Hopp til innhold

Theodore Roosevelt: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
hjhhhhhhhhhhhhh
 
(16 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks politiker
{{Infoboks politiker
| bilde = President Roosevelt - Pach Bros.tif
| født = {{Fødselsdato|1858|10|27}}
| fsted = [[Manhattan]] i [[New York (delstat)|New York]]
| død = {{Dødsdato og alder|1919|01|06|1858|10|27}}
| dsted = [[Oyster Bay (New York)|Oyster Bay]] i [[New York (delstat)|New York]]
| ektefelle = [[Edith Roosevelt|Edith Carow]] (1886–1919),<br />[[Alice Roosevelt|Alice Lee]] (1880–1884)
| yrke = Historiker, forfatter, oppdager og [[ornitolog]]
| parti = [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]],<br />[[Det progressive parti (1912)|Det progressive parti]] (1912)
| verv = [[USA]]s 26. [[USAs president|president]]
| verv = [[USA]]s 26. [[USAs president|president]]
| periode = 14. september 1901–4. mars 1909
| periode = 14. september 1901–4. mars 1909
Linje 24: Linje 16:
| forgjenger3 = [[Frank S. Black]]
| forgjenger3 = [[Frank S. Black]]
| etterfølger3 = [[Benjamin Barker Odell jr.]]
| etterfølger3 = [[Benjamin Barker Odell jr.]]
| signatur = Theodore Roosevelt Signature-2.svg
}}
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1906}}
{{Nobelpristaker|type=Nobels fredspris|år=1906}}
[[Fil:ElectoralCollege1904.svg|thumb|Kart som viser resultatet av presidentvalget i 1904. Blå stater stemte for demokraten [[Alton B. Parker]], og røde for republikaneren Roosevelt, som seiret med 336 mot 140 valgmannstemmer.]]
[[Fil:ElectoralCollege1904.svg|thumb|Kart som viser resultatet av presidentvalget i 1904. Blå stater stemte for demokraten [[Alton B. Parker]], og røde for republikaneren Roosevelt, som seiret med 336 mot 140 valgmannsstemmer.]]
[[Fil:Teddy Roosevelt video montage.ogg|thumb|Videomontasje av Theodore Roosevelt.]]
[[Fil:Teddy Roosevelt video montage.ogg|thumb|Videomontasje av Theodore Roosevelt.]]
'''Theodore Roosevelt''' (født [[27. oktober]] [[1858]] i [[New York]], død [[6. januar]] [[1919]]) var en [[Amerikansk litteratur|amerikansk]] [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] politiker. Han var USAs 26. [[USAs president|president]] 1901–1909. Han ble [[USAs visepresident|visepresident]] i 1901, og avanserte da president [[William McKinley]] ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den [[progressivisme|progressive]] bevegelsen, og dannet [[Det progressive parti (1912)|Det progressive parti]] da han tapte presidentnominasjonen i Det republikanske parti i 1912. Theodore var veldig opptatt av å lage porno filmer for barn. Og ble da satt i fengsel, han hadde laget porno filmer og slikket kona sin vagina og kyssa alle de vakre damene på strippe klubben.
'''Theodore Roosevelt''' (kallenavn «Teddy»<ref name=AogGsnl/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Heinberg, Aage | utgivelsesår = 1947 | tittel = To statsmenn: Theodore og Franklin D. Roosevelt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sverdrup Dahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106080;page=28 | side = 28}}</ref>, født [[27. oktober]] [[1858]] i [[New York]], død [[6. januar]] [[1919]]) var en [[USA|amerikansk]] [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] politiker. Han var USAs 26. [[USAs president|president]], 1901–1909. Han ble [[USAs visepresident|visepresident]] i 1901, og avanserte da president [[William McKinley]] ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den [[progressivisme|progressive]] bevegelsen, og dannet [[Det progressive parti (1912)|Det progressive parti]] da han tapte presidentnominasjonen i Det republikanske parti i 1912.


== Fra visepresident til president ==
== Fra visepresident til president ==
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Theodore Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen [[Buffalo]] nær [[Niagara Falls]]. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på [[Bibelen]] eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Theodore Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen [[Buffalo]] nær [[Niagara Falls]]. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på [[Bibelen]] eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.


Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet ''Stop the Norwegians!'' i [[Minnesota]] og ''Stop the Germans!'' i [[Wisconsin]]. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en [[høyesterett]]sdom til i [[1923]], ''Meyer mot Nebraska'', for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.<ref>Ole Moen: ''USA – annerledeslandet i vest'' (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7</ref>
Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet ''Stop the Norwegians!'' i [[Minnesota]] og ''Stop the Germans!'' i [[Wisconsin]]. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en [[høyesterett]]sdom til i [[1923]], ''Meyer mot Nebraska'', for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.<ref>Ole Moen: ''USA – annerledeslandet i vest'' (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7</ref>


== Internasjonal agenda ==
== Internasjonal agenda ==
Roosevelt fikk [[Nobels fredspris]] i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på [[Den russisk-japanske krig]]. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av [[Panama-kanalen]].
Roosevelt fikk [[Nobels fredspris]] i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på [[Den russisk-japanske krig]]. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av [[Panama-kanalen]].


Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at man først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og, dersom det ikke hjalp, måtte man bruke makt.
Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at man først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og, dersom det ikke hjalp, måtte man bruke makt.


== Det progressive parti ==
== Det progressive parti ==
I 1912 forsøkte Roosevelt å bli nominert til presidentkandidat for republikanerne, men tapte nominasjonskampen til [[William Howard Taft]]. Han stiftet da Det progressive parti, på grunn av partisymbolet også kjent som ''Bull Moose Party'' (''Elgoksepartiet''), og stilte til presidentvalg for dette. Valget ble vunnet av demokraten [[Woodrow Wilson]], som tok 40 av de daværende 48 delstatene. Roosevelt vant seks delstater, mens den sittende president Taft bare vant to.
I 1912 forsøkte Roosevelt å bli nominert til presidentkandidat for republikanerne, men tapte nominasjonskampen til [[William Howard Taft]]. Han stiftet da Det progressive parti, på grunn av partisymbolet også kjent som ''Bull Moose Party'' (''Elgoksepartiet''), og stilte til presidentvalg for dette. Valget ble vunnet av demokraten [[Woodrow Wilson]], som tok 40 av de daværende 48 delstatene. Roosevelt vant seks delstater, mens den sittende president Taft bare vant to.

Allerede som opposisjonspolitiker støttet han [[Tomáš Masaryk|Masaryk]]s innsats for å skape et uavhengig Tsjekkoslovakia. I august 1918, da han distribuerte nobelprisen penger, sendte han en symbolsk sum på $ 1000 til Russland til tsjekkoslovakiske legionærer og på en seremoni i New York, sa han, "Heroiske tsjekkoslovakiske må danne et selvstendig samfunn".<ref> (cs) PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha, 219 pages., first issue Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná CZ) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (in association of Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, (ISBN 978-80-87173-47-3), pp. 102, 177</ref>

== Roosevelt i Norge ==
Roosevelt fikk [[Nobels fredspris]] i 1906. Senere fikk [[Woodrow Wilson]] fredsprisen (1919), men ingen av dem klarte å komme til Norge mens de fortsatt var presidenter. Roosevelt kom seg først til Norge i 1910, da han sammen sin kone Edith, sønnen Kermit og datteren Ethel ankom [[Østbanen]] midt på dagen 4. mai. De ble tatt imot av det offisielle Norge med kongeparet i spissen, og det var 17. mai-stemning i Oslo. Om kvelden var det middag på [[slottet i Oslo|slottet]], der Roosevelt hadde [[dronning Maud]] til bords. [[Gunnar Knudsen]] fortalte Roosevelt om den nylig vedtatte norske konsesjonsloven som skulle sikre staten fremtidig råderett over vannkraft- og bergverksressursene, noe Roosevelt hadde stor sans for. 5. mai holdt han sitt prisforedrag på [[Nationaltheatret]], og tok til orde for nedrustning, en internasjonal fredsliga og utvikling av [[den internasjonale domstol i Haag]]. Festmiddagen samme kveld ble holdt på [[Gamle Logen]], med gjester som [[Anna Rogstad]], polfarer [[Roald Amundsen]], [[Sam Eyde]] og [[Johan Throne Holst]]. 6. mai ble Roosevelt utnevnt til [[æresdoktor]] ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]].<ref>[https://dokumenteneforteller.wordpress.com/2016/10/31/da-toppen-av-norge-mottes-til-fest-for-theodore-roosevelt/ Roosevelts norgesbesøk]</ref>


== Annet ==
== Annet ==
Theodore «Teddy» Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i [[fjell]]et [[Mount Rushmore]] i Sør-Dakota, sammen med ansiktene til [[George Washington]], [[Thomas Jefferson]] og [[Abraham Lincoln]]. Roosevelt beskrives både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, [[ornitolog]], forfatter og politiker. Han drev med både [[boksing]] og [[bryting]], men etter å ha sett en demonstrasjon av [[judo]] begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. [[Kyu]]).{{Tr}}
Theodore Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i [[fjell]]et [[Mount Rushmore]] i Sør-Dakota, sammen med ansiktene til [[George Washington]], [[Thomas Jefferson]] og [[Abraham Lincoln]]. Roosevelt beskrives både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, [[ornitolog]], forfatter og politiker. Han drev med både [[boksing]] og [[bryting]], men etter å ha sett en demonstrasjon av [[judo]] begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. [[Kyu]]).{{Tr}}


Theodore Roosevelt var seksmenning til [[Franklin D. Roosevelt]], som var USAs 32. president fra [[1933]] til [[1945]]. Han var også onkelen til Franklin D. Roosevelts hustru, [[Eleanor Roosevelt]].
Theodore Roosevelt var seksmenning til [[Franklin D. Roosevelt]], som var USAs 32. president fra [[1933]] til [[1945]]. Han var også onkelen til Franklin D. Roosevelts hustru, [[Eleanor Roosevelt]].


[[Sigarett]]merket Teddy ble oppkalt etter Roosevelt.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011014053060/reklameskilt-for-teddy-sigaretter-med-portrett-av-teddy-roosevelt Reklameskilt]</ref> Han er også opphavet til kosebjørnnavnet [[teddybjørn]].<ref>[https://www.history.com/news/who-invented-the-teddy-bear Roosevelt og teddybjørnen]</ref>
I 1910 ble Roosevelt kreert til [[æresdoktor]] ved [[Det Kongelige Fredriks Universitet]] (dagens Universitetet i Oslo).

Roosevelt er også opphavet til kosebjørnnavnet [[teddybjørn]].


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references>
<ref name=AogGsnl>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 11 : Pari-Saj|kapittel=Roosewelt, Theodore |forfatter=Knut Are Tvedt|utgave=2 | isbn = 8257303550 | isbn = 8257303380 | isbn = 8257304646 | isbn = 8257304476 | isbn = 8257304344 | isbn = 8257302899 | isbn = 8257302880 | isbn = 8257303186 | isbn = 8257303178 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091806002;page=568 | side = 556}}</ref>
</references>


== Litteratur ==
== Litteratur ==
{{Refstart}}
* {{Kilde bok|forfatter=Brands, Henry William|år=1997|tittel=T.R.: The Last Romantic|utgivelsessted=New York|forlag=Basic Books|språk=engelsk|isbn=978-0-465-06958-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Brands, Henry William|år=1997|tittel=T.R.: The Last Romantic|utgivelsessted=New York|forlag=Basic Books|språk=engelsk|isbn=978-0-465-06958-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Cooper, John Milton|år=1983|tittel=The Warrior and the Priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt|forlag=Harvard University Press|isbn=978-0-674-94751-1|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Cooper, John Milton|år=1983|tittel=The Warrior and the Priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt|forlag=Harvard University Press|isbn=978-0-674-94751-1|språk=engelsk}}
Linje 70: Linje 65:
* {{Kilde bok|forfatter=Pringle, Henry F.|år=1956|tittel=Theodore Roosevelt|utgave=2|forlag=Harcourt|utgivelsessted=New York|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Pringle, Henry F.|år=1956|tittel=Theodore Roosevelt|utgave=2|forlag=Harcourt|utgivelsessted=New York|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Putnam, Carleton|år=1958|tittel=Theodore Roosevelt: A Biography. The Formative Years|forlag=Schribner|utgivelsessted=New York|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Putnam, Carleton|år=1958|tittel=Theodore Roosevelt: A Biography. The Formative Years|forlag=Schribner|utgivelsessted=New York|språk=engelsk}}

{{Refslutt}}
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}



{{USAs presidenter}}
{{USAs presidenter}}
Linje 76: Linje 77:
{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}
{{Nobels fredsprisvinnere 1901–1925}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Roosevelt, Theodore}}
{{STANDARDSORTERING:Roosevelt, Theodore}}
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:USAs presidenter]]
Linje 85: Linje 87:
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav]]
[[Kategori:Personer fra USA av nederlandsk opphav]]
[[Kategori:Fødsler i 1858]]
[[Kategori:Dødsfall i 1919]]

Siste sideversjon per 18. aug. 2024 kl. 15:20

Theodore Roosevelt
FødtTheodore Roosevelt Jr.
27. okt. 1858[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]
New York[7]
Manhattan
Død6. jan. 1919[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (60 år)
Sagamore Hill[9]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, historiker, essayist, skribent, politiker, selvbiograf, rancheier, naturviter, statsmann, naturverner, ornitolog, dagbokskriver Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelorgrad (1880) (utdannet ved: Harvard College)
Utdannet vedHarvard College[10]
Columbia University
Columbia Law School
Friends Seminary
EktefelleAlice Hathaway Lee Roosevelt (1880–1884) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Brookline)[11][10][12][13]
Edith Roosevelt (1886–1919) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: St George's, Hanover Square)[11][12][14]
FarTheodore Roosevelt Sr.[11][10]
MorMartha Bulloch Roosevelt[11][9]
SøskenElliott Roosevelt I[11][15]
Bamie Roosevelt[11][15]
Corinne Roosevelt Robinson[11][15]
Barn
6 oppføringer
Alice Roosevelt Longworth (mor: Alice Hathaway Lee Roosevelt)[16][11]
Theodore Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[16][11]
Kermit Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[16][11]
Ethel Roosevelt Derby (mor: Edith Roosevelt)[16][11]
Archibald Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[16][11]
Quentin Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[16][11]
PartiDet republikanske parti
Det progressive parti
NasjonalitetUSA
GravlagtYoungs Memorial Cemetery[17][18]
Medlem av
6 oppføringer
American Academy of Arts and Letters (1898)[19]
American Historical Association (1912) (president)[20]
American Philosophical Society (1906)[21]
Phi Beta Kappa (1880)[22]
Veterans of Foreign Wars[23]
Camp Fire Club
Utmerkelser
6 oppføringer
Nobels fredspris (1906)[24][25]
Medal of Honor (2001)
David Livingstone Centenary Medal (1917)
Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910)
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin
Æresdoktor ved Kairos Universitet
USAs 26. president
14. september 1901–4. mars 1909
VisepresidentCharles W. Fairbanks
ForgjengerWilliam McKinley
EtterfølgerWilliam Howard Taft
USAs 25. visepresident
4. mars 1901–14. september 1901
PresidentWilliam McKinley
ForgjengerGarret Hobart
EtterfølgerCharles W. Fairbanks
New Yorks 33. guvernør
1. januar 1899–31. desember 1900
ForgjengerFrank S. Black
EtterfølgerBenjamin Barker Odell jr.
Signatur
Theodore Roosevelts signatur
Våpenskjold
Theodore Roosevelts våpenskjold
Theodore Roosevelt på Commons
Nobels fredspris
1906
Kart som viser resultatet av presidentvalget i 1904. Blå stater stemte for demokraten Alton B. Parker, og røde for republikaneren Roosevelt, som seiret med 336 mot 140 valgmannsstemmer.
Videomontasje av Theodore Roosevelt.

Theodore Roosevelt (kallenavn «Teddy»[26][27], født 27. oktober 1858 i New York, død 6. januar 1919) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 26. president, 1901–1909. Han ble visepresident i 1901, og avanserte da president William McKinley ble myrdet samme år. Roosevelt ledet den progressive bevegelsen, og dannet Det progressive parti da han tapte presidentnominasjonen i Det republikanske parti i 1912.

Fra visepresident til president

[rediger | rediger kilde]

Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Theodore Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen Buffalo nær Niagara Falls. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på Bibelen eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.

Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet Stop the Norwegians! i Minnesota og Stop the Germans! i Wisconsin. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en høyesterettsdom til i 1923, Meyer mot Nebraska, for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.[28]

Internasjonal agenda

[rediger | rediger kilde]

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.

Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at man først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og, dersom det ikke hjalp, måtte man bruke makt.

Det progressive parti

[rediger | rediger kilde]

I 1912 forsøkte Roosevelt å bli nominert til presidentkandidat for republikanerne, men tapte nominasjonskampen til William Howard Taft. Han stiftet da Det progressive parti, på grunn av partisymbolet også kjent som Bull Moose Party (Elgoksepartiet), og stilte til presidentvalg for dette. Valget ble vunnet av demokraten Woodrow Wilson, som tok 40 av de daværende 48 delstatene. Roosevelt vant seks delstater, mens den sittende president Taft bare vant to.

Allerede som opposisjonspolitiker støttet han Masaryks innsats for å skape et uavhengig Tsjekkoslovakia. I august 1918, da han distribuerte nobelprisen penger, sendte han en symbolsk sum på $ 1000 til Russland til tsjekkoslovakiske legionærer og på en seremoni i New York, sa han, "Heroiske tsjekkoslovakiske må danne et selvstendig samfunn".[29]

Roosevelt i Norge

[rediger | rediger kilde]

Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906. Senere fikk Woodrow Wilson fredsprisen (1919), men ingen av dem klarte å komme til Norge mens de fortsatt var presidenter. Roosevelt kom seg først til Norge i 1910, da han sammen sin kone Edith, sønnen Kermit og datteren Ethel ankom Østbanen midt på dagen 4. mai. De ble tatt imot av det offisielle Norge med kongeparet i spissen, og det var 17. mai-stemning i Oslo. Om kvelden var det middag på slottet, der Roosevelt hadde dronning Maud til bords. Gunnar Knudsen fortalte Roosevelt om den nylig vedtatte norske konsesjonsloven som skulle sikre staten fremtidig råderett over vannkraft- og bergverksressursene, noe Roosevelt hadde stor sans for. 5. mai holdt han sitt prisforedrag på Nationaltheatret, og tok til orde for nedrustning, en internasjonal fredsliga og utvikling av den internasjonale domstol i Haag. Festmiddagen samme kveld ble holdt på Gamle Logen, med gjester som Anna Rogstad, polfarer Roald Amundsen, Sam Eyde og Johan Throne Holst. 6. mai ble Roosevelt utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Frederiks Universitet.[30]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Theodore Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i fjellet Mount Rushmore i Sør-Dakota, sammen med ansiktene til George Washington, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln. Roosevelt beskrives både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, ornitolog, forfatter og politiker. Han drev med både boksing og bryting, men etter å ha sett en demonstrasjon av judo begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. Kyu).[trenger referanse]

Theodore Roosevelt var seksmenning til Franklin D. Roosevelt, som var USAs 32. president fra 1933 til 1945. Han var også onkelen til Franklin D. Roosevelts hustru, Eleanor Roosevelt.

Sigarettmerket Teddy ble oppkalt etter Roosevelt.[31] Han er også opphavet til kosebjørnnavnet teddybjørn.[32]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Roosevelt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, «Theodore Roosevelt», CTHS person-ID 117057[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53345[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рузвельт Теодор, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рузвельт Теодор, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Roglo, Roglo person ID p=theodore;n=roosevelt[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.biography.com, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c millercenter.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b The Peerage person ID p32296.htm#i322951, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.whitehouse.gov, besøkt 12. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.whitehouse.gov, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c www.nps.gov, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Roosevelt, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ trgravesite.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.findagrave.com, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ artsandletters.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.historians.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.amphilsoc.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ pbk.uconn.edu, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.vfw.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Knut Are Tvedt (1988). «Roosewelt, Theodore». Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. 11 : Pari-Saj (2 utg.). Oslo: Kunnskapsforl. s. 556. ISBN 8257303178. 
  27. ^ Heinberg, Aage (1947). To statsmenn: Theodore og Franklin D. Roosevelt. Oslo: Sverdrup Dahl. s. 28. 
  28. ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7
  29. ^ (cs) PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (Masaryk and legions), váz. kniha, 219 pages., first issue Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná CZ) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (in association of Masaryk Democratic Movement, Prague), 2019, (ISBN 978-80-87173-47-3), pp. 102, 177
  30. ^ Roosevelts norgesbesøk
  31. ^ Reklameskilt
  32. ^ Roosevelt og teddybjørnen

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brands, Henry William (1997). T.R.: The Last Romantic (på engelsk). New York: Basic Books. ISBN 978-0-465-06958-3. 
  • Cooper, John Milton (1983). The Warrior and the Priest: Woodrow Wilson and Theodore Roosevelt (på engelsk). Harvard University Press. ISBN 978-0-674-94751-1. 
  • Dalton, Kathleen (2002). Theodore Roosevelt: A Strenuous Life (på engelsk). New York: Vintage Books. ISBN 978-0-679-76733-6. 
  • Gould, Lewis L. (2012). Theodore Roosevelt (på engelsk). Oxford University Press. ISBN 978-0-199-79701-1. 
  • Harbaugh, William Henry (1963). The Life and Times of Theodore Roosevelt (på engelsk). 
  • McCullough, David (1981). Mornings on Horseback: The Story of an Extraordinary Faimly, a Vanished Way of Life and the Unique Child Who Became Theodore Roosevelt (på engelsk). New York: Simon & Schuster. ISBN 978-0-671-44754-0. 
  • Miller, Nathan (1992). Theodore Roosevelt: A Life (på engelsk). William Morrow and Company Inc. ISBN 978-0-688-06784-7. 
  • Morris, Edmund (1979). The Rise of Theodore Roosevelt (på engelsk). New York: Coward, McCann & Geoghegan. ISBN 978-0-375-75678-8. 
  • Morris, Edmund (2001). Theodore Rex (på engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-394-55509-6. 
  • Morris, Edmund (2010). Colonel Roosevelt (på engelsk). New York: Random House. ISBN 978-0-375-50487-7. 
  • Pringle, Henry F. (1956). Theodore Roosevelt (på engelsk) (2 utg.). New York: Harcourt. 
  • Putnam, Carleton (1958). Theodore Roosevelt: A Biography. The Formative Years (på engelsk). New York: Schribner. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Theodore_Roosevelt&oldid=24625890»