Hopp til innhold

Geber: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Geanixx (diskusjon | bidrag)
Administratorer
155 669 redigeringer
m Tilbakestilte endring av 37.239.230.13 (bidrag) til siste versjon av Setkey
Tagg: Tilbakestilling
ny tekst med referanser og litteraturliste
 
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks biografi}}
{{infoboks biografi}}
'''Abu Musa Jabir ibn Hayyan''' ([[arabisk]]/[[persisk]]: جابر بن حيان, født ca. 721, død ca. 815), også kjent under sitt latinske navn '''Geber''', var en framstående kjemiker, [[alkymist]], farmasøyt, [[filosof]], [[astronom]]/[[astrolog]] og [[fysiker]]. Han blir ofte referert til som «kjemiens far». Han var perser og født i Tus i Khorasan [طوس خراسان] . Ibn Hayyan regnes for å være den som innførte vitenskapelige metoder i [[alkymi]]en, med oppfinnelsen av en rekke viktige prosesser som fortsatt benyttes i moderne kjemi, som framstilling av enkelte [[syre]]r, [[destillasjon]] og [[krystallisering]].
'''Abu Musa Jabir ibn Hayyan''' ([[arabisk]]/[[persisk]]: جابر بن حيان, død ca. 806−816), også kjent under sitt latinske navn '''Geber''' (fra Jabir), er den påståtte forfatteren av et stort antall verk på arabisk, med rundt 215 avhandlinger som overlevd fram til i dag. De omhandler hovedsakelig [[alkymi]] og [[kjemi]], [[magi]] og [[Sjiaislam|sjiamuslimsk]] religiøs filosofi. Imidlertid var det opprinnelige omfanget av hans [[korpus]] stort, og dekket et bredt spekter av emner som spenner fra [[kosmologi]], [[astronomi]] og [[astrologi]], over [[medisin]], [[farmakologi]], [[zoologi]] og [[botanikk]], til [[metafysikk]], [[logikk]] og [[grammatikk]].


Verkene tilskrevet Geber, som foreløpig er datert til tidsrommet ca. 850 – ca. 950,<ref name="dating">Dette er dateringen framsatt av Kraus (1942–1943), bind I, s. lxv. For aksept av andre lærde, se referansene i Delva (2017), s. 38, note 14. Viktige kritikere av Kraus’ dating er Sezgin (1971) og Nomanul Haq (1994), s. 3–47; cf. Forster (2018).</ref> inneholder den eldste kjente systematiske klassifiseringen av kjemiske stoffer, og de eldste kjente instruksjonene for å utlede en uorganisk forbindelse ([[Ammoniumklorid|salmiakk]] eller ammoniumklorid) fra [[Organisk forbindelse|organiske stoffer]] (som planter, blod og hår) med kjemiske midler.<ref> Kraus (1942–1943), bind II, s. 41–42 (refererer til Stapleton (1905); Ruska (1923a); Ruska (1928)). Se også Stapleton, Azo & Hidayat Husain (1927), s. 338–340.</ref> Arbeidene hans inneholder også en av de eldste kjente versjonene av [[svovel]]-[[kvikksølv]]-teorien om [[metall]]er, en [[mineralogi]]sk teori som ville forbli dominerende fram til [[1700-tallet]].<ref> Norris (2006).</ref>
⚫
== Litteratur ==

* Marcellin Berthelot: ''La chimie au moyen âge''. Impr. Nationale, Paris 1893
En betydelig del av Gebers forfatterskap omhandler en filosofisk teori kjent som «vitenskapen om balansen» (arabisk: ''ʿilm al-mīzān''), som var rettet mot å redusere alle fenomener (deriblant materielle stoffer og deres elementer) til et system av tiltak og kvantitative proporsjoner. Hans verker inneholder også noen av de eldste bevarte sjiamuslimske [[Imāmah|imamologiske]] doktrinene, som Jabir presenterte som stammer fra hans påståtte mester, den sjiamuslimske imam Jaʿfar al-Ṣādiq (død 765).<ref>[https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC6077026/ «Jabir ibn Hayyan»], ''National Institutes of Health (NIH)''</ref>
* Syed Nomanul Haq: ''Names, Natures and Things: The Alchemist Jābir ibn Ḥayyān and his Kitāb al-Aḥjār.'' Kluwer, Dodrecht [u.a.] 1994 (= Boston Studies in the Philosophy of Science, 158), ISBN 0-7923-2587-7

* Guido Jüttner: Art. ''Ǧābir-Corpus (Geber)'' und ''Ps. Geber (latinus)'', in: Lexikon des Mittelalters, Band IV (1988), Sp. 1071f. und 1154
Det er hevdet at Geber var perser og født i [[Tus]] i den nåværende [[iran]]ske provins [[Razavi Khorasan]]. Så tidlig som på 900-tallet var identiteten og det nøyaktige korpuset av verker til Geber omstridt i islamske lærde kretser. Forfatterskapet til alle disse verkene av en enkelt person, og til og med eksistensen av en historisk Geber, ble betvilt, også på av moderne lærde. I stedet antas Jabir ibn Hayyan generelt å ha vært et [[pseudonym]] brukt av en anonym skole av sjiamuslimske alkymister som skrev på slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet.<ref>[https://hsm.stackexchange.com/questions/13708/what-is-the-evidence-for-the-existence-of-geber «What is the evidence for the existence of Geber?»], ''History of Science and Mathematics Stack Exchange''</ref><ref>[https://muslimheritage.com/people/scholars/jabir-ibn-hayyan/ «Jabir ibn Hayyan»], ''Muslim Heritage''</ref>
* Hermann Kopp: ''Geschichte der Chemie. Erster Theil'' Vieweg und Sohn, Braunschweig 1843

* Hermann Kopp: ''Beiträge zur Geschichte der Chemie. Drittes Stück: Ansichten über die Aufgabe der Chemie und über die Grundbestandtheile der Körper bei den bedeutenderen Chemikern von Geber bis G. E. Stahl.'' Vieweg und Sohn, Braunschweig 1875
Noen arabiske verk, eksempelvis ''The Great Book of Mercy'' («Nådens store bok») og ''The Book of Seventy'' («Boken av sytti») ble oversatt til [[latin]] under det latiniserte navnet '''Geber''', og i Europa på 1200-tallet begynte en anonym forfatter, vanligvis referert til som [[pseudo-Geber]], å produsere alkymiske og metallurgiske skrifter under dette navnet.<ref> Newman (1985); Newman (1991), s. 57–103. Det har blitt argumentert av Ahmad Y. Al-Hassan at verkene til pseudo-Geber var faktisk oversatt til latin fra arabisk (se Al-Hassan, Ahmad Y.: «The Arabic Origin of the Summa and Geber Latin Works: A Refutation of Berthelot, Ruska, and Newman Based on Arabic Sources», i: al-Hassan (2009), s. 53–104; også tilgjengelig [http://www.history-science-technology.com/geber/geber%2004.html online]).</ref>
* Paul Kraus: ''Jābir ibn Ḥayyān. Contribution à l'histoire des idées scientifiques dans l'Islam.'' Kairo 1942–1943 (= Mémoires présentés à l'Institut d'Égypte, 44-45)
* Seyyed Hossein Nasr: ''Science and Civilisation in Islam.'' Harvard University Press, Cambridge (Mass.) 1968, ISBN 0-946621-11-X
⚫
* William R. Newman: ''The Summa perfectionis of Pseudo-Geber: A Critical Edition, Translation, and Study.'' Brill, Leiden [u.a.] 1991 (= Collection des travaux de l'Académie Internationale d'Histoire des Sciences, 35), ISBN 90-04-09464-4
* Martin Plessner: ''Ǧābir ibn Ḥayyān und die Zeit der Entstehung der arabischen Ǧābir-Schriften.'' In: Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft 115 (1965), S. 23-65
* Fuad Sezgin: ''Das Problem des Ǧābir ibn Ḥayyān im Lichte neu gefundener Handschriften.'' In: Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft 114 (1964), S. 255-268
* Fuad Sezgin: ''Geschichte des arabischen Schrifttums'', Band IV, Brill, Leiden [u.a.] 1976
* Manfred Ullmann: ''Die Natur- und Geheimwissenschaften im Islam.'' Brill, Leiden [u.a.] 1972, S. 198ff.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />

⚫
== Litteratur ==
* Delva, Thijs (2017): «The Abbasid Activist Ḥayyān al-ʿAṭṭār as the Father of Jābir b. Ḥayyān: An Influential Hypothesis Revisited», ''Journal of Abbasid Studies''. '''4''' (1): 35–61. doi:[https://doi.org/10.1163%2F22142371-12340030 10.1163/22142371-12340030]. (avviser hypotesen til Holmyard (1927) hypotese om at Geber var sønn av en ur-sjiaislamsk farmasøyt kalt Ḥayyān al-ʿAṭṭār på grunnlag av nylig tilgjengelig bevis; inneholder den nyeste status quaestionis på Gebers biografi, og viser en rekke primærkilder om dette emnet som fortsatt var ukjent for Kraus 1942–1943)
* Kraus, Paul (1942–1943): ''Jâbir ibn Hayyân: Contribution à l'histoire des idées scientifiques dans l'Islam. I. Le corpus des écrits jâbiriens. II. Jâbir et la science grecque''. Kairo: Institut Français d'Archéologie Orientale. ISBN 978-3-487-09115-0. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/468740510 468740510]. (bind 1 inneholder en banebrytende analyse av kildene til Gebers biografi, og en katalog over alle kjente avhandlingene tilskevet Geber og de større samlingene de tilhører; bind 2 inneholder en analyse av Gebers filosofiske systemet og dets forhold til gresk filosofi; det ha forblitt standard oppslagsverk om Geber selv i dag)
* Newman, William R. (1985): [https://www.jstor.org/stable/20776956 «New Light on the Identity of Geber»], ''Sudhoffs Archiv''. '''69''' (1): 76–90. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/20776956 20776956]. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2932819 2932819].
⚫
* Newman, William R. (1991): [https://books.google.com/books?id=tZ-WXuo84ioC ''The Summa perfectionis of Pseudo-Geber: A Critical Edition, Translation and Study'']. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-09464-2.
* Norris, John (2006): «The Mineral Exhalation Theory of Metallogenesis in Pre-Modern Mineral Science», ''Ambix''. '''53''' (1): 43–65. doi:[https://doi.org/10.1179%2F174582306X93183 10.1179/174582306X93183]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:97109455 97109455]. (viktig oversikt over svovel-kvikksølv-teorien om metaller fra dens konseptuelle opprinnelse i antikkens gresk filosofi til 1700-tallet; diskusjon av de arabiske tekstene er kort og avhengig av sekundære kilder)
* Ruska, Julius (1923a): «Sal ammoniacus, Nušādir und Salmiak», ''Sitzungsberichte der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse''. '''14''' (5). doi:[https://doi.org/10.11588%2Fdiglit.38046 10.11588/diglit.38046].
* Ruska, Julius (1928): "Der Salmiak in der Geschichte der Alchemie", ''Zeitschrift für angewandte Chemie''. '''41''' (50): 1321–1324. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/1928AngCh..41.1321R 1928AngCh..41.1321R]. doi:[https://doi.org/10.1002%2Fange.19280415006 10.1002/ange.19280415006].
* Sezgin, Fuat (1971): ''Geschichte des arabischen Schrifttums, Band IV: Alchimie, Chemie, Botanik, Agrikultur bis ca. 430 H''. Leiden: Brill. s. 132–269. ISBN 9789004020092. (inneholder en gjennomtrengende kritikk av Kraus’ avhandling om den sene dateringen av Gebers verker)
* Stapleton, Henry E.; Azo, R.F.; Hidayat Husain, M. (1927): [https://web.archive.org/web/20200925055537/http://jas.cankaya.edu.tr/gecmisYayinlar/yayinlar/jas11/05%20Peter%20STARR.pdf «Chemistry in Iraq and Persia in the Tenth Century A.D.»], ''Memoirs of the Asiatic Society of Bengal''. '''VIII''' (6): 317–418. OCLC [https://search.worldcat.org/oclc/706947607 706947607].


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Siste sideversjon per 11. des. 2024 kl. 20:24

Geber
Født721[1]Rediger på Wikidata
Tus
Død815[1]Rediger på Wikidata
Kufa
BeskjeftigelseAstronom, filosof, matematiker, lege, alkymist, polyhistor, farmasøyt Rediger på Wikidata
Geber på Commons

Abu Musa Jabir ibn Hayyan (arabisk/persisk: جابر بن حيان, død ca. 806−816), også kjent under sitt latinske navn Geber (fra Jabir), er den påståtte forfatteren av et stort antall verk på arabisk, med rundt 215 avhandlinger som overlevd fram til i dag. De omhandler hovedsakelig alkymi og kjemi, magi og sjiamuslimsk religiøs filosofi. Imidlertid var det opprinnelige omfanget av hans korpus stort, og dekket et bredt spekter av emner som spenner fra kosmologi, astronomi og astrologi, over medisin, farmakologi, zoologi og botanikk, til metafysikk, logikk og grammatikk.

Verkene tilskrevet Geber, som foreløpig er datert til tidsrommet ca. 850 – ca. 950,[2] inneholder den eldste kjente systematiske klassifiseringen av kjemiske stoffer, og de eldste kjente instruksjonene for å utlede en uorganisk forbindelse (salmiakk eller ammoniumklorid) fra organiske stoffer (som planter, blod og hår) med kjemiske midler.[3] Arbeidene hans inneholder også en av de eldste kjente versjonene av svovel-kvikksølv-teorien om metaller, en mineralogisk teori som ville forbli dominerende fram til 1700-tallet.[4]

En betydelig del av Gebers forfatterskap omhandler en filosofisk teori kjent som «vitenskapen om balansen» (arabisk: ʿilm al-mīzān), som var rettet mot å redusere alle fenomener (deriblant materielle stoffer og deres elementer) til et system av tiltak og kvantitative proporsjoner. Hans verker inneholder også noen av de eldste bevarte sjiamuslimske imamologiske doktrinene, som Jabir presenterte som stammer fra hans påståtte mester, den sjiamuslimske imam Jaʿfar al-Ṣādiq (død 765).[5]

Det er hevdet at Geber var perser og født i Tus i den nåværende iranske provins Razavi Khorasan. Så tidlig som på 900-tallet var identiteten og det nøyaktige korpuset av verker til Geber omstridt i islamske lærde kretser. Forfatterskapet til alle disse verkene av en enkelt person, og til og med eksistensen av en historisk Geber, ble betvilt, også på av moderne lærde. I stedet antas Jabir ibn Hayyan generelt å ha vært et pseudonym brukt av en anonym skole av sjiamuslimske alkymister som skrev på slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet.[6][7]

Noen arabiske verk, eksempelvis The Great Book of Mercy («Nådens store bok») og The Book of Seventy («Boken av sytti») ble oversatt til latin under det latiniserte navnet Geber, og i Europa på 1200-tallet begynte en anonym forfatter, vanligvis referert til som pseudo-Geber, å produsere alkymiske og metallurgiske skrifter under dette navnet.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Trove, oppført som Jābir ibn Ḥayyān, Trove person-ID 1526961, besøkt 31. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dette er dateringen framsatt av Kraus (1942–1943), bind I, s. lxv. For aksept av andre lærde, se referansene i Delva (2017), s. 38, note 14. Viktige kritikere av Kraus’ dating er Sezgin (1971) og Nomanul Haq (1994), s. 3–47; cf. Forster (2018).
  3. ^ Kraus (1942–1943), bind II, s. 41–42 (refererer til Stapleton (1905); Ruska (1923a); Ruska (1928)). Se også Stapleton, Azo & Hidayat Husain (1927), s. 338–340.
  4. ^ Norris (2006).
  5. ^ «Jabir ibn Hayyan», National Institutes of Health (NIH)
  6. ^ «What is the evidence for the existence of Geber?», History of Science and Mathematics Stack Exchange
  7. ^ «Jabir ibn Hayyan», Muslim Heritage
  8. ^ Newman (1985); Newman (1991), s. 57–103. Det har blitt argumentert av Ahmad Y. Al-Hassan at verkene til pseudo-Geber var faktisk oversatt til latin fra arabisk (se Al-Hassan, Ahmad Y.: «The Arabic Origin of the Summa and Geber Latin Works: A Refutation of Berthelot, Ruska, and Newman Based on Arabic Sources», i: al-Hassan (2009), s. 53–104; også tilgjengelig online).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Delva, Thijs (2017): «The Abbasid Activist Ḥayyān al-ʿAṭṭār as the Father of Jābir b. Ḥayyān: An Influential Hypothesis Revisited», Journal of Abbasid Studies. 4 (1): 35–61. doi:10.1163/22142371-12340030. (avviser hypotesen til Holmyard (1927) hypotese om at Geber var sønn av en ur-sjiaislamsk farmasøyt kalt Ḥayyān al-ʿAṭṭār på grunnlag av nylig tilgjengelig bevis; inneholder den nyeste status quaestionis på Gebers biografi, og viser en rekke primærkilder om dette emnet som fortsatt var ukjent for Kraus 1942–1943)
  • Kraus, Paul (1942–1943): Jâbir ibn Hayyân: Contribution à l'histoire des idées scientifiques dans l'Islam. I. Le corpus des écrits jâbiriens. II. Jâbir et la science grecque. Kairo: Institut Français d'Archéologie Orientale. ISBN 978-3-487-09115-0. OCLC 468740510. (bind 1 inneholder en banebrytende analyse av kildene til Gebers biografi, og en katalog over alle kjente avhandlingene tilskevet Geber og de større samlingene de tilhører; bind 2 inneholder en analyse av Gebers filosofiske systemet og dets forhold til gresk filosofi; det ha forblitt standard oppslagsverk om Geber selv i dag)
  • Newman, William R. (1985): «New Light on the Identity of Geber», Sudhoffs Archiv. 69 (1): 76–90. JSTOR 20776956. PMID 2932819.
  • Newman, William R. (1991): The Summa perfectionis of Pseudo-Geber: A Critical Edition, Translation and Study. Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-09464-2.
  • Norris, John (2006): «The Mineral Exhalation Theory of Metallogenesis in Pre-Modern Mineral Science», Ambix. 53 (1): 43–65. doi:10.1179/174582306X93183. S2CID 97109455. (viktig oversikt over svovel-kvikksølv-teorien om metaller fra dens konseptuelle opprinnelse i antikkens gresk filosofi til 1700-tallet; diskusjon av de arabiske tekstene er kort og avhengig av sekundære kilder)
  • Ruska, Julius (1923a): «Sal ammoniacus, Nušādir und Salmiak», Sitzungsberichte der Heidelberger Akademie der Wissenschaften, Philosophisch-Historische Klasse. 14 (5). doi:10.11588/diglit.38046.
  • Ruska, Julius (1928): "Der Salmiak in der Geschichte der Alchemie", Zeitschrift für angewandte Chemie. 41 (50): 1321–1324. Bibcode:1928AngCh..41.1321R. doi:10.1002/ange.19280415006.
  • Sezgin, Fuat (1971): Geschichte des arabischen Schrifttums, Band IV: Alchimie, Chemie, Botanik, Agrikultur bis ca. 430 H. Leiden: Brill. s. 132–269. ISBN 9789004020092. (inneholder en gjennomtrengende kritikk av Kraus’ avhandling om den sene dateringen av Gebers verker)
  • Stapleton, Henry E.; Azo, R.F.; Hidayat Husain, M. (1927): «Chemistry in Iraq and Persia in the Tenth Century A.D.», Memoirs of the Asiatic Society of Bengal. VIII (6): 317–418. OCLC 706947607.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Geber&oldid=24848976»