Okaritokivi

Okaritokivi
	Okaritokivikylling
	Nomenklatur
	Apteryx rowi; Tennyson et al., 2003
	Populærnavn
	okaritokivi ; rowi
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Strutsefugler
Familie	Kivifamilien
Slekt	Apteryx
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 EN — Sterkt truet
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, skog
Utbredelse:	Sørøya, New Zealand

Okaritokivi (Apteryx rowi), også kalt rowi, er en mellomstor flygeudyktig strutsefugl i kivifamilien. Arten er endemisk for New Zealand og lever på et cirka 11 000 ha stort beskyttet (reservat) skogområde (Okaritoskogen),^[3] mellom elvene Okarito og Waiho langs West Coast på Sørøya. Dette er den mest sjeldne av kiviene.

Biologi

Okaritokivi er en mellomstor kivi, som skiller seg visuelt fra sørbrunkivien (A. australis) gjennom å være gjennomgående mer gråfarget i hodet og i buken. Den kan også ha innslag av hvite flekker i fjeset. Nebbet er dessuten kortere og rosafarget. Fjærdrakten har dessuten mykere fjær enn de andre artene, som har striere fjær..^[4]

Fuglen blir omkring 40 cm stor.^[5]^[2] Hunnen blir større enn hannen og har lengre nebb. Hun veier typisk 1 950–3 570 g, mens hannen gjerne veier omkring 1 575–2 250 g. Hunnens nebb blir cirka 12,5 cm langt, mens hannens blir cirka 9,5 cm.^[4]

Arten ble nær utryddet av røyskatt (Mustela erminea), lokale hunder og (voksne individer) påkjørsler langs motorveiene.^[2] Som følge av dette har myndighetene begynt å sanke egg for å klekke kyllingene under beskyttelse, for å sette dem ut når de blir store nok til å klare seg mot røyskattene. I 2016 lanserte regjeringen en plan om å utrydde introduserte rovdyr som rotte, røyskatt, fritte, possum og forvillede katter innen 2050.^[6]^[7] Populasjonen økte fra cirka 160 individer i 1995, til cirka 375 i 2012.^[5] I 2015 anslo Kiwis for kiwi (The Kiwi Trust) populasjonen til cirka 500 fugler.^[3] Antallet voksne forplantningsdyktige individer ble av BirdLife International anslått til omkring 200–249 i 2016.^[2]

Inndeling

Inndelingen av kivifamilien følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).^[8] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[9]

Treliste

Palaeognathae, primitive nåtidsfugler
- Notopalaeognathae
  - Rheiformes, nandufugler
  - Novaeratitae
    - Casuariiformes, kasuarfugler
    - †Aepyornithiformes, elefantfugler
    - Apterygiformes, kivifugler
      - Apterygidae, kivifamilien
        Apteryx, kivier
        A. haastii, flekkivi
        
        A. owenii, dvergkivi
        
        A. mantelli, nordbrunkivi
        
        A. australis, sørbrunkivi
        
        A. rowi, okaritokivi (monotypisk)
        
        Proapteryx
        † P. micromeros (utdødd)^[10]
  - Tinamiformes, tinamufugler (pampashøns)
  - †Dinornithiformes, moafugler

Referanser

^ Tennyson, A. J. D., Palma, R. L.; Robertson, H. A.; Worthy, T. H.; Gill, B. J. 2003. A new species of kiwi (Aves, Apterygiformes) from Okarito, New Zealand. Records of the Auckland Museum 40: 55-64.
^ ^a ^b ^c ^d BirdLife International. 2016. Apteryx rowi. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22732871A95050649
^ ^a ^b Kiwis for kiwi (2015). Rowi - Population status. Besøkt 2017-02-19
^ ^a ^b Fjeldså, J. (2017). Okarito Kiwi (Apteryx rowi). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
^ ^a ^b Robertson, H. A. 2013. Okarito brown kiwi. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. http://nzbirdsonline.org.nz/
^ Davison, Isaac (25. juli 2016). «Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050». New Zealand Herald. Besøkt 19. februar 2017.
^ Department of Conservation. «Predator Free New Zealand 2050». Arkivert fra originalen 2. november 2016. Besøkt 19. februar 2017.
^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
^ Prostak, S. (26. desember 2013). «Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia». Sci-news.com. Besøkt 21. januar 2016.

Eksterne lenker

(en) Okaritokivi i Encyclopedia of Life

(en) Okaritokivi i Global Biodiversity Information Facility
(no) Okaritokivi hos Artsdatabanken
(en) Okaritokivi hos ITIS
(en) Okaritokivi hos NCBI
(en) Kategori:Apteryx rowi – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Apteryx rowi – detaljert informasjon på Wikispecies

[Tennyson_''et_al.''_(2003)-1] Tennyson, A. J. D., Palma, R. L.; Robertson, H. A.; Worthy, T. H.; Gill, B. J. 2003. A new species of kiwi (Aves, Apterygiformes) from Okarito, New Zealand. Records of the Auckland Museum 40: 55-64.

[Rødlistestatus-2] BirdLife International. 2016. Apteryx rowi. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22732871A95050649

[Kiwis_for_kiwi_(2015)-3] Kiwis for kiwi (2015). Rowi - Population status. Besøkt 2017-02-19

[Fjeldså_(2017)-4] Fjeldså, J. (2017). Okarito Kiwi (Apteryx rowi). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

[Robertson_(2013)-5] Robertson, H. A. 2013. Okarito brown kiwi. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. http://nzbirdsonline.org.nz/

[Davison_(2016)-6] Davison, Isaac (25. juli 2016). «Government reveals conservation project with aim to be predator free by 2050». New Zealand Herald. Besøkt 19. februar 2017.

[PredatorFree2050-7] Department of Conservation. «Predator Free New Zealand 2050». Arkivert fra originalen 2. november 2016. Besøkt 19. februar 2017.

[Winkler,_Billerman_&_Lovette_(2020)-8] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Kiwis (Apterygidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.aptery1.01

[Syvertsen_''et_al.''_(2008)-9] Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07

[Prostak_(2013)-10] Prostak, S. (26. desember 2013). «Proapteryx micromeros: Kiwi’s Ancestor Could Have Flown from Australia». Sci-news.com. Besøkt 21. januar 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]