Hopp til innhold

Barbara Liskov: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
InternetArchiveBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
729 304 redigeringer
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{Infoboks biografi}}


'''Barbara Liskov''' (født 7. november 1939, '''Barbara Jane Huberman''') er en amerikansk [[informatiker]] som har kommet med merkante bidrag innen [[programmeringsspråk]] og [[distribuert databehandling]] . Hennes arbeid omfatter blant annet introduksjonen av [[Abstrakt datatype|abstrakte datatyper]] og det tilhørende prinsippet om [[Abstraksjon|dataabstraksjon]], sammen med [[Liskov substitusjonsprinsipp|Liskov-substitusjonsprinsippet]], som anvender disse ideene i [[objektorientert programmering]], polymorfisme og arv. For arbeidet ble hun tildelt [[Turing-prisen|Turing Award]] 2008, den høyeste utmerkelsen innen informatikk.
'''Barbara Liskov''' (født '''Barbara Jane Huberman'''; 1939) er en amerikansk [[informatiker]] som har kommet med merkante bidrag innen [[programmeringsspråk]] og [[distribuert databehandling]] . Hennes arbeid omfatter blant annet introduksjonen av [[Abstrakt datatype|abstrakte datatyper]] og det tilhørende prinsippet om [[Abstraksjon|dataabstraksjon]], sammen med [[Liskov substitusjonsprinsipp|Liskov-substitusjonsprinsippet]], som anvender disse ideene i [[objektorientert programmering]], polymorfisme og arv. For arbeidet ble hun tildelt [[Turing-prisen]] i 2008, den høyeste utmerkelsen innen informatikk.


Liskov er en av de første kvinnene som har fått en doktorgrad innen informatikk i USA, og den andre kvinnen som har mottatt Turing-prisen. Hun er instituttprofessor og Ford-professor i ingeniørfag ved [[Massachusetts Institute of Technology]].<ref name="turing">{{Kilde www|url=https://amturing.acm.org/award_winners/liskov_1108679.cfm|tittel=Barbara Liskov|besøksdato=2021-08-28|forlag=Association for Computing Machinery}}</ref><ref name="PMG">[http://www.pmg.csail.mit.edu/~liskov/ Barbara Liskov], Programming Methodology Group, MIT.</ref>
Liskov er en av de første kvinnene som har fått en doktorgrad innen informatikk i USA, og den andre kvinnen som har mottatt Turing-prisen. Hun er instituttprofessor og Ford-professor i ingeniørfag ved [[Massachusetts Institute of Technology]].<ref name="turing">{{Kilde www|url=https://amturing.acm.org/award_winners/liskov_1108679.cfm|tittel=Barbara Liskov|besøksdato=2021-08-28|forlag=Association for Computing Machinery}}</ref><ref name="PMG">[http://www.pmg.csail.mit.edu/~liskov/ Barbara Liskov], Programming Methodology Group, MIT.</ref>
Linje 8: Linje 8:
Liskov ble født 7. november 1939 i Los Angeles, California, <ref>{{Kilde avis|url=http://spectrum.mit.edu/fall-2009/top-prize|tittel=Top Prize|etternavn=Karagianis|fornavn=Liz|dato=2009|utgiver=MIT Spectrum|besøksdato=2016-07-10}}</ref> hun var den eldste av Jane og Moses Hubermans fire barn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jane Siegel: Obituary|url=http://www.legacy.com/obituaries/sfgate/obituary.aspx?n=jane-siegel&pid=138827388|avis=[[San Francisco Chronicle]] (via Legacy.com)|dato=2010-01-24|besøksdato=2014-11-18}}</ref> Hun tok en bachelorgrad i matematikk med bifag i fysikk ved [[University of California, Berkeley]] i 1961. Under studiene i Berkeley hadde hun bare én annen kvinnelig klassekamerat i hovedfaget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.quantamagazine.org/barbara-liskov-is-the-architect-of-modern-algorithms-20191120/|tittel=The Architect of Modern Algorithms|besøksdato=2020-10-21|fornavn=Susan|etternavn=D'Agostino}}</ref> Hun søkte på masterstudier i matematikk ved Berkeley og [[Princeton University|Princeton]]. På den tiden tok ikke Princeton imot kvinnelige studenter i matematikk.<ref name="guttag">{{Kilde bok|tittel=The electron and the bit: electrical engineering and computer science at the Massachusetts Institute of Technology, 1902–2002|etternavn=Guttag|fornavn=John|dato=2005-01-01|utgiver=MIT, Electrical Engineering and Computer Science Dept.|utgivelsessted=Cambridge, Mass.|språk=en|oclc=61332947}}</ref> Hun fikk plass på Berkeley, men flyttet i stedet til Boston og begynte å jobbe i [[Mitre Corporation]], en ideell organisasjon som drifter offentlige amerikanse forskings- og utviklingssentre, hvor hun fikk interesse datamaskiner og programmering. Hun jobbet på Mitre i ett år før hun fikk en programmeringsjobb ved Harvard hvor hun jobbet med språkoversettelse.<ref name="guttag" />
Liskov ble født 7. november 1939 i Los Angeles, California, <ref>{{Kilde avis|url=http://spectrum.mit.edu/fall-2009/top-prize|tittel=Top Prize|etternavn=Karagianis|fornavn=Liz|dato=2009|utgiver=MIT Spectrum|besøksdato=2016-07-10}}</ref> hun var den eldste av Jane og Moses Hubermans fire barn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jane Siegel: Obituary|url=http://www.legacy.com/obituaries/sfgate/obituary.aspx?n=jane-siegel&pid=138827388|avis=[[San Francisco Chronicle]] (via Legacy.com)|dato=2010-01-24|besøksdato=2014-11-18}}</ref> Hun tok en bachelorgrad i matematikk med bifag i fysikk ved [[University of California, Berkeley]] i 1961. Under studiene i Berkeley hadde hun bare én annen kvinnelig klassekamerat i hovedfaget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.quantamagazine.org/barbara-liskov-is-the-architect-of-modern-algorithms-20191120/|tittel=The Architect of Modern Algorithms|besøksdato=2020-10-21|fornavn=Susan|etternavn=D'Agostino}}</ref> Hun søkte på masterstudier i matematikk ved Berkeley og [[Princeton University|Princeton]]. På den tiden tok ikke Princeton imot kvinnelige studenter i matematikk.<ref name="guttag">{{Kilde bok|tittel=The electron and the bit: electrical engineering and computer science at the Massachusetts Institute of Technology, 1902–2002|etternavn=Guttag|fornavn=John|dato=2005-01-01|utgiver=MIT, Electrical Engineering and Computer Science Dept.|utgivelsessted=Cambridge, Mass.|språk=en|oclc=61332947}}</ref> Hun fikk plass på Berkeley, men flyttet i stedet til Boston og begynte å jobbe i [[Mitre Corporation]], en ideell organisasjon som drifter offentlige amerikanse forskings- og utviklingssentre, hvor hun fikk interesse datamaskiner og programmering. Hun jobbet på Mitre i ett år før hun fikk en programmeringsjobb ved Harvard hvor hun jobbet med språkoversettelse.<ref name="guttag" />


Hun bestemte seg videre for å gå tilbake til skolen og søkte igjen til Berkeley, men også Stanford og Harvard. I mars i 1968 ble hun en av de første kvinnene i USA som ble tildelt en [[Ph.D.]] fra en informatikkavdeling da hun ble tildelt graden sin fra [[Stanford University]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.engineergirl.org/?id=2914|tittel=Barbara Liskov|besøksdato=2007-09-06}} Profile from the National Academies of Engineering.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.cs.wisc.edu/includes/textfiles/phds.65-70.txt|tittel=UW-Madison Computer Science Ph.D.s Awarded, May 1965 – August 1970|besøksdato=2010-11-08}} PhDs granted at UW-Madison Computer Sciences Department.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Barbara-Liskov|tittel=Barbara Liskov {{!}} Biography, A.M. Turing Award, & Facts|besøksdato=2021-09-25}}</ref> På Stanford jobbet hun med [[John McCarthy]] og fikk støtte til å jobbe med [[kunstig intelligens]].<ref name="guttag" /> Temaet for doktorgradsavhandlingen hennes var et dataprogram som spilte [[Sluttspill (sjakk)|sjakksluttspill]].<ref>{{Kilde www|url=https://web.archive.org/web/20170211231733/http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/673971.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2024-03-09|verk=web.archive.org}}</ref>
Hun bestemte seg videre for å gå tilbake til skolen og søkte igjen til Berkeley, men også Stanford og Harvard. I mars i 1968 ble hun en av de første kvinnene i USA som ble tildelt en [[Ph.D.]] fra en informatikkavdeling da hun ble tildelt graden sin fra [[Stanford University]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.engineergirl.org/?id=2914|tittel=Barbara Liskov|besøksdato=2007-09-06}} Profile from the National Academies of Engineering.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.cs.wisc.edu/includes/textfiles/phds.65-70.txt|tittel=UW-Madison Computer Science Ph.D.s Awarded, May 1965 – August 1970|besøksdato=2010-11-08}} PhDs granted at UW-Madison Computer Sciences Department.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Barbara-Liskov|tittel=Barbara Liskov {{!}} Biography, A.M. Turing Award, & Facts|besøksdato=2021-09-25}}</ref> På Stanford jobbet hun med [[John McCarthy]] og fikk støtte til å jobbe med [[kunstig intelligens]].<ref name="guttag" /> Temaet for doktorgradsavhandlingen hennes var et dataprogram som spilte [[Sluttspill (sjakk)|sjakksluttspill]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/673971.pdf|tittel=Wayback Machine|besøksdato=2024-03-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2017-02-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170211231733/http://www.dtic.mil/dtic/tr/fulltext/u2/673971.pdf|url-status=unfit}}</ref>


== Karriere ==
== Karriere ==
Etter endt utdanning fra Stanford, dro Liskov tilbake til Mitre for å jobbe som forsker.<ref name="turing"/>
Etter endt utdanning fra Stanford, dro Liskov tilbake til Mitre for å jobbe som forsker.<ref name="turing"/>


Liskov har ledet mange betydelige prosjekter, blant annet Venus-operativsystemet, som var et lite og rimelig [[Tidsdeling|tidsdelingssystem]]; designet og implementering av [[CLU]], som ble et trinn i utviklingen av [[objektorientert programmering]]; [[Argus (programmeringsspråk)|Argus]], det første språket på høyt nivå som støtter implementering av distribuerte programmer ved å innkapsle relaterte prosedyrer innenfor objekter, og ved å støtte atomiske operasjoner; og [[Thor (databasesystem)|Thor]], et [[Objektdatabase|objektorientert databasesystem]] . Sammen med [[Jeannette Wing]] utviklet hun en spesiell definisjon av polymorfisme kjent som [[Liskov substitusjonsprinsipp|Liskov-substitusjonsprinsippet]]. Hun leder programmeringsmetodikkgruppen ved [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]], med et forskningsfokus på [[bysantinsk feiltoleranse]] og [[distribuert databehandling]].<ref name="PMG">[http://www.pmg.csail.mit.edu/~liskov/ Barbara Liskov], Programming Methodology Group, MIT.</ref> Hun var med i den første juryen for ingeniør- og informatikk for [[Infosys-prisen]] i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.infosys-science-foundation.com/prize/jury/jury-2009.asp#Engineering-and-Computer-Science|tittel=Infosys Prize - Jury 2009|besøksdato=2021-03-01}}</ref>
Liskov har ledet mange betydelige prosjekter, blant annet Venus-operativsystemet, som var et lite og rimelig [[Tidsdeling|tidsdelingssystem]]; designet og implementering av [[CLU]], som ble et trinn i utviklingen av [[objektorientert programmering]]; [[Argus (programmeringsspråk)|Argus]], det første språket på høyt nivå som støtter implementering av distribuerte programmer ved å innkapsle relaterte prosedyrer innenfor objekter, og ved å støtte atomiske operasjoner; og [[Thor (databasesystem)|Thor]], et [[Objektdatabase|objektorientert databasesystem]] . Sammen med [[Jeannette Wing]] utviklet hun en spesiell definisjon av polymorfisme kjent som [[Liskov substitusjonsprinsipp|Liskov-substitusjonsprinsippet]]. Hun leder programmeringsmetodikkgruppen ved [[Massachusetts Institute of Technology|MIT]], med et forskningsfokus på [[bysantinsk feiltoleranse]] og [[distribuert databehandling]].<ref name="PMG"/> Hun var med i den første juryen for ingeniør- og informatikk for [[Infosys-prisen]] i 2009.<ref>{{Kilde www|url=https://www.infosys-science-foundation.com/prize/jury/jury-2009.asp#Engineering-and-Computer-Science|tittel=Infosys Prize - Jury 2009|besøksdato=2021-03-01}}</ref>


== Anerkjennelse og utmerkelser ==
== Anerkjennelse og utmerkelser ==
Linje 36: Linje 36:
* {{Cite journal|last1=Liskov|first1=Barbara|last2=Zilles|first2=Stephen|date=1974-03-28|title=Programming with abstract data types|url=https://doi.org/10.1145/942572.807045|journal=ACM SIGPLAN Notices|volume=9|issue=4|pages=50–59|doi=10.1145/942572.807045}}
* {{Cite journal|last1=Liskov|first1=Barbara|last2=Zilles|first2=Stephen|date=1974-03-28|title=Programming with abstract data types|url=https://doi.org/10.1145/942572.807045|journal=ACM SIGPLAN Notices|volume=9|issue=4|pages=50–59|doi=10.1145/942572.807045}}
* {{Cite journal|last1=Liskov|first1=Barbara|last2=Snyder|first2=Alan|date=1977-08-01|title=Abstraction mechanisms in CLU|journal=Communications of the ACM|volume=20|issue=8|pages=564–576|doi=10.1145/359763.359789}}
* {{Cite journal|last1=Liskov|first1=Barbara|last2=Snyder|first2=Alan|date=1977-08-01|title=Abstraction mechanisms in CLU|journal=Communications of the ACM|volume=20|issue=8|pages=564–576|doi=10.1145/359763.359789}}
* {{Cite journal|last1=Ladin|first1=Rivka|last2=Liskov|first2=Barbara|date=1992-11-01|title=Providing high availability using lazy replication|journal=ACM Transactions on Computer Systems|volume=10|issue=4|pages=360–391|doi=10.1145/138873.138877}}
* {{Cite journal|last1=Ladin|first1=Rivka|last2=Liskov|first2=Barbara|date=1992-11-01|title=Providing high availability using lazy replication|url=https://archive.org/details/sim_acm-transactions-on-computer-systems_1992-11_10_4/page/360|journal=ACM Transactions on Computer Systems|volume=10|issue=4|pages=360–391|doi=10.1145/138873.138877}}
* {{Cite journal|last1=Liskov|first1=Barbara H.|last2=Wing|first2=Jeannette M.|date=1994-11-01|title=A behavioral notion of subtyping|journal=ACM Transactions on Programming Languages and Systems|volume=16|issue=6|pages=1811–1841|doi=10.1145/197320.197383}}
* {{Cite journal|last1=Liskov|first1=Barbara H.|last2=Wing|first2=Jeannette M.|date=1994-11-01|title=A behavioral notion of subtyping|url=https://archive.org/details/sim_acm-transactions-on-programming-languages-and-systems_1994-11_16_6/page/1811|journal=ACM Transactions on Programming Languages and Systems|volume=16|issue=6|pages=1811–1841|doi=10.1145/197320.197383}}
* {{Cite journal|last1=Castro|first1=Miguel|last2=Liskov|first2=Barbara|date=1999-02-22|title=Practical Byzantine fault tolerance|url=https://dl.acm.org/doi/10.5555/296806.296824|journal=Proceedings of the Third Symposium on Operating Systems Design and Implementation|pages=173–186}}
* {{Cite journal|last1=Castro|first1=Miguel|last2=Liskov|first2=Barbara|date=1999-02-22|title=Practical Byzantine fault tolerance|url=https://dl.acm.org/doi/10.5555/296806.296824|journal=Proceedings of the Third Symposium on Operating Systems Design and Implementation|pages=173–186}}
* {{Cite journal|last1=Myers|first1=Andrew C.|last2=Liskov|first2=Barbara|date=2000-10-01|title=Protecting privacy using the decentralized label model|journal=ACM Transactions on Software Engineering and Methodology|volume=9|issue=4|pages=410–442|doi=10.1145/363516.363526}}
* {{Cite journal|last1=Myers|first1=Andrew C.|last2=Liskov|first2=Barbara|date=2000-10-01|title=Protecting privacy using the decentralized label model|journal=ACM Transactions on Software Engineering and Methodology|volume=9|issue=4|pages=410–442|doi=10.1145/363516.363526}}
Linje 58: Linje 58:
* John V. Guttag, [https://web.archive.org/web/20100602134732/http://www.eecs.mit.edu/spotlights/liskov_jvg-bio.html Barbara Liskov], ''The Electron and The Bit: EECS ved MIT, 1902–2002'', Kapittel VII: "Pioneering Women in EECS", s.&nbsp;225–239, 2003, Institutt for elektroteknikk og informatikk, MIT
* John V. Guttag, [https://web.archive.org/web/20100602134732/http://www.eecs.mit.edu/spotlights/liskov_jvg-bio.html Barbara Liskov], ''The Electron and The Bit: EECS ved MIT, 1902–2002'', Kapittel VII: "Pioneering Women in EECS", s.&nbsp;225–239, 2003, Institutt for elektroteknikk og informatikk, MIT
* [http://newsoffice.mit.edu/2008/liskov-0630 Barbara Liskov utnevnt til instituttprofessor], MIT News, 1. juli 2008
* [http://newsoffice.mit.edu/2008/liskov-0630 Barbara Liskov utnevnt til instituttprofessor], MIT News, 1. juli 2008
* [http://eecs-newsletter.mit.edu/articles/2008-fall/department-news-barbara-liskov-named-institute-professor/ Avdelingsnyheter: Barbara Liskov utnevnt til instituttprofessor] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161105054901/http://eecs-newsletter.mit.edu/articles/2008-fall/department-news-barbara-liskov-named-institute-professor/|date=2016-11-05}} </link> , EECS nyhetsbrev, høsten 2008
* [http://eecs-newsletter.mit.edu/articles/2008-fall/department-news-barbara-liskov-named-institute-professor/ Avdelingsnyheter: Barbara Liskov utnevnt til instituttprofessor] {{Wayback|url=http://eecs-newsletter.mit.edu/articles/2008-fall/department-news-barbara-liskov-named-institute-professor/ |date=20161105054901 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20161105054901/http://eecs-newsletter.mit.edu/articles/2008-fall/department-news-barbara-liskov-named-institute-professor/|date=2016-11-05}} </link> , EECS nyhetsbrev, høsten 2008
* Natasha Plotkin, [http://tech.mit.edu/V128/N29/liskov.html Barbara Liskov utnevnt til instituttprofessor], ''The Tech'' (MIT), 128,29, 9. juli 2008
* Natasha Plotkin, [http://tech.mit.edu/V128/N29/liskov.html Barbara Liskov utnevnt til instituttprofessor], ''The Tech'' (MIT), 128,29, 9. juli 2008
* Robert Weisman, [https://web.archive.org/web/20100722005655/http://www.boston.com/business/technology/articles/2009/03/10/top_prize_in_computing_goes_to_mit_professor/ toppprisen i databehandling går til MIT-professor], ''[[The Boston Globe]]'', 10. mars 2009
* Robert Weisman, [https://web.archive.org/web/20100722005655/http://www.boston.com/business/technology/articles/2009/03/10/top_prize_in_computing_goes_to_mit_professor/ toppprisen i databehandling går til MIT-professor], ''[[The Boston Globe]]'', 10. mars 2009
* Erica Naone, [http://www.technologyreview.com/article/416783/driven-to-abstraction/ Driven to Abstraction], ''MIT Technology Review'', 21. desember 2009
* Erica Naone, [http://www.technologyreview.com/article/416783/driven-to-abstraction/ Driven to Abstraction], ''MIT Technology Review'', 21. desember 2009
* [https://chessprogramming.wikispaces.com/Barbara+Liskov Barbara Liskov] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180712224717/https://chessprogramming.wikispaces.com/Barbara+Liskov|date=2018-07-12}} </link> på sjakkprogrammeringswikien
* [https://chessprogramming.wikispaces.com/Barbara+Liskov Barbara Liskov] {{Wayback|url=https://chessprogramming.wikispaces.com/Barbara+Liskov |date=20180712224717 }} {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20180712224717/https://chessprogramming.wikispaces.com/Barbara+Liskov|date=2018-07-12}} </link> på sjakkprogrammeringswikien


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 6. des. 2024 kl. 05:30

Barbara Liskov
Født7. nov. 1939Rediger på Wikidata (85 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseInformatiker, universitetslærer, ingeniør Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad
Utdannet vedStanford University (–1968) (akademisk grad: ph.d.)[1]
University of California, Berkeley
Doktorgrads-
veileder		John McCarthy[2]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
National Academy of Engineering (1988–)
Association for Computing Machinery (1996–) (ACM Fellow)[3]
National Academy of Sciences (2012–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States)
Utmerkelser
12 oppføringer
Turing-prisen (2008)[4]
John-von-Neumann-medaljen (2004)[5]
Harold Pender Award (2013)[6]
National Inventors Hall of Fame (2012)[7]
Programming Languages Achievement Award (2008)
Weizmann Women & Science Award (2015)
Computer Pioneer Award (2018)[8]
Æresdoktorat ved Catalonias polytekniske universitet (2012)[9]
Society of Women Engineers Achievement Award (1996)
ACM Fellow (1996)[3]
Honorary doctor of ETH Zürich[10]
NCWIT Pioneer in Tech Award[11]
Barbara Liskov på Commons

Barbara Liskov (født Barbara Jane Huberman; 1939) er en amerikansk informatiker som har kommet med merkante bidrag innen programmeringsspråk og distribuert databehandling . Hennes arbeid omfatter blant annet introduksjonen av abstrakte datatyper og det tilhørende prinsippet om dataabstraksjon, sammen med Liskov-substitusjonsprinsippet, som anvender disse ideene i objektorientert programmering, polymorfisme og arv. For arbeidet ble hun tildelt Turing-prisen i 2008, den høyeste utmerkelsen innen informatikk.

Liskov er en av de første kvinnene som har fått en doktorgrad innen informatikk i USA, og den andre kvinnen som har mottatt Turing-prisen. Hun er instituttprofessor og Ford-professor i ingeniørfag ved Massachusetts Institute of Technology.[12][13]

Tidlig liv og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Liskov ble født 7. november 1939 i Los Angeles, California, [14] hun var den eldste av Jane og Moses Hubermans fire barn.[15] Hun tok en bachelorgrad i matematikk med bifag i fysikk ved University of California, Berkeley i 1961. Under studiene i Berkeley hadde hun bare én annen kvinnelig klassekamerat i hovedfaget.[16] Hun søkte på masterstudier i matematikk ved Berkeley og Princeton. På den tiden tok ikke Princeton imot kvinnelige studenter i matematikk.[17] Hun fikk plass på Berkeley, men flyttet i stedet til Boston og begynte å jobbe i Mitre Corporation, en ideell organisasjon som drifter offentlige amerikanse forskings- og utviklingssentre, hvor hun fikk interesse datamaskiner og programmering. Hun jobbet på Mitre i ett år før hun fikk en programmeringsjobb ved Harvard hvor hun jobbet med språkoversettelse.[17]

Hun bestemte seg videre for å gå tilbake til skolen og søkte igjen til Berkeley, men også Stanford og Harvard. I mars i 1968 ble hun en av de første kvinnene i USA som ble tildelt en Ph.D. fra en informatikkavdeling da hun ble tildelt graden sin fra Stanford University.[18][19][20] På Stanford jobbet hun med John McCarthy og fikk støtte til å jobbe med kunstig intelligens.[17] Temaet for doktorgradsavhandlingen hennes var et dataprogram som spilte sjakksluttspill.[21]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Etter endt utdanning fra Stanford, dro Liskov tilbake til Mitre for å jobbe som forsker.[12]

Liskov har ledet mange betydelige prosjekter, blant annet Venus-operativsystemet, som var et lite og rimelig tidsdelingssystem; designet og implementering av CLU, som ble et trinn i utviklingen av objektorientert programmering; Argus, det første språket på høyt nivå som støtter implementering av distribuerte programmer ved å innkapsle relaterte prosedyrer innenfor objekter, og ved å støtte atomiske operasjoner; og Thor, et objektorientert databasesystem . Sammen med Jeannette Wing utviklet hun en spesiell definisjon av polymorfisme kjent som Liskov-substitusjonsprinsippet. Hun leder programmeringsmetodikkgruppen ved MIT, med et forskningsfokus på bysantinsk feiltoleranse og distribuert databehandling.[13] Hun var med i den første juryen for ingeniør- og informatikk for Infosys-prisen i 2009.[22]

Anerkjennelse og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Liskov er medlem av National Academy of Engineering, National Academy of Sciences og er stipendiat ved American Academy of Arts and Sciences og Association for Computing Machinery (ACM). I 2002 ble hun anerkjent som en av de fremste kvinnelige fakultetsmedlemmene ved MIT, og blant de 50 fremste fakultetsmedlemmene i vitenskapen i USA.[23] I 2002 ble Liskov anerkjent av magasinet Discover som en av de 50 viktigste kvinnene innen vitenskapen.[24]

I 2004 vant Liskov John von Neumann-medaljen for «grunnleggende bidrag til programmeringsspråk, programmeringsmetodikk og distribuerte systemer».[25] 19. november 2005 ble Liskov sammen med Donald E. Knuth æresdoktor ved ETHs.[26] Liskov og Knuth ble også omtalt i ETH Zurich Distinguished Colloquium Series.[27] Hun ble tildelt en doktorgrad Honoris Causa av Universitetet i Lugano i 2011[28] og av Universidad Politécnica de Madrid i 2018.[29]

Liskov mottok Turing-prisen for 2008 i mars 2009,[30] for sitt arbeid med design av programmeringsspråk og programvaremetodikk som førte til utviklingen av objektorientert programmering.[31] Konkret utviklet Liskov to programmeringsspråk, CLU på 1970-tallet og Argus på 1980-tallet.[31] ACM siterte hennes bidrag til det praktiske og teoretiske grunnlaget for «programmeringsspråk og systemdesign, spesielt relatert til dataabstraksjon, feiltoleranse og distribuert databehandling».[32] I 2012 ble hun inlemmet i National Inventors Hall of Fame.[33]

Utvalgte verk

[rediger | rediger kilde]

Anno 2023, har Loskov skrevet fem bøker og over ett hundre akademiske artikler.

Bøker

[rediger | rediger kilde]

Utvalgte artikler

[rediger | rediger kilde]

Personlig livsforhold

[rediger | rediger kilde]

I 1970 giftet hun seg med Nathan Liskov.[17] De har en sønn, Moses, som tok en doktorgrad i informatikk fra MIT i 2004 og underviser i informatikk ved College of William and Mary .[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ arkiveringsdato 27. april 2009, arkiv-URL web.archive.org, www.pmg.csail.mit.edu, besøkt 5. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, www.genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b awards.acm.org, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ amturing.acm.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.ieee.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ events.seas.upenn.edu[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.invent.org[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.computer.org, besøkt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.upc.edu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ inf.ethz.ch, besøkt 10. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ncwit.org, besøkt 20. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c «Barbara Liskov». Association for Computing Machinery. Besøkt 28. august 2021. 
  13. ^ a b Barbara Liskov, Programming Methodology Group, MIT.
  14. ^ Karagianis, Liz (2009). «Top Prize». MIT Spectrum. Besøkt 10. juli 2016. 
  15. ^ «Jane Siegel: Obituary». San Francisco Chronicle (via Legacy.com). 24. januar 2010. Besøkt 18. november 2014. 
  16. ^ D'Agostino, Susan. «The Architect of Modern Algorithms». Besøkt 21. oktober 2020. 
  17. ^ a b c d Guttag, John (1. januar 2005). The electron and the bit: electrical engineering and computer science at the Massachusetts Institute of Technology, 1902–2002 (på engelsk). Cambridge, Mass.: MIT, Electrical Engineering and Computer Science Dept. OCLC 61332947. 
  18. ^ «Barbara Liskov». Besøkt 6. september 2007.  Profile from the National Academies of Engineering.
  19. ^ «UW-Madison Computer Science Ph.D.s Awarded, May 1965 – August 1970». Besøkt 8. november 2010.  PhDs granted at UW-Madison Computer Sciences Department.
  20. ^ «Barbara Liskov | Biography, A.M. Turing Award, & Facts». Besøkt 25. september 2021. 
  21. ^ «Wayback Machine» (PDF). web.archive.org. Archived from the original on 11. februar 2017. Besøkt 9. mars 2024. 
  22. ^ «Infosys Prize - Jury 2009». Besøkt 1. mars 2021. 
  23. ^ «MIT's magnificent seven: Women faculty members cited as top scientists». MIT News Office. 5. november 2002. Besøkt 29. oktober 2012. 
  24. ^ Svitil, Kathy (13. november 2002). «The 50 Most Important Women in Science». Discover. Besøkt 1. mai 2019. 
  25. ^ IEEE John von Neumann Medal Recipients from the website of IEEE
  26. ^ «Honorary Doctors». ETH Computer Science. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 29. oktober 2012. 
  27. ^ «Distinguished Lecturers Barbara Liskov and Donald E. Knuth». ETH Computer Science. Arkivert fra originalen 8. januar 2013. Besøkt 29. oktober 2012. 
  28. ^ «USI Honorary Doctorates». USI. Besøkt 16. mai 2021. 
  29. ^ elEconomista.es. «Barbara Liskov, nueva doctora honoris causa por la UPM - elEconomista.es» (på spansk). Besøkt 11. juni 2018. 
  30. ^ Weisman, Robert (10. mars 2009). «Top prize in computing goes to MIT professor». The Boston Globe. 
  31. ^ a b Barbara Liskov Wins Turing Award | March 10, 2009 from the Dr. Dobb's Journal website
  32. ^ «ACM Names Barbara Liskov Recipient of the 2008 ACM A.M. Turing Award». Association for Computing Machinery. Arkivert fra originalen 16. juli 2012. Besøkt 10. mars 2009. 
  33. ^ «Spotlight | National Inventors Hall of Fame». Invent.org. Arkivert fra originalen 14. august 2016. Besøkt 31. mai 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Barbara_Liskov&oldid=24839500»