Feltsykehus: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5 |
|||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Beskyttelse == |
== Beskyttelse == |
||
[[Humanitær folkerett|Internasjonal humanitær rett]] som [[Genèvekonvensjonene]] inkluderer forbud mot å angripe leger, ambulanser, sykehusskip eller feltsykehusfasiliteter som viser et [[Røde Kors#Bevegelsens symboler|Røde Kors, en Røde Halvmåne eller annet emblem]] relatert til [[Røde Kors|Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelse]] |
[[Humanitær folkerett|Internasjonal humanitær rett]] som [[Genèvekonvensjonene]] inkluderer forbud mot å angripe leger, ambulanser, sykehusskip eller feltsykehusfasiliteter som viser et [[Røde Kors#Bevegelsens symboler|Røde Kors, en Røde Halvmåne eller annet emblem]] relatert til [[Røde Kors|Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelse]]n; bevisst angripe eller på annen måte forårsake skade på disse helseinstitusjonene (spesielt under krigføring eller væpnede konflikter) kan utgjøre en [[krigsforbrytelse]]. |
||
== Norske forhold == |
== Norske forhold == |
||
Linje 19: | Linje 19: | ||
== Kategorier == |
== Kategorier == |
||
I [[NATO]] er den medisinske behandlingen inndelt i kategorier, ''ROLEs'', som beskriver kapabilitet og kapasitet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Advances in damage control resuscitation and surgery: implications on the organization of future military field forces|publikasjon=Canadian Journal of Surgery|doi=10.1503/cjs.001815|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467505/|dato=2015 |
I [[NATO]] er den medisinske behandlingen inndelt i kategorier, ''ROLEs'', som beskriver kapabilitet og kapasitet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Advances in damage control resuscitation and surgery: implications on the organization of future military field forces|publikasjon=Canadian Journal of Surgery|doi=10.1503/cjs.001815|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4467505/|dato=juni 2015|fornavn=Col Homer|etternavn=Tien|etternavn2=Beckett|fornavn2=Maj Andrew|etternavn3=Garraway|fornavn3=LCol Naisan|etternavn4=Talbot|fornavn4=LCol Max|etternavn5=Pannell|fornavn5=Capt Dylan|etternavn6=Alabbasi|fornavn6=Thamer|serie=3 Suppl 3|bind=58|sider=S91–S97|issn=0008-428X|pmc=4467505|pmid=26100784|besøksdato=21. mai 2024}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://regelverk.forsvaret.no/fileresult?attachmentId=20077422|tittel=Konsept for Forsvarets traumesystem i Norge|besøksdato=2024-05-21|forfattere=Jon Gerhard Reichelt|dato=2021-02-25|forlag=Sjef Forsvarets sanitet|url-status=yes}}</ref> |
||
'''ROLE 1''' representerer den umiddelbare medisinske hjelpen som gis på skadestedet eller nærmeste tilgjengelige sted. Dette kan inkludere [[førstehjelp]], livreddende tiltak og stabilisering av pasienten. |
'''ROLE 1''' representerer den umiddelbare medisinske hjelpen som gis på skadestedet eller nærmeste tilgjengelige sted. Dette kan inkludere [[førstehjelp]], livreddende tiltak og stabilisering av pasienten. |
Siste sideversjon per 14. sep. 2024 kl. 10:48
Et feltsykehus er et mobilt sykehus som følger med militære enheter, hvor sårede og syke gis behandling før de kan flyttes til mer permanente fasiliteter.[1] I tillegg til sin militære funksjon, brukes feltsykehus også i fredstid, for eksempel ved natur- og humanitære katastrofer.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]Lasarett er en tidligere betegnelse på militære sykehus, men ble opprinnelig brukt om fasiliteter hvor pasienter med smittsomme sykdommer ble isolert og satt i karantene.[3]
Begrepet ble opprinnelig brukt i militærmedisin (som Mobile Army Surgical Hospital), men det har også blitt brukt for å beskrive alternative behandlingssteder brukt i katastrofer og andre nødssituasjoner.[4]
Et feltsykehus er satt opp med medisinsk personell og består gjerne av telt, eller oppblåsbare strukturer, slik at det lett kan settes opp. I et urbant miljø er feltsykehuset ofte etablert i et lett tilgjengelig og godt synlig bygg (som restauranter, skoler, hoteller og liknende).
Feltsykehus er også brukt ved sykdomsutbrudd og pandemier. Koronapandemien førte til etablering av feltsykehus i mange deler av verden.[6][7][8]
Beskyttelse
[rediger | rediger kilde]Internasjonal humanitær rett som Genèvekonvensjonene inkluderer forbud mot å angripe leger, ambulanser, sykehusskip eller feltsykehusfasiliteter som viser et Røde Kors, en Røde Halvmåne eller annet emblem relatert til Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen; bevisst angripe eller på annen måte forårsake skade på disse helseinstitusjonene (spesielt under krigføring eller væpnede konflikter) kan utgjøre en krigsforbrytelse.
Norske forhold
[rediger | rediger kilde]Forsvarets sanitet er satt opp til å drifte et ROLE 2 feltsykehus.[9][10]
Kategorier
[rediger | rediger kilde]I NATO er den medisinske behandlingen inndelt i kategorier, ROLEs, som beskriver kapabilitet og kapasitet.[11][12]
ROLE 1 representerer den umiddelbare medisinske hjelpen som gis på skadestedet eller nærmeste tilgjengelige sted. Dette kan inkludere førstehjelp, livreddende tiltak og stabilisering av pasienten.
ROLE 2 er en behandlingsinstallasjon (typisk feltsykehus) med mulighet til å utføre triage og skadebegrensende kirurgi.
ROLE 3 kan være sivile akuttsykehus med traumefunksjon, for pasienter som trenger mer krevende medisinsk behandling.
ROLE 4 er sykehus som har mulighet til å gi spesialisert behandling inkludert rekonstruktiv kirurgi og rehabilitering.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Joy, Robert J. T. «A Grateful Heart: The History of a World War I Field Hospital (review)». Bulletin of the History of Medicine. 77 (4): 961–962. doi:10.1353/bhm.2003.0176. «Field hospitals were mobile, were sent to support the battle line—as was the 103d—and served in every capacity, from disease hospital to resuscitation center to acute care (with surgical reinforcement) to reserve and rest status. Their job was triage, stabilization, and evacuation to the base hospitals.»
- ^ Kors, -09:58 Skrevet av Røde (13. mai 2024). «Røde Kors åpner feltsykehus på Gaza». Røde Kors (på norsk). Besøkt 21. mai 2024.
- ^ Skålevåg, Svein Atle (28. september 2023). «lasarett». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. mai 2024.
- ^ «In pictures: Field hospitals set up around world». BBC News.
- ^ «Army Corps sees convention centers as good option to build temporary hospitals». federalnewsnetwork.com (på engelsk). 27. mars 2020. Besøkt 21. mai 2024.
- ^ «Koronasmitten: Forsvaret tilbyr feltsykehus, karantenekapasitet og lufttransport». www.forsvaretsforum.no. 12. mars 2020. Besøkt 21. mai 2024.
- ^ Thompson, Tisha. «From Fields to Field Hospitals». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 21. mai 2024.
- ^ «Coronavirus: Field hospitals treating patients around world» (på engelsk). 30. mars 2020. Besøkt 21. mai 2024.
- ^ Leraand, Dag (30. mai 2023). «Sanitetsbataljonen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 21. mai 2024.
- ^ «Forsvarets sanitet - Vil du tjenestegjøre ved våre feltsykehus?». karrierestart.no. Besøkt 21. mai 2024.
- ^ Tien, Col Homer; Beckett, Maj Andrew; Garraway, LCol Naisan; Talbot, LCol Max; Pannell, Capt Dylan; Alabbasi, Thamer (juni 2015). «Advances in damage control resuscitation and surgery: implications on the organization of future military field forces». Canadian Journal of Surgery. 3 Suppl 3. 58: S91–S97. ISSN 0008-428X. PMC 4467505 . PMID 26100784. doi:10.1503/cjs.001815. Besøkt 21. mai 2024.
- ^ Jon Gerhard Reichelt (25. februar 2021). «Konsept for Forsvarets traumesystem i Norge». Sjef Forsvarets sanitet. Besøkt 21. mai 2024.