Berowelf

Biskop Berowelf, kobberstikk av Johann Salver (1670-1738) slik som han fritt forestilte seg biskopen.

Berowelf, også Berowolf (født i 729/før 729; død 26. september 800) var frankisk biskop i Würzburg fra 768 eller mer sannsynlig begynnelsen av 769 og til sin død. Han ble bispeviet i mars 769.

Liv og virke

Etterfølger etter biskop Megingaud

Berowelf var en munk fra Andreasklosteret i Würzburg. Biografien hans begynner i 769, samme år som Megingaud av Würzburg abdiserte og trakk seg tilbake til sitt benediktinerkloster i Neustadt am Main. Det virker tvilsomt at Megingaud, som Vita Burkardi viser, hadde valgt sin etterfølger selv. Snarere er man nå av den oppfatning at Berowelf ikke var helt uskyldig i abdikasjonen av sin forgjenger; han er til og med anklaget for å ha utvist Megingaud.

Som biskop introduserte han Chrodegangs regel som erstatning for den gitt av Bonifatius.

Reise til Roma

Kort tid etter innsettelsen reiste Berowelf til Roma, der han deltok i Lateransynoden i 769 sammen med tolv andre frankiske biskoper.

Misjon

Berowelfs aktiviteter strakk seg langt videre enn Würzburg og omegn. For eksempel er han nevnt som misjonær i de vendisk-slaviske områdene rundt den øvre delen av elven Main og langs elven Regnitz. og han var tilsynelatende også virksom der som kirkegrunnlegger.Beowelf hadde tett relasjon til Karl den Store (regjerte 768–814), og misjonsoppgaven var blitt gitt ham av denne keiseren.

En annen stor fortjeneste biskop Berowelf tillegges er grunnleggelsen av bispedømmet Paderborn. Imidlertid ble bispedømmet Paderborn først formelt opprettet i 799 av pave Leo III, og den daværende frankiske kong Karl den Store, og da var Berowelf forlengst død - hans innsats var dermed av en forberedende art.

Ifølge Alfred Wendehorst er det svært sannsynlig at Megingauds familie også omfatter Megingoz, som var biskop av Osnabrück i 804 (?). Ble han også opplært i Neustadt-klosteret?

Oppkjøp for bispedømmet Würzburg

Det er sikkert at det ble foretatt mange anskaffelser for bispesetet under biskop Berowelf, men det gis bare fragmentariske rapporter om dem. Anskaffelsen av Ansbachklosteret, som sebere ble byttet mot Martinskirche i Brendlorenzen (tilsynelatende en del av palassinnredningen for salt), skal ha vært en viktig del av avgrensningen av bispedømmets område. Likeledes kan lenene tilliggende biskopen i Worms, som kongen overførte til Würzburg, sees på som den første avgrensningen mot bispedømmet Worms.

Selv om det er få kilder å støtte seg til, kan man anta at det var biskop Berowelf som fullførte flyttingen av bispesetet og dermed innviet den nye katedralen på stedet for dagens Neumünster. Denne nye bispekirken og det biskoppelige palass danner hjørnesteinen for den videre kirkelige og også urbane utvikling av Würzburg.

Litteratur

• (de) Wilhelm Engel: «Berowelf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 146 (digitalisering).
• Peter Kolb, Ernst-Günter Krenig (utg.): Unterfränkische Geschichte. Bind 1: Von der germanischen Landnahme bis zum hohen Mittelalter. Echter, Würzburg 1989, ISBN 3-429-01263-5.
• Heinrich Wagner: Die Würzburger Bischöfe von 741–842. I: Würzburger Diözesangeschichtsblätter 65, 2003, ISSN 0342-3093, s. 17–43.
• Alfred Wendehorst: Das Bistum Würzburg. Die Bischofsreihe bis 1254. (Germania Sacra; NF 1). De Gruyter, Berlin 1962, S. 31–34 (Digitalisat)
• McKitterick, Rosamond (1983). The Frankish Kingdoms under the Carolingians, 751–987. London: Longman.