]]er.<ref>[https://svf-selskapet.w.uib.no/2020/08/14/733/ Magnus Vollset: «På byvandring i steinbyen Bergen», 14. august 2020]</ref> |
|||
== Dragefjellet skole == |
|||
I 1891 ble [[folkeskole]]n Dragefjellet skole bygget på tomten etter Meinerts gamle steinbrudd. Skolen ble nedlagt 1980 og overtatt av [[universitetet i Bergen]]. Fra 1995 har Dragefjellet skole huset [[Det juridiske fakultet (UiB)|Det juridiske fakultet]]. |
|||
På den flaten som oppstod etter steinuttakene ble Dragefjellets skole reist<ref>[https://foto.bergen.kommune.no/fotoweb/archives/5007-Foto/Bilder/A-0743_Havneingeni%C3%B8ren_Diverse_kaibygging_u.d.%20Nr.%2016_Uten%20dato_01.tif.info Foto av Dragefjellet skole over steinbruddet, fotografert 1910-20.] Arkivet etter havneingeniøren. [[Bergen byarkiv]]</ref> i 1891, med [[Klaus Hanssen]] som pådriver.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/b5dLBk/han-var-verdensberoemt-i-bergen Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 10. oktober 2019</ref> Veien som førte fra skolen ned til utløpet av Sydneskleiven, fikk da navnet Skoleveien, men ble i 1976 omdøpt til Dragefjellsbakken.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/?s=dragefjellsbakken «Dragefjellsbakken», ''Bergen byleksikon]</ref> Og i 1980 ble skolen nedlagt og overtatt av [[universitetet i Bergen]]. Fra 1995 har Dragefjellet skole huset [[Det juridiske fakultet (UiB)|Det juridiske fakultet]]. |
|||
== Referanser == |
== Referanser == |
||
Siste sideversjon per 27. mai 2024 kl. 12:59
| Dragefjellet | |||
|---|---|---|---|
 Dragefjellet sett fra sjøen. | |||
 Dragefjellet 60°23′24″N 5°18′56″Ø |
Dragefjellet het opprinnelig Sydnesfjellet[1] som den nordligste delen av høydedraget Sydneshaugen i strøket Sydnes i Bergen, og fikk sitt nåværende navn etter leken med drager («buedraker») der vinden tok godt på Dragefjellspynten og førte dragene til værs. Det var flere slike dragehauger i byen.[2]
På Dragefjellet var det et rettersted som ble flyttet litt lengre sør til Rakkerhaugen (Sydneshaugen) i 1645.
Fra begynnelsen av 1800-tallet drev Ditmar Meinert steinbrudd på Dragefjellet etter stein til ballast. Kommunen satte på slutten av 1800-tallet i gang steinuttak i større målestokk fra Dragefjellet,[3] først til bygging av hopsmuren på Bradbenken fra 1879, deretter til andre kaianlegg, og etter 1906 ble det tatt ut 23 000 m3 for å ferdigstille Nøstegaten og kaiene der.[2] Stein fra disse bruddene endte som brostein, i grunnmurer og trapper.[4]
Dragefjellet skole
[rediger | rediger kilde]På den flaten som oppstod etter steinuttakene ble Dragefjellets skole reist[5] i 1891, med Klaus Hanssen som pådriver.[6] Veien som førte fra skolen ned til utløpet av Sydneskleiven, fikk da navnet Skoleveien, men ble i 1976 omdøpt til Dragefjellsbakken.[7] Og i 1980 ble skolen nedlagt og overtatt av universitetet i Bergen. Fra 1995 har Dragefjellet skole huset Det juridiske fakultet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Dragefjellet», Bergen byleksikon
- ^ a b Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 8257304859.
- ^ Foto av steinbruddet ned mot Jekteviken
- ^ Magnus Vollset: «På byvandring i steinbyen Bergen», 14. august 2020
- ^ Foto av Dragefjellet skole over steinbruddet, fotografert 1910-20. Arkivet etter havneingeniøren. Bergen byarkiv
- ^ Pål Engesæter: «Han var verdensberømt i Bergen», Bergens Tidende 10. oktober 2019
- ^ «Dragefjellsbakken», Bergen byleksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Dragefjellet i Bergen byarkiv
- (no) Dragefjellsbakken i Bergen byarkiv
- (no) Dragefjellstrappen i Bergen byarkiv