Hopp til innhold

Trappefamilien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
DanmicholoBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
78 504 redigeringer
CS1-kompatible datoer: Endret 'besøksdato' fra '04. juni 2016' til '4. juni 2016'
Trelevende er norsk; arboreal er engelsk. Det norske ordet er mest brukt på norsk, også i faglig sammenheng.
Linje 29: Linje 29:
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler ({{nowrap|40–120 cm}}) med en [[terrestrisk]] [[atferd]]. De største artene veier mer enn {{nowrap|10 [[kilogram|kg]]}}, og et par av artene kan nå opp i {{nowrap|18–19 kg}} ([[stortrappe]] og [[koritrappe]]). Faktisk hevder jegere å ha fanget stortrappe på hele 24 kg, men påstandene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i [[Spania]] som veide {{nowrap|19 kg}}.<ref name="Alonso&al2009"/> Imidlertid er koritrappen størst av dem, med en rekord på {{nowrap|19 kg}} for en levende fugl. Den blir dessuten høyere og har større gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (''Otis'', ''Ardeotis'' og ''Chlamydotis'') har [[kjønnsdimorfisme|ekstrem kjønnsdimorfisme]], i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden på omkring 2/3 av hannens.<ref name="Alonso&al2009"/><ref name="Collar2016" />
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler ({{nowrap|40–120 cm}}) med en [[terrestrisk]] [[atferd]]. De største artene veier mer enn {{nowrap|10 [[kilogram|kg]]}}, og et par av artene kan nå opp i {{nowrap|18–19 kg}} ([[stortrappe]] og [[koritrappe]]). Faktisk hevder jegere å ha fanget stortrappe på hele 24 kg, men påstandene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i [[Spania]] som veide {{nowrap|19 kg}}.<ref name="Alonso&al2009"/> Imidlertid er koritrappen størst av dem, med en rekord på {{nowrap|19 kg}} for en levende fugl. Den blir dessuten høyere og har større gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (''Otis'', ''Ardeotis'' og ''Chlamydotis'') har [[kjønnsdimorfisme|ekstrem kjønnsdimorfisme]], i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden på omkring 2/3 av hannens.<ref name="Alonso&al2009"/><ref name="Collar2016" />


Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for [[arboreal]] atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den [[engelsk språk|engelske]] beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det [[latin]]ske ordet ''avis'' og det tapte [[spansk språk|spanske]] uttrykket ''tarda'' (men ikke i betydningen ''langsom''), som er beslektet med det engelske ordet ''tread'' i betydningen ''walking''; altså {{nowrap|«fugl(er) som går»}}.<ref name="Collar2016" />
Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for [[trelevende]] atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den [[engelsk språk|engelske]] beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det [[latin]]ske ordet ''avis'' og det tapte [[spansk språk|spanske]] uttrykket ''tarda'' (men ikke i betydningen ''langsom''), som er beslektet med det engelske ordet ''tread'' i betydningen ''walking''; altså {{nowrap|«fugl(er) som går»}}.<ref name="Collar2016" />


== Habitat ==
== Habitat ==

Sideversjonen fra 12. okt. 2017 kl. 10:49

Trappefamilien
Stortrappe, Otis tarda
Nomenklatur
Otididae
Wagler, 1830
Synonymi
Otidiformes
Populærnavn
trapper,
trappefamilien,
trappefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
InfraklasseModerne nåtidsfugler
HyperordenModerne fugler
GruppeOtidimorphae
OrdenTrappefugler
Økologi
Antall arter: 26
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den gamle verden, primært Afrika
Inndelt i
  • se tekst

Trappefamilien eller trapper (Otididae) er mellomstore til store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent gresskledd sletteland. Trappene er utbredt i den gamle verden, men det biologiske mangfoldet er størst i Afrika. Familien er eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes).

Beskrivelse

Koritrappe, hannene kan veie opp mot 18–19 kg og er blant verdens største flygende fugler
(Ardeotis kori)
Svartbuktrappe
(Lissotis melanogaster)

Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler (40–120 cm) med en terrestrisk atferd. De største artene veier mer enn 10 kg, og et par av artene kan nå opp i 18–19 kg (stortrappe og koritrappe). Faktisk hevder jegere å ha fanget stortrappe på hele 24 kg, men påstandene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i Spania som veide 19 kg.[1] Imidlertid er koritrappen størst av dem, med en rekord på 19 kg for en levende fugl. Den blir dessuten høyere og har større gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (Otis, Ardeotis og Chlamydotis) har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden på omkring 2/3 av hannens.[1][2]

Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for trelevende atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det latinske ordet avis og det tapte spanske uttrykket tarda (men ikke i betydningen langsom), som er beslektet med det engelske ordet tread i betydningen walking; altså «fugl(er) som går».[2]

Habitat

Trapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og småtrær på.[2]

Taksonomi

Trapper ligner tranefugler og ble tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning demonstrerer at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært. Trappenes nærmeste nålevende slektninger er derimot gjøkefugler (Cuculiformes) og turakoer (Musophagiformes). Disse samles i superordenen Otidimorphae, men det nøyaktige slektforholdet mellom disse tre gruppene er fortsatt uklart.

Ifølge Jarvis et al. (2014)[3] er trapper og turakoer søstergrupper, men det ga kun 55 prosent støtte i bootstrap. Det åpner for andre konstellasjoner. Boyd (2015) har en hypotese om at trappene kan være den basale gruppen i Otidimorphae, og at gjøkefugler og turakoer kan vise seg å være søstergrupper, men hypotesen har til nå ikke blitt testet.[4]

Systematisk inndeling

Otididae teller 26 arter, fordelt i 11 slekter, og inndelingen under følger Cohen (2011)[5] og Boyd (2015).[4] HBW Alive regner 12 slekter, i det de fire første av artene (nuba, denhami, ludwigii og heuglinii) i Ardeotis ligger til slekten Neotis.[2] Imidlertid har både Pitra et al. (2002) og Cohen (2011) foreslått å flette disse to sammen i Ardeotis.[6][5] Norske navn følger NOF.[7]

Referanser

  1. ^ a b Alonso, Juan C.; Magaña, Marina; Alonso, Javier A.; Palacín, Carlos; Martín, Carlos A.; Martín, Beatriz (2009). The Most Extreme Sexual Size Dimorphism among Birds: Allometry, Selection, and Early Juvenile Development in the Great Bustard (Otis tarda). The Auk 126 (3): 657.
  2. ^ a b c d Collar, N. (2016). Bustards (Otididae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  4. ^ a b John H. Boyd III (3. juni 2015). «Taxonomy in Flux Checklist 3.01». Besøkt 4. juni 2016. 
  5. ^ a b Cohen, C. (2011), The phylogenetics, taxonomy and biogeography of African arid zone terrestrial birds: the bustards (Otididae), sandgrouse (Pteroclidae), coursers (Glareolidae) and Stone Partridge (Ptilopachus). Ph.D. Dissertation, University of Cape Town.
  6. ^ Pitra, C., D. Lieckfeldt, S. Frahnert, and J. Fickel (2002), Phylogenetic Relationships and Ancestral Areas of the Bustards (Gruiformes: Otididae), Inferred from Mitochondrial DNA and Nuclear Intron Sequences, Mol. Phylogenet. Evol. 23, 63-74. doi:10.1006/mpev.2001.1078
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trappefamilien&oldid=17894407»