Fedrelandslaget: Forskjell mellom sideversjoner
La til kategori |
Redder 3 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta) |
||
| Linje 71: | Linje 71: | ||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
* [http://www.hoyre.no |
* [https://web.archive.org/web/20090920165817/http://www.hoyre.no/portal/filearchive/hoyres_historie.pdf Høyre om borgerlig opposisjon – deriblant Fedrelandslaget] |
||
* [http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/paxleksikon.html Om Fedrelandslaget i det sosialistiske Pax Leksikon] |
* [https://web.archive.org/web/20060615075339/http://lotus.uib.no/norgeslexi/paxlex/paxleksikon.html Om Fedrelandslaget i det sosialistiske Pax Leksikon] |
||
* [http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget i 1925] |
* [https://web.archive.org/web/20070930023520/http://historie.cappelen.no/historie2/kap6/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=361 Fridtjof Nansens tale ved stiftelsen av Fedrelandslaget i 1925] |
||
{{Autoritetsdata}} |
{{Autoritetsdata}} |
||
Sideversjonen fra 29. jul. 2017 kl. 14:33
| Fedrelandslaget | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Fedrelandslagets logo | |||
| Land | Norge | ||
| Leder(e) | Joakim Lehmkuhl, Victor Mogens | ||
| Grunnlegger(e) | Fridtjof Nansen | ||
| Grunnlagt | 1925 | ||
| Nedlagt | 1940 | ||
| Avis | ABC | ||
| Antall medlemmer | 100 000 (1930) | ||
| Ideologi | Konservatisme, anti-kommunisme, korporativisme, nasjonalisme | ||
| Politisk posisjon | Høyresiden | ||
| Farge | rødt | ||
Fedrelandslaget var en norsk konservativ propagandaorganisasjon som ble stiftet i 1925 og oppløst i 1940. Organisasjonen ønsket nytenking i norsk politikk gjennom en borgerlig samlingsregjering. Regjeringen skulle gis økt handlingsrom på bekostning av Stortinget, som de også ønsket det skulle være kortere sesjonstider for. I samtidens retorikk ble organisasjonen kalt fascistisk. Dette stemplet hang ved organisasjonen i ettertid, men senere tids historieforskning har satt store spørsmålstegn ved denne karakteristikken.[1]
Historie
 Ingeniøren Joakim Lehmkuhl regnes som initiativtaker til stiftelsen i 1925. Ellers var polfareren Fridtjof Nansen og tidligere statsminister Christian Michelsen med blant stifterne. Formålet med organisasjonen var å samle høyresiden i norsk politikk og skape en borgerlig front mot den fremvoksende sosialismen. Fedrelandslaget mobiliserte blant annet mot arbeiderdemonstrasjoner og bedrev organisert streikebryteri. Fedrelandslaget spilte en viktig rolle i stortingsvalget i 1930, organisasjonen hadde da rundt 100 000 medlemmer. Hovedorgan for Fedrelandslaget var fra 1927 til 1932 avisa Norges Fremtid og fra 1932 ukeavisa ABC (Avis). I 1933 foreslo ABC å lansere diktatorene Hitler og Mussolini som sine egne kandidater til Nobels fredspris. I boken Hårde tider, om Fedrelandslaget, hevder Andreas Norland at dette ble gjort med ironi.[2] Fedrelandslaget ble først og fremst støttet av Bondepartiet og Frisinnede folkeparti. Høyres holdning skiftet noe, mens Venstre var avvisende. Utover på 1930-tallet minsket imidlertid Fedrelandlagets innflytelse, men det deltok i perioden 1934-36 i forhandlingene om å skape en nasjonal blokk av Bondepartiet, Frisinnede Folkeparti og laget. NS deltok også i disse forhandlingene, men tok bare del i de første møtene frem til sommeren 1934. Vidkun Quisling var en tid nestleder i Fedrelandslaget. En mengde aktivister fra Fedrelandslaget deltok med NS-ungdom og NNSAP-medlemmer i det såkalte «Forum-slaget», der 500 nasjonalsosialister med makt forsøke å kaste det sittende «røde vanstyret» i Oslo Gymnassamfunn. Da dette ikke lyktes marsjerte de med utstrakte hender til nazihilsen og gneldrende Heil-rop ned til Stortinget, der det ble holdt appell.[3] Etter den tyske invasjonen i Norge 9. april 1940 forsøkte organisasjonen med sin leder Victor Mogens å fungere som et politisk alternativ. Fedrelandslaget ble oppløst etter Terbovens tale den 25. september 1940. Som med de fleste organisasjoner gikk en del Fedrelandslagsmedlemmer inn i NS. Særlig av de yngre medlemmene. Organisasjonens daværende generalsekretær Lars Hasvold ble en sentral del av miljøet omkring NS-politikeren og seinere næringsministeren Alf Larsen Whist. Det store flertallet av medlemmene i laget hadde derimot sterk antipati mot NS, og mange deltok aktivt i motstandskampen. Lederen av Fedrelandslagets Trondheimgruppe ble skutt av tyskerne i 1942. Formannen for oslolaget Harald U. Sverdrup-Thygeson, drev illegalt arbeid og ble tatt og fengslet for dette samme året. |
Annet
Anders Lange, grunnleggeren av Anders Langes Parti (ALP), forløperen til Fremskrittspartiet, hadde bakgrunn fra Fedrelandslaget, der han var sekretær i perioden fra 1930 til 1938.
Referanser
- ^ Hans Olaf Brevig (2002). Den norske fascismen (på norsk). Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253024349.
- ^ Norland, Andreas (1973). Hårde tider. Oslo: Dreyer. s. 219. ISBN 8209011057.
- ^ Terje Emberland (2004). Det ariske idol: forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund (på norsk). Oslo: Aschehoug. ISBN 9788203229640.