Theodore Roosevelt: Forskjell mellom sideversjoner
m Tilbakestilte endring av 84.209.3.249 til siste versjon av Løken (bruker Huggle) |
|||
Linje 29: | Linje 29: | ||
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Teddy Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen [[Buffalo]] nær [[Niagara Falls]]. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på [[Bibelen]] eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale. |
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Teddy Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen [[Buffalo]] nær [[Niagara Falls]]. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på [[Bibelen]] eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale. |
||
Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet ''Stop the |
Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet ''Stop the Norwegians!'' i [[Minnesota]] og ''Stop the Germans!'' i [[Wisconsin]]. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en [[høyesterett]]sdom til i [[1923]], ''Meyer mot Nebraska'', for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.<ref>Ole Moen: ''USA – annerledeslandet i vest'' (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7</ref> |
||
==Internasjonal agenda== |
==Internasjonal agenda== |
Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 15:48
Theodore Roosevelt | |||
---|---|---|---|
Født | Theodore Roosevelt Jr. 27. oktober 1858 New York, New York | ||
Død | 6. januar 1919 (60 år) Oyster Bay, New York | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, historiker, essayist, skribent, politiker, selvbiograf, rancheier, naturviter, statsmann, naturverner, ornitolog, dagbokskriver | ||
Akademisk grad | Bachelorgrad (1880) (utdannet ved: Harvard College) | ||
Utdannet ved | Harvard College[1] Columbia University Columbia Law School Friends Seminary | ||
Ektefelle | Edith Kermit Carow Roosevelt | ||
Far | Theodore Roosevelt Sr.[2][1] | ||
Mor | Martha Bulloch Roosevelt[2][3] | ||
Søsken | Elliott Roosevelt I[2][4] Bamie Roosevelt[2][4] Corinne Roosevelt Robinson[2][4] | ||
Barn | 6 oppføringer
Alice Roosevelt Longworth (mor: Alice Hathaway Lee Roosevelt)[5][2]
Theodore Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Kermit Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Ethel Roosevelt Derby (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Archibald Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Quentin Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] | ||
Parti | Det republikanske parti Det progressive parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Youngs Memorial Cemetery[6][7] | ||
Medlem av | |||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Nobels fredspris (1906)[13][14]
Medal of Honor (2001) David Livingstone Centenary Medal (1917) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910) Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin Æresdoktor ved Kairos Universitet | ||
USAs 26. president | |||
14. september 1901-4. mars 1909 | |||
Visepresident | Charles W. Fairbanks | ||
Forgjenger | William McKinley | ||
Etterfølger | William Howard Taft | ||
USAs 25. visepresident | |||
4. mars 1901–14. september 1901 | |||
President | William McKinley | ||
Forgjenger | Garret Hobart | ||
Etterfølger | Charles W. Fairbanks | ||
Signatur | |||
Våpenskjold | |||
Nobels fredspris 1906 |
Theodore Roosevelt jr. (født 27. oktober 1858 i New York, New York, død 6. januar 1919 i Oyster Bay, New York) var USAs 26. president. Han ble valgt til visepresident i 1901, og ble president etter at William McKinley ble myrdet i september 1901. Begge tilhørte Det republikanske parti. Roosevelt satt som president til 4. mars 1909.
Fra visepresident til president
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Teddy Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen Buffalo nær Niagara Falls. Ved innsettelsen sverget Roosevelt hverken med hånden på Bibelen eller noen annen bok, noe som er enestående i forbindelse med presidentinnsettelser i USA. Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.
Roosevelt huskes for å ha uttalt at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet Stop the Norwegians! i Minnesota og Stop the Germans! i Wisconsin. Folk skulle etter hans mening ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en høyesterettsdom til i 1923, Meyer mot Nebraska, for å tillate undervisning i fremmedspråk før 8.klasse.[15]
Internasjonal agenda
Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig. Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.
Roosevelt er også kjent for uttrykket «Speak softly and carry a big stick». Med dette mente Roosevelt at man først skulle gå inn for fredelige forhandlinger og, dersom det ikke hjalp, måtte man bruke makt.
Det progressive partiet
I 1912 forsøkte Roosevelt å bli nominert til presidentkandidat for Republikanerne, men tapte nominasjonskampen til William Howard Taft. Han stiftet da Det progressive partiet (Progressive Party), på grunn av partisymbolet også kjent som Bull Moose Party (Elgoksepartiet), og stilte til presidentvalg for dette. Valget ble vunnet av demokraten Woodrow Wilson, som tok 40 av de daværende 48 delstatene. Roosevelt vant seks delstater, mens den sittende president Taft bare vant to.
Annet
Theodore «Teddy» Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i fjellet Mount Rushmore i Sør-Dakota, sammen med ansiktene til George Washington, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln. Roosevelt beskrives som både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, ornitolog, forfatter og politiker. Han drev med både boksing og bryting, men etter å ha sett en demonstrasjon av judo begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. Kyu).[trenger referanse]
Theodore Roosevelt var seksmenning til Franklin D. Roosevelt, som var USAs 32. president fra 1933 til 1945. Han var også onkelen til Franklin Roosevelts hustru, Eleanor Roosevelt.
I 1910 ble Roosevelt kreert til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet (dagens Universitetet i Oslo).
Roosevelt er også opphavet til kosebjørnnavnet teddybjørn.
Referanser
- ^ a b millercenter.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.biography.com, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.nps.gov, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Roosevelt, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ trgravesite.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findagrave.com, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ artsandletters.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.historians.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amphilsoc.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ pbk.uconn.edu, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vfw.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ole Moen: USA – annerledeslandet i vest (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7