Hopp til innhold

Trappefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trappefamilien
Stortrappe, Otis tarda
Nomenklatur
Otididae
Rafinesque, 1815
Synonymi
Otidiformes,
Wagler, 1830
Populærnavn
trapper,
trappefamilien,
trappefugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
GruppeOtidimorphae
OrdenTrappefugler
Økologi
Antall arter: 26
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: den gamle verden og Oseania, primært Afrika
Inndelt i
  • se tekst

Trappefamilien eller trapper (Otididae) består av mellomstore til store terrestriske fugler som hovedsakelig er tilknyttet åpent gresskledd sletteland i den gamle verden og Oseania, men det biologiske mangfoldet er størst i Afrika. Familien består av 26 arter fordelt i ni slekter, hvorav fire er monotypiske. Familien inngår som eneste familie i ordenen trappefugler (Otidiformes).

Taksonomi

Koritrappehanner kan veie opp mot 19 kg og er trolig verdens tyngste flygedyktige fugl
Svartbuktrappe

Trapper ligner tranefugler og ble tidligere plassert i ordenen Gruiformes, men moderne forskning demonstrerer at slektskapet til tranefuglene ikke er spesielt nært. Trappenes nærmeste nålevende slektninger er derimot turakoer (Musophagiformes) og gjøkefugler (Cuculiformes).[1] Disse samles i den urangerte superordenen Otidimorphae, men det nøyaktige slektforholdet mellom disse tre gruppene er fortsatt uklart.

Ifølge Jarvis et al. (2014)[2] er trapper og turakoer søstergrupper, men det ga kun 55 prosent støtte i bootstrap. Det åpner for andre konstellasjoner. Boyd (2015) har en hypotese om at trappene kan være den basale gruppen i Otidimorphae, og at gjøkefugler og turakoer kan vise seg å være søstergrupper, men hypotesen har til nå ikke blitt testet.[3]

Biologi

Trapper er langbeinte og langhalsede mellomstore til store fugler (40–120 cm) med en terrestrisk atferd. De største artene veier mer enn 10 kg, og et par av artene kan nå opp i 18–19 kg (stortrappe og koritrappe). Faktisk hevder jegere å ha fanget stortrappe på hele 24 kg, men påstandene er ikke verifisert. Derimot ble det for noen år siden funnet en død stortrappe i Spania som veide 19 kg.[4] Imidlertid er koritrappen størst av dem, med en rekord på 19 kg for en levende fugl. Den blir dessuten høyere og har større gjennomsnittsvekt. Begge artene er allikevel blant de største fuglene i verden som flyr. Noen av slektene (Otis, Ardeotis og Chlamydotis) har ekstrem kjønnsdimorfisme, i det vekten for hunner kun ligger på omkring 1/3 av hannens og høyden på omkring 2/3 av hannens.[4][5]

Artene mangler baktå og har derfor ingen forutsetninger for trelevende atferd. Fuglene kan fly, men flyr sjelden (av og til så sjelden som en til to ganger i uken). Den engelske beskrivelsen av disse fuglene, «bustards», er sammensatt av det latinske ordet avis og det tapte spanske uttrykket tarda (men ikke i betydningen langsom), som er beslektet med det engelske ordet tread i betydningen walking; altså «fugl(er) som går».[5]

Trapper trives i tropisk, subtropisk og varmt temperert klima, typisk i flatt gresskledd terreng, av og til med småvokst eller sparsom krattskog og mindre spredte busker og småtrær på.[5]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[6][7]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Bustards (Otididae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.otidid1.01
  2. ^ Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; m.fl. (2014). «Whole-genome analyses resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science. 346 (6215): 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  3. ^ John H. Boyd III (3. juni 2015). «Taxonomy in Flux Checklist 3.01». Besøkt 4. juni 2016. 
  4. ^ a b Alonso, Juan C.; Magaña, Marina; Alonso, Javier A.; Palacín, Carlos; Martín, Carlos A.; Martín, Beatriz (2009). The Most Extreme Sexual Size Dimorphism among Birds: Allometry, Selection, and Early Juvenile Development in the Great Bustard (Otis tarda). The Auk 126 (3): 657.
  5. ^ a b c Collar, N. (2016). Bustards (Otididae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  6. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker