Edward White Benson

Erkebiskop Edward White Benson av Canterbury i 1890-årene.

Edward White Benson (født 14. juli 1829 i Birmingham i England, død 11. oktober 1896 i Hawarden i Flintshire) var en britisk teolog og kirkemann i Church of England. Benson var erkebiskop av Canterbury 1883-96. Han var far til Arthur Christopher Benson, Edward Frederic Benson og Robert Hugh Benson.

Liv og virke

Bakgrunn

Edward White Benson ble født på 72 Lombard Street i Birmingham som sønn av kjemisk produsent Edward White Benson den eldre. Familien flyttet til Wychbold da faren ble manager av British Alkali Works i Stoke Prior i Worcestershire.

Han studerte ved Trinity College i Cambridge, hvorfra han ble uteksaminert i 1852.

Hans karriere begynte på Rugby School i Warwickshire samme år.

Anglikansk prest

Kort tid etter ble han diakon før han ble ordinert til prest i 1857.

I 1859 utnevnte prins Albert ham til master ved Wellington College i Berkshire, som ble bygget til minne om Arthur Wellesley, den første hertugen av Wellington.

Han hadde ansvaret for Lincolnkatedralen fra 1872 til 1877.

Biskop av Truro

Edward White Benson var første biskop av Truro fra 1877 til 1882. I 1880 grunnla han Truro High School for Girls. Han påbergynte også byggingen av katedralen i Truro.

Erkebiskop av Canterbury

Benson virket som erkebiskop av Canterbury ivrig for å styrke Kirkens innflytelse og gjøre den til en aktiv faktor i nasjonens liv. Han opprettholdt også nære forbindelser med kirkene i Orienten, men deltok ikke i tilnærmingen til den katolske kirke. Han ble for sin forbindelse til den såkalte «Lincoln-saken», der han frikjente biskop King of Lincoln, bedkyldt for ritualisme i strid med Book of Common Prayer. Som teolog tok han en mellomposisjon uten markant å følge noen spesiell retning innen anglikanismen.

Bemerkelsesverdige blant hans verker som forfatterer Cyprian (1897) og The Apocalypse (1900).