Dovendyr
| Dovendyr | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Folivora Delsuc, Catzeflis, Stanhope & Douzery, 2001 | |||
| Populærnavn | |||
| dovendyr | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Pilosa | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 6 | ||
| Habitat: | trelevende | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Dovendyr (Folivora) er en gruppe med søramerikanske pattedyr som lever store deler av livet i trærne. Dovendyrene finnes i den nordlige delen av Latin-Amerikas regnskoger. Levealderen i fangenskap er lukas opdahl opptil 30 år, sammenlignet med rundt 12–20 år vill tilstand. Det eksisterer to familier, tofingerdovendyr (Choloepodidae) og trefingerdovendyr (Bradypodidae).
Beskrivelse
Dovendyr blir normalt cirka 58–70 cm høye og veier omkring 5–12 kg, avhengig av arten. Kroppstemperaturen er lavere enn for andre pattedyr av tilsvarende størrelse. Den er ca. 30-34 grader ved aktivivitet og lavere ved hvile.
Føttene ser ut som kroker og forlemmene er betydelig lengre enn baklemmene. På forlemmene er det to eller tre fingre, på baklemmene alltid tre tær. Kloleddet kan slås inn mot hånd- eller fotflaten.
Dovendyr tygger drøv og har en firedelt mage, som fullstappet kan utgjøre tredjeparten av vekten på dyret. Det kan ta fra en uke til en måned før maten er ute av kroppen.
Fordi de har en så sakte fordøyelse ville en akkumulering av tarmgass kunne føre til problemer. Gass i fordøyelsessystemet blir derfor absorbert av tarmveggene, tatt opp i blodet og skilt ut i lungene sammen med utåndingsluften. Dovendyr er således det eneste kjente tilfellet av pattedyr, med et mulig unntak av flaggermus, som har så rask fordøyelse at tarmgass ikke rekker å bygge seg opp, som man med sikkerhet kan si ikke fjerter.[1]
Riller på hårstråene gjør det mulig for mikroskopiske planter (alger) å finne feste i og vokse på pelsen, som dermed får et grønt skjær og bidrar til at dyrene går mer i ett med omgivelsene, og slik gjør det vanskeligere for rovdyr å oppdage dem. Pelsen vokser i tillegg fra magen mot ryggen, som gjør at vannet renner lettere av kroppen. I pelsen lever det også møll som er spesialisert til å leve på dovendyr, og ernærer seg på sekreter fra dovendyrets hud og algene i pelsen. For å formere seg, legger insektene egg i avføringen til vertsdyret. Dovendyret har en veldig treg avføringsprosess, så insektene har tid til å klatre ned og legge egg i avføringen før det er ferdig.
Atferd
Dovendyret er et tredyr som kryper langsomt frem langs grenene hengende etter klørne, og beveger seg bare med store problemer på bakken. Det var tidligere antatt at dovendyrene sov 15-20 timer i døgnet og var våkne om natta for å spise, men i en studie på dovendyrenes søvnvaner i frihet, gjort av Dr. Neil Rattenborg og hans kollegaer fra Max Planck-instituttet for ornitologi i Starnberg i Tyskland, fant man ut at dovendyrene kun sover i underkant av 10 timer i døgnet.[2]
Forplantning
Dovendyr har ikke en spesiell paringstid, men parer seg året rundt. Etter en drektighetstid på 5-6 måneder føder hunnen som regel en enslig unge. Dovendyr er kjønnsmodne ved tre- til femårsalderen.
Ernæring
Dovendyr lever for det meste av unge skudd, blader og frukt. Dovendyret har dårlig utviklet syn og hørsel, og bruker derfor luktesans og berøring når de leter etter mat.
Inndeling
- Pilosa, (dovendyr og maurslukere)
- Folivora, dovendyr
- Choloepodidae, tofingerdovendyrfamilien
- Bradypodidae, trefingerdovendyrfamilien
- Vermilingua, maurslukere
- Folivora, dovendyr
Referanser
- ^ Does it Fart: which animals fart, which don't, and why - Vox
- ^ Briggs, Helen (2008-05-13). "Article "Sloth's lazy image 'a myth'[død lenke]'"". BBC News. Retrieved 2010-05-21.
Eksterne lenker
- (en) dovendyr i Encyclopedia of Life
- (en) dovendyr hos ITIS
- (en) dovendyr hos NCBI
- (en) Kategori:Folivora – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Folivora – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Folivora – detaljert informasjon på Wikispecies
