New Island: Forskjell mellom sideversjoner
Utvider |
Bilde |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I 1813 berget den amerikanske kapteinen Charles H. Barnard fra [[Nantucket County|Nantucket]] britiske skipbrudne ved [[Speedwell Island]] mens han var på selfangst. Dette var under [[den britisk-amerikanske krig]], og Barnard og hans mannskap på fire ble etterlatt på New Island. I to år var de strandet på øya før unnsetningen kom. Barnard publiserte sin historie i 1829.<ref>[http://www.falklandswildlife.com/ New Island Conservation Trust]</ref> |
I 1813 berget den amerikanske kapteinen Charles H. Barnard fra [[Nantucket County|Nantucket]] britiske skipbrudne ved [[Speedwell Island]] mens han var på selfangst. Dette var under [[den britisk-amerikanske krig]], og Barnard og hans mannskap på fire ble etterlatt på New Island. I to år var de strandet på øya før unnsetningen kom. Barnard publiserte sin historie i 1829.<ref>[http://www.falklandswildlife.com/ New Island Conservation Trust]</ref> |
||
[[Fil:New Island Whaling Station.jpg|thumb|left|Landstasjonen]] |
|||
Det norske hvalfangstselskapet [[Ørnen (hvalfangstselskap)|Ørnen]], kontrollert av [[Christen Christensen]], sendte sesongen 1905/06 det første moderne [[hvalkokeri|flytende hvalkokeri]], «Admiralen», til New Island. Skipet ankom øya på julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte «Admiralen» til [[Admiralty Bay]] på [[Sør-Shetlandsøyene]] for å jakte på større hval, og og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis.<ref name="Hart">{{Kilde bok | forfatter= Ian B. Hart | utgivelsesår= 2006 | tittel= Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic | forlag=Pequena | isbn=0955292409 | språk=engelsk | kommentar=}}</ref> |
Det norske hvalfangstselskapet [[Ørnen (hvalfangstselskap)|Ørnen]], kontrollert av [[Christen Christensen]], sendte sesongen 1905/06 det første moderne [[hvalkokeri|flytende hvalkokeri]], «Admiralen», til New Island. Skipet ankom øya på julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte «Admiralen» til [[Admiralty Bay]] på [[Sør-Shetlandsøyene]] for å jakte på større hval, og og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis.<ref name="Hart">{{Kilde bok | forfatter= Ian B. Hart | utgivelsesår= 2006 | tittel= Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic | forlag=Pequena | isbn=0955292409 | språk=engelsk | kommentar=}}</ref> |
||
Sideversjonen fra 15. sep. 2009 kl. 20:47
| New Island | |||
|---|---|---|---|
 Klippehopperpingviner på New Island | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Sør-Atlanterhavet | ||
| Øygruppe / del av | Falklandsøyene | ||
| Areal | 11,81 km²[1] km² | ||
| Lengde | 13 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Falklandsøyene | ||
| Posisjon | |||
 New Island 51°43′18″S 61°18′01″V | |||
New Island (spansk: Isla de Goicoechea) er den vestligste av de bebodde øyene på Falklandsøyene. Den ligger nord for Beaver Island, og avstanden til hovedstaden Stanley er 238 km.
Øya har et rikt dyreliv med store kolonier av pingviner, petreller, seler og albatrosser. Av øyas to eiendommer er New Island South et offentlig naturreservat, mens New Island North, som også drives som et naturreservat, er privateid. Begge reservatene administreres av New Island Conservation Trust.
Historie
New Island var en viktig base for amerikanske sel- og hvalfangere på slutten av 1700-tallet på grunn av ressursrikdommen og de gode havnene som finnes her. Øyas navn kommer av fangstmennenes hjemmehavner – New York, New Bedford, New London med flere.[2]
I 1813 berget den amerikanske kapteinen Charles H. Barnard fra Nantucket britiske skipbrudne ved Speedwell Island mens han var på selfangst. Dette var under den britisk-amerikanske krig, og Barnard og hans mannskap på fire ble etterlatt på New Island. I to år var de strandet på øya før unnsetningen kom. Barnard publiserte sin historie i 1829.[3]
Det norske hvalfangstselskapet Ørnen, kontrollert av Christen Christensen, sendte sesongen 1905/06 det første moderne flytende hvalkokeri, «Admiralen», til New Island. Skipet ankom øya på julaften 1905 og fanget i løpet av en måned 40 mindre hval. Deretter fortsatte «Admiralen» til Admiralty Bay på Sør-Shetlandsøyene for å jakte på større hval, og og var dermed det første flytende kokeri som drev fangst i Antarktis.[4]
Fra 1908 opererte det skotske selskapet Chr. Salvesen en landstasjon på New Island under navnet New Whaling Company. Et transportskip og en hvalbåt ankom 22. desember 1908 og brakte med seg en nedrigget landstasjon fra Fáskrúðsfjörður på Island. Den første hvalen ble skutt 16. januar 1909, men mangel på hval i området førte til at anlegget stengte i 1916. Fremdeles finnes spor etter landstasjonen.[4]
Det har også vært drevet sauehold på øya.
Referanser
- ^ Falkland Islands Important Bird Areas Falklands Conservation
- ^ Jeff Rubin (2005). Antarctica (på engelsk). Lonely Planet. ISBN 1740590945.
- ^ New Island Conservation Trust
- ^ a b Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (på engelsk). Pequena. ISBN 0955292409.
Eksterne lenker
(en) New Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
