Christian Braunmann Tullin: Forskjell mellom sideversjoner

Christian Braunmann Tullin
Født	6. sep. 1728; Christiania
Død	21. jan. 1765 (36 år); Christiania
Beskjeftigelse	Lyriker, skribent, forretningsdrivende, rådmann
Utdannet ved	Københavns Universitet
Nasjonalitet	Norge
Språk	Norsk, dansk
	Christian Braunmann Tullin på Commons

Bla gjennom historikken interaktivt

← Forrige endring

Slettet innhold Innhold lagt til

VisuellWikitekst

På linje

Siste sideversjon per 16. sep. 2024 kl. 08:05

Christian Braunmann Tullin (1728–1765) var en norsk dikter og forretningsmann.

Han var sønn av Guldbrand Hansen og Ragnhild Olsdatter Deli, som var jevne, men aktede borgerfolk. Døpenavnet fikk han etter overrettsassessor Christian Braunmann, mens etternavnet «Tullin» skal være etter farens fødested, Tullia i Ringebu i Gudbrandsdalen. Gutten begynte å studere, takket være stiftsprost Gunder Tøgersen Weggersløf, som antagelig også henledet Tullins oppmerksomhet på engelsk litteratur, som snart kom til å påvirke ham. Han ble student 1745. Faren var da død, og moren hadde giftet seg med en tollvisitør Kofod, men farsarven var tilstrekkelig til å gi sønnen gode vilkår i studentårene. Mens han forberedte seg til den filosofiske eksamen, lærte han fransk, tysk, musikk og tegning. Han lot seg veilede i teologi av en lærd prest, Christen Nold i Karrebæk på Sjælland, og tok teologisk eksamen 1748.

Deretter vendte han hjem til Christiania for bestandig. I begynnelsen øvde han seg på å holde prekener, men sykelighet fikk ham til å oppgi all tanke på et geistlig embete. I stedet la han seg etter rettsvitenskapen, uten å ta noen eksamen, og snart overtok han en fabrikk for spiker, stivelse og pudder ved Lysaker. I 1759 valgte Det akershusiske Toldsocietet ham til tollinspektør, året etter ble han viserådmann og i 1763 rådmann i Christiania, kort etter dessuten tolldirektør, men to år senere døde han av brystsyke. Med sin hustru Mette Kruchow hadde han blant andre barn sønnen Claus Tullin (1764-1830), hoffintendant og kjøpmann, som i 1798 ble gift med Karen Henrica v. Wilster (1780-1860), datter av kammerjunker Johann Hinrich v. Wilster (1743-83) og (gift 1779) Martine Lucie Elieson (1763-83), datter av Morten Leuch Elieson (1724-63) og Dorothea Eriksdatter Mogensen (1732-86) og altså en søster av Karen Elieson (1759-96), som i 1778 ble gift med Jess Anker (1753-1798).

Tullin var også dikter, og i en kort tid Danmarks og Norges mest feirede sådan. Hans arbeider var for det meste leilighetsvers, forfattet enten ved anledninger i Christiania eller ved prisoppgaver satt opp av «Selskabet for de skjønne Videnskaber». Hans første dikteriske forsøk stammer fra 1749, og deretter fulgte i de følgende årene noen andre småting. 1758 ble merkeåret i hans litterære liv, for da utga han diktet «Maidagen», i anledning av et bryllup i Christiania. Morten Leuch giftet seg 6. mai med Matthia Collett. Diktet, hvor bruden og brudgommen betegnes som «Menalcas og Melicinda», vakte stor oppsikt. I København ble det ettertrykt flere ganger, oversatt til tysk av Cramer, og vakte til og med Lessings anerkjennelse i den grad at han uttalte at det neppe fantes et slikt bryllupsdikt i den tyske litteraturen.

Tullin var plutselig blitt berømt. I 1761 og 1764 tryktes prisdiktene om «Søfarten» og «Skabningens Ypperlighed»; det siste regnes av mange som hans hovedverk. Da han i 1764 gjorde en forretningsreise til København sammen med sin venn James Collett, ble han der mottatt med de største æresbevisninger. Dikterbanen fikk imidlertid en brå slutt, da han døde allerede året etter. Han hadde selv tenkt å utgi sine samlede dikt, men rakk ikke å gjennomføre det. Etter hans død utkom hans verker i 3 bind (1770–73). Hans berømmelse var kun av kort varighet, men han huskes i Norge for å være den første norske dikter, som også vant berømmelse i utlandet.

Tullins gate i Bergen ble oppkalt etter ham i 1881.^[3]

Referanser

^ ^a ^b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Braunmann_Tullin^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wh2w3x, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tullins gate i Bergen byleksikon

Kilder

Dansk biografisk Lexikon

Eksterne lenker

Om Tullin ved Kalliope
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Christian Braunmann Tullin, bøker om Christian Braunmann Tullin

[hash-b5d666ff9e3e17b5bb1ce9619021b982bdd670b2-1] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Christian_Braunmann_Tullin^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e9a055876fd4e3af59d6f8417eb28644b5a2f87c-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wh2w3x, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Tullins gate i Bergen byleksikon

[1]

[2]

[3]

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{infoboks forfatter}}
-[[Fil:Christian Braunmann Tullin.jpg|thumb|250px|Dikteren Christian Braunmann Tullin]]
-'''Christian Braunmann Tullin''' (født [[6. september]] [[1728]] i [[Oslo|Christiania]], død [[21. januar]] [[1765]] sammesteds) var en norsk [[dikter]] og forretningsmann.
+'''Christian Braunmann Tullin''' (1728–1765) var en norsk [[dikter]] og forretningsmann.
 Han var sønn av Guldbrand Hansen og Ragnhild Olsdatter Deli, som var jevne, men aktede borgerfolk. Døpenavnet fikk han etter overrettsassessor [[Christian Braunmann]], mens etternavnet «Tullin» skal være etter farens fødested, Tullia i [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Gutten begynte å studere, takket være stiftsprost [[Gunder Tøgersen Weggersløf]], som antagelig også henledet Tullins oppmerksomhet på [[engelsk litteratur]], som snart kom til å påvirke ham. Han ble student [[1745]]. Faren var da død, og moren hadde giftet seg med en tollvisitør Kofod, men farsarven var tilstrekkelig til å gi sønnen gode vilkår i studentårene. Mens han forberedte seg til den filosofiske eksamen, lærte han fransk, tysk, musikk og tegning. Han lot seg veilede i [[teologi]] av en lærd prest, [[Christen Nold]] i [[Karrebæk]] på [[Sjælland]], og tok [[teologisk eksamen]] [[1748]].
-Deretter vendte han hjem til Christiania for bestandig. I begynnelsen øvde han seg på å holde prekener, men sykelighet fikk ham til å oppgi all tanke på et geistlig embete. I stedet la han seg etter [[rettsvitenskap]]en, uten å ta noen eksamen, og snart overtok han en fabrikk for spiker, stivelse og pudder ved [[Lysaker]]. [[1759]] valgte [[Det akershusiske Toldsocietet]] ham til tollinspektør, året etter ble han viserådmann og [[1763]] [[rådmann]] i Christiania, kort etter dessuten tolldirektør, men to år senere døde han av brystsyke. Med sin hustru Mette Kruchow hadde han blant andre barn sønnen [[Claus Tullin]] (d. [[1830]]).
+Deretter vendte han hjem til Christiania for bestandig. I begynnelsen øvde han seg på å holde prekener, men sykelighet fikk ham til å oppgi all tanke på et geistlig embete. I stedet la han seg etter [[rettsvitenskap]]en, uten å ta noen eksamen, og snart overtok han en fabrikk for spiker, stivelse og pudder ved [[Lysaker]]. I 1759 valgte [[Det akershusiske Toldsocietet]] ham til tollinspektør, året etter ble han viserådmann og i 1763 [[rådmann]] i Christiania, kort etter dessuten tolldirektør, men to år senere døde han av brystsyke. Med sin hustru Mette Kruchow hadde han blant andre barn sønnen [[Claus Tullin]] (1764-1830), hoffintendant og kjøpmann, som i 1798 ble gift med Karen Henrica v. Wilster (1780-1860), datter av kammerjunker Johann Hinrich v. Wilster (1743-83) og (gift 1779) Martine Lucie Elieson (1763-83), datter av Morten Leuch Elieson (1724-63) og Dorothea Eriksdatter Mogensen (1732-86) og altså en søster av Karen Elieson (1759-96), som i 1778 ble gift med [[Jess Anker]] (1753-1798).
-Tullin var også dikter, og i en kort tid [[Danmark]]s og Norges mest feirede sådan. Hans arbeider var for det meste leilighetsvers, forfattet enten ved anledninger i Christiania eller ved [[prisoppgave]]r satt opp av «[[Selskabet for de skjønne Videnskaber]]». Hans første dikteriske forsøk er fra [[1749]], og deretter fulgte i de følgende årene noen andre småting. [[1758]] ble merkeåret i hans litterære liv, for da utga han sitt berømte dikt «Maidagen», i anledning av et bryllup i Christiania. [[Morten Leuch]] giftet seg [[6. mai]] med Matthia Collett. Diktet, hvor bruden og brudgommen betegnes som «Menalcas og Melicinda», vakte den høyeste oppsikt. I [[København]] ble det ettertrykt flere ganger, oversatt til tysk av Cramer, og vakte til og med [[Lessing]]s anerkjennelse i den grad, at han uttalte at det neppe fantes et slikt bryllupsdikt i den [[tysk litteratur|tyske litteraturen]].
+Tullin var også dikter, og i en kort tid [[Danmark]]s og Norges mest feirede sådan. Hans arbeider var for det meste leilighetsvers, forfattet enten ved anledninger i Christiania eller ved [[prisoppgave]]r satt opp av «[[Selskabet for de skjønne Videnskaber]]». Hans første dikteriske forsøk stammer fra [[1749]], og deretter fulgte i de følgende årene noen andre småting. [[1758]] ble merkeåret i hans litterære liv, for da utga han diktet «Maidagen», i anledning av et bryllup i Christiania. [[Morten Leuch]] giftet seg [[6. mai]] med Matthia Collett. Diktet, hvor bruden og brudgommen betegnes som «Menalcas og Melicinda», vakte stor oppsikt. I [[København]] ble det ettertrykt flere ganger, oversatt til tysk av Cramer, og vakte til og med [[Lessing]]s anerkjennelse i den grad at han uttalte at det neppe fantes et slikt bryllupsdikt i den [[tysk litteratur|tyske litteraturen]].
-Tullin var plutselig blitt berømt. I [[1761]] og [[1764]] tryktes prisdiktene om «Søfarten» og «Skabningens Ypperlighed»; det siste regnes av mange som hans hovedverk. Da han i [[1764]] gjorde en forretningsreise til København sammen med sin venn [[James Collett]], ble han der mottatt med de største æresbevisninger. Dikterbenen fikk imidlertid en brå slutt, da han døde allerede året etter. Han hadde selv tenkt å utgi sine samlede dikt, men rakk ikke å gjennomføre det. Etter hans død utkom hans verker i 3 bind ([[1770]]&ndash;[[1773|73]]). Hans berømmelse var kun av kort varighet, men han huskes i Norge for å være den første norske dikter, som også vant berømmelse i utlandet.
+Tullin var plutselig blitt berømt. I [[1761]] og [[1764]] tryktes prisdiktene om «Søfarten» og «Skabningens Ypperlighed»; det siste regnes av mange som hans hovedverk. Da han i [[1764]] gjorde en forretningsreise til København sammen med sin venn [[James Collett]], ble han der mottatt med de største æresbevisninger. Dikterbanen fikk imidlertid en brå slutt, da han døde allerede året etter. Han hadde selv tenkt å utgi sine samlede dikt, men rakk ikke å gjennomføre det. Etter hans død utkom hans verker i 3 bind ([[1770]]&ndash;[[1773|73]]). Hans berømmelse var kun av kort varighet, men han huskes i Norge for å være den første norske dikter, som også vant berømmelse i utlandet.
-Tullins gate i Bergen ble oppkalt etter ham i 1881.
+Tullins gate i Bergen ble oppkalt etter ham i 1881.<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423676 Tullins gate i Bergen byleksikon]</ref>
-== Kilde ==
+== Referanser ==
+<references />
+== Kilder ==
 * ''Dansk biografisk Lexikon''
 == Eksterne lenker ==
 * [http://www.kalliope.org/ffront.cgi?fhandle=tullin Om Tullin ved ''Kalliope'']
-* {{nbsøk|Tullin, Christian Braunmann|bøker av|bøker med}}
+* {{Nbsøk|Tullin, Christian Braunmann|bøker av|bøker med}}
-* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423676 Tullins gate i Bergen byleksikon]
 {{Portal|litteratur}}
-{{DEFAULTSORT:Tullin, Christian Braunmann}}
+{{Autoritetsdata}}
+{{STANDARDSORTERING:Tullin, Christian Braunmann}}
 [[Kategori:Norske lyrikere]]
-[[Kategori:Fødsler i 1728]]
+[[Kategori:Alumni fra Københavns Universitet]]
-[[Kategori:Dødsfall i 1765]]