Hopp til innhold

Edward White Benson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Linje 21: Linje 21:


===Erkebiskop av Canterbury===
===Erkebiskop av Canterbury===
Benson virket som erkebiskop av Canterbury ivrig for å styrke Kirkens innflytelse og gjøre den til en aktiv faktor i nasjonens liv. Han opprettholdt også nære forbindelser med kirkene i Orienten, men deltok ikke i tilnærmingen til den katolske kirke. Han ble kritisert for sin forbindelse til den såkalte «Lincoln-saken», der han hva gjaldt hovedanklagen frikjente biskop King av Lincoln, beskyldt for ritualisme i strid med [[Book of Common Prayer]]. Som teolog tok han en mellomposisjon uten markant å følge noen spesiell retning innen anglikanismen.
Benson virket som erkebiskop av Canterbury ivrig for å styrke Kirkens innflytelse og gjøre den til en aktiv faktor i nasjonens liv. Han opprettholdt også nære forbindelser med kirkene i Orienten, men deltok ikke i tilnærmingen til den katolske kirke. Han ble kritisert for sin forbindelse til den såkalte «Lincoln-saken», der han hva gjaldt hovedanklagen frikjente biskop [[Edward King (biskop av London)|Edward King]] av Lincoln, beskyldt for ritualisme i strid med [[Book of Common Prayer]]. Erkebiskop Bendson hadde foregrepet den da vanlige juridiske fremgangsmåte ved å føre saken for sin egen erhebiskoppelige domstol; dette var mulig skjønt domstolen hadde vært inaktiv siden 1699 og ble rekonstituert for anledningen.
Som teolog tok han en mellomposisjon uten markant å følge noen spesiell retning innen anglikanismen.


I september samme år utstedte [[pave Leo XIII]] det pavelige skriv ''[[Apostolicae curae]]'', som benektet gyldigheten av anglikanske ordinasjoner. Erkebiskop Benson begynte på å utarbeide et svar på dette, men ble ikke ferdig med det. Han holdt sin siste preken ved ''St Patrick's Cathedral'' i [[Armagh]] den 27. september: det er et minnesmerke over ham i nordgangen der. Han ble syk mens han deltok på søndagsgudstjeneste i ''St Deiniol's Church'' i Hawarden i Wales den 11. oktober 1896, under et besøk hos den tidligere statsministeren, [[William Ewart Gladstone]]. Hans død ble tilskrevet [[hjertesvikt]].
I september samme år utstedte [[pave Leo XIII]] det pavelige skriv ''[[Apostolicae curae]]'', som benektet gyldigheten av anglikanske ordinasjoner. Erkebiskop Benson begynte på å utarbeide et svar på dette, men ble ikke ferdig med det. Han holdt sin siste preken ved ''St Patrick's Cathedral'' i [[Armagh]] den 27. september: det er et minnesmerke over ham i nordgangen der. Han ble syk mens han deltok på søndagsgudstjeneste i ''St Deiniol's Church'' i Hawarden i Wales den 11. oktober 1896, under et besøk hos den tidligere statsministeren, [[William Ewart Gladstone]]. Hans død ble tilskrevet [[hjertesvikt]].

Sideversjonen fra 23. nov. 2024 kl. 12:51

Erkebiskop Edward White Benson av Canterbury i 1890-årene.

Edward White Benson (født 14. juli 1829 i Birmingham i England, død 11. oktober 1896 i Hawarden i Flintshire) var en britisk teolog og kirkemann i Church of England. Benson var erkebiskop av Canterbury 1883-96. Han var far til Arthur Christopher Benson, Edward Frederic Benson og Robert Hugh Benson.

Liv og virke

Bakgrunn

Edward White Benson ble født på 72 Lombard Street i Birmingham som sønn av kjemisk produsent Edward White Benson den eldre. Familien flyttet til Wychbold da faren ble manager av British Alkali Works i Stoke Prior i Worcestershire.

Han studerte ved Trinity College i Cambridge, hvorfra han ble uteksaminert i 1852. Hans karriere begynte på Rugby School i Warwickshire samme år.

Anglikansk prest

Kort tid etter ble han diakon før han ble ordinert til prest i 1857.[1]

I 1859 utnevnte prins Albert ham til master ved Wellington College i Berkshire, som ble bygget til minne om Arthur Wellesley, den første hertugen av Wellington.

Han hadde ansvaret for Lincolnkatedralen fra 1872 til 1877.

Order of Service for den første Nine Lessons and Carols i 1880, utstilt i Truro Cathedral

Biskop av Truro

Edward White Benson var første biskop av Truro fra 1877 til 1882. I 1880 grunnla han Truro High School for Girls. Han påbegynte også byggingen av katedralen i Truro.

Benson er berst kjent for å stå bak julegudstjenesten Festical of Nine Lessons and Carols, som første gang fant sted i Truro-katedralen på juleaften 1880. Den ble senere omarbeidet vesentlig av Eric Milner-White for King's College, den versjon som senere skulle bli kringkastet hver juletid rundt om i verden.[2]

Erkebiskop av Canterbury

Benson virket som erkebiskop av Canterbury ivrig for å styrke Kirkens innflytelse og gjøre den til en aktiv faktor i nasjonens liv. Han opprettholdt også nære forbindelser med kirkene i Orienten, men deltok ikke i tilnærmingen til den katolske kirke. Han ble kritisert for sin forbindelse til den såkalte «Lincoln-saken», der han hva gjaldt hovedanklagen frikjente biskop Edward King av Lincoln, beskyldt for ritualisme i strid med Book of Common Prayer. Erkebiskop Bendson hadde foregrepet den da vanlige juridiske fremgangsmåte ved å føre saken for sin egen erhebiskoppelige domstol; dette var mulig skjønt domstolen hadde vært inaktiv siden 1699 og ble rekonstituert for anledningen.

Som teolog tok han en mellomposisjon uten markant å følge noen spesiell retning innen anglikanismen.

I september samme år utstedte pave Leo XIII det pavelige skriv Apostolicae curae, som benektet gyldigheten av anglikanske ordinasjoner. Erkebiskop Benson begynte på å utarbeide et svar på dette, men ble ikke ferdig med det. Han holdt sin siste preken ved St Patrick's Cathedral i Armagh den 27. september: det er et minnesmerke over ham i nordgangen der. Han ble syk mens han deltok på søndagsgudstjeneste i St Deiniol's Church i Hawarden i Wales den 11. oktober 1896, under et besøk hos den tidligere statsministeren, William Ewart Gladstone. Hans død ble tilskrevet hjertesvikt.

Bemerkelsesverdige blant hans verker som forfatterer Cyprian (1897) og The Apocalypse (1900).

Verker

Litteratur

Referanser

  1. ^ Owen Chadwick. The Victorian Church. London: Black. s. 354–365. 
  2. ^ «The History of A Festival of Nine Lessons and Carols». whychristmas.com.