Hopp til innhold

Jonas Lie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Colliekar (diskusjon | bidrag)
Patruljører
50 288 redigeringer
m Tilbakestilte endring av 212.33.154.38 (bidrag) til siste versjon av 4ing
Linje 65: Linje 65:
* ''Drammen og vakre historier derfra'' ([[1880]])
* ''Drammen og vakre historier derfra'' ([[1880]])
* ''Rutland'' ([[1880]])
* ''Rutland'' ([[1880]])
* ''[[Gå på!|Gaa Paa!]]'' ([[1882]])
* ''[[Gå på!|Gaa Paa!]]!'' ([[1882]])
* ''Livsslaven'' ([[1883]])
* ''Livsslaven'' ([[1883]])
* ''[[Familien på Gilje|Familien paa Gilje]]'' ([[1883]])
* ''[[Familien på Gilje|Familien paa Gilje]]'' ([[1883]])

Sideversjonen fra 24. mai 2017 kl. 08:53

«Jonas Lie» har flere betydninger.
Jonas Lie
Kabinettkort
Foto: Albin/Nasjonalbibliotekets arkiv
Født6. november 1833
Modum
Død5. juli 1908 (74 år)
Stavern
BeskjeftigelseForfatter,[1] journalist, advokat
Utdannet vedDet Kongelige Frederiks Universitet
EktefelleThomasine Lie (1860–1907) (avslutningsårsak: ektefelles død)[2]
FarMons Lie
BarnErik Lie
Mons Lie
Michael Strøm Lie
Asta Lie Isaachsen
NasjonalitetNorge
GravlagtFredriksvern kirke
SpråkNorsk[3][4]
Medlem avKungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Norsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserStorkors av St. Olavs Orden
IMDbIMDb
Signatur
Jonas Lies signatur
Jonas Lie på Commons
Ungdomsportrett av forfatteren Jonas Lie (1833-1908). Stikk av H. P. Hansen
Jonas Lie ble sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland i Gyldendals forfatterreklame kalt «De fire store» i den realistiske litteraturen fra 1860- til 1890-tallet. På fotomontasjen er portrettet av Lie øverst til høyre.
Fra kirkegården i Stavern

Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Modum, død 5. juli 1908 i Stavern) var en norsk forfatter og jurist. Han er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.

Liv og virke

Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var fem år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i 1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt.

22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag.

Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883).

Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886).

Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også.

Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet.

Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen.

Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter».

Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig.

Se også

Bibliografi

Eksterne lenker

Jonas Lie – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Wikiquote: Jonas Lie – sitater

  1. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12165546r; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12165546r.
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 107333475, Wikidata Q16744133 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jonas_Lie&oldid=17398356»