Gåshamna: Forskjell mellom sideversjoner
mer fra kilde |
nytt foto |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det finnes frostskapte tundraformasjoner i grunnen, både steinsirkler og halvmåneformede former i øst ved Tsjebysjovfjellet. Det er forekomster langs fjellsidene i øst og vest av en rekke arktiske planter, som den sjeldne [[gulsildre]] ''(Saxifraga aizoides)'' og den litt mindre sjeldne [[stivsildre]] ''(Saxifraga stellaris)''. I Gåshamna hekker [[polarjo]] og [[rødnebbterne]]. Området tilhører [[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]].Gåshamna har både særegne naturformasjoner, og svært rike kulturminnedmerker fra hele fangstperioden på Svalbard. |
Det finnes frostskapte tundraformasjoner i grunnen, både steinsirkler og halvmåneformede former i øst ved Tsjebysjovfjellet. Det er forekomster langs fjellsidene i øst og vest av en rekke arktiske planter, som den sjeldne [[gulsildre]] ''(Saxifraga aizoides)'' og den litt mindre sjeldne [[stivsildre]] ''(Saxifraga stellaris)''. I Gåshamna hekker [[polarjo]] og [[rødnebbterne]]. Området tilhører [[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]].Gåshamna har både særegne naturformasjoner, og svært rike kulturminnedmerker fra hele fangstperioden på Svalbard. |
||
[[fil:Konstantinovka.Gashamna.jpg|thumb|float|250px|left|Gåshamna med karakteristisk gruslandskap, og fangsthytta ''Konstantinovka'' midt i bildet mot [[Hornsund]]-fjorden. {{byline|ChinaCrisis}}]] |
[[fil:Konstantinovka.Gashamna.jpg|thumb|float|250px|left|Gåshamna med karakteristisk gruslandskap, og fangsthytta ''Konstantinovka'' midt i bildet mot [[Hornsund]]-fjorden. {{byline|ChinaCrisis}}]] |
||
[[fil:Cabin.Gashamna.jpg|thumb|float|250px|left|Grødahlhuset ble bygd inne i en 1600-talls spekkovn, med steinvoll og hvalbein som fundament. {{byline|ChinaCrisis}}]] |
|||
===Historie=== |
===Historie=== |
||
Sideversjonen fra 30. des. 2012 kl. 14:57
Gåshamna, også kjent tidligere under navnene Russebukta og Konstantinovka, er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden Hornsund, på nordsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er avgrenset av Hornstullodden og Tsjebysjovfjellet i øst, samt Schønningholmane og Wurmbrandegga i vest. Berggrunnen er grunnfjell, men den 2 km brede og flate Gåshamnøyra mellom sjøen og Gåsbreens morene, er helt dekket av kvartær-avsetninger fra smelteelvene. Bukta har derfor et sand- og grusdelta som flommer om våren. Fra sør kommer ei smelteelv fra Gåsbreen i sør og Nigerbreen i sørøst, sistnevnte oppkalt etter breens mørke morenedekke.
Det finnes frostskapte tundraformasjoner i grunnen, både steinsirkler og halvmåneformede former i øst ved Tsjebysjovfjellet. Det er forekomster langs fjellsidene i øst og vest av en rekke arktiske planter, som den sjeldne gulsildre (Saxifraga aizoides) og den litt mindre sjeldne stivsildre (Saxifraga stellaris). I Gåshamna hekker polarjo og rødnebbterne. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark.Gåshamna har både særegne naturformasjoner, og svært rike kulturminnedmerker fra hele fangstperioden på Svalbard.
Historie
Sand- og grusbunnen gjorde stedet egnet til å begrave døde fangstmenn. Den beskyttede bukta er blant de beste ankringsplassene på vestkysten, og forekomsten av gravjord har gjort stedet ettertraktet siden starten av den nederlandske og engelske fangstperioden (1600-tallet), fra perioden hvor virksomheten enda var landfast og ikke skipsbasert. Den engelske hvalfangsten etter grønlandshval brukte området sommerstid, og de tidligste restene omfatter spekkovner, hustufter og graver. Dete r rikelig med hvalbein men også noe rester etter slakting av hvalross. Det er også funnet harpuner, krittpiper og keramikk. Det er rester etter to hvalfangststasjoner, antakelig engelske fra 1618-50 - en på hver side av elvedeltaet i bukta. Begge stasjoner har både hustufter og graver, den østlige med 12 personer begravd - og man antar at aktiviteten var meget stor på 1600-tallet.[1]
Her er også rester etter den russiske pomorperioden (1800-tallet) og den norske fangstperioden (1900-tallet). På Höferpynten like ved den vestlige hvalfangststasjonen, står det fortsatt tufter etter den russiske pomorfangsten. Den vestlige hvalfangststasjonen har en spekkovn (fra 1600-tallet) som norske fangstmenn på 1900-tallet brukte som fundament for fangsthytta Grødahlhuset med gravsted, begge er delvis synlige.
Den russisk-svenske Meridianbue-ekspedisjonen 1898-1902 hadde en viktig stasjon i Gåshamna, i samtiden også kalt Russebukta. Konstantinokva-anlegget er oppkalt etter den russiske forskeren og storhertugen Konstantin Konstantinovitsj (1858-1915). Dette var et stort plankebygd anlegg for russisk ekspedisjonsovervintring 1899-1900, med bolighus, laboratorium og astronomisk observatorium. Bortsett fra observatoriet ble anlegget satt til å forfalle allerede etter denne ene overvintringen. Russerne hadde ansvar for trianguleringen på den sørlige del av Svalbard, med Gåshamna som base. Målet var å fastslå jordens form utfra en (korrekt) teori om at jorden var flattrykt ved polene - i så fall ville en meridiangrad på Svalbard vært litt kortere enn i tropene.[2] De svenske ekspedisjonsdeltakerne bygde ei tilsvarende hytte på Crozierpynten i Sorgfjorden, hvor de hadde ansvar for trianguleringen på nordlige Svalbard.
I 1906 ble planker fra anlegget brukt av nordmenn til å bygge fangsthytta Konstantinovka. Fangststedet var populært og permamnent bebodd 1927-39.[3] Observatoriet ble også brukt av norske fangstmenn, men etter 1940 har det ikke vært fast fangstvirksomhet på stedet. Fangsthytta står fortsatt igjen men har lenge vært i dårlig stand og har adgangsforbud. Den er bare tillatt brukt av de polske forskerne i Isbjørnhamna på nordbredden av Hornsund.
Referanser
- ^ Gåshamna - Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt.
- ^ Rolf Stange: Spitsbergen - Svalbard, 2008, 2012, side 208. ISBN 978-3-937903-14-9.
- ^ Rolf Stange: Spitsbergen - Svalbard, 2008, 2012, side 462.
Eksterne lenker
- Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart) - Norsk polarinstitutt.
- Kart fra den polske forskningsstasjonen
- Cruisehåndboka, informasjon og kart
