Ekely: Forskjell mellom sideversjoner
Bindestrek → tankestrek. |
Kulturminnesøk |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
==Referanser== |
==Referanser== |
||
{{Referanser}} |
{{Referanser}} |
||
==Eksterne lenker== |
|||
*{{Kulturminne|86177}} |
|||
{{Mangler bilder|Oslo}} |
{{Mangler bilder|Oslo}} |
||
Sideversjonen fra 27. des. 2012 kl. 23:27
Ekely er en tidligere boligeiendom i Jarlsborgveien 14 i Ullern bydel i Oslo. Stedet er kjent som kunstnerhjem for maleren Edvard Munch (1863–1944), som bodde der fra 1916 til sin død, og som en «kunstnerkoloni» bestående av boliger med atelierer. Munchs bolig, en sveitservilla fra 1870-åra, ble revet i 1960, men hagen inneholder i dag hus for kunstnere tegnet av arkitekt Jens Selmer og bygd av Oslo kommune gjennom OBOS i 1951.
Ekely regnes som et kulturminne.[1]
I Munchs tid
Eiendommen som Munch kjøpte i 1916 var på hele 45 mål, og hadde tidligere vært et gartneri. Den omfattet flere uthusbygninger i tillegg til hovedhuset i sveitserstil, oppført i 1897 for amtsgartner A. M Petterson.[2] Munch ble boende på Ekely til han døde 23. januar 1944. Mange av hans bilder fra de siste tiårene har motiver fra Ekely. Hagen og lysthuset (som fortsatt eksisterer) kjennes fra flere av hans malerier, og interiørene er bakgrunn for mange selvportretter fra de siste leveårene.
Munch brukte både de gamle uthusene og nye provisoriske bygninger som atelier i de første årene, inntil han fikk oppført sitt permanente Vinteratelier i 1929, tegnet av hans venn, arkitekt Henrik Bull. Dette er den eneste gjenværende av bygningene fra Munchs Ekely.[3] I etterkrigsårene fram til 1949 ble atelieret brukt til utstilling av Akermuseets samlinger, inntil Oslo kommune sa opp leieforholdet.
Etter at Munch døde i 1944, ble eiendommen kjøpt av Oslo kommune i 1946. Munch hadde testamentert sin store samling av malerier, tegninger, grafikk og trykkplater til kommunen, som brukte atelieret til konserveringsverksted og magasin, inntil samlingen ble overført til Munch-museet.
Etter Munch
På eiendommen ble det planlagt å bygge en «kunstnerkoloni» for malere, tegnere og billedhuggere. OBOS foresto i 1950-årene oppføringen av 44 boliger tegnet av arkitekt Jens Selmer. De kan bare bebos av kunstnere, og kan ikke gå i arv. Blant nåværende og tidligere beboere kan nevnes Halvard Haugerud, Finn Fåborg, Anne Raknes, Nils Aas, Thorbjørn Egner, Franz Widerberg, Guy Krohg og Sossen Krohg.
Mens byggingen pågikk besluttet Oslo kommune å rive våningshuset for å skaffe parkerkingsplasser for besøkende til utstillingene i Munchs atelier. Straks rekkehusene på Ekely sto ferdige, ble Edvard Munchs siste bolig revet i 1960 uten nevneverdig oppstyr, og bare noen få tok til orde for at huset kanskje burde ha vært bevart som et minnesmerke over Norges mest kjente kunstner.[4]
Vinteratelieret ble fram til 1986 brukt til skiftende utstillinger, senere ble det leid ut til forskjellige kunstnere. Det forvaltes av en stiftelse som i 2006 har gjenopptatt utstillingsvirksomheten. Atelieret, hagen og kunstnerboligene ble fredet i 1991.
Referanser
- ^ Ekely har nummer 86177 i Riksantikvarens kulturminnebase
- ^ Nesheim, Alf: Ekely før Munch , Aftenposten 02.04.1993.
- ^ Høifødt, Frank: Munch i Oslo, Oslo 2002, s. 64-66. ISBN 82-496-0161-0.
- ^ Altern, Arne: Tanker omkring et nedrevet hus, St. Hallvard 1961, s. 5-18.
Eksterne lenker
- (no) «Ekely». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.