Støa kanal
Støa kanal var et fløtingsanlegg i bruk fra 1858 til 1901 for å bringe tømmer fra elva Ljøra over til Trysil-/Klaravassdraget.
Bakgrunn
Før 1837 ble det ikke drevet tømmer fra Trysil-Bolagets skoger i Ljørdalen. Grunnen var at man ikke kunne selge tømmeret. Til Dalälven ble det ikke oppkjøpt tømmer så langt oppe, og til Klaraälven og oppkjøperne og sagbrukene der var det nesten umulig å få frem virket.Det ble prøvd å fløte tømmer til Støa for senere å kjøre det med hest til Flersjøen (2 km), men dette ga et meget magert resultat. Derfor fikk skogen i Ljørdalen stå urørt. Løsningen ble Støa kanal.
Byggingen
I 1851 begynte Trysilbolaget som nå eide store skogområder i Ljørdalen, å kjøpe opp grunn til bygging av Støa kanal. I mars 1855 startet byggingen av kanalen og all utgraving skjedde med håndkraft, trillebår, spade, slegge og bor. En kanal på 3,1 km for frakt av tømmeret ble gravd fra Ljøra til Nordre Flersjøen. Næråkanalen på ca. 1800 meter og Børekanalen, ca. 600 meter, ga tilførselsvatn fra henholdsvis åa Næra og Blanksjøen. Vannstanden i Ljøra er 13 meter lavere enn i Flersjøen, og for å komme opp på samme høyden måtte det bygges to tømmerspill. Et tømmerspill består av to vognbaner med skinnegang.
Vognene ble trukket opp til toppen av spillet ved hjelp av vannkraft. Her ble stokkene veltet ut i sumpen, sammenslått i bommer og dratt videre med håndkraft. I tillegg ble det anlagt dammer, mannskapskoier, smie, båthus og en del mindre hus, dessuten gården Gustavsberg med magasin og bakstue. Rundt regnet kostet det 100 000 kr å bygge anlegget, en anseelig sum midt på 1800-tallet. I dag tilsvarer dette ca. 50 millioner kroner. I 1858 var kanalen ferdig og samme høst begynte hogst av storskogen i Ljørdalen.
Fløtinga
Til Nordre spill ble tømmeret fløtet løst. Fra Nordre til Søndre spill og derfra til Flersjøen ble stokkene dratt i bommer. En bom var 2,5 meter bred og ble hold sammen av kilkobbel og tau. Bommen ble dratt av to bomdragere. Ifølge en lønningsliste fra 1855 arbeidet det 65 mann på kanalen i anleggsperioden. Senere var det årlig opptil 60 mann som hadde arbeid på selve kanalen i tillegg til de som var ved Flersjøen og i Ljøra. Arbeidet begynte ved 5 tiden om morgenen og de kunne ha fra 8 til 12 timers arbeidsdag. I 1883 var arbeidslønna 23 øre timen, ei dagslønn fra 2 til 2,75 kroner. Matforrådet ble oppbevart i magasinet og arbeiderne tok ut den maten de behøvde. Dette ble trukket fra lønna. I 1901 gikk siste tømmeret gjennom kanalen. Da solgte Trysilbolaget skogene sine til Trävaruaktiebolaget Dalarne for 1,5 millioner kroner. I 1924 ble det undersøkt om det var mulighet og interesse for å gjenåpne kanalen, men prosjektet mislyktes.
Museumsanlegget
I 1991 begynte Museumssenteret i Trysil/Engerdal (i dag Trysil/Engerdal museum) restaureringen av det som er gjenoppbygd, og kanalen slik den står i dag, ble gjenåpnet i 1997. Samme år mottok Sven Pettersen og Støa kanal LOs kulturpris for arbeidet med bevaring av anlegget som spesielt arbeiderkulturminne. Sven Pettersen ble i tillegg tildelt en kommunal ærespris fra Trysil kommune og Museumssenteret i Trysil/Engerdal for sin innsats. Anlegget kan besøkes fritt. Omvisning kan avtales med Trysil/Engerdal museum.
Kanalspillet
Etter restaureringen av anlegget til et friluftsmuseum, har området vært spillested for det historiske utendørsspelet «Kanalen» med omlag 70 lokale skuespillere og sangere. De første forestillingene fant sted høsten 2001 og 2002. Deretter har det vært forestillinger annet hvert år. Manuset er skrevet av Trond Magnum, musikken er skrevet og arrangert av Jan Lans.
Tolvte utgave av Kanalspillet ble vist 12.- 14. august 2022.
