Hopp til innhold

John F. Kennedy: Forskjell mellom sideversjoner

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Linje 34: Linje 34:


== Presidentperioden ==
== Presidentperioden ==
Så snart Kennedy var på plass dass rass i presidentstolen i [[Det hvite hus]] utnevnte han en dynamisk [[regjering]] som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.
Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i [[Det hvite hus]] utnevnte han en dynamisk [[regjering]] som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.


I løpet av den korte tiden Kennedy var [[president]], tilsammen 2 år og 10 måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I [[1961]] ble det vedtatt en [[Rettsregel|lov]] om økt [[minstelønn]], men forslag om gratis [[lege]]hjelp for eldre ble nedstemt i [[Kongressen (USA)|Kongressen]]. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske [[romfart]]sprogrammet, og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et [[menneske]] til [[Månen]] innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.
I løpet av den korte tiden Kennedy var [[president]], tilsammen 2 år og 10 måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I [[1961]] ble det vedtatt en [[Rettsregel|lov]] om økt [[minstelønn]], men forslag om gratis [[lege]]hjelp for eldre ble nedstemt i [[Kongressen (USA)|Kongressen]]. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske [[romfart]]sprogrammet, og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et [[menneske]] til [[Månen]] innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.

Sideversjonen fra 26. sep. 2011 kl. 12:30

«JFK» omdirigeres hit. For filmen fra 1991, se J.F.K. – saken fortsetter.
John F. Kennedy
FødtJohn Fitzgerald Kennedy
29. mai 1917
Brookline, Massachusetts
Død22. november 1963 (46 år)
Dallas, Texas
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, statsmann, skribent, marineoffiser, antikommunist Rediger på Wikidata
Utdannet ved
10 oppføringer
London School of Economics (1935) (avslutningsårsak: gulsott, tidsavgrensning: sommer (nordlige halvkule))[1]
Harvard College (1936–1940) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: internasjonal politikk)[2][3][4][5]
Choate Rosemary Hall (1931–1935) (Wallingford)[6][7][8]
Riverdale Country School (New York)
Stanford Graduate School of Business (1940–1941) (avslutningsårsak: conscription in the United States)[9][10][11][12]
Princeton University (1935–1936) (avslutningsårsak: gulsott, tidsavgrensning: høst (nordlige halvkule))[13][14][15]
Edward Devotion School (1922–)
Noble and Greenough School
Canterbury School (1930–1931)
Dexter School (–1927)
EktefelleJacqueline Kennedy
Partner(e)
14 oppføringer
Marilyn Monroe[1][16]
Inga Arvad
Gene Tierney
Gunilla von Post
Judith Exner[1]
Mary Pinchot Meyer
Marlene Dietrich
Mimi Alford (1962–1963)[1]
Pamela Turnure
Florence Pritchett
Kay Stammers
Angie Dickinson
Jeanne Carmen
Frances Ann Cannon
FarJoseph P. Kennedy[17][18]
MorRose Kennedy[17][18]
Søsken
8 oppføringer
Joseph P. Kennedy (familierelasjon: eldre bror)[17]
Rosemary Kennedy (familierelasjon: yngre søster)[17]
Kathleen Kennedy Cavendish (familierelasjon: yngre søster)[17]
Eunice Kennedy Shriver (familierelasjon: yngre søster)[17]
Patricia Kennedy Lawford (familierelasjon: yngre søster)[17]
Robert F. Kennedy (familierelasjon: yngre bror)[17]
Jean Ann Kennedy Smith (familierelasjon: yngre søster)[17]
Edward Kennedy (familierelasjon: yngre bror)[17]
BarnJohn Fitzgerald Kennedy jr.[17]
Patrick Bouvier Kennedy[17][19]
Arabella Kennedy[19]
Caroline Kennedy[17][19]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtÆresgravlunden i Arlington (1963)[20]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Legion
Veterans of Foreign Wars
Utmerkelser
15 oppføringer
Navy and Marine Corps Medal (1944) (Chelsea Naval Hospital, deles ut av: Frederick L. Conklin)[21][22][23]
Purple Heart (1943) (Chelsea Naval Hospital, deles ut av: William Halsey)[24]
American Defense Service Medal (1945)[25]
American Campaign Medal (1945)[25]
Asiatic-Pacific Campaign Medal (1945)[25]
World War II Victory Medal (1945)[25]
Pacem in Terris Award
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1957)[26]
Presidentens frihetsmedalje (1963) (posthum, deles ut av: Lyndon B. Johnson)[27]
Pulitzer Prize for Biography or Autobiography (1957) (for verk: Profiles in Courage)[28][1]
Storoffiser av Ordenen den italienske solidaritets stjerne (1951)[26]
Laetare Medal (1961)[29]
Årets person i Time (1961)[1][30]
Jane Addams Children's Book Award (1964)
James Cardinal Gibbons Medal
Nettstedwww.whitehouse.gov/about-the-white-house/presidents/john-f-kennedy/ Rediger på Wikidata
USAs 35. president
1961–1963
VisepresidentLyndon B. Johnson
ForgjengerDwight D. Eisenhower
EtterfølgerLyndon B. Johnson
Senator
1953–1960
ValgkretsMassachusetts
ForgjengerHenry Cabot Lodge jr.
EtterfølgerBenjamin A. Smith
Kongressrepresentant
1947–1953
ValgkretsMassachusetts' 11. distrikt
ForgjengerJames Michael Curley
EtterfølgerTip O'Neill
Signatur
John F. Kennedys signatur
Våpenskjold
John F. Kennedys våpenskjold
John F. Kennedy på Commons
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1960. Blå stater stemte for John F. Kennedy, hvite stater for demokraten Harry F. Byrd, og røde for Richard M. Nixon. Kennedy seiret med 303 valgmannstemmer, mot 219 for Nixon og 15 for Byrd.

John Fitzgerald «Jack» Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline, død 22. november 1963 i Dallas) var en amerikansk demokratisk politiker, best kjent som USAs 35. president 1961–1963. Kennedy er, i tillegg til John F. Kennedy, kjent som JFK og John Kennedy. Han var senator for Massachusetts 1953–1961, og medlem av Representantenes hus 1947–1953. Han vant over Richard Nixon i et meget jevnt valg i 1960. Han var gift med Jacqueline Kennedy, og de hadde to barn sammen. I en alder av 43 år ble Kennedy den yngste som er blitt valgt til president i USA (Theodore Roosevelt var yngre da han overtok som president), den foreløpig eneste katolikken, samt den første født i det 20. århundre. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i Texas, noe som også har bidratt til hans kultstatus i ettertid.

Presidentperioden

Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en dynamisk regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.

I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen 2 år og 10 måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet, og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til Månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.

Kennedy har med rette fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961, med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør. I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps». Det var i forbindelse med Fredskorpset at Kennedy uttalte de berømte ordene: "And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country." -- "Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt". Kennedy var veldig opptatt av forskning, spesielt romforskning. Han uttalte: "Vi skal forsøke å være først på månen". Dette klarte amerikanerne også, men etter Kennedys død.

Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.

Kennedy og Monroe

På presidentens 45-årsdag i 1962 sang den legendariske skuespillerinnen og sex-symbolet Marilyn Monroe for ham og et betatt publikum. Mens hun festet blikket på presidenten, sang hun «Happy birthday, Mr. President». Men ryktene gikk om et forhold, og Kennedy brøt kontakten med henne. Marilyn skulle vært knust og truet med å avsløre alt til pressen. Noen måneder senere ble hun funnet død, tilsynelatende av en overdose sovepiller. Men det spekuleres fremdeles på om det var selvmord, en ulykke eller mord.

I ettertid er det blitt hevdet at Kennedy hadde seksuelle forhold til mange forskjellige kvinner, fra sekretærer i Det hvite hus til filmdivaer som Marilyn Monroe. Men dette er aldri blitt bekreftet, og det ville vært vanskelig å kombinere disse aktivitetene med hans sterke ryggsmerter som førte til at han ble tvunget til å tilbringe lange arbeidsdager i en spesialbygget gyngestol.

Drapet på Kennedy

Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. Andre undersøkelser viser at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert.

Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. I Washington var hele verden tilskuere da John F. Kennedy ble gravlagt med militære æresbevisninger. I Dallas var 700 politimenn til stede da politimannen J.D. Tippit ble begravd. Tippit ble også skutt av Lee Harvey Oswald. Oswald ble begravd på samme dag som Tippit og presidenten ble begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.

Utenrikspolitikk

Kennedy var strålende fornøyd med hvordan regjeringen hans fungerte. Han skrøt ofte av hvor effektivt arbeidet i Det hvite hus var, at han kunne komme i kontakt med hele verden ved hjelp av noen få beskjeder til staben. Dette var viktig, for utenrikspolitiske kriser skulle komme til å prege hans tid som president.

De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde, skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen. I USA var «kommunisme» et banneord, fordi svært mange amerikanere fryktet at den skulle spre seg til deres nabolag.

Mange hadde stemt på Kennedy fordi de trodde at han var mannen som kunne stå i mot kommunismen. Presidenten svarte på truslene fra kommunismen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.

Kennedy er kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963.

Konspirasjonsteorier

Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2.verdenskrig, hvor 1 kule bommet og 2 kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i et skarpt søkelys.

Se også

Eksterne lenker

Wikiquote: John F. Kennedy – sitater (en) John F. Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger  Amerikas forente staters president
1961–1963 		Etterfølger

Mal:Samling

  1. ^ a b c d e f Notable Names Database, NNDB 113/000024041, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Fast Facts: John F. Kennedy», gjelder del June 20, 1940, Bachelor of Science, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del Harvard College, 1936, 1940, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000107, gjelder del 1940, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del bachelorgrad, 1940, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del 1935, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del 1932, 1935, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000107, gjelder del Choate Rosemary Hall, Wallingford, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Fast Facts About John F. Kennedy», gjelder del July 1941, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ National Park Service, «John F. Kennedy: World War II Naval Hero to President», gjelder del sluttårsak, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del 1941, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del varighet, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6387zpq, gjelder del 1935, sluttidspunkt, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Notable Names Database, NNDB 113/000024041, gjelder del starttidspunkt, sluttårsak, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek, BDUSC-ID K000107, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ An Unfinished Life: John F. Kennedy, 1917–1963[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d e f g h i j k l m Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b referansebilde
    John F. Kennedy's Certificate of Birth - NARA - 192705.tif

    , type referanse fødselsattest[Hentet fra Wikidata]

  19. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ ancexplorer.army.mil[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Naval History & Heritage Command, «John F. Kennedy medal citation», utgitt 24. november 2014, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Citation for Navy and Marine Corps Medal», besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «Navy and Marine Corps Medal», besøkt 13. juni 2022, «Additional Details Custodial History Note: ... by Captain Fredrick L. Conklin, Commandant of Chelsea Naval Hospital at the Hospital in Chelsea, Massachusettes on June 6, 1944»[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «The Purple Heart Medal», besøkt 13. juni 2022, «Historical Note ... for his service in WWII by US Navy Admiral W.F. Halsey at the Chelsea Naval Hospital, in Chelsea, Massachusetts in 1943»[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ a b c d John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «FAST FACTS ABOUT JOHN F. KENNEDY», besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ a b Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 20. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ John F. Kennedy Presidential Library and Museum, «PRESIDENT KENNEDY'S EXECUTIVE ORDER 11085: PRESIDENTIAL MEDAL OF FREEDOM», besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ millercenter.org, besøkt 13. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ laetare.nd.edu[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ content.time.com, besøkt 17. november 2021[Hentet fra Wikidata]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_F._Kennedy&oldid=9402052»