Karmsundet
Karmsundet er sundet mellom Karmøy og Haugesund/Fastlands-Karmøy. Dette sundet er sørligste beskyttede delen av skipsleia langs norskekysten, den skipsleia som som antakelig har gitt navn til landet Norge.[1] Mange av landene i Europa har fått navn etter sine landområder, men Norge har fått navn etter skipsleia utenfor. Dette forteller om hvilken viktig rolle havet og kysten har spilt i norsk historie. Når folk kommer seilende over den åpne havstrekningen fra Østlandet over Lista, og videre langs jærkysten, ligger Karmsundet som en beskyttet hav-veg ved innløpet til skipsleia nordover. Denne skipsleia fikk navnet Nordvegen. Karmsundet er i dag blant de mest trafikkerte strekningene langs norskekysten, og har hatt stor betydning for utviklingen av området, da spesielt byene Haugesund og Kopervik som har utviklet seg som følge av den gunstige beliggenheten.
Skipet MS «Iona» er det største som noen gang har gått gjennom Karmsundet, med en lengde på 344,5 meter og 18 dekk i høyden. Skipet la til kai i Haugesund 24. oktober 2020 for å avvente cruise-sesongen i 2021.[2]
Forklaringer om Nordvegen
Professor Magnus Olsen sier om Nordvegen:
Det er leia her, fra Skudefjorden opp gjennom Karmsundet og videre nordover som først har båret Norgesnavnet, Nordvegen, vegen mot nord. Det er denne skipsleia som har gitt landet dette navnet, og som statsnavn har det vesentlig først vært nyttet om det vestnorske riket.
Professor Claus Krag sier om Nordvegen;
Den viktigste seilleden langs kysten gikk gjennom Karmsundet. Disse sørvestnorske områdene ser ut til å ha utgjort kjernen i Harald Hårfagres rike.
Tors vei over Karmsundet
Gamle kvad som Grimnismål og Gylfaginning forteller at før æsene samles på tinget ved Yggdrasil, må de krysse Bifrost. Tor derimot vasser over Kormt (dvs. Karmsundet), så over Ormt og to store elver, før han kommer frem til Yggdrasil - derfor gløder det hellige vannet:
- Kormt og Ormt,
- kerlauger (= karbad) to,
- vasse de vann skal
- Tor hver dag.
- Til doms han går
- til Yggdrasils ask;
- for åsabroen
- alt står i brann,
- hete er hellige vann.[3]