Herkulessøylene

Herkulessøylene — Gibraltar (foran) og nordlige Afrika (bakgrunnen)

Herkulessøylene, eller Herakles' søyler, (gresk: Ηράκλειες Στήλες; latin: Columnae Herculis; spansk: Columnas de Hércules) var det navn som i antikken ble gitt til høydene på begge sidene av Gibraltarstredet og inngangen til Middelhavet. Den nordlige «søyle» er berget i Gibraltar i Europa, men en tilsvarende «søyle» på afrikansk side er ikke like framtredende, og det er gitt ulike forslag opp gjennom tidene, blant annet og Monte Hacho i Ceuta og Jebel Musa, vest for Ceuta, i Marokko.

Navngiving

Moderne monument for Herkules' søyler ved Jews' Gate i Gibraltar

Moderne antatt beskrivelse av den tapte vestlige delen av Tabula Peutingeriana, som viser en representasjon av (Columne Ercole).

I henhold til gresk mytologi, som ble adoptert av etruskere og romere, måtte Herkules utføre tolv store dåder. En av dem var å fange kjempen Geryons kyr langt vest og føre dem til kong Eurysthevs av Mykene. Dette storverket markerer den vestligste utstrekningen av reisene hans. Et tapt avsnitt av Pindar, men sitert av Strabon, er den tidligste sporbare referansen: «søylene som Pindar kaller Gades' porter når han forsikrer at de er de ytterste grensene som ble nådd av Herkules.» Gades er fønikernes Gadir, dagens by Cádiz. Den ble anlagt en gang rundt 1100 f.Kr. på en øy foran Cadizbukta på den spanske atlanterhavskysten, og er en av verdens eldste havnebyer.

I henhold til Platons redegjørelse lå det tapte riket Atlantis bortenfor Herkules' søyler, noe som plasserer Atlantis i et ukjent sted veldig langt borte. Renessansetradisjonen hevder at søylene hadde advarselen Nec plus ultra eller Non plus ultra, «Ingenting bortenfor», som en advarsel til sjøfolk og navigatører om ikke å reise lengre.

I henhold til romerske kilder måtte Herkules på sin reise til øya hvor Hesperidene holder til, det vil si et sted veldig langt vest, og da komme seg forbi et fjell som en gang var Atlas (den mytologiske kongen av Mauretania). Istedenfor for å bestige fjellet benyttet Herkules sin overmenneskelige styrke til å slå seg gjennom det. Ved å gjøre så knyttet han Atlanterhavet til Middelhavet og dannet Gibraltarstredet. Den ene delen av det delte fjellet er Gibraltar og den andre er enten Monte Hacho eller Jebel Musa. Disse to fjellene har siden vært kjent som Herkules' søyler, skjønt andre geografiske steder har også blitt assosiert med navnet. Diodorus Siculus, en gresk historiker som levde rundt år 0, hevder imidlertid at istedenfor å slå seg gjennom en landtunge for å skape Gibraltarstredet, gjorde Herkules det allerede eksisterende stredet smalere for å forhindre at store monstre i Atlanterhavet skulle komme inn i Middelhavet.

Søylene som portaler

• 
  Personlig devise for den tysk-romerske keiser Karl V i Sevillas rådhus.
• 
  Søylene avbildet på Spanias riksvåpen.

Søylene opptrer på våpenskjoldet til Spania, opprinnelig fra den kjente devise (frase) til den tysk-romerske keiser Karl V, som var konge av Spania i årene som fulgte oppdagelsen av Amerika. Våpenskjoldet har mottoet Plus Ultra (latin for «mer bortenfor»), en oppmuntring for at han skulle overse antikkens advarsel, og risikere å seile bortenfor de kjente farvann. Det indikerer ønsket om å se Søylene (og Spania) som en inngang til resten av verden framfor å være kun en port til Middelhavet. Det var også en antydning til Spanias oversjøiske besittelser.

En av de vanligste teorier om opprinnelsen til dollartegnet ($), som finnes både med én og to streker gjennom bokstaven S, er at det avledet fra det ovennevnte våpenskjold som opptrådte på den spanske dollar og som den amerikanske dollar er avledet. De to vertikale strekene på dollartegnet representerer således Herkules' søyler.

Fønikisk forbindelse

Våpenskjoldet til byen Cádiz

«Bortenfor Gades' porter», flere viktige kolonier i dagens Marokko ble grunnlagt av fønikerne etter hvert som den fønikiske handelsflåten seilte gjennom Herkules' søyler og begynte å etablere handelsporter langs kysten av Atlanterhavet fra Lixus (fønikisk Lks) i nord, ikke langt fra dagens havneby Larache, deretter Chella (romerske Sala) ved dagens marokkanske hovedstad Rabat, og til sist Essaouira, også kjent ved sitt portugisiske navn Mogador.

Nær den østlige kysten av øya Gades/Gadeira (dagens Cádiz, rett overfor stredet) beskrev Strabon det tyriske tempelet til Herakles som lå lengst vest av dem alle. Herakles var den gud som grekerne assosierte den fønikiske og senere kartagiske (puniske) guden Melqart med via interpretatio graeca. Strabon merket seg to søyler av bronse innenfor tempelet, begge åtte nippur-elle (antikk målenhet basert på lengden av en underarm) høye, og i stor utstrekning utropt til å være de sanne Heraklessøylene av de mange som hadde besøkt stedet og hadde ofret til Herakles der. Men Strabon har ikke tiltro til dette og mener det er en falsk påstand, blant annet ved at han bemerker at inskripsjonene på disse søylene ikke nevner noe om Herakles, og nevner kun de utgifter som fønikerne hadde med å få dem gjort og reist. De tilsvarende søylene til tempelet for Melqart i Tyr hadde også religiøs betydning.

Dantes' Inferno

Tittelsiden til Bacons Instauratio Magna, 1620

I Dante Alighieris Den guddommelige komedie eller Inferno XXVI nevnes forfatteren sjøfareren Odyssevs i avgrunnen for de falske rådgivere og hans reise hinsides Herakles' søyler. Odyssevs rettferdiggjorde farene overfor sine sjøfolk ved at hans mål er å oppnå kunnskap om det ukjente. Etter fem måneder navigering på havet får Odyssevs syn på Skjærsildens fjell, men møtte en virvelvind fra denne som senket skipet hans og alle på den for å ha det overmot å komme nær Skjærsilden mens de ennå er levende ved deres styrke og vett alene.

Francis Bacons Novum Organum

Søylene opptrer framtredende på det graverte tittelbladet til den engelske statsmannen og forfatteren Francis Bacons Instauratio Magna («Store fornyelse»), 1620, forordet til hans Novum Organum. Mottoet sammen med fundamentet viser teksten Multi pertransibunt et augebitur scientia («Mange vil gå gjennom og kunnskapen vil bli større»).