Gåshamna: Forskjell mellom sideversjoner
kat kulturminner på svalbard |
mer geografisk info |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[fil:Cabin.Gashamna.jpg|thumb|float|250px|Grødahlhuset ble bygd inne i en 1600-talls spekkovn, med steinvoll og hvalbein som fundament. {{byline|ChinaCrisis}}]] |
[[fil:Cabin.Gashamna.jpg|thumb|float|250px|Grødahlhuset ble bygd inne i en 1600-talls spekkovn, med steinvoll og hvalbein som fundament. {{byline|ChinaCrisis}}]] |
||
'''Gåshamna''', også kjent tidligere under navnene '''''Russebukta''''' og '''''Konstantinovka''''', er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden [[Hornsund]], på nordsiden av [[Sørkapp Land]] på [[Spitsbergen]], [[Svalbard]]. Bukta er avgrenset av [[Hornstullodden]] og [[Tsjebysjovfjellet]] i øst, samt [[Schønningholmane]] og [[Wurmbrandegga]] i vest. Berggrunnen er [[grunnfjell]], men den |
'''Gåshamna''', også kjent tidligere under navnene '''''Russebukta''''' og '''''Konstantinovka''''', er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden [[Hornsund]], på nordsiden av [[Sørkapp Land]] på [[Spitsbergen]], [[Svalbard]]. Bukta er tydelig avgrenset av [[Hornstullodden]] og det bratte [[Tsjebysjovfjellet]] (921 m) i øst, samt [[Schønningholmane]], [[Höferpynten]] og [[Wurmbrandegga]] (414 m) i vest. Berggrunnen er [[grunnfjell]], men den 4 x 3 km store og helt flate [[Gåshamnøyra]] mellom sjøen, fjellene og Gåsbreens morene, er helt dekket av kvartær-avsetninger med morenemasse og grus fra smelteelvene. Bukta har et sand- og grusdelta som flommer om våren. Fra sør kommer ei smelteelv fra [[Gåsbreen]] i sør, [[Nordfallbreen]] i sørøst og [[Nigerbreen]] i øst, sistnevnte oppkalt etter breens mørke morenedekke. Siden 1900 har Gåsbreen trukket seg betydelig tilbake i landskapet. |
||
<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/gashamna.html Gåshamna] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk polarinstitutt.</ref> |
<ref>[http://cruise-handbook.npolar.no/en/hornsund/gashamna.html Gåshamna] - ''Cruisehåndbok for Svalbard'', Norsk polarinstitutt.</ref> |
||
Selve bukta og Hornsundet har vært lite islagt i etterkrigstiden. |
Selve bukta og Hornsundet har vært lite islagt i etterkrigstiden. |
||
Sideversjonen fra 30. des. 2012 kl. 17:54
Gåshamna, også kjent tidligere under navnene Russebukta og Konstantinovka, er en 2 km bred bukt sørvest i fjorden Hornsund, på nordsiden av Sørkapp Land på Spitsbergen, Svalbard. Bukta er tydelig avgrenset av Hornstullodden og det bratte Tsjebysjovfjellet (921 m) i øst, samt Schønningholmane, Höferpynten og Wurmbrandegga (414 m) i vest. Berggrunnen er grunnfjell, men den 4 x 3 km store og helt flate Gåshamnøyra mellom sjøen, fjellene og Gåsbreens morene, er helt dekket av kvartær-avsetninger med morenemasse og grus fra smelteelvene. Bukta har et sand- og grusdelta som flommer om våren. Fra sør kommer ei smelteelv fra Gåsbreen i sør, Nordfallbreen i sørøst og Nigerbreen i øst, sistnevnte oppkalt etter breens mørke morenedekke. Siden 1900 har Gåsbreen trukket seg betydelig tilbake i landskapet. [1] Selve bukta og Hornsundet har vært lite islagt i etterkrigstiden. [2]
Det finnes frostskapte tundraformasjoner i grunnen, både steinsirkler og halvmåneformede former i øst ved Tsjebysjovfjellet. Det er forekomster langs fjellsidene i øst og vest av en rekke arktiske planter, som den sjeldne gulsildre (Saxifraga aizoides) og den litt mindre sjeldne stivsildre (Saxifraga stellaris). I Gåshamna hekker polarjo og rødnebbterne. Området tilhører Sør-Spitsbergen nasjonalpark.Gåshamna har både særegne naturformasjoner, og svært rike kulturminnedmerker fra hele fangstperioden på Svalbard.
Historie
Sand- og grusbunnen gjorde stedet egnet til å begrave døde fangstmenn. Den beskyttede bukta er blant de beste ankringsplassene på vestkysten, og forekomsten av gravjord har gjort stedet ettertraktet siden starten av den nederlandske og engelske fangstperioden (1600-tallet), fra perioden hvor virksomheten enda var landfast og ikke skipsbasert. Den engelske hvalfangsten etter grønlandshval brukte området sommerstid, og de tidligste restene omfatter spekkovner, hustufter og graver. Dete r rikelig med hvalbein men også noe rester etter slakting av hvalross. Det er også funnet harpuner, krittpiper og keramikk. Det er rester etter to hvalfangststasjoner, antakelig engelske fra 1618-50 - en på hver side av elvedeltaet i bukta. Begge stasjoner har både hustufter og graver, den østlige med 12 personer begravd - og man antar at aktiviteten var meget stor på 1600-tallet. [3]
Her er også rester etter den russiske pomorperioden (1800-tallet) og den norske fangstperioden (1900-tallet). På Höferpynten like ved den vestlige hvalfangststasjonen, står det fortsatt tufter etter den russiske pomorfangsten. Det antas at russerne ikke drev fangst her etter omkring 1820-30, i 1930 ble det funnet et havarert fangskip med liket av 13 russiske fangstmenn ombord. [4] Den vestlige hvalfangststasjonen har en spekkovn (fra 1600-tallet) som norske fangstmenn på 1900-tallet brukte som fundament for fangsthytta Grødahlhuset med gravsted, begge er delvis synlige.
Den russisk-svenske Meridianbue-ekspedisjonen 1898-1902 hadde en viktig stasjon i Gåshamna, i samtiden også kalt Russebukta. Konstantinokva-anlegget er oppkalt etter den russiske forskeren og storhertugen Konstantin Konstantinovitsj (1858-1915). Dette var et stort plankebygd anlegg for russisk ekspedisjonsovervintring 1899-1900, med bolighus, laboratorium og astronomisk observatorium. Bortsett fra observatoriet ble anlegget satt til å forfalle allerede etter denne ene overvintringen. Russerne hadde ansvar for trianguleringen på den sørlige del av Svalbard, med Gåshamna som base. Målet var å fastslå jordens form utfra en (korrekt) teori om at jorden var flattrykt ved polene - i så fall ville en meridiangrad på Svalbard vært litt kortere enn i tropene. [5] Det svenske ekspedisjonslaget bygde ei tilsvarende hytte på Crozierpynten i Sorgfjorden, hvor de hadde ansvar for trianguleringen på nordlige Svalbard.
Det britiske Northern Exploration Company drev noe undersøkelser i Gåshamna og den øvrige sørkysten av Hornsund på 1920-tallet, men fant ikke mineraler av verdi. Deres hovedbase var Camp Erna lengre vest, på vestkysten av Sørkapp Land etter utløpet av Hornsund.[6]
Norsk fangst i Gåshamna
Gåshamna lå helt nord i Fangstfelt 2 i den norske fangstforvaltningen, og på nordkysten mot Hornsund ble det drevet norsk jakt på polarrev og isbjørn, og ialt var 40 fangstfolk tilstede her 1895-1940. [7] Mot slutten av fangstperioden gikk isbjørnbestanden ned på grunn av stor fangst og lite is, mens blårevbestanden holdt seg oppe i etterkrigstiden.[8]
I 1906 ble planker fra anlegget brukt av nordmenn til å bygge fangsthytta Konstantinovka, med overvintring både 1906-07 og 1907-08. Fangststedet var populært med overvintringer 1913-14, 1918.19, 1919-20, og feretter permamnent 1925-39. [9][10] Den fangstlederen som hadde flest overvintyringer her, var Schønning Hansen fra Lofoten, mens Henry Rudi bare overvintret her en sesong, 1925-26.[11] Observatoriet ble også brukt av norske fangstmenn, men etter 1940 har det ikke vært fast fangstvirksomhet på stedet. Fangsthytta står fortsatt igjen men har lenge vært i dårlig stand og har adgangsforbud. Den er bare tillatt brukt av de polske forskerne i Isbjørnhamna på nordbredden av Hornsund.
Oskar Grødahl overvintret 1806-07 med fire mann i Kontantinovka, og bygde Grødahlhuset i vest like etter århundreskiftet, og bygningen stod fortsatt i 1917, men var ubrukelig allerede rundt andre verdenskrig. [12]
De norske overvintringene og fangsten fra Gåshamna er nedtegnet slik: [13]
| År, sted | Fangstlag | Fangst, antall dyr |
|---|---|---|
| 1906-07, Konstantinovka | Oskar Grødahl, Tromsø + 4 mann | Ukjent |
| 1907-08, Grødahlhuset | Oskar Grødahl, Tromsø | Ukjent |
| 1907-08, Konstantinovka | Samson Fylkesnes, Ålesund + 5 mann | 49 isbjørn, 33 blårev, 46 hvitrev |
| 1913-14, Konstantinovka | Claus Andersen, Tromsø + 4 mann (1 omkom) | 25 isbjørn, 21 rev |
| 1918-19, Konstantinovka | Johan Morten Nygaard, Honningsvåg + 2 mann | Ukjent |
| 1919-20, Konstantinovka | Anders Kvive Andersen + 3 mann | 49 isbjørn, 33 blårev, 46 hvitrev |
| 1925-26, Konstantinovka | Levin Winther, Mo i Rana + Henrik Knutsen, Tromsø | 20 blårev |
| 1926-27, Konstantinovka | Levin Winther, Mo i Rana + Gunnar Knoph, Tromsø | Ukjent |
| 1927-28, Observatoriet | Schøning Hansen, Lofoten + Hans Casper, Tyskland | Ukjent |
| 1928-29, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten + Hans Casper, Tyskland | Ukjent |
| 1931-32, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | 18 blårev, 44 hvitrev |
| 1932-33, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten + Alberto Fumagalli, Tromsø | 22 rev |
| 1933-34, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | Ukjent |
| 1935-36, bare bistasjon | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | Ukjent |
| 1935-36, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | Ukjent |
| 1936-37, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | Ukjent |
| 1938-39, Konstantinovka | Schøning Hansen, Lofoten (alene) | Ukjent |
Referanser
- ^ Gåshamna - Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt, Meddelelser nr 127, Oslo 1993, side 36.
- ^ Gåshamna - Cruisehåndbok for Svalbard, Norsk polarinstitutt.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 36.
- ^ Rolf Stange: Spitsbergen - Svalbard, 2008, 2012, side 208. ISBN 978-3-937903-14-9.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 36 og 39.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser ne 127, Oslo 1993, side 14 og 18.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 36.
- ^ Rolf Stange: Spitsbergen - Svalbard, 2008, 2012, side 462.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 38-39.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 39.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 38.
- ^ Gustav Rossnes: Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Oslo 1993, side 38-39.
Eksterne lenker
- Oppslag i Stadnamn på Svalbard (med kart) - Norsk polarinstitutt.
- Kart fra den polske forskningsstasjonen
- Cruisehåndboka, informasjon og kart
