Vestre Toten
Vestre Toten | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Norge | ||||
Fylke | Oppland | ||||
Status | kommune | ||||
Innbyggernavn | vestretotning | ||||
Grunnlagt | 1838 | ||||
Adm. senter | Raufoss | ||||
Areal – Totalt – Land – Vann | utdatert utdatert utdatert | ||||
Befolkning | 13 635[3] (2023) | ||||
Bef.tetthet | 58,94 innb./km² | ||||
Antall husholdninger | 6 204 | ||||
Kommunenr. | 0529 | ||||
Målform | Bokmål | ||||
Nettside | Nettside | ||||
Politikk | |||||
Ordfører | Leif Waarum (Ap) (2011) | ||||
Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
Vestre Toten 60°40′45″N 10°36′57″Ø | |||||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB |
Vestre Toten er en kommune som ligger i Oppland fylkeskommune og grenser til Østre Toten, Gjøvik, Gran, Søndre Land og Hurdal. Kommunen hører til landskapet Toten.
Historikk
Toten prestegjeld ble i 1826 delt i to, Østre og Vestre Toten. 1. januar 1875 ble det foretatt grensereguleringer mellom Vestre Toten og Østre Toten da «endel Gaarde» ble flyttet den ene eller andre veien.
Vestre Toten kommune ble delt i tre 1. januar 1908. Da ble Eina og Kolbu skilt ut som egne kommuner. Gjenværende del av Vestre Toten hadde 4 027 innbyggere.
1. januar 1964 ble Vestre Toten med 9 113 innbyggere slått sammen med Eina kommune, inkludert et område ved sørenden av Einafjorden som tidligere tilhørte Brandbu samt Sørligrenda fra Vardal kommune, til den nye Vestre Toten kommune. Det meste av Kolbu ble slått sammen med Østre Toten kommune. I 2000 måtte Vestre Toten avstå sin del av tettstedet Kolbu (som tidligere var en egen kommune) til Østre Toten etter en folkeavstemning. Kolbu har derfor gått fra å i sin helhet tilhøre Vestre Toten kommune, via å være selvstendig kommune, til i dag å i sin helhet tilhøre Østre Toten kommune. Mange gårder i Kolbu har fra gammelt av soknet til Ås kirke i Vestre Toten.
Areal og befolkning
Litt over halvparten av befolkningen er bosatt i kommunesenteret Raufoss. Andre tettsteder er Reinsvoll, Bøverbru og Eina. Vestre Toten er den tettest befolkede herredskommunen i Oppland, med ca. 50 personer per km².
Næringsveier
Vestre Toten har en variert næringsstruktur med mye industri, jordbruk og offentlig tjenestyting. Industriparken på Raufoss er en av landet største industriområder med 40 bedrifter og 3000 ansatte. Blant de største bedriftene er Hydro Aluminium og NAMMO.
Industriområdet kan føre sin historie tilbake til etableringen av en fyrstikkfabrikk på stedet i 1873. Fyrstikkproduksjonen fortsatte frem til midten av 1890-tallet, da flere større branner ble denne produksjonen avviklet. Etter dette var det etableringen av en statlig patronfabrikk i 1895 som førte industritradijsonene videre.
I bygdelaget Ihle finnes flere store arbeidsplasser. Tokvam AS er norges ledende produsent av utstyr for vintervegvedlikehold, Steffensrud rehabiliteringssenter AS har avtale med Helse Sør-Øst RHF og er en del av spesialist-helsetjenesten i denne regionen. Toten Hotell ligger idyllisk til ved Sillongen. Toten Golf holder til der. I tillegg har bygda mange store husdyrprodusenter innen melk og kjøttproduksjon. På Ihle finnes også Totens eneste butikk som ikke ligger i et tettsted.I bygda ligger også amtmannsgården Stenberg som nå er friluftsmuseum. Lauritz Weidemann som var på Eidsvoll i 1814 bodde og er begravet her.
Politikk
Kommunestyrevalget 2015
Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
% | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
Arbeiderpartiet | 41,0 | -6,1 | 2 343 | 13 | -2 | 4 | |
Høyre | 18,2 | -0,5 | 1 038 | 6 | 2 | ||
Senterpartiet | 13,7 | +1,6 | 786 | 4 | 1 | ||
Fremskrittspartiet | 10,2 | +0,9 | 585 | 3 | 1 | ||
Venstre | 4,2 | -0,4 | 238 | 1 | 1 | ||
Kristelig Folkeparti | 3,4 | -0,4 | 195 | 1 | |||
Rødt | 3,3 | +2,3 | 188 | 1 | +1 | ||
Sosialistisk Venstreparti | 3,1 | -0,3 | 177 | 1 | |||
Miljøpartiet De Grønne | 3,0 | +3,0 | 169 | 1 | +1 | ||
Valgdeltakelse/Total | 55,0 % | 5 755 | 31 | 9 | |||
Ordfører: Leif Waarum (Ap) | Varaordfører: Hege Eriksen (Ap) | ||||||
Merknader: Kilde: valgresultat.no og Vestre Toten kommune |
Utdanning
Kommunen har flere skoler, Bøverbru, Ihle, Thune (Eina), Reinsvoll og Raufoss samt Korta (barneskoler), to ungdomsskoler (Raufoss og Reinsvoll) og én videregående skole på Raufoss.
Samferdsel
Riksvei 4 går i nordover i kommunen fra Einavoll i sør til Breiskallen i nord. Sommeren 2006 ble ny riksvei 4 åpnet mellom Reinsvoll og Hunndalen langs østsiden av kommunesenteret Raufoss. Fra Mjørlund like ved Eina kirke går riksvei 244 via Tandsætra i Østre Toten til Lena. Fra Reinsvoll går riksvei 246 via Bøverbru til Lillo. Kommunen har togforbindelse til Oslo og Gjøvik med Gjøvikbanen som har ubemannede stasjoner på Eina, Reinsvoll og Raufoss stasjon.
Kjente vestretotninger
- Leif Frode Onarheim, Stortingsrepresentant, Høyre
- Kjetil Skogrand, statssekretær i Utenriksdepartementet 2005–
- Bjørn Iversen, fhv leder i Norges Bondelag, Senterpartiet-politiker
- Audun Blegen, politiker fra Bøverbru, Høyre
- Halfdan Hegtun, tidligere radiokommentator og programleder i NRK, politiker, Venstre og DLF
- Ola Elvestuen, politiker fra Eina, Venstre,
- Ingvar Heggsum, kunstmaler fra Bøverbru
- Ronni Le Tekrø, musiker i bl.a. TNT
- Trond Nagell Dahl, musiker, kjent fra Beat for beat i NRK
- Geir Wentzel, blues- og soulmusiker.
- Ole Evenrudstuen, opphavsmannen bak Evinrude
- Geir Stian Orsten Ulstein, forfatter
- Paul Håvard Østby, Komiker
- Sveinung Hovensjø, musiker
- Aud Blegen Svindland, lege og politiker Arbeiderpartiet
- Julius Blegen, skiløper
Eksterne lenker
- Kultur i Vestre Toten på kart fra Kulturnett.no
- Vestre Toten kommunes hjemmeside
- Raufoss industriparks hjemmeside
- Historiske kilder for Vestre Toten
- Lokale historier/Lokalhistorie fra Vestre Toten
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.