Småspove
| Småspove | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Numenius phaeopus (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| småspove | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefugler | ||
| Slekt | Numenius | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker på tundra | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Nord-Amerika, trekker til Afrika, Sør-Amerika, sør i Nord-Amerika, Sør-Asia og Australasia | ||
Småspove (Numenius phaeopus) er en art i snipefamilien og regnes som en langdistansetrekkfugl. Slektene Limosa og Numenius inkluderer de artene som omtales som spover. De har et slankt, nedoverbøyd nebb og stort sett brun fjærdrakt som endrer seg lite gjennom årstidene.
Småspoven ligner storspoven, men er betydelig mindre, noe som kan være vanskelig å se på avstand om man ikke har andre fugler å sammenlikne med. Den har også noe kortere nebb. Den er 37-45 centimeter lang (hvor nebbet er 6-9 cm), med et vingespenn på 76-89 cm og er til tross for navnet sitt større en myrspoven. Den er mest gråbrun men vingetuppene er mørke. Den har bøyd nebb som er lengst hos voksne hunner. Småspoven har en tydelig lys «midtstripe» på hodet og et kraftigere mønster enn storspoven. I flukten stikker ikke bena ut bak stjerten. Nominatformen N. p. phaeopus som hekker i Europa har hvit rygg, overside og vingeunderside, og tverrutet gråbrun stjert.
Lokketonen er en visling, mens spillåten er en serie vislinger som overgår i en trill.
Taksonomi og utbredelse
Småspoven hekker i Nord-Amerika, det nordligste Europa og i Asia, mest i Sibir.
Den deles ofte opp i tre eller fire underarter:
Numenius phaeopus phaeopus hekker på nordøstre Grønland og i Nord-Europa, fra Island til Tajmyrhalvøya. Den skilles fra de andre underarterne gjennom å ha hvit rygg, hvit stjert og er veldig hvit på undersiden av vingene.
Numenius phaeopus alboaxillaris hekker på steppene nord for Det kaspiske hav.
Numenius phaeopus variegatus hekker i nordøstre Sibir. Den skilles fra de andre gjennom å ha en hvit sigarform på ryggen med brun stjert og er mindre lys under vingene enn N. p. phaeopus
Numenius phaeopus hudsonicus hekker i Alaska og Canada. Den skilles fra de andre gjennom å være helt brun på ryggen og brun på undersiden av vingen. Den er en trekkfugl og overvintrer på Afrikakysten, Sør-Amerika, Sør-Asia, Australia og sørlige deler av Nord-Amerika.
Biotop og hekking
Vanlige hekkeplasser er fjellområder, myrer og steppeområder. Det er vanlig at noen par hekker nære hverandre i en mindre koloni. Reiret er en grop på bakken. Hunnen legger 3-5 egg. Begge foreldrene ruger eggene og vokter så ungene mot inntrengere. De kan til og med angripe mennesker som kommer for nær reiret.
De finner føde i gjørme eller veldig myk jord hvor de leter etter mark og andre smådyr. De tar også krabber og lignende.
Eksterne lenker
- (en) småspove – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) småspove i Encyclopedia of Life
- (en) småspove i Global Biodiversity Information Facility
- (no) småspove hos Artsdatabanken
- (sv) småspove hos Dyntaxa
- (en) småspove hos Fauna Europaea
- (en) småspove hos Fossilworks
- (en) småspove hos ITIS
- (en) småspove hos NCBI
- (en) Kategori:Numenius phaeopus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Numenius phaeopus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
