Hopp til innhold

Trappefamilien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Linje 33: Linje 33:
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til meget store fugler ({{nowrap|40–128 cm}}) med primært [[terrestrisk]] [[atferd]]. De største fuglene (først og fremst [[koritrappe]]) kan trolig veie opp mot {{nowrap|20 [[kilogram|kg]]}} og måle opp mot {{nowrap|135 cm}} (105–128 regnes som normalt for hanner, 120 cm som typisk) i høyde.<ref name="Mcolaugh (2018)"/> Noen jegere har imidlertid hevdet å ha fanget en [[stortrappe]] som veide hele {{nowrap|24 kg}}, men denne påstanden har aldri latt seg verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i [[Spania]] som veide hele {{nowrap|19 kg}}.<ref name="Alonso&al2009"/> Koritrappe er imidlertid størst av dem, med en offisiell vekt på {{nowrap|19 kg}} for en levende fugl. Den blir dessuten høyere enn stortrappe og har i snitt større gjennomsnittsvekt og større vingespenn. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som kan fly.
Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til meget store fugler ({{nowrap|40–128 cm}}) med primært [[terrestrisk]] [[atferd]]. De største fuglene (først og fremst [[koritrappe]]) kan trolig veie opp mot {{nowrap|20 [[kilogram|kg]]}} og måle opp mot {{nowrap|135 cm}} (105–128 regnes som normalt for hanner, 120 cm som typisk) i høyde.<ref name="Mcolaugh (2018)"/> Noen jegere har imidlertid hevdet å ha fanget en [[stortrappe]] som veide hele {{nowrap|24 kg}}, men denne påstanden har aldri latt seg verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i [[Spania]] som veide hele {{nowrap|19 kg}}.<ref name="Alonso&al2009"/> Koritrappe er imidlertid størst av dem, med en offisiell vekt på {{nowrap|19 kg}} for en levende fugl. Den blir dessuten høyere enn stortrappe og har i snitt større gjennomsnittsvekt og større vingespenn. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som kan fly.


Noen av slektene (''[[Otis]]'', ''[[Ardeotis]]'' og ''[[Chlamydotis]]'') har [[kjønnsdimorfisme|ekstrem kjønnsdimorfisme]], i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden rundt 2/3 av hannens.<ref name="Alonso&al2009"/><ref name="Collar2016" />
Noen av slektene (''[[Otis]]'', ''[[Ardeotis]]'' og ''[[Chlamydotis]]'') har [[kjønnsdimorfisme|ekstrem kjønnsdimorfisme]], i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3–1/4 av hannens og høyden rundt 2/3 av hannens.<ref name="Alonso&al2009"/><ref name="Collar2016" />


Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for [[trelevende]] atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den [[engelsk språk|engelske]] beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det [[latin]]ske ordet ''avis'' og det tapte [[spansk språk|spanske]] uttrykket ''tarda'' (men ikke i betydningen ''langsom''), som er beslektet med det engelske ordet ''tread'' i betydningen ''walking''; altså {{nowrap|«fugl(er) som går»}}.<ref name="Collar2016" />
Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for [[trelevende]] atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den [[engelsk språk|engelske]] beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det [[latin]]ske ordet ''avis'' og det tapte [[spansk språk|spanske]] uttrykket ''tarda'' (men ikke i betydningen ''langsom''), som er beslektet med det engelske ordet ''tread'' i betydningen ''walking''; altså {{nowrap|«fugl(er) som går»}}.<ref name="Collar2016" />

Sideversjonen fra 8. jul. 2020 kl. 12:16

Trappefamilien
Stortrappe, Otis tarda
Nomenklatur
Otididae
Rafinesque, 1815
Synonymi
Otidiformes,
Wagler, 1830
Populærnavn
trappefamilien,
trapper,
trappefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeOtidimorphae
OrdenTrappefugler
Økologi
Antall arter: 26
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den gamle verden og Oseania, primært Afrika
Inndelt i

Trappefamilien eller trapper (Otididae) består av mellomstore til store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent gresskledd sletteland i den gamle verden og Oseania, men det biologiske mangfoldet er størst i Afrika. Familien består av 26 arter fordelt i ni slekter, hvorav fire er monotypiske. Familien inngår som eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes).

Taksonomi

Koritrappehanner kan veie opp mot 19 kg og er trolig verdens tyngste flygedyktige fugl
Svartbuktrappe

Trapper ligner tranefugler og ble tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning demonstrerer at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært.

Trappenes nærmeste nålevende slektninger er turakoene (Musophagiformes) og dermed også turakoenes søstergruppe gjøkefuglene (Cuculiformes).[1] Disse inngår i den urangerte superordenen Otidimorphae, men det nøyaktige slektforholdet mellom disse tre gruppene er fortsatt uklart.

Biologi

Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til meget store fugler (40–128 cm) med primært terrestrisk atferd. De største fuglene (først og fremst koritrappe) kan trolig veie opp mot 20 kg og måle opp mot 135 cm (105–128 regnes som normalt for hanner, 120 cm som typisk) i høyde.[2] Noen jegere har imidlertid hevdet å ha fanget en stortrappe som veide hele 24 kg, men denne påstanden har aldri latt seg verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i Spania som veide hele 19 kg.[3] Koritrappe er imidlertid størst av dem, med en offisiell vekt på 19 kg for en levende fugl. Den blir dessuten høyere enn stortrappe og har i snitt større gjennomsnittsvekt og større vingespenn. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som kan fly.

Noen av slektene (Otis, Ardeotis og Chlamydotis) har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3–1/4 av hannens og høyden rundt 2/3 av hannens.[3][4]

Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for trelevende atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det latinske ordet avis og det tapte spanske uttrykket tarda (men ikke i betydningen langsom), som er beslektet med det engelske ordet tread i betydningen walking; altså «fugl(er) som går».[4]

Trapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og småtrær på.[4]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[5][6]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Bustards (Otididae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.otidid1.01
  2. ^ Doreen Mcolaugh (2018) Kori Bustard. Bird Life Botswana. Besøkt 2020-07-08
  3. ^ a b Alonso, Juan C.; Magaña, Marina; Alonso, Javier A.; Palacín, Carlos; Martín, Carlos A.; Martín, Beatriz (2009). The Most Extreme Sexual Size Dimorphism among Birds: Allometry, Selection, and Early Juvenile Development in the Great Bustard (Otis tarda). The Auk 126 (3): 657.
  4. ^ a b c Collar, N. (2016). Bustards (Otididae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker