Theodore Roosevelt: Forskjell mellom sideversjoner
m robot endrer: el:Θίοντορ Ρούζβελτ |
m robot legger til: lt:Theodore Roosevelt |
||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
[[lv:Teodors Rūzvelts]] |
[[lv:Teodors Rūzvelts]] |
||
[[lb:Theodore Roosevelt]] |
[[lb:Theodore Roosevelt]] |
||
[[lt:Theodore Roosevelt]] |
|||
[[hu:Theodore Roosevelt]] |
[[hu:Theodore Roosevelt]] |
||
[[mr:थियोडोर रूझवेल्ट]] |
[[mr:थियोडोर रूझवेल्ट]] |
||
Sideversjonen fra 25. aug. 2009 kl. 12:34
 | Språkvask: Stakkato språk, dels dårlig flyt |
| Theodore Roosevelt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Theodore Roosevelt Jr. 27. oktober 1858 New York, New York | ||
| Død | 6. januar 1919 (60 år) Oyster Bay, New York | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, historiker, essayist, skribent, politiker, selvbiograf, rancheier, naturviter, statsmann, naturverner, ornitolog, dagbokskriver  | ||
| Akademisk grad | Bachelorgrad (1880) (utdannet ved: Harvard College) | ||
| Utdannet ved | Harvard College[1] Columbia University Columbia Law School Friends Seminary | ||
| Ektefelle | Edith Kermit Carow Roosevelt | ||
| Far | Theodore Roosevelt Sr.[2][1] | ||
| Mor | Martha Bulloch Roosevelt[2][3] | ||
| Søsken | Elliott Roosevelt I[2][4] Bamie Roosevelt[2][4] Corinne Roosevelt Robinson[2][4] | ||
| Barn | 6 oppføringer
Alice Roosevelt Longworth (mor: Alice Hathaway Lee Roosevelt)[5][2]
Theodore Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Kermit Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Ethel Roosevelt Derby (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Archibald Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] Quentin Roosevelt (mor: Edith Roosevelt)[5][2] | ||
| Parti | Det republikanske parti Det progressive parti | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Youngs Memorial Cemetery[6][7] | ||
| Medlem av | |||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Nobels fredspris (1906)[13][14]
Medal of Honor (2001) David Livingstone Centenary Medal (1917) Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1910) Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin Æresdoktor ved Kairos Universitet | ||
| USAs 26. president | |||
| 14. september 1901-4. mars 1909 | |||
| Visepresident | Charles W. Fairbanks | ||
| Forgjenger | William McKinley | ||
| Etterfølger | William Howard Taft | ||
| USAs 25. visepresident | |||
| 4. mars 1901–14. september 1901 | |||
| President | William McKinley | ||
| Forgjenger | Garret Hobart | ||
| Etterfølger | Charles W. Fairbanks | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
|
| Nobels fredspris 1906 |
Theodore Roosevelt jr. (27. oktober 1858 i New York, New York, død 6. januar 1919 i Oyster Bay, New York) var USAs 26. president. Roosevelt ble visepresident i 1901, og ble president etter at William McKinley ble myrdet i september 1901.
Teddy Roosevelt regnes som en av de mest markante presidenter i USA, noe som er kommet til synlig uttrykk ved at hans portrett er hogd ut i fjellet Mount Rushmore i Sør-Dakota sammen med ansiktene til George Washington, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln.
Roosevelt kan med rette gis karakteristikker både som eventyrer, oppdager, historiker, jurist, krigshelt, ornitolog, forfatter og politiker. Hans seksmenning Franklin D. Roosevelt var USAs 32. president fra 1933 til 1945.
Etter at president William McKinley ble skutt i 1901, ble visepresident Teddy Roosevelt innsatt i presidentembetet etter fem måneder som landets nestleder. Han var den yngste president i USAs historie, og innsettelsen skjedde i byen Buffalo nær Niagara Falls. Enestående for Theodore Roosevelt er at han ved innsettelsen hverken sverget med hånden på Bibelen eller noen annen bok.
Roosevelt drev med både boksing og bryting, men etter å ha sett en demonstrasjon av judo begynte han å studere judo, og ble den første amerikaneren som fikk brunt belte (1. Kyu).
Roosevelt er også opphavet til kosebjørnnavnet teddybjørn.
Han var den eneste amerikanske presidenten som ikke brukte ordet «I» (= jeg) i sin åpningstale.
Han uttalte at «vi ønsker ikke femti-prosents amerikanere. Vi ønsker hundre-prosents amerikanere!» Det var samme holdningen som lå bak slagordet Stop the Norwegians! i Minnesota og Stop the Germans! i Wisconsin. Folk skulle ikke danne nasjonale enklaver, men omdannes til amerikanske patrioter. Faktisk måtte det en høyesterettsdom til i 1923, Meyer mot Nebraska, for å tillate undervisning i fremmede språk før 8.klasse.[15]
Han hadde også et utrykk som lød «Speak softly and carry a big stick». Han mente med det at først skulle de gå for fredlige forhandlinger og hvis det ikke hjalp måtte de bruke makt.
Internasjonal agenda
Roosevelt fikk Nobels fredspris i 1906 for å ha meglet frem en fredsavtale som gjorde slutt på Den russisk-japanske krig.
I 1910 ble han kreert til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet.
Han var også den første presidenten i landet som dro utenfor USAs landegrenser mens han fungerte som president. Bakgrunnen var at Teddy Roosevelt spilte en vesentlig rolle i forbindelse med byggingen av Panama-kanalen.
Referanser
- ^ a b millercenter.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.biography.com, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.nps.gov, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Theodore-Roosevelt, besøkt 18. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ trgravesite.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.findagrave.com, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ artsandletters.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.historians.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amphilsoc.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ pbk.uconn.edu, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vfw.org, besøkt 11. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ole Moen: USA - annerledeslandet i evst (s. 92), forlaget Cappelen, Oslo 2004, ISBN 82-02-23844-7
