Eidsøra

Eidsøra
Eidsøra
Land		Norge
Kommune		Molde
Postnummer		6460
Eidsøra 62°48′06″N 8°10′14″Ø

Eidsøra er ei bygd i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Stedet har omtrent 300 innbyggere per 1. januar 2012.

Bygda ligger langs sørsiden av Tingvollfjorden og nord for Meisalfjellet. Bygda grenser mot Eidsvåg i vest, Rausand i nordvest og Jordalsgrensa i øst. Under Eidsøra regner man vanligvis smågrendene Tiltereidet, Øra (Eidsøra) og Meisalstranda. Bygdas «sentrum», både geografisk og befolkningsmessig, er selve Eidsøra, som ligger mellom Tiltereidet og Meisalstranda. Der finner man den gamle skolen (nå barnehage), bygdas ungdomshus, badestrand og småbåthavn.

Grender

Tiltereidet er den vestligste delen av bygda og er egentlig navnet på hele "eidet" mellom Eidsøra og Eidsvågen, men i dagligtalen brukes navnet på å beskrive det flate området fra og med Toven og helt til Eidsdalene, som er navnet på elvedalene mellom Tiltereidet og Øra nede ved fjorden. Området er preget av dyrket mark og skog, med unntak av noe tett bebyggelse på Toven, Talsetbrekka og Talsetfeltet. (Navnet Tiltereidet sies å komme fra en "Kong Tilter", som skal ha holdt til på eidet. Artikkelforfatter har dog ikke funnet noen skriftlige kilder som omhandler dette.)

Øra (Eidsøra) er det befolkningsmessige tyngdepunktet og den delen av bygda som i aller størst grad bærer preg av tett bebyggelse. Som det naturlige midtpunktet mellom Meisalstranda og Tiltereidet ligger begge de gamle skolebyggene og postkontoret her, sammen med restene av den gamle fergekaia. Skaffaren, som tidligere fungerte som skysstasjon og overnattingssted ligger helt øst på Øra. Småbåthavn med gjestebrygge ligger ved Øraelvas utløp.

Meisalstranda er den østligste delen av Eidsøra og avgrenses i vest naturlig fra Øra ved de bratte bergsidene ved Kjerringkleiva. Grensen er enda tydeligere i øst, der grensen mot Sunndal kommune og Jordalsgrenda går midt på Ballsneset som skyter ut i fjorden etter Altervika. Grenda ligger i brått treng i helningen mellom Meisalfjellet og fjorden. Meisalstranda er ganske tett bebygd fra Kallset til Meisal, sammenlignet med resten av Eidsøra. Nede ved fjorden ligger Eidsøra Betong, på samme sted som de gamle fabrikkene lå i gammel tid. Meisalelva er regulert og går nå hovedsakelig i rør til kraftverket som ligger like ved Eidsøra Betong.

Geografi

Eidsøra er og var ei jordbruksbygd, noe som preger landskapet. Store deler av Tiltereidet består av dyrket mark. Det samme gjelder selve Eidsøra. Ellers er det mye furuskog og plantet granskog langs hele sørsiden, opp mot Meisalfjellet, noe som også gjelder for området nord for Tiltereidet og vest for Eidsøra. Bjørk- og annen løvskog er i all hovedsak gjenngrodde seterbeiter og annen innmark. Myrområder finnes også over Talsetgårdene, samt nedenfor Talsetbrekka. Det finnes også myrområder i Eidsdalen, som er nedstigningen fra Talset til Eidsøra. Øraelva samles i Eidsdalene og renner ut ved Ytterøra.

Meisalfjellet, som ligger sør for bygda, regnes også for å tilhøre Eidsøra.

Historie

Det er påvist bosetninger helt tilbake til vikingtiden på Eidsøra. Dette ble kjent i forbindelse med utgravingene av kavlvegen som gikk fra Eidsøra til Eidsvåg. Kavlvegen var en veg av furustokker som vikingene drog skipene sine på, da i hovedsak for å unngå vanskelig sjø ved Hustadvika. Ellers er det rimelig å anta at Eidsøra var en del av Fosnakulturen, noe som sammen med flere fangstgroper og gravrøyser vitner om steinalderbosetninger. Ellers har gårder som Talset og Myrset navn med det norrøne set i seg. Dette er pekere mot at gårdene eksisterte i rundt år 1000. Kombinerer man dette kirke- og skatteregister som nevner et stort antall gårder allerede fra 1500 og 1600-tallet, kan vi trygt anta at det har vært betydelige bosetninger på Eidsøra i lang tid. Det faktum at vikingene tok seg bryet med å bygge en kavlveg over eidet sier oss at Eidsøra må ha vært en viktig ferdelsåre så lenge båter har seilt langs norskekysten. Vi vet at Eidsøra var et knutepunkt for reisende på begynnelsen av 1900-tallet og vi kan trygt anta at det har vært det i lang tid. Også dette bidrar til å kunne fastslå at Eidsøra har vært bebodd i lang tid. En stor del av næringen til fjordbygdene på indre-Nordmøre har på 17-1800-tallet bestått i å levere tømmer til skipsverftene i Kristiansund.^{[trenger referanse]} Det virker sannsynlig at også Eidsøra har vært en del av denne næringen. Rundt starten av 1900-tallet hadde Eidsøra butikker, ferge som gikk over fjorden, skole og postkontor. Lettere industri, i form av tønnefabrikk og produksjon av sildolje, fant man ved Meisal Bruk på Meisalstranda og ved Ytterøra på Eidsøra. Gradvis har alle disse forsvunnet. Postkontoret ble nedlagt på midten av 1990-tallet, mens skolen til tross for store protester ble nedlagt i 2000. I dag er de gamle skolelokalene oppusset og brukes av Farmen Friluftsbarnehage.

Dialekt

Det er vanskelig å hoppe over dialekt når man skriver om Eidsøra, som rent teknisk ligger i Romsdal, da den tilhører Nesset kommune. Likevel snakkes det Nordmørsdialekt der,^{[trenger referanse]} i likhet med alle andre plasser langs Tingvollfjorden. Omtrent midt i mellom Eidsvåg og Eidsøra går det som må være et av de største dialektovergangene i Norge. Sett i en nasjonal målestokk, blir dette skillet mellom de to hoveddialektene i Norge: Østnorsk og Vestnorsk. Personlig pronomen (1.pers - 1.tall) endres fra romsdalsk i til normørsk e, og ord som å vete (å vite) blir til ut-trønderske å vætta. Den versjonen av dialekten som snakkes har sterke likhetstrekk med den vi finner i Tingvoll, samt småbygdene i Sunndal og Gjemnes Kommune. Av dette kan vi gjette oss frem til at bygda i tidligere tider var mye nærmere tilknyttet bygdene i indre Nordmøre og i dagens Gjemnes, via sjøveien, enn den var mot Eidsvåg og resten av Romsdalen. I en artikkel i Romsdal Sogelag skriver Lene Eidsør om en dialektforandring på Eidsøra. Hun viser til at siden skolegangen nå gjennomføres i Eidsvåg, har flere i den yngre generasjonen i stor grad begynt å snakke en variant av romsdalsdialekt, der kun den personlige pronomen e består. Relativ stor kontakt med nabokommunen Sunndal, i form av videregående skolegang og arbeidsplasser har sannsynligvis en bevarende effekt på den gamle Eidsøra-dialekten. Rester av kasus fra norrønt, i form av preposisjonsstyrte dativendinger for substantiv vært utbredt fram til i dag, i likhet med hele indre Romsdal og Nordmøre. Også dette er på hell blant unge, selv om det ser ut til å være en trend i alle dialekter med kasus. De nordmørske endingene er 1.tall.hokj: -en /-ån / -'n , 1.tall.hankj: -a , 1.tall.svake hankj: -å/o, 1.tall.int: -a. Flertallsendingen er -å/o for alle kjønn.

Organisasjoner

• Eidsøra Ungdomslag (Skogtun, Eidsøra)
• Eidsøra Idrettslag (Tiltertun Stadion, Tiltereidet og Storsvingen Bygdastue, Talsetfeltet)
• Eidsvåg og Eidsøra Skytterlag (Skytebane, Brekken)
• Eidsøra Småbåtlag (Småbåthavn, Eidsøra)

Bedrifter

• Eidsøra Betong / Sæter Transport (Meisalstranda)
• Toven Bruktbil (Tovenkrysset)

Kilder

• Kavlebrua over Tiltereidet Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
• Eidsør, Lene. 2007. Dialektforandringer på Eidsøra.
• http://www.stp-norway.com/phpBB3/viewtopic.php?f=2&t=7008&p=111123&st=0&sk=t&sd=a&view=print (Fergen som gikk fra Eidsøra til Fjøseid)

Autoritetsdata