Hopp til innhold

Eurovision Song Contest 1958

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 1958
Datoer
Vertskap
Sted: Nederlands flagg AVRO Studios,
Hilversum, Nederland
Programleder: Hannie Lips
Kringkaster: Nederlands flagg Nederlandse Televisie Stichting (NTS)
Deltakelse
Deltakere: 10
Vinner: Frankrikes flagg Frankrike
«Dors, mon amour»
André Claveau
Debuterte: Sveriges flagg Sverige
Trakk seg: Storbritannias flagg Storbritannia
Kart over deltakere
     Deltakere     Ikke kvalifisert til finalen     Deltatt før, men ikke dette året
Eurovision Song Contest
◄ 1957        1959 ►

Eurovision Song Contest 1958 var den tredje utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Etter seieren året før ble konkurransen arrangert av Nederland og landets daværende kringkaster NTS. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av fjorårets vinner, en tradisjon som fortsatt er gjeldende. Finalen ble holdt i AVRO Studios i Hilversum onsdag 12. mars 1958. Programleder var Hannie Lips.

Sverige debuterte i konkurransen med Alice Babs, mens Storbritannia valgte å stå over dette året. Dermed forble deltakerantallet på ti land.Frankrike tok sin første Eurovision-seier med «Dors, mon amour», fremført av André Claveau. Lys Assia, som vant den første konkurransen, ble nummer to for Sveits. Den store slageren dette året sto imidlertid tredjeplassen fra Italia for. Med «Nel blu dipinto di blu», bedre kjent som «Volare», fikk Domenico Modugno en verdensslager som gikk inn på singellister verden over.

Sendingen

Etter å ha vunnet Eurovision Song Contest 1957, fikk Nederland tilbud om å arrangere konkurransen dette året. Den nederlandske rikskringkasteren NTS tok oppdraget og la konkurransen til hovedkvarteret sitt i Hilversum, litt sydøst for Amsterdam.

Ti land stilte i konkurransen, det samme antallet som året før. Sverige debuterte i Eurovision Song Contest og stilte med en av sine største stjerner på denne tiden, Alice Babs. Storbritannia planla også å delta, men endte til slutt med å stå over konkurransen.[1] Sammen med den første finalen i 1956 var dette eneste gang at ingen av deltakerlåtene ble fremført engelsk.[2]

Studioet i Hilversum var pyntet med flere tusen tulipaner, og Metropol-orkestret akkompagnerte de ti deltakerlåtene. Orkestret var også med i konkurransen i 1970, 1976 og 1980.

Nederlandske Corry Brokken og sveitsiske Lys Assia var begge tilbake i konkurransen for tredje gang på rad. De to hadde også vunnet finalen i henholdsvis 1957 og 1956. Corry Brokken kom på sisteplass, men vendte tilbake i konkurransen som programleder i 1976. Det oppsto tekniske problemer med eurovisjonsnettet under Italias fremføring, slik at flere land ikke hadde mottatt lyd og bilde av fremføringen. Italia fikk derfor opptre på nytt etter at alle land hadde fremført sine bidrag.[3][4]

Domenico Modugno synger «Nel blu dipinto di blu» under Eurovision Song Contest 1958.

Avstemningsmetoden var den samme som året før: Alle land hadde en jury på ti personer, der hvert medlem ga ett poeng til sin favorittsang. Juryene satt i hjemlandet og ble kontaktet via telefon. I avstemningen stemte landene i omvendt rekkefølge, og programleder Hannie Lips hadde tidvis store problemer med å høre poengene fra de forskjellige juryformennene. Til slutt vant Frankrike en knapp seier foran Sveits og Lys Assia.

En verdensslager blir født

Den franske vinnersangen «Dors, mon amour» (sov, min elskede) fikk en viss kommersiell suksess etter seieren, også i Norge som verken deltok eller sendte Eurovision Song Contest på denne tiden. Blant annet ble vinnersangen oversatt av A.T. til norsk: «Sov i min favn», fremført av Nora Brockstedt og Kjell Karlsens orkester.[5]

Selv om Frankrike vant, var det bronsevinneren Italia og «Nel blu dipinto di blu» som fikk den desidert største suksessen. Sangen er bedre kjent som «Volare», og den ble en internasjonal bestselger og evergreen. Sangen nådde blant annet førsteplass på den amerikanske Billboard-listen og ble belønnet med tre Grammy-priser.[2][6] Samme høst ble den offisielle norske singellisten opprettet, og det italienske bidraget nådde en andreplass i Norge.[7] Sangen har også blitt covret av en rekke artister, blant andre Dean Martin, The McGuire Sisters, Bobby Rydell og Gipsy Kings.

Deltakere

Startnr. Land Artist Sang
(Melodi/tekst) 		Plass Poeng
01 Italias flagg Italia Domenico Modugno «Nel blu dipinto di blu» 3 13
02 Nederlands flagg Nederland Corry Brokken «Heel de wereld» 9 1
03 Frankrikes flagg Frankrike André Claveau «Dors, mon amour» 1 27
04 Luxembourgs flagg Luxembourg Solange Berry «Un grand amour» 9 1
05 Sveriges flagg Sverige Alice Babs «Lilla stjärna» 4 10
06 Danmarks flagg Danmark Raquel Rastenni «Jeg rev et blad ud af min dagbog» 8 3
07 Belgias flagg Belgia Fud Leclerc «Ma petite chatte 5 8
08 Tysklands flagg Tyskland Margot Hielscher «Für zwei Groschen Musik» 7 5
09 Østerrikes flagg Østerrike Liane Augustin «Die ganze Welt braucht Liebe» 5 8
10 Sveits’ flagg Sveits Lys Assia «Giorgio» 2 24

Låtskrivere

Land Sang Komponist Tekstforfatter Språk Norsk oversettelse
Italias flagg Italia «Nel blu dipinto di blu» Domenico Modugno Modugno, Franco Migliacci Italiensk I det blå, malt i blått
Nederlands flagg Nederland «Heel de wereld» Benny Vreden Nederlandsk Hele verden
Frankrikes flagg Frankrike «Dors, mon amour» Pierre Delanoë Hubert Giraud Fransk Sov, min elskede
Luxembourgs flagg Luxembourg «Un grand amour» Michel Eric Monique Laniece, Raymond Roche Fransk En stor kjærlighet
Sveriges flagg Sverige «Lilla stjärna» Åke Gerhard Gunnar Wersén Svensk Lille stjerne
Danmarks flagg Danmark «Jeg rev et blad ud af min dagbog» Sven Ulrik, Harry Jensen Dansk Jeg rev ut et blad av min dagbok
Belgias flagg Belgia «Ma petite chatte» André Dohet Fransk Min lille skatt
Tysklands flagg Tyskland «Für zwei Groschen Musik» Friedrich Meyer Fred Rauch, Walter Brandin Tysk Musikk for et par slanter
Østerrikes flagg Østerrike «Die ganze Welt braucht Liebe» Günther Leopold, Kurt Werner Tysk Hele verden trenger kjærlighet
Sveits’ flagg Sveits «Giorgio» Paul Burkhard Fridolin Tschudi Italiensk Georg

Poengtavle

Tavlen er ordnet i samme rekkefølge som landene stemte i.[8]

Vinneren André Claveau (til høyre) sammen med Frankrikes dirigent Franck Pourcel og programleder Hannie Lips.
 Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Sveits’ flagg Østerrikes flagg Tysklands flagg Belgias flagg Danmarks flagg Sveriges flagg Luxembourgs flagg Frankrikes flagg Nederlands flagg Italias flagg
Italias flagg Italia 1 1 4 4 1 1 1 13 3
Nederlands flagg Nederland 1 1 9
Frankrikes flagg Frankrike 1 7 1 1 9 1 1 6 27 1
Luxembourgs flagg Luxembourg 1 1 9
Sveriges flagg Sverige 3 1 1 3 2 10 4
Danmarks flagg Danmark 1 1 1 3 8
Belgias flagg Belgia 1 5 1 1 8 5
Tysklands flagg Tyskland 1 1 1 2 5 7
Østerrikes flagg Østerrike 2 1 1 1 3 8 5
Sveits’ flagg Sveits 2 4 5 3 6 4 24 2

Bildegalleri

  • Poengtavlen som ble brukt under sendingen.
    Poengtavlen som ble brukt under sendingen.
  • Alice Babs synger «Lilla stjärna» for Sverige.
    Alice Babs synger «Lilla stjärna» for Sverige.
  • Frankrikes André Claveau.
    Frankrikes André Claveau.
  • Margot Hielscher synger for Tyskland.
    Margot Hielscher synger for Tyskland.
  • Solange Berry for Luxembourg.
    Solange Berry for Luxembourg.
  • Liane August for Østerrike.
    Liane August for Østerrike.
  • Corry Brokken deltok for tredje år på rad.
    Corry Brokken deltok for tredje år på rad.
  • Fud Leclerc synger for Belgia.
    Fud Leclerc synger for Belgia.
  • Lys Assia var nær ved å vinne sin andre seier.
    Lys Assia var nær ved å vinne sin andre seier.
  • Modugno (høyre) og dirigent Alberto Semprini.
    Modugno (høyre) og dirigent Alberto Semprini.

Kommentatorer, dirigenter og poengopplesere

Land Kringkaster Kommentator Poengoppleser Dirigent[9] 
Italias flagg Italia Rai Bianca Maria Piccinino (Programma Nazionale) Fulvia Colombo Alberto Semprini
Nederlands flagg Nederland NTS Siebe van der Zee (NTS)[10] Piet te Nuyl[11] Dolf van der Linden
Frankrikes flagg Frankrike RTF Pierre Tchernia (RTF Télévision)[12] Armand Lanoux[13] Franck Pourcel
Luxembourgs flagg Luxembourg CLT Pierre Tchernia (Télé-Luxembourg) Ukjent Dolf van der Linden
Sveriges flagg Sverige Sveriges Radio Jan Gabrielsson (Sveriges Radio TV)[14] Roland Eiworth[15] Dolf van der Linden
Danmarks flagg Danmark DR Gunnar «Nu» Hansen (Statsradiofonien Fjernsyn) Svend Pedersen Kai Mortensen
Belgias flagg Belgia INR og NIR Arlette Vincent (INR) og Nic Bal (NIR TV) Paule Herreman Dolf van der Linden
Tysklands flagg Tyskland ARD Wolf Mittler (Deutsches Fernsehen) Claudia Doren Dolf van der Linden
Østerrikes flagg Østerrike ORF Wolf Mittler (ORF) Ukjent Willy Fantl
Sveits’ flagg Sveits SF DRS og TSR Theodor Haller (TV DRS), Pierre Tchernia (TSR) Mäni Weber Paul Burkhard
Storbritannias flagg Storbritannia BBC Peter Haigh (BBC Television Service, sendt i opptak fire dager etter[16])
Tom Sloan (BBC Light Programme) 		Deltok ikke

Referanser

  1. ^ Gordon Roxburgh og Paul Jordan (11. januar 2017). «Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision». eurovision.tv. Besøkt 23. april 2017. 
  2. ^ a b «Hilversum 1958 – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Arkivert fra originalen 24. april 2017. Besøkt 7. juli 2022. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1958 (Hilversum)». The Eurovision Times. Besøkt 23. april 2017. «in certain countries, Italy’s performance had not been heard in all participating countries and that thus Modugno had to perform his song again.» 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1958 – full show (tidkode: 43:30)». NTS og EBU/ Youtube. 12. mars 1958. Besøkt 23. april 2017. 
  5. ^ «Record Details». 45cat.com. Besøkt 4. februar 2017. 
  6. ^ Fred Bronson (13. mai 2016). «ABBA, The New Seekers & More: Eurovision's Top Charting Songs». Billboard.com. Besøkt 23. april 2017. 
  7. ^ «Domenico Modugno». topplista.no. IFPI Norge. oktober 1958. Besøkt 7. juli 2022. 
  8. ^ «Results of the Final of Hilversum 1958». Eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 7. juli 2022. 
  9. ^ «And the conductor is …». And the Conductor Is. Besøkt 23. april 2017. 
  10. ^ «Nederlandse televisiecommentatoren bij het Eurovisie Songfestival». Eurovision Artists (på nederlandsk). 
  11. ^ «Eurovisie Songfestival . Piet te Nuyl bij puntentellen | Nationaal Archief». www.nationaalarchief.nl. Besøkt 7. juli 2022. 
  12. ^ «Concours Eurovision de la Chanson 1958». Eurovision-info.net. Besøkt 23. april 2017. 
  13. ^ Tchernia, Pierre (12. mars 1958). 3ème Concours Eurovision de la Chanson 1958 (Tv-sending). Nederland: NTS, RTF (kommentar). 
  14. ^ Thorsson, Leif (2006). Melodifestivalen genom tiderna. Stockholm: Premium Publishing AB. s. 14. ISBN 91-89136-29-2. 
  15. ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 10. august 2012.  Arkivert 18. juli 2012 hos Wayback Machine.
  16. ^ «Grand Prix of the 1958 Eurovision Song Contest – BBC Television 16 March 1958». genome.ch.bbc.co.uk. BBC Genome. Besøkt 3. august 2018. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eurovision_Song_Contest_1958&oldid=23155595»