Sergej Koroljov: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m {{Link AA|sv}} |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
==Eksterne lenker== |
==Eksterne lenker== |
||
{{commonscat|Sergei Korolyov|Sergej Koroljov}} |
{{commonscat|Sergei Korolyov|Sergej Koroljov}} |
||
⚫ | |||
{{Link UA|es}} |
{{Link UA|es}} |
||
⚫ | |||
{{Link AA|sv}} |
|||
{{DEFAULTSORT:Koroljov, Sergej}} |
{{DEFAULTSORT:Koroljov, Sergej}} |
Sideversjonen fra 21. feb. 2009 kl. 13:42
Sergej Pavlovitsj Koroljov (russisk: Серге́й Па́влович Королёв, ukrainsk: Сергій Павлович Корольов [Serhij Pavlovytsj Korolov]; født 12. januar 1907 i Zjytomyr, død 14. januar 1966 i Moskva) var en sovjetisk rakettforsker. Han spilte en sentral rolle i Sovjetunionens erobring av verdensrommet. Koroljov sto bak alle de første sovjetiske romtriumfene. Han ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid (to ganger), fikk Leninordenen (tre ganger) og Leninprisen i 1971 for sitt arbeid.
Koroljov var utdannet flykonstruktør og ble i 1930 en av hovedpersonene i rakettforskningsforeningen MosGIRD. Han var en av de første pionerene av kjemiske raketter. I 1932, sammen med sin kollega Valentin Glusjko, konstruerte han Sovjetunionens første rakettfly. Etter hvert oppsto det sterk uenighet mellom de to, og i 1938 ble Koroljov angitt av Glusjko for illojalitet mot staten, og dermed satt i straffarbeid i Sibir i de neste åtte år. I begynnelsen av andre verdenskrig ble Sergej Koroljov overført til et fengsel sammen med andre flykonstruktører, ettersom Stalin trengte eksperter til å bygge fly.
Etter krigen, i 1948, ble han leder for konstruksjonsbyrået Energija (tidligere NII-88). Byrået hadde sitt hovedkvarter i Kalingrad, utenfor Moskva, og oppgaven var å utvikle raketteknologi basert på den tyske V-2-raketten. Denne teknologien ble senere brukt i rakettene som 4. oktober 1957 skjøt Sputnik 1 ut i verdensrommet, 2. november samme år også Sputnik 2 med romhunden Laika om bord og til slutt også Vostok 1 med Jurij Gagarin om bord 12. april 1961. Dermed ble Koroljev en berømt helt i Sovjetunionen, selv om hans navn ikke ble kjent blant folk flest. 1 1996 besluttet president Boris Jeltsin at byen Kalingrad skulle omdøpes til Koroljov.
Mot slutten av sitt liv hadde Koroljov hjerteproblemmer. Hans helse hadde også blitt sterkt svekket etter arbeidet i det kalde Sibir. Korlojov døde i 1966.
Eksterne lenker
(en) Sergei Korolyov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons