Banning

Banneord er ord i språket som er brukt til å uttrykke sinne eller for å fornærme andre. Banneord kan også være ord som blir sett på som stygge eller frekke, og de blir derfor brukt for å provosere eller å «fargelegge» en dialog. Bannord oppfattes som upassende å bruke i det offentlige, selv om variasjoner finnes. Ofte tøyes grenser for bruken av slike i underholdningsbransjen.

Ord kan ofte ha en uskyldig eller tilnærmet betydning når det brukes alene, men i kombinasjoner med andre ord kan det fremkomme som et grovt provoserende uttrykk. Banning har forekommet til alle tider og i alle sammenhenger, men hvor mye som bannes, er svært avhengig av kultur. Språk som polsk og russisk har et veldig stort forråd av ord, det samme har engelsk. Norsk er i denne sammenhengen blant de mer uskyldige språkene når det gjelder banning.

Noen hovedtyper banning

Det er svært ulike ord som kan brukes som bannord i ulike språk, men ofte kan de grupperes tre hovedgrupper, relatert til religion, avføring og sex:

• Religiøs bannskap: De norske helvete, faen og satan bygger på religiøse forestillinger. I den fransktalende provinsen Québec i Canada er uttrykk som tabernak (tabernakel, skrinet for nattverdsbrød) og calice (alterkalk) svært sterke. i Italia er det ikke pent å si madonna. I Nederland er godverdomme det styggeste.

• Seksuell bannskap: Den amerikanske favoritten fuck you henspiller på seksuallivet, det samme gjør sucks. Homofil seksuell praksis er også en favoritt i mange sammenhenger: Vaffanculo ønsker hissige italienere - gå og bli pult bakfra. Å rive av seg mindre vitenskapelige betegnelser på kjønnorganene er svært vanlig, fra cunt på engelsk til cazzo på italiensk.

• Å fornærme mor: I mange kulturer, spesielt i de latinske, er det å fornærme mor til den man ønsker å forulempe. Da er det mulig å si: Hijo de puta som betyr sønn av hore. Ordet puta settes kreativt sammen i utallige kombinasjoner når irritasjonen melder seg. At dette virker, ser man på finalen i fotball-VM i 2006, da Zinedine Zidane skallet ned en italiensk motspiller etter fornærmelser i denne retning.

• Å ha sex med mor: Ett skritt videre i feil retning er seksuelle forhold innen familien: Chinga tu madre (knull mora di) er et mindre fromt meksikansk ønske, mens illsinte amerikanere utbryter you motherfucker.

• Skatologisk bannskap: Å henvise til ekskrementer er svært vanlig: Shit på engelsk, Scheiße på tysk, merde på fransk og mierda på spansk høres hyppig når noe går i gulvet. Den nødvendige kroppsåpningen, fra ass på engelsk via culo på spansk til bahtaraigi på samisk er også hyppig.

Norsk banning

I store deler av landet er trioen faen, helvete og til dels satan og jævla de eneste bannordene man hører. I Nord-Norge er utbredelsen større, og nærmest et kulturfenomen. En nordlending ble frikjent for å ha kalt en arrestforvarer for hæstkuk, da retten fant at «det foreligger tvil om hvorvidt tiltalte – bedømt som edru – handlet forsettlig. Det kan ikke ses bort fra at tiltalte reagerte spontant på at arrestforvareren også er nordfra». På Helgeland i 1997 ble en mann frikjent for å ha kalt en UP-betjent for hæstkuk, men en annen mann ble idømt bot for å ha kalt en politimann på Karmøy for tullkuk.

En betegnelse som tøvpeis tyder på enten erting eller bare lett irritasjon, mens slogfetta (av slog, fiskeslo) er dypt fornærmende. I nordnorsk bannskap kan en vulgær kombinasjon som involverer det kvinnelige kjønnsorganet kan like gjerne snus på til å involvere det mannlige; tøvfetta og slogpeis går like bra. En som snapper til seg et ligg når sjansen byr seg kalles en fettoter, mens en stilig bil kan få anerkjennelsen fettmagnet.

Det finnes også «dannede» banneord, som søren (omskrivning av «Satan») og pokker, med variasjoner som fy søren og det konservative søren klype. I hørespillet om Kardemomme by sier trikkeføreren: «Men søren... – pause – ...sen, hvor er trikken?» når han oppdager at trikken er stjålet.

Det blir også brukt banneord på kjønnsorganene, som pikk, kuk (også skrevet kukk) og fitte.

Se også

• Noanavn
• Tabu
• Vulgærspråk

Litteratur

• Ingrid Kristine Hasund: Fy farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk, ISBN 978-82-02-25625-8
• Ruth Vatvedt Fjeld: Om banning og sverting, Maal og Minne hefte 2/2002 ISBN 978-82-52-16085-7

Eksterne lenker

• Skjellsordboken.com