Dingane kaSenzangakhona
Dingane kaSenzangakhona (født 1795, død i februar 1840 i Lebombo-fjellene,[1]) var konge av zuluene mellom 1828 og sin død i 1840. Dingane var halvbror til Shaka og Mpande, og kom til makten etter å ha myrdet Shaka.[1] Dingane hadde et godt forhold til de engelske bosetterne i Natal, men på grunn av de nederlandsktalende boernes store ekspansjon ble det snart konflikt med disse.[2]
I 1837 brøt de inntrengende boerne (såkalte voortrekkers) ledet av Piet Retief inn i zuluriket over Drakensberg. Konflikten brøt ut, og boerne ble massakrert i februar 1838.[1][3] Voortrekker-lederen Hendrik Potgieter forsølkte å hevne seg på zuluene, men zuluene seiret igjen.[1] Striden mot zuluene fortsatte nå av nye flokker av boere under ledelse av Andries Pretorius, som den 16. desember 1838 ("Dinganes dag") i bunn og grunn slo Dingane ved Blood River.[3]
Pretorius ble nå militærleder for boerne i republikken Natalia, med Pietermaritzburg som hovedstad.[3] Disse hjalp i februar 1840 Dinganes halvbror Mpande å gjøre opprør mot Dingane, som ble drept.[1]
Referanser
- ^ a b c d e «Dingane kaSenzangakhona». South African History Online. Besøkt 2. januar 2010.
- ^ Erik Berg. «Dingane». Store norske leksikon. Besøkt 11. mars 2010.
- ^ a b c Syd-Afrika: historia i Nordisk familjebok (2. utgave, 1918)