Bruker:Phidus/sandkasse-25

Candela

text

Candela (latin for stearinlys) er den grunnleggende SI-enheten for måling av lysstyrke. Symbolet for candela er cd.

Definisjonen ble besluttet i en resolusjon av den 16. generalkonferansen for mål og vekt i 1979:

Én candela er lysstyrken i en gitt retning til en lyskilde som sender ut monokromatisk lys med frekvens 540 000 GHz, og med strålingsstyrke i den gitte retningen lik 1/683 watt per steradian.

Referansefrekvensen tilsvarer en bølgelengde på 555 nm, ved standard trykk og temperatur i luft. Ved denne frekvensen, grønt lys, har menneskeøyet den høyeste følsomheten i dagslys.

Definisjonen avløste definisjonen fra 1946, som var basert på en referanselyskilde. Tidligere var 1 cd gitt ved lysstyrken fra ett stearinlys.

• Candela
• Svensk WP, Candela

Bakgrunn

text

• Hefner-lampe

Referanser

• Candela

Lumen og lux

• Luminans og emittans
• Engelsk WP, Luminance og Radiance
• Lys, lysstyrke = lysintensitet og lysfluks = lysstrøm
• Belysningsstyrke er samme som illuminans, og ikkje luminans
• Lysutbytte V(λ) og tysk WP med historie
• NN, Black body and HERE
• Fransk WP, V(λ)
• Youtube, La candela, une touche d’humain dans les unités de mesure
• NIST, Candela definition
• NIST, Luminous flux from black body
• Engelsk WP, Luminous flux, tysk WP Lichtstrom hvor omregning er gitt ved V(λ) som på norsk faller under lysutbytte, som er mye bedre på nynorsk WP eller SNL
• Lysmåling, Institutt for Biovitenskap, UiO (2011).
• SNL, Lysutbyttet. og Tysk WP
• M. A. Melvin, Blackbody Radiation and Lambert's Law, Am. J. Phys. 23, 508–510 (1955). Stored in 2024
• NN, Intensity and Emissivity from Black Body
• Varmestråling og emittans

• Engelsk WP, Lambert's Photometria, med detaljert history
• Tysk WP, Lambert Gesetz
• Engelsk WP, Lambertian reflectance

• Lux er enhet for belysningsstyrke
• Fargespekter, frekvensspekter, visuelt spektrum eller ganske enkelt ny side spektrum (fysikk). Inneholder også lenke til grunnfarge, men ikke til spektralfarge i motsetning til engelsk WP spectral color. Grunnfarge har ingen andre språk, men kan sannsynligvis lenkes opp mot primærfarge
• Lysstyrke er lysfluks i gitt retning, I = d\Phi/d\Omega og måles i candela = lumen/unit sr
• Luminans tilsvarer radians på nynorsk og omtales på dansk lystetthed B, men L på engelsk. Definert som luminous flux per unit solid angle per unit projected source area.
• AST UiO, Black body radiation
• SNL, Lysfluks eller lystrøm er litt brukbar, Tilsvarer lysfluks som må gjøres mye bedre
• Blindeforbundet, Hva er lys?, (2018).
• Engelsk WP, Luminous intensity, measured in candela
• Engelsk WP, Lambert's law is obeyed by radiation from surface of black body

Strålingsfluks

sandkasse-25
Informasjon
Vanlige symboler		Φv
SI enhet		Lumen
I SI-grunnenheter		cd⋅sr
Dimensjon		J

• Poyntings vektor
• Nynorsk WP, radians

Farger

Additive fargeblanding med RGB primærfarger

Subtraktiv fargeblanding med CMY primærfarger. Se dansk WP.

Brukt på tysk WP Spektralfarbe.

• Farge er ganske bra, men kan forbedres. Har en lenke til fargespekter som ikke er lenket til andre språk og er forvirrende. Kan erstattes med visuelt spektrum. Også en side frekvensspekter
• Kulør eller fargetone er det samme som engelske hue
• Dominerende bølgelengde definert i CIE-plot. Motsatt er komplementære bølgelengde, relatert til komplementærfarge
• Grunnfarge er ikke lenket til andre språk og må erstattes av primærfarge
• T. Holtsmark SNL, farge og fargelære
• T. Holtsmark, Goethes farvelære, Ad Notam Gyldendal, Oslo (1994). ISBN 978-82-4170-219-8. Nasjonalbiblioteket online
• Arne Valberg, Fargenes verden, norsk bok
• Arne Valberg, Lys, Syn, Farge, Tapir Forlag, Trondheim (1998). ISBN 82-519-1301-2. Nasjonalbiblioteket online. Angir p.152 that (r,g,b) koordinater i fargetrekant er trrilineære koordinater, ikke barysentriske
• Goethes farvelære og Ittens fargelære
• Kolorimetri med vekt på kjemisk målinger
• CIE hjemmside, m/møte på Gjøvik i 2024!!!!
• Encyclopedia Britannica, Colours, 11th edition (1911). Online. RGB colour triangle dates back to Thomas Young where colour of given point is given by its barycentric coordinates
• HyperPhysics, Color Space, Newton Color Circle, Additive and Subtractive Color Mixing and much more
• HandPrint, Basics on Primary Colors, very detailed and excellent history
• A.O. Vistnes, Lys og farger, med kommentar om Goethe. Lagret i 2024
• Maxwell Foundation, Maxwell Colour Triangle and MORE
• PublicDomain, Colour Wheels, Charts and Tables throughout History, lots of nice pictures!!
• Aftenposten innsikt, Fargeriket og psykologi (2021)
• N.K. Rossing, Goethes fysiologiske farger, med illustrerende eksperiment med blyant...
• SML, Fargesyn samt Tapper og staver
• Dansk WP, RGB-farver som er god sammen med farvesystem
• R.P. Feynman, Color Vision, Feynman Lectures, Volume I
• J.C. Maxwell, On the Theory of Compound Colours and the Relations of the Colours of the Spectrum, Edinburgh 1860. Stored in 2024.
• V. Roberti et al, Maxwell's color box: Retracing the path of color matching experiments, Am. J. Phys. 90, 787–794 (2022), including video. Extra stuff in Supplementary Materials in 2024
• V. Roberti and G. Peruzzi, The Helmholtz legacy in color metrics: Schrödinger’s color theory, Archive for History of Exact Sciences 77, 615–635 (2023) with Riemannian geometry. Stored in 2024
• MacTutor, Maxwell and Colours
• R. Heesen, Helmholtz-Maxwell and Young color dispute
• Matthew Schwartz, Lecture on Color, excellent and stored in 2024 together with similar lecture on music
• Engelsk WP, Young–Helmholtz theory of colours and Grassmann's laws for colour addition
• V. Barsan and A. Merticariu, Goethe’s theory of colors between the ancient philosophy, middle ages occultism and modern science, Cogent Arts & Humanities, 3, 1145569 (2016). On Goethe's opposition to Newton's theory, stored in 2024
• S.L. Jaki, Goethe and the Physicists, Am. J. Phys. 37, 195–203 (1969)
• M. Treisman, Why Goethe rejected Newton's Theory of Light, Perception 25, 1219-1222 (1996). Stored in 2024
• Medium, Grassmann and his color triangle
• Medium, Elementary CIE Colorimetry, probably the best
• Luminus, CIE Collor Space and X,Y and Z values
• Engelsk WP, Newton disc, with good history leading to Maxwell wheel, i.e. Color wheel
• Engelsk WP, Color wheel, with many figures and references, also colour triangle
• Engelsk WP, RGB color model på norsk WP som RGB som bør utvides, mens CMYK er bedre
• Engelsk WP, RYB color model, with many figures and references together with color space
• Additiv fargesyntese eller RGB og subtraktiv fargesyntese eller CMYK
• Engelsk WP, CIE 1931 color space på norsk WP CIE 1931. Se også LMS color space and discussion page
• Aberdeen, Maxwell Colour Triangle
• Engelsk WP, Theory of Colours, summary of book content
• J.W. Goethe, Theory of Colours, London (1840) sammen med Theory of Colours: Introduction by Deane B. Judd, Amazon Book
• J.W. Goethe, Theory of Colours, Dover Publications, New York (2006).
• Naturfag NTNU, Goethes «fysiologiske farger» – induserte farger
• Morten Eide, Strukturen i Goethes fargelære, fra Steiner-skole perspektiv. Med 'dobbeltforhold matematikk. Lagt i 2024
• PublicDomain, Colour Wheels, Charts, and Tables Through History, populær
• J. Gage, Color and Meaning: Art, Science, and Symbolism, University of California Press, Berkeley (1999). ISBN 0-520-22611-9.
• Aaron Fine, Color Theory: A Critical Introduction, Bloomsbury, London (2021). ISBN ....
• W. D. Wright, The Measurement of Colour, looks like very relevant book...
• Print, History of colour wheels, says that Maxwell got it all right and originator of todays RGB system.
• J.J. Koenderink, Color for the Sciences, MIT Press, USA (2010). ISBN 978-0-262-01428-1. Maxwell's investigations led to Grassmann to develop his laws p.20. Grassmann's laws p.65
• S.J. Williamson and H.Z. Cummins, Light and Color in Nature and Art, J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7. Best recommendation from HyperPhysics and section on why Maxwell triangle must be curved

Fargesirkel

Goethhes faargesirkel fra 1809. Mer forklarende text følger med bildet. God fremstilling på italiensk WP.

Newtons fargesirkel fra 1730, med forbindelse til noter og planeter

Newtons fargesirkel fra 1704 i Opticks, med forbindelse til noter og

• Tysk WP, Farbkreis, veldig bra!
• Italiensk WP, Spettro visibile, godt utgangspunkt med god innføring i Goethes tenkning

YouTube

• Color Theory Basics, color wheels and how to use them
• Maxwell's Color Science - AAPT Winter 2021, Color triangle and colour box
• Additive and Subtractive, elementary about color mixing
• Understanding How to Use the Colour Wheel

Maxwell works

• Maxwell, The scientific papers of James Clerk Maxwell, his first published paper at the age of 14!!! Generalising definitions of ellipse and hyperbola to ovals PLUS curves with more foci. See MacTutor

• William Thomson, Account of Carnot's Theory of Heat, January 1849. First time that word thermodynamics is used. Preceeding paper by Maxwell - on rolling curves, he was then 17 years old!!

Kilder til integrasjon

• J.J. O'Connor and E.F. Robertson, Werner Romberg biography, MacTutor, University of St. Andrews, Scotland.
• R.L. Burden and D.J. Faires, Numerical Analysis, Brooks/Cole, Boston (2005). ISBN 0-538-73351-9. Excellent, contains also Romberg. Stored in iCloud.
• G. Hämmerlin and K-H. Hoffmann, Numerical Mathematics, contains history which relates Kepler to Simpson-integration. Historien om Kepler mer detaljert på tysk WP.
• Atkinson, Kendall A. (1989). An Introduction to Numerical Analysis (2nd edition udg.). John Wiley & Sons. ISBN 0-471-50023-2. For numerical integration with error estimates.
• Tysk WP, Werner Romberg, eneste Wikipedia artikkel!!!
• MacTutor, Romberg bio, long and detailed!!
• B. Owren, DKNV, Werner Romberg, Vereinfachte numerische Integration
• Svare og Hemmer, Teknisk fysikk hist - kort Romberg bio
• Reinhard Siegmund-Schultze, Mathematicians Fleeing from Nazi Germany: Individual Fates and Global Impact, detaljer om flukt fra Prag etc.
• Stefanie Harrecker, Degradierte Doktoren - Die Aberkennung der Doktorwürde an der Ludwig-Maximilians-Universität München während der Zeit des Nationalsozialismus, innledning til bok? Funnet på tysk side om Romberg.
• Tore Håvie, Proceedings of the seminar held in honor of Werner Romberg at the University of Trondheim, Trondheim, December 8--10, 1988, Skr. K. Nor. Vidensk. Selsk. 1989, no. 2. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, 1989. pp. i--viii and 1--135.
• J. Lambers, Lectures on Numerical Methods, excellent. Ends with FFT. Textbook used R.L. Burden and J.D. Faires, Numerical Analysis.
• J. Lambers, Romberg simply explained
• J. Stoer and R. Bulirsch, Introduction to Numerical Analysis, p.141 simple example of integrating x^6 between 0 and 1.
• NN, Intro Richardson extrapolation
• NN, History Richard extrapolation
• NN, Romberg method rel. to Richardsons
• NN, Simplest numerical integrations
• NN, Iowa, Numerical integration, Gaussian and Romberg.
• J.H. Mathews, Fullerton, Numerical Integrations, all kinds of methods! Lots of examples.
• NN, Romberg integration simply presented.
• NN, Simplest Simpson integration
• NN, Numerical integration with error estimate
• NN, Iowa, Errors in Trapezoidal and Simpson integration
• NN, Pittsburgh, Numerical integration with error estimates for trapeze and Simpson.
• Young, UCSC, Simpson and Romberg from trapezoidal integration using Richardson extrapolation. Stored on Berliner Schreibtisch.
• Youtube, Richardson Extrapolation used to calculate value of derivative.

Litteratur

• M.L. Boas, Mathematical Methods in the Physical Sciences, John Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-04409-1.
• M.J. Maron, Numerical Analysis: A Practical Approach, Macmillan Publishing Company, ISBN 0-02-376210-1.

Kratzenstein sources

• Tysk WP, Durchschlagende Zunge, very good
• Engelsk WP, Christian Gottlieb Kratzenstein. Tysk og dansk versjon mer fyldig.
• Engelsk WP, Fluid theories of electricity, w/refs to other papers at Princeton.
• Video, Discovering Electricity by Lightning in a Bottle
• Awesome Stories, Discovering electricity, Hawskbee generator, Franklin, Leyden jar, ....
• Awesome Stories, Frankenstein and his Monster
• M. Fowler, Virginia, History of electricity, Franklin, Galvani, Volta, Napoleon....
• Tysk WP, Johann Gottlob Krüger, Kratzensteins lærer i Halle, introduserte K til eleketroterapi og disse to ansses som elektroterapiens grunnleggere.
• H.L. Jones, Medical electricity, H.K. Lewis, London (1904). Uten ref to K, men omtale av 2-fluid og 1-fluid theories.
• W.E. Steavenson and H.L. Jones Medical electricity, H.K. Lewis, London (1892).
• Tysk Wikipedia, Durchschlagende Zunge, med beregning av frekvens. På slutten omhandler hva Kratzenstein gjorde med dette.
• Egill Snorrason, C.G. Kratzenstein, professor physices experimentalis Petropol. et Havn. and his studies on electricity during the eighteenth century, Odense University Press (1974). ISBN 87-7492-092-8. På p.117 blir skrevet at så sent som i1793 fikk K enda en pris fra St. Petersburg for å ha plassert kysten av Norge 20 danske mil for langt mot øst. Dette stammer fra arbeider 1749-50 og betyr vel at dette hadde stor betydning. På p. 85 er K selv sitert at dette skyldes observasjoner på reisen i 1752.
• Kratzenstein, Vorlesungen über die Experimentalphysik, tysk utgave, Kopenhagen 1781.
• Kratzenstein, Theoria electricitatis mores geometrica explicata, Halle (1746). Google Book.
• J.L. Heilbron, Electricity in the 17th and 18th Centuries: A Study of Early Modern Physics,
• NN, Vibrating beams, wave equation and frequencies.
• E. Jacobs, Allgemeine Deutsche Biographie, Wikisource, Kratzenstein bio, skriver at født 30/1 og døpt 2/2 1723. Død 6/7 og ikke 7/7 1795.
• F. Brackhane, PhD thesis. Stored in Misc/Kratzenstein in Oslo. On p.20-22 explains free reed pipes = durchschlagende zunge som ble oppdaget/innført av Kratzenstein. On p. 22 states that Euler 1775 wrote about speech synthesiser which could function som et or gel, i.e. vokalorgel. Mer tydelig uttrykker Euler dette i 1772, gjengitt på pp. 24-25. På pp. 32-33 om Eulers tanker 1773 om språkmaskin i brev til prinsesse.... På p.35 gjengis formuleringen av prisoppgaven gitt i 1779, men allerede foreslått i 1765. Euler levde til 1783. På p.46 forklares hvorfor K benyttet en durchschlagende zunge, for å unngå forstyrrelser når tungen slår mot kanten.
• F. Brackhane, Vokaltraktmodelle, talk given at meeting in Saarbrücken 2017.
• Martin Schneider, U. Regensburg, Elektrisiermaschinen im 18. und 19. Jahrhundert, Ein kleines Lexikon, mye om historisch elektrisitet og dens bruk. Også om Kratzenstein. Stored in Misc/Kratzenstein, Oslo.
• D.B. Fry, The Physics of Speech
• Hermann von Helmholtz, Vorlesungen über die mathematischen Principien der Akustik, Johann Ambrosius Barth, Leipzig (1898).
• Hermann von Helmholtz, On the sensations of tone..., vocals and tones.
• Hermann von Helmholtz, Die Lehre von den Tonempfindungen als physiologische Grundlage für die Theorie der Musik. Braunschweig 1863. S. 163ff.
• Engelsk WP, von Kempelen Speaking Machine
• Engelsk WP, Vowels and difference with consonants.
• Engelsk WP, Pump organ, på norsk harmonium, explaining how free reeds are used with many links to related stuff.
• Dan Ch. Christensen, Hans Christian Ørsted: Reading Nature's Mind, pp 120 - 170 mentiones K several times, K laid economic foundation for Ørsted's work, p.193. On p. 175 writes that K was succeeded by Arent Aasheim som professor i eksperimentell fysikk. Oxford University Press, Oxford (2013). ISBN 978-0-19-966926-4. See Amazon for first pages 1-30.
• Stemmegaffel kan bety at fri tunge kanskje skal kalles stemmetunge? Artikkel om orgel omtaler fri tunge.
• H. Doktorski, Free reed instruments
• H. Doktorski, Free reed instruments, history.
• U. Essen, Kratzenstein und von Kempelen, litt historie.
• U. Hessen, Schallquellen, tungepipe eller leppepipe.
• U. Essen, Kratzenstein resonatoren und formanten im labor.
• U. Essen, Produktion konsonanten, i motsetning til vokaler, kan disse ikke uttales med variabel tonehøyde (pitch), bortsett fra frikativer ( = halvvokaler).
• Christian Korpiun, U. Essen, Sprechakustik, med links til forskjellige vokaler og resonatorer.
• Britannica, Wolfgang von Kempelen and the Mechanical Turk, populær fremstilling.
• Tysk WP, Orgelpfeifen, tungepipe eller leppepipe.
• Engelsk WP, Reed pipes, eller tungepiper. Forklarer lenger ned forskjellige varianter, durchschlagende etc....
• Engelsk WP, Speech synthesis, med omtale av Kratzenstein, von Kempelen, Wheatstone, etc.
• Norsk WP, Talesyntese som har rød lenke til formant. Kunstic eller computer-generert tale. Relatert her er sidene fonem og fonologi.
• Jens Haugan, Publications om norsk og nynorsk for alle! Hans gode forelesning om fonologi ligger i Dropbox.
• NN, Bestemt artikkel, fra hinn og sinn.
• Projekt Runeberg, Beskrivelse av Kratzenstein portrett utført av Paul Ipsen 1781, deretter kobberstikk ved Peter Haas, benyttet i Snorrason, motsatt tittelside. I Bildesamlingen, Kongelig Bibliotek, København.
• Mette Müller, Musikkens tjenere: instrument, forsker, musiker, litt om Kratzenstein samt hvorfor og hvordan fritunger ble senere benyttet.
• Billedsamlingen, Det Kongelige Bibliotek, København, Bilder av Kratzenstein
• Per Pippin Aspaas, Maximilianus Hell (1720-1792) and the Eighteenth-Century Transits of Venus, UiT, Tromsø (2012). Stored in Misc/Kratzenstein, Oslo.
• Sjuttonhundratal, Review av Aspaas thesis. In Dropbox.
• Sehepunkte, Rezension von: Susan Splinter - Zwischen Nützlichkeit und Nachahmung, litt negativ Kritik. Kopie i Dropbox som Susan Splinter anmeldelse.
• Olafs Dropbox, Kratzensteins sjøreise
• Olafs Dropbox, Venus transits, as told by Pippin Aspaas in article about Bredal.
• Nils Voje Johansen, Da venuspassasjer forandret verden, Almanakk for Norge 2012, Årgang 199, 81-85. Gyldendal, Oslo (2011). ISBN 978-82- 0540-9682.
• P. W. Kaplan, The real Dr Frankenstein: Christian Gottlieb Kratzenstein?, Jour. Roy. Soc. Med. 95 (11) 577-578 (2002).